Utfordringer, styrker og svakheter med intervju Eksempelklausuler

Utfordringer, styrker og svakheter med intervju. Ved å ta for oss intervju som en metode for å samle inn data, kan feilkilder også forekomme. I følge Xxxxxxxxx (2008), kan intervjuet bli påvirket av den konteksten den foregår innenfor (Xxxxxxxxx, 2008:138). Gjennom intervjuprosessen forsøkte vi å gjøre intervjusituasjonen så komfortabel som mulig, ved å tilpasse oss intervjuobjektenes og la intervjuet foregå på deres premisser. Gjennom alle intervjuene hadde vi en god tonalitet med intervjuobjektene, og de fikk forklart det de ville få frem. Intervjuene foregikk også under omstendigheter som intervjuobjektene hadde kjennskap til, noe som kan ha bidratt til komfort. Under intervjuene våre var vi alle tre til stede, noe som kan ha ført til at intervjuobjektet kan ha følt seg «presset» til å svare som han/hun tror vi vil høre og kan da ha utelatt skjulte holdninger rundt temaet. Derfor var det viktig for oss å holde en nøytral holdning og mening rundt temaet vårt under intervjuet, så intervjuobjektet kunne svare på spørsmålene så ærlig som mulig, uten påvirkning fra oss. Dersom det var noen skjulte holdninger som ikke kom frem i intervjuet, kunne disse ha kommet frem ved å ha en eller to intervjuere kontra alle tre. Ved å ha et intervju med bare to personer, kan det bli lettere både for intervjuer og intervjuobjekt å oppnå personlig kontakt, som igjen kan føre til at skjulte holdninger om tidlig spesialisering kommer frem. Noen av intervjuene foregikk som tidligere fortalt over e-post, hvor vi fikk informasjon og svar utfra hva slags spørsmål som ble stilt. Dette er noe som førte til en begrensning, hvor vi ikke fikk stilt oppfølgingsspørsmål. Samtidig som det er begrensninger, er det også lettere for intervjuobjektet å innhente informasjon over tid før han/hun svarer, i motsetning personlig intervju hvor kravene etter raske svar var større. Skjulte holdninger kan også lettere komme frem via e-post.

Related to Utfordringer, styrker og svakheter med intervju

  • Førtidspensjon (bedriftsbaserte) og AFP Førtidspensjon, avtalt mellom bedriften og den ansatte, må være et ledd i en reell bemanningsreduksjon for at sluttvederlag skal kunne innvilges. Sluttvederlag ytes ikke til arbeidstakere som tar ut AFP. I tilfeller der opprinnelig AFP er blitt utbetalt i påvente av uføretrygd, mister arbeidstakeren retten til senere å ta ut sluttvederlag. Om AFP–tillegget ikke er utbetalt i mer enn 6 måneder, kan retten til sluttvederlag gjenopprettes ved at utbetalt AFP–tillegg tilbakebetales.

  • Hvilke bedrifter som er tilsluttet Tilsluttet Sluttvederlagsordningen er:

  • Krav til alder og ansiennitet For å kunne innvilges sluttvederlag må arbeidstakeren ved sluttdato ha fylt 50 år, men ikke ha fylt 67 år, samt ikke ha rett til eller mottatt avtalefestet pensjon (AFP) og dessuten:

  • Måling av fysisk kraftforbruk Måling av kraftforbruk foretas av nettselskapet i overensstemmelse med gjeldende forskrifter om måling og avregning. Fjordkraft benytter måledata fra Elhub ved avregning av kunder. Ved korreksjoner i timesverdier fra nettselskapet vil resultatet av eventuelle prissikringskontrakter ikke påvirkes eller korrigeres. Ved leverandørbytte til Fjordkraft har Fjordkraft ingen forpliktelser dersom kunde bryter en bindende avtale med en annen leverandør. Kostnader og forpliktelser som følge av avtalebrudd må gjøres opp mellom Kunde og Kundens avtalepart.

  • Sluttdato mindre enn ett år før ordinær pensjonsalder Inntrer sluttdato mindre enn ett år før ordinær pensjonsalder for stillingen, skal sluttvederlaget sammen med sosiale ytelser, så som arbeidsavklaringspenger, uførepensjon, etterlattepensjon, førtidspensjon eller dagpenger, ikke overstige den nettolønn arbeidstakeren ville ha fått ved å fortsette i arbeidet til fylte 67 år. Den som har sykepenger frem til pensjonsalder, har ikke krav på sluttvederlag. Tilsvarende begrensninger gjelder også når pensjonsalderen er lavere enn 67 år. Bestemmelsen i første avsnitt gis da virkning i året før vedkommende kan ta ut alderspensjon.

  • Feil ved måling eller avregning av kraftforbruk Ved feil ved måledata meddelt av nettselskapet, ved feil håndtering av måledata, eller ved faktureringsfeil, kan Fjordkraft eller kunde kreve henholdsvis tilleggsbetaling eller tilbakebetaling. Tilbakebetaling eller tilleggsbetaling ved slike avregnings- eller målefeil kan kreves for den tid feilen kan påvises. Etterberegning/godskriving skjer fra og med siste betalingsfrist etter at feilen ble oppdaget, og som hovedregel ikke ut over tre år, jf. lov om foreldelse av fordringer av 18. mai 1979 nr.18.

  • Midlenes anvendelse og fordeling Fondsstyret fastsetter for hvert år de beløp som forskuddsvis skal avsettes til fellesformål som en finner det ønskelig å støtte. Fondets øvrige midler disponeres - med en halvpart til hver - av spesialutvalg oppnevnt av hver av de to hovedorganisasjonene. Det utarbeides spesialvedtekter for disse utvalgs virksomhet. Næringslivets Hovedorganisasjon og Landsorganisasjonen i Norge holder hverandre gjensidig underrettet om de planer spesialutvalgene har for midlenes anvendelse og for hvilke tiltak som har vært gjennomført. Alle bedrifter som innbetaler til fondet, skal etter nærmere fastsatte regler ha adgang til å delta i tiltak som finansieres av fondets midler.

  • Betalingsfrister, forsinkelsesrente og inkasso Faktura forfaller til betaling i henhold til Fjordkrafts ordinære faktureringsrutiner. Forsinkelsesrente påløper ved betaling etter betalingsfrist angitt på faktura i henhold til Lov om renter ved forsinket betaling av 17. desember 1976 nr. 100 (forsinkelsesrenteloven). Inkasso skjer i samsvar med lov av 13. mai 1988 nr. 26 (inkassoloven). I næringsforhold påløper i tillegg kompensasjon for inndrivelseskostnader i tråd med forsinkelsesrenteloven § 3a. Per 1. januar 2018 er slik kompensasjon på inntil 40 Euro.