We use cookies on our site to analyze traffic, enhance your experience, and provide you with tailored content.

For more information visit our privacy policy.

Temafiler Eksempelklausuler

Temafiler. De prosjekterte fagdata tilhørende de forskjellige tegningsbokstavene i HB 139
Temafiler. Med temafiler forstås alle geografiske filer / tegninger som kan benyttes som xref til andre filer. Disse filene er orientert i et koordinatsystem. Temafiler kan bl.a. være digitale kart, sporplaner, fundamentplaner, kabelplaner etc. For å spesifisere innhold i temategning skal filnavn spesifiseres ved å gi xxx en riktig betegnelse. Eksempelvis kan en belysningsplan ha følgende filnavn: ”T-N-belysning.dwg”. Tabell 1: Tema fag Filnavn Fag/anvendelse Merknad Hvert spor skal ha sin egen fil, definert med unik kode SPOR T-SPOR-xx Spor Føringsveier, fundamenter, elteknisk hus, (lagnavn). Alle kabelkanaler, rørgjennomføringer med kummer skal vises FELLES ELEKTRO T-ELEKTRO-xx kabelgjennomgføringer Alle interne og eksterne TELE T-TELE-xxx Teleanlegg T-LSPENNING- kabeltraseer med opplegg Belysning, gruppeskap, og sporvekselvarme med kabler og LAVSPENNING xxx Lavspenningsanlegg anlegg skal viser Master, fundament, kableføringer forbikoblingsledninger, brytere, autotrafo, sugere, KONTAKTLEDNING T-KL-xxx Kontaktledningsanlegg SIGNAL T-SIGNAL-xxx Signalanlegg reservestrømstrafo m.m. Alle geografiske plasserte signalelementer med kabling til GRUNN T-GRUNN T- Alle terrengendringer blir vist med skråninger, skjæringer, trau, forsterkningslag, forstsikringslag og topp formasjonsplan, overflategrøfter og stikkrenner Alle konstruksjoner i forbindelse med xxxxxxx, drivmaskiner, sikringsanlegg og skap Alle flater vises med unik farge Konstruksjoner leveres fra konsulent med riktig koordinater

Related to Temafiler

  • Virkeområde Opplysnings- og utdanningstiltakene, herunder kurs- og skolevirksomhet, skal blant annet ta sikte på:

  • Timelønnet arbeid/ekstrahjelp Lønnen fastsettes på grunnlag av tidligere praksis som for faste stillinger med tilsvarende arbeidsområde. Timelønnen beregnes etter det årstimetall som gjelder for heltidstilsatte i samme arbeidsområde. Ekstrahjelp (vakter) som møter opp etter tilsigelse, men som må gå igjen fordi deres assistanse ikke lenger trenges, lønnes for 2 timer. De som har påbegynt arbeidet, men hvis tjeneste blir overflødig, lønnes for minst 4 timer. I begge tilfelle kan de pålegges annet arbeid i tilsvarende tidsrom. Tillegg for kvelds- og nattarbeid, lørdags- og søndagsarbeid samt for arbeid på helge- og høytidsdager utbetales til disse arbeidstakere uavhengig av arbeidsforholdets varighet og omfang, jf. § 5.

  • Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris Tilsettmaterialer for sveising Grunnmaterialet og tilsettmaterialet skal ha kjemisk sammensetning og fasthetsegenskaper tilpasset hverandre. Tilsettmaterialet skal være godkjent til bruk for det aktuelle grunnmateriale av offentlig anerkjent kontrollinstitusjon. Alt tilsettmateriale skal leveres med kontrollsertifikat 3.1 iht. NS-EN 10204 med angivelse av C, Mn, Si, P, S, Cr, Cu, V, Al, N samt alle andre legeringselementer. Flux til sveisemetode 121 (SAW) kan leveres med prøverapport iht. pkt. 3.2 i NS-EN 10204. Dersom ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen, skal det i alle bærende sveiseforbindelser brukes tilsettmateriale som tilfredsstiller følgende krav: - Maksimalt hydrogeninnhold i sveiseavsett skal være 10 mlH2/100g. (Ved bruk av stål med Cev høyere enn 0,43 og/eller flytegrense høyere enn 520 MPa, samt for sveiser med spesielt høy innspenning skal dette kravet skjerpes til 5 mlH2/100g) - Sveiseavsettets flytegrense skal være 100 til 150 MPa høyere enn grunnmaterialets minimum spesifiserte flytegrense for sveising av Konstruktivt stål I. For sveising av Konstruktivt stål II og Ikke Konstruktivt stål, skal sveiseavsettets flytegrense være minimum 10 % høyere enn minimum spesifiserte flytegrense. Ved sveising med dekkede elektroder tilfredsstilles vanligvis disse kravene ved bruk av basiske elektroder i klasse 3YH i henhold til Det Norske Veritas regler. Ved pulverbuesveising og dekkgassveising tilfredsstilles likeledes dette vanligvis ved bruk av elektroder i klasse IIIY. Pulver, tilsettmateriale og keramisk motlegg skal oppbevares iht. leverandørens bestemmelser. x) Som prosess 85.1 Enhet: tonn *** Spesiell beskrivelse *** Viser til tegningshefte: Brutegninger 7x18 tonn 37,5 85.11 FK2 Husøy tonn 37,5 85.11 FK3 Forvik tonn 38,8 85.13 Reserve FK1 Levering av skruer m/muttere og skiver a) Omfatter levering av skruer med muttere og skiver. Overflatebehandling inngår i prosessen. b-e) Skruer og muttere skal leveres med Prøvingsrapport type 2.2 i NS-EN 10204. Xxxxxx og muttere skal tilfredsstille kravene i NS-EN ISO 898-1 og NS-ISO 898-2. Det benyttes skruer i kvalitet 8.8 for skruer uten forspenning (rene avskjæringsforbindelser) og 8.8 eller 10.9 for forspente skruer (avskjæringsforbindelser og friksjonsforbindelser). Skruer uten forspenning skal ikke benyttes i bærende konstruksjoner. Xxxxxx og muttere i forbindelser uten forspenning skal tilfredsstille kravene i NS-EN 15048-1 og -2. Xxxxxx, muttere og skiver i forbindelser med forspenning skal tilfredsstille kravene i NS-EN 14399-1. Skruer, skiver og muttere skal være varmforsinket, iht. NS-EN ISO 10684. Skruer med mindre diameter enn 12 mm leveres syrefaste. Det velges skruer iht. tabell 85.13-1.

  • Lønnsansiennitet § 12.1 Fastsettelse av lønnsansiennitet ved ansettelse i Oslo kommune § 12.2 Opptjening av lønnsansiennitet under ansettelse i Oslo kommune § 12.3 Fravær under ansettelse i Oslo kommune a) Fravær med hel eller delvis lønn b) Fravær ved oppdrag i arbeidstakerorganisasjon og offentlig verv c) Permisjon uten lønn medregnes med inntil ett år d) Fravær under omsorgstjeneste til sammen med evt. omsorgstjeneste godskrevet ved ansettelse etter § 12.1, 6. ledd, medregnes for inntil 2 år eller ytterligere 4 år for arbeidstaker i stilling som spesielt er tillagt omsorgsfunksjoner e) Permisjon uten lønn i forbindelse med etter- og videreutdanning godskrives med inntil 3 år f) Fravær ved verneplikt Det gis ikke lønnsansiennitet etter flere bestemmelser for samme tidsrom. Ansettelser av kortere varighet enn 1 måned godskrives ikke. Ansettelser av kortere varighet enn 1 måned godskrives likevel dersom flere slike ansettelser til sammen evt. sammen med timelønnet arbeid over 1 år utgjør minst 700 timer. Ved avlønning i læretid i kommunen, jf. del B punkt 6, gis ikke ansiennitetstillegg.

  • Førtidspensjon (bedriftsbaserte) og AFP Førtidspensjon, avtalt mellom bedriften og den ansatte, må være et ledd i en reell bemanningsreduksjon for at sluttvederlag skal kunne innvilges. Sluttvederlag ytes ikke til arbeidstakere som tar ut AFP. I tilfeller der opprinnelig AFP er blitt utbetalt i påvente av uføretrygd, mister arbeidstakeren retten til senere å ta ut sluttvederlag. Om AFP–tillegget ikke er utbetalt i mer enn 6 måneder, kan retten til sluttvederlag gjenopprettes ved at utbetalt AFP–tillegg tilbakebetales.

  • Faktura Fakturaen skal, dersom annet ikke er avtalt, inneholde følgende informasjon: • Navn på bestillende enhet • Bestillingsnummer • Antall enheter • Pris • Leveringstidspunkt • Leveringssted Det skal ikke beregnes noen form for gebyr eller tillegg ved fakturering. Dersom ikke annet er avtalt sendes en faktura per bestilling. Faktura og fakturagrunnlag skal være oppsatt iht. prisbetingelser i avtalen og på en måte som gjør det kontrollerbart uten vesentlig ressursbruk fra Kundens side. Dersom Kunden ikke godkjenner fakturaen, skal dette meddeles Leverandøren uten unødig opphold og Kunden har krav på ny faktura med nytt forfall. Vesentlige og/eller gjentatte feil ved fakturering ansees som mislighold av avtalen.

  • Tekniske screeningkriterier Vesentlig bidrag til begrensning av klimaendringer Aktiviteten omfatter produksjon av én av følgende:

  • Deltilbud Det er ikke adgang til å gi tilbud på deler av oppdraget.

  • Støtte til livsopphold ved utdanningspermisjon Partene viser til Handlingsplan for kompetanse fra tariffoppgjøret 1998, Arntsenutvalgets innstilling D6 og Riksmeklingsmannens møtebok for lønnsoppgjøret 1999. Alle arbeidstakere har fått en individuell rett til utdanningspermisjon ved lov vedtatt av Stortinget i 1999, arbeidsmiljøloven kap. VIII A. Rettighetene til utdanningspermisjon sikrer likebehandling av alle arbeidsgivere og arbeidstakere. Ansvaret for å dekke utgiftene i forbindelse med kompetanseutvikling for arbeidstakere avhenger av formålet med det enkelte tiltak: Utdanning i tråd med virksomhetens behov skal dekkes av den enkelte virksomhet Utdanning som bygger på lov om rett til utdanningspermisjon må finansieres på annen måte, f.eks. gjennom Statens Lånekasse. Dersom man deler den siste gruppen inn i to, kan det skilles mellom følgende utdanningskategorier og finansieringsansvar: Dette må finansieres gjennom ordninger som f. eks. Lånekassen. Ansvar for finansiering av livsopphold under permisjon for denne gruppen er uavklart. Partene er enige om at etablering av ordninger for støtte til livsopphold for gruppen under punkt 2 gjennom tariffoppgjørene, vil legge ensidige byrder på tariffbundne virksomheter. Det må derfor være en forutsetning at en eventuell slik ordning bygger på like rettigheter og plikter for hele arbeidslivet både i privat og offentlig sektor, og gjelde alle arbeidstakere og arbeidsgivere, jf. kravet om allmenngjøring i Handlingsplanen fra 1998. Partene mener derfor at utviklingen av ordningen må skje i et samspill mellom arbeidslivets parter og de politiske myndigheter. Partene er enige om at det må utredes nærmere hvordan støtteordning til livsopphold under utdanningspermisjon, jf. pkt. 2 ovenfor, kan utformes. Det vises til brev av 9. mai 2000 fra Statsministeren til Riksmeklingsmannen. Partene forutsetter at VIRKE gis deltakelse i det utredningsarbeid som vil bli igangsatt i hht. ovennevnte brev.

  • Lovvalg og tvisteløsning Partenes rettigheter og plikter etter denne avtalen bestemmes i sin helhet av norsk rett. Eventuelle tvister som springer ut av denne avtalen skal først søkes løst gjennom forhandlinger.