Datainnsamlingsmetode. Et web-basert spørreskjema ble sendt til et utvalg kadetter for innsamling av empiri. For å forstå hva kadetter mener kan forbedres, inneholdt spørreundersøkelsen flere åpne spørsmål hvor respondentene stod fritt til å svare på spørsmål uten å være begrenset til svaralternativer. Undersøkelsens oppsett ble valgt for å innhente empiri på et bredt grunnlag, og samtidig sørge for en virkelighetsnær beskrivelse av problemstillingen. Fordelen med et web-basert spørreskjema er at svar ikke påvirkes av en intervjuer. Respondentene gir deres egne meninger som styrker påliteligheten til resultatene. En annen styrke er at anonymitet øker sannsynligheten for å innhente sensitiv informasjon, eksempelvis upopulære meninger som en ikke deler med mange. På den andre siden vil sannsynligheten for frafall være stor ved elektroniske spørreundersøkelser. Dette gir et mindre grunnlag for å generalisere resultatene. Det vil også være vanskelig å interagere med respondentene og misforståelser vil ikke kunne forklares på tvers av respondent og forsker (Xxxxxxxx, 2018, ss. 279-281).
Datainnsamlingsmetode. Denne studien benytter seg av kvalitativ litteraturstudie for å samle inn teori om temaene bakkebasert luftvern i Norge, og stressorer som er relevant for å besvare problemstillingen. For å gi retningslinjer for metoden i studien er boka Hvordan gjennomføre undersøkelser (Xxxxxxxx, 2018) benyttet, i tillegg til artikkelen A Guide to Writing the Dissertation Literature Review (Randolph, 2009). Teoriinnsamlingen skal avdekke den teorien som finnes om bakkebasert luftvern. Sammenliknet med mengden teori som finnes om dagens norske bakkebaserte luftvern fra åpne kilder, finnes det betraktelig større mengder teori om stress og stressorer. Derfor benytter studien den teorien om stress og stressorer som virker mest fremtredende i fagfeltet og som samtidig er relevant innenfor militære operasjoner. På den måten vil studien fremlegge et representativt utvalg teori om stress og stressorer, rettet mot militære operasjoner. For å finne fram til relevant teori om temaet stress og stressorer, er biblioteket på Luftkrigsskolen benyttet. På biblioteket er det benyttet søkeordene Stress og Beslutningstaking for å finne fram til bøker som tar for seg disse begrepene generelt. Dermed har studien først og fremst funnet fram til boka Decision Making Under Stress Emerging Themes and Applications (Flin, Xxxxx, Strub, & Xxxxxx, 1997), i tillegg til boka Stress and Coping (Monat, Lazarus, & Xxxxx, 2007). Videre er det gjort søk under kategoriene Psykologi, Organisasjonspsykologi og Stress for å finne fram til litteratur som er relevant om stress, stressorer og beslutningstaking innenfor den militære profesjonen. For å finne litteratur som også tar for seg beslutningstaking har studien i den sammenheng sett etter begrepet ledelse, som er den overordnede kategorien begrepet beslutningstaking ligger under. På den måten er det funnet fram til bøkene In Extremis Leadership; Leading as if Your Life Depended on it (Kolditz, 2007), Psykologi i organisasjon og Ledelse 5. utgave (Kaufmann & Kaufmann, 2015) og 4. utgave (Xxxxxxxx & Xxxxxxxx, 2009). Under dette temaet er det også hentet litteratur fra tidligere emner fra Krigsskolen som går mer inn på det som karakteriserer militære operasjoner, men også diskuterer stress og stressorer. Disse bøkene er Xxxxxxxx evne til å håndtere stress (Boe, 2019) og Character strenghts and its relevance for military officers (Boe, 2016). Boka Psykologi i organisasjon og ledelse (Kaufmann & Kaufmann, 2015) diskuterer begreper innenfor sivile organisasjoner ...
Datainnsamlingsmetode. En litteraturstudie egner seg spesielt godt i denne oppgaven fordi det er nærmest umulig å skaffe primærdata fra den russiske strategiske ledelsen, og jeg ønsker å bruke andres tolkninger av Russlands beslutningsgrunnlag i forbindelse med invasjonen. Videre falt metoden på litteraturstudie da metoden gir meg stor bredde og fleksibilitet i kildesøket, noe jeg anser som viktig når man skal skrive om en pågående krig slik som i Ukraina. I praksis vil dette si at jeg kan finne flere kilder med nye perspektiver underveis i skriveprosessen. På denne måten finner jeg et stort utvalg av perspektiver og faktorer som kan forklare Russlands invasjon av Ukraina og Russland ved forhandlingsbordet. For å bestemme hvilke faktorer jeg skal drøfte i oppgaven er det viktig å ha et bredt kildespekter. For å være sikker på kildenes troverdighet har jeg i begrenset kildesøket til bøker, rapporter og artikler fra anerkjente medier og forlag, som FN og store mediehus. I tillegg til rapporter fra flere uavhengige organisasjoner/tenketanker og forskningsinstitusjoner som Royal United Services Institute (RUSI), Institue for the Study of War (ISW) og Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI). For å skape et nyansert bilde har jeg inkludert kilder som representerer hvordan russiske eksperter forklare bakgrunnen for krigen som den russiske tenketanken Russian International Affairs Council (RIAC). Videre har jeg også bruk transkriberte og oversatte versjoner av Xxxxx sine taler før invasjonen, her er viktig å nevne at Xxxxx ofte blir kritisert for å blande sannhet og løgn i talene sine. Jeg har allikevel valgt å ta med Xxxxxx taler fordi de gir oss et innblikk i hva den russiske presidenten selv sier og kan gi oss et innblikk i hvordan han tolker verden og hva slags politikk han fremmer.
Datainnsamlingsmetode. Vi har valgt individuelt, semi-strukturert og åpent intervju. Det åpne individuelle intervjuet kjennetegnes ved at den som undersøker og den som blir undersøkt prater sammen i en dialog (Xxxxxxxx, 2005). De som blir undersøkt blir ofte kalt informant, siden de kommer med informasjon til undersøkeren. Intervjuet kan ta plass både ved å møtes fysisk eller ved å prate over det digitale domenet. Dataene som samles inn fra informantene kan være ord, fortellinger og setninger (Xxxxxxxx, 2005). Denne metoden er hensiktsmessig når relativt få enheter undersøkes, når vi er interessert i hva hvert individ legger frem eller når man er interessert over hvordan individet tolker et fenomen. Vi benyttet oss også av et gruppeintervju bestående av to informanter, og anvendte den samme intervjuguiden. Fordelen med å ha et gruppeintervju er at det er mulig for deltagerne å høre hverandres perspektiver som muliggjør en diskusjon om fenomenet. En ulempe er at individene ikke nødvendigvis har den samme oppfatningen og et slikt gruppeintervju gjør det mulig at en blir påvirket av hva den andre forteller. Vi opplevde at dette førte til at de hjalp hverandre med å diskutere deres opplevelser og oppfatninger og at det virket mindre formelt for informantene. Vi valgte kvalitativ forskningsmetode for å undersøke grundigere hva informantene syns er meningsfullt. Dette kunne også blitt gjort gjennom kvantitativ metode, men ved å velge kvalitativ metode muliggjorde det for oss å søke større forståelse ved å høre informantenes perspektiver. En svakhet ved å benytte seg av kvalitativ metode er at det er utfordrende få et stort antall perspektiver siden dette er svært tid- og ressurskrevende i forhold til kvantitativ
Datainnsamlingsmetode. Hvordan man oppnår tillit til mennesker er ofte individuelt, derfor er det vanlig å ha ulike betraktninger på hva som er tillitsbyggende. For noen mennesker kan for eksempel erfaring og kompetanse spille en stor rolle i om du får tillit. Derimot, kan andre for eksempel vektlegge ydmykhet, autoritet også videre. Ettersom tillitsbegrepet er stort og tolkbart kan det være vanskelig å få konkrete og enkle svar. Det vil ofte skille seg ut avhengig av hvilket individ du spør. I tillegg kan ulike erfaringer med forskjellige mennesker påvirke hva som bygger tillit og ikke. Dette var tanker jeg gjorde meg tidlig i undersøkelsesprosessen. Derfor tok jeg tidlig en avgjørelse på å gjennomføre en kvalitativ undersøkelse, slik at jeg kunne få gode og nyanserte svar på problemstillingen min. Det skapte en bedre forståelse om hvordan man kan bygge tillit til forskjellige individer som vektlegger ulike ting. For å gjennomføre intervjuene har jeg tatt utgangspunkt i kapittel 4 og 5 i «Kvalitative Forskningsmetoder i praksis» som tar for seg dybdeintervju og hvordan man skal gjennomføre intervjuing (Tjora, 2017, ss. 113-182) . Her beskriver Xxxxx at dybdeintervju som hovedregel brukes der man vil studere erfaringer, holdninger og meninger (Tjora, 2017, ss.
Datainnsamlingsmetode. Datainnsamlingsmetoden vi har benyttet til å besvare denne oppgaven er en dokumentundersøkelse. Vi har systematisk gjennomgått dokumenter med sikte på å finne relevant informasjon om de forholdene vi skal studere. (Grønmo, 2004, s. 175). Vår studie innebærer å samle inn data ved å benytte offentliggjorte analyser, dokumenter, tidligere intervjuer og reportasjer. Samtidig har vi sett disse analysene opp imot mediebildet og regjeringens egne uttalelser både i pressemeldinger og pressekonferanser.
Datainnsamlingsmetode. Innsamling av data har foregått gjennom åpne individuelle intervjuer, ved å intervjue respondenter som oppfyller inkluderingskriteriene for utvalget (Xxxxxxxx, 2015, s. 146). På grunn av problemstillingens art, så vi det mest hensiktsmessig å benytte åpne individuelle intervjuer som datainnsamlingsmetode. Begrunnelsen for dette valget var det begrensede antallet aktuelle tilgjengelige respondenter. Vi var også interessert i enkeltpersoners betraktninger rundt utvekslingsoppholdet, i tillegg til muligheten for et mer detaljrikt datagrunnlag til analysen (Xxxxxxxx, 2015, s. 146). Intervjuene med kadettene har foregått ansikt-til-ansikt med fysisk tilstedeværelse. Intervjuet med Xxxxx Xxx-Xxxxxxx har foregått gjennom videokonferanse. Fordelene ved denne datainnsamlingsmetoden er flere. Ved å benytte oss av intervjuer ansikt- til-ansikt, ga det oss mulighet til å etablere tillit og åpenhet med respondentene, noe vi anser som hensiktsmessig sett i sammenheng med problemstillingens art. Denne metoden ga oss òg mulighet for god flyt i samtalen. Samtidig var det enklere å kontrollere intervjuet, da kroppsspråket til respondentene var lettere å lese. Bruken av båndopptaker og tilstedeværelse fra begge under intervjuene ga oss mer nøyaktighet i registeringen av data (Xxxxxxxx, 2015, s. 245). En ulempe med denne datainnsamlingsmetoden har vært kravet til mer planlegging. Både intervjuere og respondent måtte være på samme sted. Fordi FHS har skoler på forskjellige geografiske lokasjoner, innebar dette å reise ut til de forskjellige skolene. Dette medførte ekstra kostnader, logistikk og planlegging. Med andre ord har det vært veldig ressurskrevende (Xxxxxxxx, 2015, s. 148). Xxxxx Xxx-Xxxxxxx ble intervjuet gjennom videokonferanse. Fordelene med dette var en geografisk uavhengighet, noe som gjorde organiseringen mer fleksibel. I tillegg var den kostnads- og tidseffektiv, ettersom vi kunne gjennomføre intervjuet uten å reise ut til henne. Det var i transkriberingen noe vanskelig å tyde deler av intervjuet, da båndopptakeren tok opp lyden av en høyttaler og på denne måten forringet kvaliteten.
Datainnsamlingsmetode. Spørreskjemaet ble distribuert via e-post til alle ansatte i Luftforsvaret, og respondentenes svar ble fortløpende lagret og gjort tilgjengelig for oss som forskere. Etter svarfristen gikk ut ble muligheten for deltagelse stengt. 3 “Vite litt om mange enheter” (Xxxxxxxx, 2015, s. 137).