Tryggingskultur Eksempelklausuler

Tryggingskultur. Tryggingskultur inngår som en del av organisasjonskulturen. UK Health and Safety Commision definerte i 1993 tryggingskultur som produktet av individuelle og kollektive verdier, holdninger, kompetanse og handlingsmønster i forpliktelsen og gjennomføringen av organisasjonens HMS-programmer. Organisasjoner med en positiv tryggingskultur karakteriseres ved tillitsbasert kommunikasjon og en felles oppfattelse av sikkerhetsstyring og tillit til implementerte tiltak (Reason, 2016, s. 194). Reason peker videre på fire underkomponenter som må ligge til grunn for å opprettholde en effektiv tryggingskultur; Reporting culture, Just culture, Flexible culture og Learning culture. For at det skal finnes et grunnlag å forbedre tryggingsarbeid ut fra er det nødvendig å etablere gode rutiner og kanaler for rapportering av ulykker, nesten-ulykker og hendelser. En av nøkkelfaktorene i en rapporteringskultur er tidligere nevnte just culture. Altså idéen og ønsket om å lære av hverandres feil, for å unngå at den gjøres igjen og at informasjonen som deles ikke skal være et grunnlag for straff for den som deler. Fleksibilitet og tilpasningsdyktighet i det Reason kaller flexible culture trekkes også fram som sentralt, særlig innenfor høyintensitetsoperasjoner og risikoutsatte arbeidsmiljøer. Her er evnen til å omstille fra en tradisjonell hierarkiske styringsmodell til en flatere og mer kompetansepreget struktur sentral for å komme seg gjennom en potensielt farlig situasjon, før man igjen går tilbake til hierarkisk styring. Til sist må organisasjonen lære av- og evne å omsette data og informasjon fra tryggingssystemene til faktiske tiltak (Reason, 2016, s. 196).

Related to Tryggingskultur

  • Tildelingskriterier Tildelingen skjer på basis av hvilket tilbud som har det beste forholdet mellom pris og kvalitet.

  • Sluttvederlagssatsene Følgende satser gjelder for 1⁄1 stilling (normalt 37,5 timer i uken) ved sluttdato f.o.m. 1.juli 2011: 50 år : kr. 20 000,– 59 år : kr. 70 000,– 51 år : kr. 20 000,– 60 år : kr. 75 000,– 52 år : kr. 25 000,– 61 år : kr. 80 000,– 53 år : kr. 30 000,– 62 år : kr. 80 000,– 54 år : kr. 40 000,– 63 år : kr. 65 000,– 55 år : kr. 50 000,– 64 år : kr. 50 000, – 56 år : kr. 55 000,– 65 år : kr. 35 000,– 57 år : kr. 60 000,– 66 år : kr. 20 000,– 58 år : kr. 65 000,–

  • Sluttvederlagsordningens styre Sluttvederlagsordningens øverste myndighet er styret. Styret består av fire medlemmer og fire personlige varamedlemmer. LO og NHO velger hver to medlemmer av styret. De personer som er valgt som medlemmer av styret i Fellesordningen for Avtalefestet pensjon fra LO og NHO anses samtidig valgt som medlemmer av styret i Sluttvederlagsordningen med mindre en part foretar særskilt valg av medlemmer til styret i Sluttvederlagsordningen. Vervet som leder i styret besettes for to år ad gangen av de to partene etter tur. Styret kan vedta at det skal betales godtgjørelse for verv som styremedlem og varamedlem, samt særskilt klageorgan (jfr. pkt. 9.2) Styret fastsetter i tilfelle godtgjørelsenes størrelse. Styret kan overlate til et utvalg bestående av inntil tre personer valgt av partene i Sluttvederlagsordningen å fastsette godtgjørelsen til styrets medlemmer.

  • Midlenes anvendelse og fordeling Fondsstyret fastsetter for hvert år de beløp som forskuddsvis skal avsettes til fellesformål som en finner det ønskelig å støtte. Fondets øvrige midler disponeres - med en halvpart til hver - av spesialutvalg oppnevnt av hver av de to hovedorganisasjonene. Det utarbeides spesialvedtekter for disse utvalgs virksomhet. Næringslivets Hovedorganisasjon og Landsorganisasjonen i Norge holder hverandre gjensidig underrettet om de planer spesialutvalgene har for midlenes anvendelse og for hvilke tiltak som har vært gjennomført. Alle bedrifter som innbetaler til fondet, skal etter nærmere fastsatte regler ha adgang til å delta i tiltak som finansieres av fondets midler.

  • Dødsfall og sluttvederlag Bare arbeidstakeren selv kan kreve sluttvederlag. Et vilkår for utbetaling av sluttvederlag til de etterlatte, jfr. pkt. 7.3, er at krav om sluttvederlag er fremsatt før dødsfallet.

  • Førtidspensjon (bedriftsbaserte) og AFP Førtidspensjon, avtalt mellom bedriften og den ansatte, må være et ledd i en reell bemanningsreduksjon for at sluttvederlag skal kunne innvilges. Sluttvederlag ytes ikke til arbeidstakere som tar ut AFP. I tilfeller der opprinnelig AFP er blitt utbetalt i påvente av uføretrygd, mister arbeidstakeren retten til senere å ta ut sluttvederlag. Om AFP–tillegget ikke er utbetalt i mer enn 6 måneder, kan retten til sluttvederlag gjenopprettes ved at utbetalt AFP–tillegg tilbakebetales.

  • Tilbakebetaling av urettmessig utbetalt sluttvederlag Dersom noen får utbetalt sluttvederlag som følge av at det er gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger eller at situasjonen har endret seg etter at søknaden ble innsendt, vil sluttvederlaget bli krevd tilbakebetalt.

  • Rekruttering Dersom det er særlige vansker med å rekruttere lærlinger, kan partene lokalt drøfte midlertidige tiltak som øker mobiliteten og tilgang på lærlinger, for eksempel støtte til læremateriell, støtte til oppholdsutgifter og støtte til reise- og flytteutgifter.

  • Dokumenttype Utgående brev Unntatt offentlighet Offl. § 26 fjerde ledd Journaldato 20.06.2023 Avskrives av - Avskrivningsmåte - Avskriver - Avskrivningsdato - 18/138-13

  • Sikkerhetsstillelse Fjordkraft har rett til å foreta kredittvurderinger av kunder og kan avslå/avslutte leveranse dersom det foreligger en saklig grunn. Alternativt har Fjordkraft til enhver tid rett til å skriftlig kreve garanti eller annen sikkerhet såfremt det foreligger saklig grunn. Omfang og art av slik sikkerhet er avhengig av risiko, og besluttes av Fjordkraft alene. Betalingsmislighold eller forventet betalingsmislighold vil alltid være saklig grunn etter denne bestemmelse.