Taushetsplikt og opplysningsplikt Eksempelklausuler

Taushetsplikt og opplysningsplikt. Alle ansatte i barnehagen har taushetsplikt i henhold til forvaltningsloven §§13 til 13f. Barnehagepersonalet har opplysningsplikt til sosialtjenesten og barneverntjenesten slik det er beskrevet i barnehagelovens §§ 21 og 22.
Taushetsplikt og opplysningsplikt. Alle ansatte i barnehagen har taushetsplikt i henhold til barnehageloven §44. Alle ansatte i barnehagen har opplysningsplikt til sosialtjenesten og barneverntjenesten slik det er beskrevet i Barnehageloven §45 og §46 Alle ansatte i barnehagen må legge frem tilfredsstillende politiattest i henhold til barnehageloven §30 Barnehagens leke- og oppholdsareal er satt ut i fra barnehagelovens normer. Xxx.xx leke- og oppholdsareal fastsettes til 4 kvm. pr. barn over 3 år og 5,3 kvm. for barn under 3 år. Når det ikke hindrer den daglige driften av barnehagen, kan lokalene brukes til andre møte- og aktivitetstilbud. Eier står ansvarlig for utleie og bruk.
Taushetsplikt og opplysningsplikt. Xxxxxxxxxx skal i henhold til barnehagelovens § 21-23 følge bestemmelsene om taushetsplikt og opplysningsplikt til sosial- og barnevernstjenester. Taushetsplikt gjelder også for styremedlemmer og foreldre som får tilgang til fortrolig informasjon gjennom sine verv i barnehagen.
Taushetsplikt og opplysningsplikt. Barnehagen skal i h.h.t. Barnehageloven følge bestemmelsene om taushetsplikt § 44 og opplysningsplikt til Barnevernstjenesten § 46. Det er opprettet egne vedtekter for boenhetene i Xxxxx Xxxxxxxxx vei 20 a-c. Disse blir foreldre orienterte om på oppstartsamtale i sin helhet.
Taushetsplikt og opplysningsplikt. Barnehagen skal i h.h.t. barnehagelovens § 21-23 følge bestemmelsene om taushetsplikt og opplysningsplikt til sosial- og barnevernstjenesten.
Taushetsplikt og opplysningsplikt. De ansatte i virksomheten har taushetsplikt i følge Barnehagelovens § 20 og 21. Uten hinder av taushetsplikten skal personalet melde fra til barnevernstjenesten når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet, det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt eller når et barn har vist vedvarende alvorlige atferdsvansker.
Taushetsplikt og opplysningsplikt. Gjennom alle personlige intervju kom vi innpå elementer i en bekymringsmelding. Både I1, S1 og S2 hadde vært i situasjoner hvor de har vært pliktet til å gi opplysninger til barnevernet. De forteller vanskeligheten ved ikke å ha rett til å vite mer av det som skjer etter meldingen er sendt. S1 forklarer opplevelsen av dette slik: «Jeg har hatt en sak en gang før der jeg har tenkt at der burde jeg ha visst. For barnets beste hadde det vært godt for meg og visst det som barnevernet visste, men det skulle ikke jeg få vite.». «Barnevernstjenesten har ikke opplysningsplikt til meg, men jeg har opplysningsplikt til dem, så det er frustrerende hvis du er voldsomt bekymret at du ikke kan få flere opplysninger» sier S2 og i samsvar med I1 og S2 er de alle bevisst på opplysningsplikten og taushetsplikten, selv om de syns det er vanskelig å sitte igjen med lite informasjon og drar dette mot arbeidet for barnets beste. I1 sa at det å være opplysningspliktige til barnevernet, uten at de er opplysningspliktige til barnehagen var en sperre for samarbeidet for hans/hennes del. På spørsmålet om hvordan informantene tenker at et godt samarbeid mellom barnehage og barnevern vil påvirke barnehagen, har de alle tanker rundt dette. I1 er den eneste som trekker frem at et bedre samarbeid kan gi mer kunnskap som igjen kan øke kompetansen til barnehagen som helhet. I1 ønsket mer kunnskap rundt prosedyrer og sier at om man hadde blitt tryggere på prosedyrene, hadde terskelen for å melde muligens vært lavere. I4 mener et godt samarbeid kan føre til bedre kjennskap til barnevernstjenesten både hos personalet og hjemmet, og kan ufarliggjøre barnevernstjenesten. Både S1 og S2 mener det er svært viktig, og at kontaktpersonen er en faktor i samarbeidet. Begge styrerne ser det å ha kontakt med noen utenfor som en trygghet. Da har de noen utenforstående de kan diskutere med, og bekymre seg sammen med. «Jeg tenker at det er lettere å ringe når man har et ansikt som man ser» sier S1 og legger til tryggheten med å kunne ringe anonymt med en bekymring. S2 sier «å ha et ansikt som på en måte er vårt på barnevernstjenesten er voldsomt greit. Da vet vi at vi kan ta kontakt om det er noe vi er i tvil om». Når jeg stiller spørsmålet med referanser fra SSB om meldetall fra barnehagen, og lurer på hvorfor informantene tror det er slik at barnehagene melder sjeldent, sier I1 at mangel på kunnskap i tillegg til at man som pedagogisk leder har mange oppgaver kan være en faktor. «Både i forhold til ramme...
Taushetsplikt og opplysningsplikt. I følge Drugli (2008) er barnehagene misfornøyd med gjensidigheten i samarbeidet med barnevernet, noe som samsvarer med informantenes opplevelser av temaet. Barnevernloven (1992) slår fast at barnehagen har opplysningsplikt om barnevernstjenesten krever opplysninger i en sak. Barnevernstjenesten har på nåværende tidspunkt derimot ingen plikt til å informere tilbake til barnehagen. S1 sier: «For barnets beste ville det vært godt for meg og visst». Som forslaget til revidert rammeplan nevner, skal alle barn ivaretas. «Ved alle handlinger som berører barn, skal barns beste være et grunnleggende hensyn.» (Ødegaard, 2014, s. 6). Følelsen til flere av informantene var at de ikke fikk gjort jobben sin skikkelig når de ikke hadde mer informasjon. I1 forteller om en sak de hadde i barnehagen da informasjonen ikke strakk til: «Vi følte ikke at vi var gode voksne for barnet.». Hvis vi igjen ser på de tre nivåene til Schein, legger informantene godt til rette for det synlige nivået (Schein, 2010). Informantene bruker lovverket og rammene som ligger rundt barnehagen som organisasjon selv om de ikke er fornøyd med fullstendigheten av systemet. De forholder seg blant annet til barnehageloven, barnevernloven og rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Xxxxxxxx til informantene kommer her frem gjennom ønsket om en gjensidig informasjon mellom instansene. De er opptatt av at de skal kunne gi det beste for det omsorgsviktede barnet, og at det kan komme av mer informasjon fra barnevernstjenesten etter melding. I1 mente at et godt samarbeid mellom barnehagen og barnevernstjenesten kunne gi større kunnskap og kompetanse til barnehagen. I følge Glavin og Xxxxx (2013) må man ha respekt for hverandres ulike kompetanse for at samarbeidet skal ha en god funksjon (Glavin og Erdal, 2013). For å ha respekt for andres kompetanse, bør man ha en viten om hva den kompetansen innebærer. Gjennom god kontakt og kommunikasjon mener I1 at samarbeidet kan vokse og bli brukt bedre mot et felles mål for det omsorgsviktede barn. Han/hun er tydelig opptatt av god kunnskap og kompetanse for å arbeide med barnevernstjenesten for det omsorgsviktede barn. Med mer kunnskap og et kompetent personale på området, kan barnehagen i følge I1 henvise flere «riktige» saker tidlig til barnevernstjenesten. Dette samsvarer med Drugli (2008) som mener at et godt samarbeid mellom barnevernstjenesten og barnehagen kan føre til bedre melderutiner fra barnehagen (Drugli, 2008). S1 og S2 som selv mener de muligens ...
Taushetsplikt og opplysningsplikt. I henhold til barnehageloven § 44 har alle som arbeider i barnehagene, eller i tilknytning til denne, taushetsplikt om alle forhold som de får kjennskap til vedrørende barna og deres familier. Det samme gjelder for foreldrerepresentantene i barnehagens samarbeidsutvalg. I henhold til barnehagelovens § 45 skal barnehagepersonalet gi sosialtjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten bistand i klientsaker. Opplysninger kan bare gis etter samtykke fra foresatte, eller så langt opplysningene ellers kan gis uten hinder av taushetsplikt. Uten hinder av taushetsplikten har barnehagens personale opplysningsplikt til barneverntjenesten i henhold til barnehageloven § 46.
Taushetsplikt og opplysningsplikt. Personalet i barnehagen er pålagt taushetsplikt (barnehageloven §20). Personalet skal uten hinder av taushetsplikten og av eget tiltak gi opplysninger til barneverntjenesten, sosialtjenesten og den kommunale helse - og omsorgstjenesten etter nærmere spesifikasjon (§§44, 45, 46)