Personalets daglige samspill. De tre informantene vi intervjuet var alle enig i at samspillet personalet i mellom var avgjørende for barns læring og utvikling. Både Xxxxxx og Xxxxx er opptatt av at personalet har en god stemning seg i mellom. Xxxxx forteller også at ringvirkningene av at personalet trives godt sammen vil være store og positive for ungene, «det beste utgangspunktet for barns læring og utvikling er et godt faglig samarbeid, og at de leser hverandre og trives sammen». Xxxxxx forteller at det for henne er viktig at personalet kan le sammen, mens for Xxxxx er det viktig at personalet hilser på hverandre når de kommer om morgenen og sier hade når de går. Xxxx forteller at «uansett hvor mye vi leser, hvor mye vi har av litteratur, så er det relasjonene oss voksne i mellom som gjør at vi får en god barnehage eller ikke (…) fordi menneskene og samarbeidet er maskineriet». Informantene var også enige om at ungene ble påvirket av samspillet mellom personalet. Xxxxxx kunne fortelle at «(…) ungene merker hvis det er gnisninger mellom de voksne, dette merker de kjempelett». Når vi spør informantene om de er bevisst de ansattes syn på barn kan de fortelle oss at de er opptatt av dette. For Xxxx er de ansattes syn på barn viktig ” (…) fordi det gjenspeiler seg i hvordan man opptrer i barnehagen”. Det er viktig for henne at man er bevisst på hvorfor man handler som man gjør. Xxxxxx forteller at hun ikke ønsker privat prat over hodene på barna, og Xxxxx mener alle unger har rett til respekt. Xxxxx mener også at man må respektere at de ansatte har forskjellig pedagogisk grunnsyn, men det er nødvendig for henne at de finner ut hvordan de skal gjøre det i fellesskap. Dette kommer også fram i intervjuet med Xxxxxx, hvor hun forteller at ” (…) vi må finne noe vi kan jobbe felles mot (…) som kan hjelpe oss å ta avgjørelser i hverdagen”. Der Xxxxx jobber arbeides det med pedagogisk grunnsyn på for eksempel pedagogmøter. Ting blir gjerne tatt opp der først, men det er ikke nok at bare pedagogene er enig om dette, «det må implementeres i hele personalgruppen», ved at det jobbes videre med på for eksempel et avdelingsmøte. Alle må få et eierforhold til problemstillingen. Informantene ga uttrykk for at de var opptatt av å være gode rollemodeller for barna. Både Xxxxx og Xxxxxx forteller at de voksne må være bevisst hvordan man snakker om og til hverandre. Xxxxx forteller at uteleken er en arena for frilek og en arena for personalets sosiale dyder. Det er også en arena for informasjonsutveksling. D...
Personalets daglige samspill. Det relasjonelle organisasjonsperspektivet i barnehagen omhandler samspill og samarbeid mellom menneskene som er knyttet til barnehagen. Å tenke relasjonelt er å se relasjonene som kjernen i organisasjonen. Men mellom de barnehageansatte er det ikke relasjonene i seg selv som skal stå i fokus, det er hvordan man kan skape et samspill som muliggjør oppgaveløsing og målrealisering. På bakgrunn av dette vil læringen stå sentralt i det relasjonelle organisasjonsperspektivet (Aasen, 2012). Ikke nødvendigvis individuell læring, men, som Xxxxx (i Senge, 2000) hevdet i 1916, at læring i all hovedsak er en relasjonell, mellommenneskelig aktivitet. Mellom de ansatte i en organisasjon blir det derfor en sentral verdi å dele og overføre kunnskap og erfaring seg i mellom (Aasen, 2012). De må være oppmerksomme på hverandres dyktighet for å ta læring av hverandre (Gotvassli, 2013b). Dette gir gode forutsetninger for læring, i et kollektivt perspektiv (Aasen, i Gotvassli, 2013b). Kollektiv læring ligger nært knyttet til det sosialkonstruktivistiske perspektivet på kunnskap, hvor man legger særlig vekt på at kunnskap formes og konstrueres i samhandling med andre mennesker. I et sosialkonstruktivistisk kunnskaps- og læringssyn legger man vekt på hvordan læring skjer med utgangspunkt i menneskelig samhandling, at det er i interaksjon mellom mennesker at kunnskapen konstrueres. Fordi den sosialkonstruktivistiske kunnskapen er kulturelt situert, kan ikke kunnskapen gjøres objektivt sann eller universell. Den bygger på forståelsen om at kunnskap er nye tanker og forståelser som oppstår i interaksjon med andre mennesker (Xxxxxx, 2012).