Retts- og ligningspraksis Eksempelklausuler

Retts- og ligningspraksis. Det foreligger flere avgjørelser fra domstolene og skattemyndighetene som omhandler spørsmålet om selskapet kan omgjøre utbyttevedtak med skatterettslig virkning. Disse er egnet til å kaste lys over hvordan denne problemstillingen er blitt løst i praksis. Sentralskattekontoret for storbedrifter behandlet dette spørsmålet i en sak fra 1994.183 Saken gjaldt et norsk selskap som i 1993 mottok utbytte av et utenlandsk datterselskap. Det norske sel- skapet ba om godkjennelse for at utbyttet ble tilbakebetalt, ved at generalforsamlingen i det uten- landske selskapet omgjorde utbyttebeslutningen. Ønsket om å omgjøre var en følge av at selska- pet ikke ville få kreditt etter den dagjeldende selskapsskatteloven § 1-7. Spørsmålet ble forelagt Finansdepartementet, som la til grunn at det mottatte utbyttet var skattepliktig etter selskapsskat- teloven § 3-2 nr. 1. Videre måtte utbyttet anses som innvunnet hos morselskapet. Dermed kunne ikke en senere reversering eller omgjøring av datterselskapet tillegges betydning skatterettslig. Dette spørsmålet kom igjen på spissen i en dom avsagt i Borgarting lagmannsrett 23. juni 2003.184 Generalforsamlingen i et aksjeselskap hadde truffet beslutning om å utdele utbytte. Noen måneder senere ble selskapet informert av ligningskontoret om at utdelingen ville utløse korrek- sjonsskatt. Ved ekstraordinær generalforsamling ble utdelingsbeslutningen omgjort. Xxxxxxxx- retten kom frem til en selskapsrettslig omgjøring ikke kunne tillegges virkning skatterettslig. For dette resultatet la retten vekt på innvinningsbetraktninger. Nærmere bestemt at innvinningen markerer en overgang fra en inntektsmulighet til en absolutt inntektsrett. Når denne grensen først 182 Se avhandlingens avsnitt 2.4 183 Utv. 1994 s. 176 SFS 184 Utv. 2003 s. 1139 er krysset vil etterfølgende disposisjoner som regel være irrelevante for den skattemessige be- handlingen. Standpunktet i dommen fra Borgarting lagmannsrett ble fulgt opp i vedtak av Oslo ligningskontor i 2006.185 Saken gjaldt et selskap i et konsern. I 1998 ble konsernet restrukturert, og enkelte av selskapets eiendeler ble avhendet til andre selskaper i konsernet, i henholdt til dagjeldende regler om konserninterne overføringer. I regnskapet for samme år ble det avsatt utbytte med kr 750 000 000, hvilket tilsvarte det meste av selskapets frie egenkapital. Det ble beregnet en be- tinget skattefri gevinst på kr 270 000 000 ved den konserninterne overføringen. Denne gevinsten ble ikke inntatt i grunnlaget ...

Related to Retts- og ligningspraksis

  • Regnskap og årsberetning Fondets regnskapsår er kalenderåret. Ved hvert regnskapsårs avslutning utarbeides et årsregnskap som skal revideres av en statsautorisert revisor. Regnskapet sendes sammen med årsberetningen til Næringslivets Hovedorganisasjon og Landsorganisasjonen i Norge.

  • Opplysningsplikt Uavhengig av hvilke medier stoffet utgis i, skal utgiver opplyse om åndsverklovens bestemmelser om vern av opphavsmennenes ideelle interesser. Det skal videre opplyses om de begrensninger som gjelder for bruk av stoffet, herunder at bruker bare kan kopiere publisert stoff til privat bruk og at ytterligere eksemplarfremstilling eller fremføring ikke kan skje uten avtale med opphavsmann og/ eller utgiver eller representant for disse.

  • Krav til lønns- og arbeidsvilkår Leverandøren er ansvarlig for at egne ansatte, ansatte hos underleverandører (herunder innleide) har lønns- og arbeidsvilkår i henhold til: • Forskrift om allmenngjort tariffavtale. • Forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter av 8. februar 2008 der denne kommer til anvendelse. På områder som ikke er dekket av forskrift om allmenngjort tariffavtale, skal lønns- og arbeidsvilkårene være i henhold til landsomfattende tariffavtale for den aktuelle bransje. Med lønns- og arbeidsvilkår menes bestemmelser om minste arbeidstid, lønn, herunder overtidstillegg, skift- og turnustillegg og ulempetillegg, og dekning av utgifter til reise, kost og losji, i den grad slike bestemmelser følger av tariffavtalen. Leverandøren plikter på forespørsel å dokumentere lønns- og arbeidsvilkårene for egne arbeidstakere, arbeidstakere hos eventuelle underleverandører (herunder innleide). Opplysningene skal dokumenteres ved blant annet kopi av arbeidsavtale, lønnsslipp, timelister og arbeidsgiverens bankutskrift. Dokumentasjonen skal være på personnivå og det skal fremgå hvem den gjelder. Ved brudd på kravene til lønns- og arbeidsvilkår skal leverandøren rette forholdet. Der bruddet har skjedd hos en underleverandør (herunder bemanningsselskaper) er rettingsplikten begrenset til krav som er fremmet skriftlig innen tre måneder etter lønnens forfallsdato, både for krav som følger av allmenngjort tariffavtale og landsomfattende tariffavtale. De vilkår og begrensninger som følger av lov om allmenngjøring av tariffavtaler m.v. av 4. juni 1993 § 13 skal gjelde i begge disse tilfellene. Byggherren har rett til å holde tilbake et beløp tilsvarende ca. to ganger innsparingen for arbeidsgiveren. Tilbakeholdsretten opphører så snart retting etter foregående ledd er dokumentert. Vesentlig mislighold av lønns- og arbeidsvilkår hos leverandøren kan påberopes av byggherren som grunnlag for heving, selv om leverandøren retter forholdene. Dersom bruddet har skjedd i underleverandørleddet (herunder bemanningsselskaper), kan byggherren på samme måte kreve at leverandøren skifter ut underleverandører. Dette skal skje uten omkostninger for byggherren. Alle avtaler leverandøren inngår for utføring av arbeid under denne kontrakten skal inneholde tilsvarende bestemmelser.

  • Opplæringsutvalg I samsvar med forutsetningene i Hovedavtalen kan spørsmål knyttet til kompetanseutvikling drøftes og behandles i utvalg i den enkelte virksomhet. Dersom virksomheten ikke har virksomhetsutvalg eller partene lokalt er enige, kan nevnte spørsmål behandles av andre etablerte utvalg eller et eget opplæringsutvalg der partene er likt representert.

  • Førtidspensjon (bedriftsbaserte) og AFP Førtidspensjon, avtalt mellom bedriften og den ansatte, må være et ledd i en reell bemanningsreduksjon for at sluttvederlag skal kunne innvilges. Sluttvederlag ytes ikke til arbeidstakere som tar ut AFP. I tilfeller der opprinnelig AFP er blitt utbetalt i påvente av uføretrygd, mister arbeidstakeren retten til senere å ta ut sluttvederlag. Om AFP–tillegget ikke er utbetalt i mer enn 6 måneder, kan retten til sluttvederlag gjenopprettes ved at utbetalt AFP–tillegg tilbakebetales.

  • Måling av fysisk kraftforbruk Måling av kraftforbruk foretas av nettselskapet i overensstemmelse med gjeldende forskrifter om måling og avregning. Fjordkraft benytter måledata fra Elhub ved avregning av kunder. Ved korreksjoner i timesverdier fra nettselskapet vil resultatet av eventuelle prissikringskontrakter ikke påvirkes eller korrigeres. Ved leverandørbytte til Fjordkraft har Fjordkraft ingen forpliktelser dersom kunde bryter en bindende avtale med en annen leverandør. Kostnader og forpliktelser som følge av avtalebrudd må gjøres opp mellom Kunde og Kundens avtalepart.

  • Stansing av levering på grunn av betalingsmislighold Fjordkraft kan stanse levering av sine ytelser dersom kunden ikke betaler innen betalingsfristen eller hvor Fjordkraft har grunn til å forvente at betaling ikke vil finne sted.

  • Avregning av fysisk kraftforbruk Fysisk kraftforbruk avregnes i Nord Pool Spots områdepris time for time for det prisområde hvor Kundens anlegg er plassert multiplisert med Kundens faktiske forbruk time for time i avregningsperioden. I tillegg tilkommer regulerkraftkostnader, rentekostnader, Statnett og Nord Pool gebyr.

  • Midlenes anvendelse og fordeling Fondsstyret fastsetter for hvert år de beløp som forskuddsvis skal avsettes til fellesformål som en finner det ønskelig å støtte. Fondets øvrige midler disponeres - med en halvpart til hver - av spesialutvalg oppnevnt av hver av de to hovedorganisasjonene. Det utarbeides spesialvedtekter for disse utvalgs virksomhet. Næringslivets Hovedorganisasjon og Landsorganisasjonen i Norge holder hverandre gjensidig underrettet om de planer spesialutvalgene har for midlenes anvendelse og for hvilke tiltak som har vært gjennomført. Alle bedrifter som innbetaler til fondet, skal etter nærmere fastsatte regler ha adgang til å delta i tiltak som finansieres av fondets midler.