Styrker og svakheter. I lys av relevant teori kan det drøftes flere styrker og svakheter med selve metoden. En viktig faktor som preger metoden er undersøkelseseffekt. Gjennom metoden ønsker vi å studere virkeligheten og da ønsker man ikke å forstyrre denne i noen grad (Xxxxxxxx, 2010, s. 30). Problemet oppstår da med nærhet mellom forsker og forskningsobjekt. I vårt tilfelle kan vi si at det er en viss nærhet mellom oss og utvalget. Personlig kjenner vi de fleste gjennom vennskapelige relasjoner, noe som kan gi en viss grad av undersøkelseseffekt. På den andre siden er dette en faktor man aldri helt kommer uten fordi at det alltid vil forekomme en viss form for undersøkelseseffekt (Xxxxxxxx, 2010, s. 30). Vi kan også komme utfor et problem Xxxx & Xxxxxxxx beskriver som local history. I et forsøk er det stor sjanse for at andre faktorer i omgivelsene påvirker forsøksgruppene i tillegg til behandlingen (Cook & Campbell, 1979, ss. 105-106). I denne sammenhengen kan vi se på tidsrommet som en slik faktor. Den ene gruppen har for eksempel kortere tid på seg å planlegge enn den andre. Som nevnt i forrige kapittel innebærer fremgangsmåten en viss forskjell i utreisedato. Fra første til siste gruppe går det 8 dager, dvs. at den ene gruppen har 8 døgn lenger tid på å planlegge. Dette kan gi påvirkning på resultatene og være en svakhet for metoden. På mange måter representerer utvalget en av de største variablene i vår metode. Utvalget består av 22 enkeltindivider som hver for seg opptrår og oppfører seg svært forskjellig. Svakheten ligger i å trekke resultater og slutninger rundt handlemønsteret til kadettene når vi ikke har klart for oss hva som påvirker dem. En eksakt sannhet er umulig å framstille. På den andre siden er det flere trekk ved metoden som tar vekk betydelige feilkilder. Vi vet at utvalget skal gjennom det samme planleggings- og seilingsløpet. Dette gjør altså at utvalget har en felles oppgave de skal løse på relativt lik måte. Det kan da bli mer plausibelt å trekke slutninger basert på forskjellene i handlemønsteret. Likevel vil det være en sannsynlighet for årsaken til endring i handlemønster ikke er som følge av behandlingen. Det vil altså være usikkerhet rundt kausaliteten. Det kan være visse feilkilder knyttet til håndteringen av dataprogrammer. Selv om programmene er testet og gir tilsynelatende riktige resultater, er det knyttet en viss usikkerhet til det som fremvises. På den andre siden er det en styrke faglig sett å med stor grad av enkelhet kunne observere bru...
Styrker og svakheter. Styrken i oppgaven er at det finnes mye relevant litteratur og forskning på området, som legger grunnlaget for teorien og for diskusjonen. Det har hjulpet meg i å forstå dybden og viktigheten av omsorg for demente, og jeg føler at jeg har klart å videreformidle kunnskapen på en forståelig og forklarende måte. I diskusjonen har jeg fått dele mye av egen erfaring, som jeg håper styrker både argumenter og forståelse for tema. Jeg tror at leseren vil merke mitt engasjement og genuine interesse for dette temaet. Svakheten i oppgaven er at det er flere teorier og mer forskning jeg gjerne skulle ha presentert og benyttet meg av, og det var vanskelig å begrense oppgaven slik at den tilfredsstilte retningslinjene i forhold til omfang. Jeg har valgt et vidt tema og jeg syns til tider det var vanskelig å sortere ut og velge de kildene som ville veie tyngst. Det er helt sikkert flere sider og elementer som burde vært tatt i betraktning. En annen svakhet ved oppgaven kan være at jeg anser meg selv som en praktiker, og det var en utfordring å uttrykke meg på en korrekt og teoretisk måte. Det kan være utfordrende å forske på demente sine egne erfaringer med helsetjenesten på grunn av reduserte kognitive funksjoner. Det er derfor viktig å være kritisk til kvalitativ forskning av personer med demens. Det å være kritisk i vurderingen av forskningsbasert kunnskap var en utfordring også i vurderingen av artikler. Dette kommer blant annet av manglende metodeforståelse, men også av språkbarrierer. Jeg syns likevel at kunnskapssentrets retningslinjer for kritisk vurdering av forskning har vært til stor hjelp. Jeg opplever å ha lært mye om integritetsbevarende samhandling med demente ved å skrive denne oppgaven. Kunnskapen vil jeg ha stor nytte av i yrket som sykepleier uavhengig av arbeidsplass. Personer med demens kan jeg som sykepleier komme i kontakt med på flere arenaer, og kunnskapen fra denne oppgaven har gjort meg bedre rustet til å behandle pasientene med verdighet og respekt.
Styrker og svakheter. Det ble ikke gjort noen form for standardisering i forhold til hvor mange trappetrinn FP skulle gå, da antall trappetrinn varierte mellom de ulike sentrene. Dette medfører ulikt tidsaspekt og kan ha påvirket resultatene. I tillegg hadde datasettet som de statistiske analysene ble gjort ut ifra, en lavere registrering av FP ved trappetesten, sammenlignet med foretrukken og maksimal ganghastighet. Årsaker til dette var mangel på trapp ved det ene omsorgssenteret og at enkelte av FP ut fra funksjonsnivå, ikke var i stand til å gå trapper. Gjennomsnittsalderen til deltakerne er forholdsvis høy, med 83.9 år. I tillegg er det et stort aldersspenn blant deltakerne, på 61-95 år, noe som gir utslag i stor variasjon i funksjonsnivå. Dette ble ikke tatt hensyn til i analysene. Det kan tenkes at en kunne fått andre resultater med et mer homogent utvalg, eller om utvalget ble delt inn etter funksjonsnivå i analysene, med tanke på at funksjonsnivå er en sentral faktor for prestasjon på testene. Gjennomføringen av testene ble gjort i tilfeldig rekkefølge etter hvor det var ledig, noe som kan ha medført at FP var sliten under neste test. Dette kan være en feilkilde til tidene på testene i forhold til gjennomførelse, enn om det var standardisert rekkefølge. Bruk av hjelpemidler som stokk/krykke og rullator på testene maksimal og foretrukken ganghastighet, gjør at de med et forholdsvis lavt funksjonsnivå blir inkludert i studiet. Dette er med på å skape et realistisk bilde av funksjonsnivå blant de eldre. Trolig vil resultatene dermed kunne generaliseres til større deler av populasjonen.
Styrker og svakheter. I dag finnes det mange programmer som kan benyttes for å lage og sende ut spørreskjemaer elektronisk, og det er både styrker og svakheter ved bruken av en slik metode. En av styrkene ved elektronisk spørreskjema, kontra papirformat, er at man får mye ut av metoden, uten at løsningen blir for kostbar. Vi valgte å benytte Microsoft Forms i vår oppgave, som vi har tilgang på gjennom Forsvarets systemer (FO365). Dataen lagres automatisk i vår database og klargjøres fortløpende for analyse. Etter at vi har distribuert undersøkelsen kan respondentene svare på spørreskjema når det passer dem, så lenge de har tilgang på internett og e-post. Et elektronisk spørreskjema gir dermed mer frihet, samtidig som intervjueffekten minkes. Det vil si at respondenten påvirkes mindre av intervjuerens/forskerens kroppsspråk og tonefall. På denne måten blir den opplevde anonymiteten relativt høy, noe som kan øke ærlighet i svar og villighet til å dele meninger (Xxxxxxxx, 2015, ss. 278-280). Dette kan være en fordel for vårt forskningsprosjekt, fordi holdninger til kjønn, ledere og medmennesker kan oppleves sensitivt. På den andre siden, er elektronisk spørreskjema en metode som kan gi lav svarprosent. En grunn til dette kan være at e-posten med vedlagt skjema forsvinner i mengden, man glemmer å svare eller at tiden ikke strekker til. I tillegg kan et elektronisk spørreskjema oppleves upersonlig, noe som igjen kan føre til at mottakerne bryr seg mindre om å svare. Metoden forutsetter også at respondentene har grunnlag for å svare på spørsmålene som stilles, og klarer å sette seg inn i tematikken. Mindre interaksjon mellom forsker og respondent kan gi mindre motivasjon til å svare, og samtidig minke muligheten for dialog og oppklaring av eventuelle spørsmål (Xxxxxxxx, 2015, ss. 280-281). Et spørreskjema kan også gjøre at respondentene svarer det de tror forskerne vil vite, eller det som oppfattes som “korrekt.” Dette er spesielt relevant i vårt tilfelle, hvor vi undersøker et tema som har hatt et relativt stort fokus i mange år. Hukommelsen vil også spille inn, og respondentene vil ofte huske enkelte opplevelser bedre enn andre, som gjør at svarene som gis i denne omgang gjerne er formet av nylige hendelser (Xxxxxxxx, 2015, s. 271). I tillegg til de overnevnte svakhetene kan man ikke legge skjul på at phishing og hacking er en økende trussel i samfunnet, og mange vil derfor være skeptiske til å klikke seg inn på vedlegg fra avsendere de ikke vet hvem er (Xxxxxxxx, 2015, s. 280). De...