Risikohåndtering. 1. Hver avtalepart skal fastsette hvilke personer, varer eller transportmidler som skal undersøkes, og omfanget av undersøkelsen, basert på risikohåndtering.
2. Ved avdekking og avhjelping av risiko forbundet med innførsel, utførsel, transit- tering, overføring eller sluttbruk av varer sendt mellom avtalepartenes tollområder eller forbundet med nærvær av varer som ikke er i fri omsetning, skal avtalepartene syste- matisk anvende objektive prosedyrer og objektiv praksis for risikohåndtering.
3. Hver avtaleparts grenseprosedyrer og tollkontroller, herunder partens dokument- undersøkelser, fysiske undersøkelser og etterfølgende regnskapskontroller, skal anvendes med sikte på å tilrettelegge for handel, samtidig som det tas hensyn til risiko som nevnt i nr. 2.
Risikohåndtering. Databehandler skal regelmessig og minimum hver 12 måned dokumentere eget fastsatt akseptabelt risikonivå. Dokumentasjonen skal fremlegges for behandlingsansvarlig på oppfordring. Databehandler skal videre gjennomføre og dokumentere utført risikovurderinger minimum 1 gang per år. Resultatet av risikovurderinger overleveres behandlingsansvarlig på oppfordring. Avdekker risikovurderingene avvik/brudd på personopplysningssikkerheten i henhold til rettsgrunnlaget, forsvarlig informasjonssikkerhet og/eller annen gjeldende norsk rett som omhandler informasjonssikkerhet, plikter databehandler for egen regning og på eget initiativ å utbedre disse snarest. Databehandler plikter tilsvarende å oppdatere/dokumentere eget fastsatt akseptabelt risikonivå og gjennomføre/dokumentere ny risikovurdering etter hendelser, endringer av betydning for informasjonssikkerheten og/eller hvis det avdekkes nye sårbarheter mv. som er av betydning for informasjonssikkerheten.
Risikohåndtering. 1. Hver avtalepart skal innføre eller opprettholde risikohåndtering for å fastsette kontrolltiltak og skal basert på dette fastsette hvilke personer, varer eller transportmidler som skal undersøkes, og omfanget av undersøkelsen, med sikte på å forenkle tollklarering og frigjøring av varer.
2. Hver avtalepart skal utforme og anvende risikohåndtering på en slik måte at den ikke medfører vilkårlig eller uberettiget forskjellsbehandling eller utgjør skjulte restriksjoner på internasjonal handel.
Risikohåndtering. K2, forståelsen av F-35 som system og risikohåndtering henger nøye sammen. Selv om F-35 i mange sammenhenger vil ha et teknologisk overtak på fienden vil måten kommando og kontroll bli utført på sammen med flygerens ferdigheter diktere hvilken risiko man tar. I en diskusjon om hvordan F-35 kan bli brukt i CAS vil risikohåndtering spille en sentral rolle. I K2 sammenheng bør antall styrker som blir tasket gjennom ATO-syklusen til et gitt oppdrag samsvare med hva F-35 er kapabel til å håndtere. Dette må ses i sammenheng med hvilke trusler som finnes på bakken og i luften og behovet for støtte for å effektivisere Kill Chain for å minimere eksponeringstider. Her kommer forståelsen av F-35 som et system inn som et viktig element. Sofistikert teknologi krever høyt skolerte og flinke mennesker til å håndtere det riktig. Generelt kan vi si at i et A2/AD perspektiv blir det viktig å opprettholde F-35s lavsignaturegenskaper ved å minimere kommunikasjon og eksponering. I tillegg til dette blir det nødvendig med en effektiv F2T2E2A-prosess. Det har vært en prosedyre at enkelte deler av CAS-oppdraget blir lest tilbake fra flyger til JTAC for å bekrefte at informasjonen er rett forstått. Dette er en tidkrevende prosess. Årsaken kan ligge i at man ikke har vært villig til å ta noen sjanser eller at man ikke har stolt på systemet som formidler oppdraget. Konsekvensen ved å ikke lese tilbake oppdraget kan være at man bomber feil posisjon og derav utgjøre en trussel for egne styrker. For å kunne utnytte F-35 i en høyintensitetskonflikt vil det kanskje være et poeng i å akseptere noe mer risiko her. Gevinsten kan bli mindre eksponering mot fiendtlige trusler samt raskere utførelse av oppdraget. Igjen kan dette føre til at flere av fiendens trusler blir tatt ut og at sikkerheten til fly og bakkestyrker styrkes. Kanskje finner man ut at risikoen for å tolke oppdraget feil med F-35s nye systemer er mindre slik at dette ikke vil innebære å ta en særlig større risiko. Med tanke på risikohåndtering vil F-35 i seg selv være det eneste fornuftige valget. General Xxxx Xxxxx omtaler F-35 som «the price of admission» (Xxxxxxxxxx, 2014, s. 1) og Buck sier at 4. generasjonsfly optimalisert for CAS vil ha svært liten eller ingen ting å gjøre i et A2/AD perspektiv (Buck, 2017, s. 14). Lavsignatur er altså en «enabler» for deltakelse i slike konflikter og F-35s kommunikasjonsteknologier, linker, missilvarslingssystemer og sensor fusion er bidragsytere til en raskere Kill Chain og en fornuft...
Risikohåndtering. Misjonsalliansens virksomhet innebærer risiko på mange områder. Det er mye erfaring og kompetanse på risikohåndtering i hele organisasjonen. I 2021 har det vært gjennomført en risikokartleggingsprosess der alle avdelinger på hovedkontoret, alle landdirektører og virksomhetsområdene AMAS og MABD har deltatt. Målet er en felles bevisstgjøring om risikostyring. I 2021 har ledelsen hatt fokus på 14 prioriterte risikoområder, av disse har alvorlige hendelser på felt, korrupsjon og lav rekruttering av nye givere har vært områder med særlig høy risiko. Gjennom året har organisasjonen kontinuerlig fulgt opp og gjennomført risikoreduserende tiltak. Misjonsalliansen arbeider i områder som er særlig utsatt for naturkatastrofer, med høy sikkerhetsrisiko og med et svakt helsevesen. Som eier av banker bærer virksomheten også en stor økonomisk risiko for akutte hendelser oppstår. Erfaringer fra pandemien har ført til flere endringer i rutiner, og en generell økt beredskap. Misjonsalliansen har transaksjoner og aktiviteter i land forbundet med særlig høy korrupsjonsrisiko. Gjennom kontrollrutiner, revisjon og stikkprøver klarer man å redusere noe risiko, men risikoen vil alltid være der. I slutten av 2021 avsluttet Misjonsalliansen samarbeidet med en partner i Liberia, etter at det ble avdekket alvorlig økonomisk underslag og misligheter hos partnerorganisasjonen. Samarbeidet med denne partneren har vært støttet av Xxxxx og Misjonsalliansen har tilbakebetalt Xxxxx mottatt støtte på kr. 4 247 229, slik retningslinjene er i slike saker. Misjonsalliansen jobber mye med å forbedre internkontrollen, men hendelsen viser at vi må bli bedre på både forebygging og kontroll. Misjonsalliansen gjør nå en full gjennomgang av alle våre økonomirutiner og arbeidet med anti-korrupsjon har blitt trappet opp gjennom kompetansetiltak som også fortsetter videre inn i 2022. Finansmarkedene er mer usikre enn på lenge. Misjonsalliansen er eksponert for finansiell risiko både i valutahandel og med andeler i aksje- og obligasjonsfond. Valutaeksponeringen reduseres i 2022 ved at overføringer gjøres i flere valutaer enn USD. I tillegg har Misjonsalliansen reserver i USD. Et eventuelt verdifall på aksjefondet vil påvirke gaveinntektene da dette er et gavefond hvor inntektene gis til Misjonsalliansen årlig i tråd med givers ønske. Obligasjonsfondet er en reserve for et behov som kan oppstå. En reduksjon i verdien vil gjøre Misjonsalliansen litt svakere i møte med nye kapitalbehov. Mikrofinansinstitusj...