Datainnsamlingsmetode. Et web-basert spørreskjema ble sendt til et utvalg kadetter for innsamling av empiri. For å forstå hva kadetter mener kan forbedres, inneholdt spørreundersøkelsen flere åpne spørsmål hvor respondentene stod fritt til å svare på spørsmål uten å være begrenset til svaralternativer. Undersøkelsens oppsett ble valgt for å innhente empiri på et bredt grunnlag, og samtidig sørge for en virkelighetsnær beskrivelse av problemstillingen. Fordelen med et web-basert spørreskjema er at svar ikke påvirkes av en intervjuer. Respondentene gir deres egne meninger som styrker påliteligheten til resultatene. En annen styrke er at anonymitet øker sannsynligheten for å innhente sensitiv informasjon, eksempelvis upopulære meninger som en ikke deler med mange. På den andre siden vil sannsynligheten for frafall være stor ved elektroniske spørreundersøkelser. Dette gir et mindre grunnlag for å generalisere resultatene. Det vil også være vanskelig å interagere med respondentene og misforståelser vil ikke kunne forklares på tvers av respondent og forsker (Xxxxxxxx, 2018, ss. 279-281).
Datainnsamlingsmetode. En litteraturstudie egner seg spesielt godt i denne oppgaven fordi det er nærmest umulig å skaffe primærdata fra den russiske strategiske ledelsen, og jeg ønsker å bruke andres tolkninger av Russlands beslutningsgrunnlag i forbindelse med invasjonen. Videre falt metoden på litteraturstudie da metoden gir meg stor bredde og fleksibilitet i kildesøket, noe jeg anser som viktig når man skal skrive om en pågående krig slik som i Ukraina. I praksis vil dette si at jeg kan finne flere kilder med nye perspektiver underveis i skriveprosessen. På denne måten finner jeg et stort utvalg av perspektiver og faktorer som kan forklare Russlands invasjon av Ukraina og Russland ved forhandlingsbordet. For å bestemme hvilke faktorer jeg skal drøfte i oppgaven er det viktig å ha et bredt kildespekter. For å være sikker på kildenes troverdighet har jeg i begrenset kildesøket til bøker, rapporter og artikler fra anerkjente medier og forlag, som FN og store mediehus. I tillegg til rapporter fra flere uavhengige organisasjoner/tenketanker og forskningsinstitusjoner som Royal United Services Institute (RUSI), Institue for the Study of War (ISW) og Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI). For å skape et nyansert bilde har jeg inkludert kilder som representerer hvordan russiske eksperter forklare bakgrunnen for krigen som den russiske tenketanken Russian International Affairs Council (RIAC). Videre har jeg også bruk transkriberte og oversatte versjoner av Xxxxx sine taler før invasjonen, her er viktig å nevne at Xxxxx ofte blir kritisert for å blande sannhet og løgn i talene sine. Jeg har allikevel valgt å ta med Xxxxxx taler fordi de gir oss et innblikk i hva den russiske presidenten selv sier og kan gi oss et innblikk i hvordan han tolker verden og hva slags politikk han fremmer.
Datainnsamlingsmetode. Denne studien benytter seg av kvalitativ litteraturstudie for å samle inn teori om temaene bakkebasert luftvern i Norge, og stressorer som er relevant for å besvare problemstillingen. For å gi retningslinjer for metoden i studien er boka Hvordan gjennomføre undersøkelser (Xxxxxxxx, 2018) benyttet, i tillegg til artikkelen A Guide to Writing the Dissertation Literature Review (Randolph, 2009). Teoriinnsamlingen skal avdekke den teorien som finnes om bakkebasert luftvern. Sammenliknet med mengden teori som finnes om dagens norske bakkebaserte luftvern fra åpne kilder, finnes det betraktelig større mengder teori om stress og stressorer. Derfor benytter studien den teorien om stress og stressorer som virker mest fremtredende i fagfeltet og som samtidig er relevant innenfor militære operasjoner. På den måten vil studien fremlegge et representativt utvalg teori om stress og stressorer, rettet mot militære operasjoner. For å finne fram til relevant teori om temaet stress og stressorer, er biblioteket på Luftkrigsskolen benyttet. På biblioteket er det benyttet søkeordene Stress og Beslutningstaking for å finne fram til bøker som tar for seg disse begrepene generelt. Dermed har studien først og fremst funnet fram til boka Decision Making Under Stress Emerging Themes and Applications (Flin, Xxxxx, Strub, & Xxxxxx, 1997), i tillegg til boka Stress and Coping (Monat, Lazarus, & Xxxxx, 2007). Videre er det gjort søk under kategoriene Psykologi, Organisasjonspsykologi og Stress for å finne fram til litteratur som er relevant om stress, stressorer og beslutningstaking innenfor den militære profesjonen. For å finne litteratur som også tar for seg beslutningstaking har studien i den sammenheng sett etter begrepet ledelse, som er den overordnede kategorien begrepet beslutningstaking ligger under. På den måten er det funnet fram til bøkene In Extremis Leadership; Leading as if Your Life Depended on it (Kolditz, 2007), Psykologi i organisasjon og Ledelse 5. utgave (Kaufmann & Kaufmann, 2015) og 4. utgave (Xxxxxxxx & Xxxxxxxx, 2009). Under dette temaet er det også hentet litteratur fra tidligere emner fra Krigsskolen som går mer inn på det som karakteriserer militære operasjoner, men også diskuterer stress og stressorer. Disse bøkene er Xxxxxxxx evne til å håndtere stress (Boe, 2019) og Character strenghts and its relevance for military officers (Boe, 2016). Boka Psykologi i organisasjon og ledelse (Kaufmann & Kaufmann, 2015) diskuterer begreper innenfor sivile organisasjoner ...
Datainnsamlingsmetode. Vi har valgt individuelt, semi-strukturert og åpent intervju. Det åpne individuelle intervjuet kjennetegnes ved at den som undersøker og den som blir undersøkt prater sammen i en dialog (Xxxxxxxx, 2005). De som blir undersøkt blir ofte kalt informant, siden de kommer med informasjon til undersøkeren. Intervjuet kan ta plass både ved å møtes fysisk eller ved å prate over det digitale domenet. Dataene som samles inn fra informantene kan være ord, fortellinger og setninger (Xxxxxxxx, 2005). Denne metoden er hensiktsmessig når relativt få enheter undersøkes, når vi er interessert i hva hvert individ legger frem eller når man er interessert over hvordan individet tolker et fenomen. Vi benyttet oss også av et gruppeintervju bestående av to informanter, og anvendte den samme intervjuguiden. Fordelen med å ha et gruppeintervju er at det er mulig for deltagerne å høre hverandres perspektiver som muliggjør en diskusjon om fenomenet. En ulempe er at individene ikke nødvendigvis har den samme oppfatningen og et slikt gruppeintervju gjør det mulig at en blir påvirket av hva den andre forteller. Vi opplevde at dette førte til at de hjalp hverandre med å diskutere deres opplevelser og oppfatninger og at det virket mindre formelt for informantene. Vi valgte kvalitativ forskningsmetode for å undersøke grundigere hva informantene syns er meningsfullt. Dette kunne også blitt gjort gjennom kvantitativ metode, men ved å velge kvalitativ metode muliggjorde det for oss å søke større forståelse ved å høre informantenes perspektiver. En svakhet ved å benytte seg av kvalitativ metode er at det er utfordrende få et stort antall perspektiver siden dette er svært tid- og ressurskrevende i forhold til kvantitativ metode. Imidlertid kan kvalitativ metode gi en dypere forståelse for et fenomen, som gjør at det er bedre mulighet for å besvare vår problemstilling. Det er ingen tilsvarende undersøkelser om dette fenomenet for militært ansatte. Metoden får i stor grad fram informantens oppfatninger og perspektiver gjennom at den er veldig individualisert. Ved å intervjue flere om et tema, fikk vi flere synspunkter rundt det samme temaet. Det er også fordelaktig å kunne få informanten til å utdype det han eller hun forteller slik at undersøkeren får best mulig forståelse av informasjonen til informanten. Noe annet som også er fordelaktig med dette er at informanten kan oppleve at han eller hun blir hørt, noe som motiverer til å fortelle mer. En mulig svakhet med intervju hvor fysisk oppmøte g...
Datainnsamlingsmetode. Spørreskjemaet ble distribuert via e-post til alle ansatte i Luftforsvaret, og respondentenes svar ble fortløpende lagret og gjort tilgjengelig for oss som forskere. Etter svarfristen gikk ut ble muligheten for deltagelse stengt. 3 “Vite litt om mange enheter” (Xxxxxxxx, 2015, s. 137).