Reelle hensyn ved konkrete avgjørelser. Saker for Arbeidsretten oppstår på bakgrunn av en konkret tvist mellom partene eller brukere av avtalen, selv om den utløsende tvisten normalt er lite fremtredende i saken. I noen saker kommer likevel faktum fra saken i forgrunnen. Unntaksvis avstår Arbeidsretten fra å ta stilling til det generelle tolkningsspørsmålet og nøyer seg med å løse det konkrete tolkningsspørsmålet. Påstanden kan også være slik utformet at den ikke fordrer at retten tar til den generelle forståelsen. Det åpner i større grad for å ta hensyn til den underliggende tvistens realiteter. ARD-2012-1 er etter mitt syn et eksempel på at reelle hensyn spilte en avgjørende rolle for tolkningsresultatet. 170 Jf 5.4 i oppgaven. 171 Avsnitt 43. 172 Til illustrasjon gir et søk i lovdata etter «reelle hensyn» fra perioden 2000 og frem til i dag (13.01- 2013) viser at uttrykket er vist til i 36 avgjørelser. Kun i åtte av disse er begrepet anvendt i rettens premisser, nærmere bestemt ARD-2000-1, ARD-2000-76, ARD-2002-90, ARD-2002-437, ARD-2003-194, ARD-2005-77, ARD-2008-8 og ARD-2009-4. Det oppstod tvist om to personer som var ansatt i forebyggende avdeling i Ålesund Brannvesen KF var omfattet av et minimumstillegg. Dette lønnstillegget tilfalt etter en særavtale ledere i «brann- og redningstjeneste».173 Tolkningsspørsmålet gikk ut på om bestemmelsen var begrenset til beredskapsavdelingen, eller om forbyggende avdeling også var omfattet. Xxxxxx tok ikke stilling til det generelle tolkningsspørsmålet. Etter en konkret vurdering var sammenhengen mellom avdelingene i den aktuelle branntjenesten slik organisert at det omtvistede lønnstillegget også måtte anses å omfatte de ansatte i den forbyggende avdelingen. Avtalens virkeområde var angitt i punkt 1.2. I 2002 ble uttrykket «beredskaps- og innsatsstyrken» inntatt. Ordlyden tilsa derfor at bestemmelsen ikke omfattet hele branntjenesten, men var begrenset til beredskapsavdelingen. Retten pekte på at ordlydsvalget i særavtalens aktuelle bestemmelse ikke ga klare holdepunkter for å fravike avtalens definerte virkeområde i pkt. 1.2.174 Riktignok var overskriften til pkt 4.1 «Diverse bestemmelser», og det var anvendt uttrykk som etter sin ordlyd omfattet hele branntjenesten. Imidlertid var de samme uttrykk brukt i andre deler av avtalen som det var på det rene utelukkende omfattet innsats- og beredskapsgruppen. Retten mente imidlertid det var usikkert hvorvidt partene ved utformingen hadde tatt høyde for at det var betydelig forskjeller i organiseringen av ...
