Symmetri. Enkelte hevder at symmetri bør være et ideal i alle relasjoner (Xxxxxx og Ulleberg, 2011). Dette blir riktig hvis man knytter symmetrien til likeverd (Eide og Eide, 2004). Dette synes å være viktig for informantene også. De ønsker at hele personalgruppen skal føle seg likeverdige i jobben, tross ulike stillinger og roller. Det kommer likevel fram i det ene intervjuet at «pedagogene må få lov til å være pedagoger» (Xxxxx). På bakgrunn av ulike stillinger og roller oppstår det dermed komplementære relasjoner mellom de voksne i barnehagen, fordi pedagogene er i besittelse av kontroll, makt og autoritet. Det er også viktig at pedagogene anerkjenner den rollen de har. Hvis de skal bli for opptatt av likhetsidealet mellom kollegaene kan dette hindre de i å opptre som faglig og rasjonell. Resultatet blir da en konserverende praksis, der pedagogene i liten grad får anledning til å utvikle barnehagen til en profesjonell samfunnsinstitusjon med høy pedagogisk kvalitet (Aasen, 2012). Dette kommer også fram i intervjuet med Xxxx, hvor hun forteller at det er viktig at de ansatte gjør de oppgavene man har kompetanse på. Likevel mener hun at hele personalgruppen skal få være med å utvikle planer. Resultatet av dette kan igjen bli at pedagogens rolle ikke blir anerkjent, og at strukturen i barnehagen blir for flat (Aasen, 2010). På en annen side skal man ikke kimse av assistentenes og fagarbeiderens kompetanse. Den er viktig og verdifull for barnehagen. Derfor må man sikre at den enkeltes kompetanse blir synliggjort og mobilisert. Dette kan føre til større motivasjon for arbeidet, noe som igjen vil styrke kvaliteten i barnehagen (Lai, i Gotvassli, 2013a). Vi ser det derfor som nødvendig at de ansatte anerkjenner hverandres stillinger, roller og kompetanse, samtidig som de framhever likeverdet i relasjonene. Likeverdet er også viktig når det gjelder den enkeltes trivsel. Et likeverdig samspill preges av en anerkjennende holdning til hverandre (Lundestad, 2013). Vi kobler en slik holdning til det å bli sett som menneske. Når Xxxxx sier hun er opptatt av at personalet skal hilse på hverandre om morgenen og si hade til hverandre på ettermiddagen, tolker vi det som at hun ønsker at personalet skal se og anerkjenne hverandre. Fordi det å oppleve å bli sett og lyttet til vil føles godt, styrke selvfølelsen og psykiske behov for tilknytning og nærhet. Dette vil igjen skape trygghet, og kan være avgjørende for å bygge gode relasjoner og et godt samspill, noe som er forutsetning f...
