Utfordringer. Fortsette systematisk arbeid med å utvikle lærere og elevers digitale kompetanse. • Gi alle elever gode ferdigheter i lesing, regning, skriving og engelsk slik at de er rustet for å gjen- nomføre videregående opplæring og fungere godt i framtidas samfunn.
Utfordringer. Sikre alle elever godt læringsmiljø gjennom å ha kultur, rutiner og system som bygger opp under at alle elever skal oppleve skolen som læringsfremmende, trygg og trivelig. • Videreutvikle kunnskapsbasert systematisk arbeid knyttet til elevenes læringsmiljø. • Sikre godt samarbeid mellom hjem og skole.
Utfordringer. Elever med rett til spesialundervisning skal ha det, men skolene må etterstrebe å være så gode på tilpasset opplæring at det store flertall får sin opplæring innenfor rammen av ordinær tilpas- set opplæring. • Sikre at opplæringen har så god kvalitet at alle elever får tilfredsstillende læringsutbytte. • Sikre nødvendig kompetanse hos lærerne og skoleledere.
Utfordringer. Skal skolen oppfylle sitt samfunnsansvar og gi elevene opplæring og undervisning som gir dem den kunnskapen og kompetansen Norge trenger, må skolen evne både å tilpasse seg elevenes ståsted og samfunnets forventninger. • Norge vil om få år ha stor mangel på kvalifiserte lærere og skoleledere. Utfordringen vil ligge i å være en attraktiv arbeidsgiver i forhold til å rekruttere og beholde, oppfylle nye kompetanse- krav, samt i å motivere egne elever til å velge lærerutdanning.
Utfordringer. Være en aktiv skoleeier i tråd med beskrivelse av godt skoleeierskap i «Ringebuskolen på vei mot 2027. Skolepolitisk kvalitets- og utviklingsplan». • Skape en god dialog mellom de ulike nivåene som bygger opp under «å vite, ikke tro».
Utfordringer. Som vi har sett gjennom eksperimentets resultater kan det være store utfordringer knyttet til innføring av en ny sikkerhetsrutine som for eksempel en prosedyre. Relevant teori sier blant annet at spesifikk utdanning av personell som skal anvende teknologien er et konkret tiltak som bedrer datasikkerheten (Xxxxx, 2017). Det ble også drøftet i kapittel 5.3.3 at ansvarliggjøring av den enkelte kadett kan være et tiltak som kan øke fokuset på datasikkerhet fordi det kan det kan motvirke mekanismer som fører til forsømmelse av tillagte arbeidsoppgaver. Forståelse for hvorfor en oppgave utføres er altså essensielt for at personellet skal utføre oppgaven godt (Marquet, 2012). I kombinasjon med bedre utdanning på området kan det derfor være viktig at brukerne av systemene skjønner farene ved å håndtere datasystemer med viktig informasjon (uansett gradering) og samtidig selv føler ansvar for at denne informasjonen bør håndteres best mulig. Dette kan likevel bli en vanskelig prosess ettersom man trenger etablerte miljøer for å drive god opplæring av andre. Det kan fort bli en ønskedrøm at kadetter skal videreføre og opprettholde kulturen selv uten oppfølging fra lærere og veiledere. Det kan videre argumenteres for at slik oppfølging og kompetente miljøer innen datasikkerhet krever for mye tid og ressurser å utvikle og man kan stille seg spørsmålet: Er det verdt det? Er det viktig at kadettene ved Sjøkrigsskolen blir dyktige og bevisste på datasikkerhetstrusler? Dette blir da en debatt om bestilling fra Sjøforsvaret og strategi fra skoleledelsens side. Med andre ord, en problemstilling som kan være svært vanskelig for kadetter å påvirke. I dette spørsmålet blir datagrunnlaget vårt fra eksperimentet alene for tynt. Eksperimentet sier sitt om fraværet av rutiner og vanskeligheten av innføring av nye rutiner, men det foreligger et betydelig antall gyldighetstrusler som gjør det viktig å supplere med annen forskning. Vi kan derfor si at en eventuell strategiendring bør basere seg på ytterlige forsøk og undersøkelser. På skolen er det i hovedsak lærere og stabsansatte som lærer bort sine kunnskaper og holdninger til kadettene. I lys av dette mener vi at en undersøkelse eller intervjuserie av stabsansatte, med fokus på Navkomp-personell i operativ sammenheng, vil kunne bidra til å kartlegge behovet for et opplæringsregime og eventuelle holdningsendringer i lærerstaben. De ansatte representerer kontinuiteten i utdanningen fra år til år og deres kunnskaper, ferdigheter og ho...
Utfordringer. VED DAGENS LØSNING Uklart hva som er konsekvensen av manglende oppfyllelse HVORDAN SIKRE AT AVTALTE MILJØKVALITETER LEVERES • Miljøkvaliteter • Ansvar og risiko • Kontroll og oppfølging • Incentiver og sanksjoner
Utfordringer. Inn i 2010
Utfordringer. I de fleste møtene møter en stadig nye utfordringer og veien har blitt til mens vi har gått. Vi har måttet arbeide oss gjennom stadig nye problemstillinger som er kommet opp. Det som kan være et problem er å være helt konsekvente, slik at like saker behandles likt. Nå er det lik at de fleste saker er ikke helt like, men likevel er det viktig å holde fast på de prinsippene som er trukket opp tidligere. Det er likevel ikke til å unngå at vi får høre at vi har foretatt forskjellsbehandling. Dette er i så fall ikke bevisst, og vi prøver å unngå dette så langt det lar seg gjøre.
Utfordringer. I lys av dagens smittesituasjon med Covid-19 har det vært utfordrende og lite hensiktsmessig å gjennomføre oppmøtebaserte intervjuer på grunn av smittesituasjonen i Norge og retningslinjer gitt fra FHS. Dette har resultert i alternative handlemåter for å få gjennomført intervjuer i tråd med de etiske retningslinjene som er satt for oppgaven. Det kan virke utfordrende å gjennomføre gode intervjuer da enkelte av individene som er intervjuet til denne oppgaven må forholdes anonyme. Derfor skal ikke IP adresser kunne spores, ei heller opptak på separat diktafon brukes i den hensikt at svarene ikke skal kunne spores tilbake. Optimalt sett ville vi hatt oppmøtebaserte intervju med samtlige respondenter, men da dette viste seg å være vanskelig å gjennomføre måtte vi utforske alternative metoder for å få gjennomført intervjuprosessen. Datainnsamlingen ble gjort over e-post, Teams og Signal. Under gjennomføring av intervju over Teams støtte vi på en del friksjon. Dårlig internettforbindelse, problemer med mikrofoner og kameraer var ting som gjorde at flyten i intervjuet fikk kunstige og distraherende pauser. Dette førte til misskommunikasjon og gjentakelse av spørsmål og svar noe som viste seg å være tidkrevende. På en annen side var det mulig å holde seg til intervjuguiden og komme med gode oppfølgingsspørsmål underveis i intervjuet. På den andre siden har det vært utfordrende å komme med raske oppfølgingsspørsmål i de intervjuene som har blitt gjort skriftlig på e-post eller over Signal, og svarene kan gi noe større rom for tolkning. På tross av dette har det vært enkelt å forholde seg slavisk til intervjuguiden og spørsmålene som blir servert respondentene er blitt besvart på en gjennomtenkt og utdypende måte.