Utviklingsøkonomiske ideer. I lang tid ble utvikling sett på som økonomisk vekst, og problemer i land i sør ble ofte oppfattet som økonomiske problemer. De første teorier som omhandlet utvikling av land i sør, dreide seg i stor grad om økonomisk vekst og økonomisk utvikling. Spørsmål rundt politiske og kulturelle forhold var et sjeldent tema. Xxxxxx ikke maktforhold innen samfunn ble adressert. Dårlig økonomi i et land var årsaken til at mennesker var fattige og manglet de viktigste nødvendigheter. Derfor var oppfattningen at dersom man lyktes i å oppnå økonomisk vekst, ville andre sider av samfunnslivet automatisk følge etter. Og fram mot 1960-tallet hadde man en sterk utviklingsoptimisme på at økonomisk vekst ville føre til en forbedring av livskvaliteten (Martinussen, 1994). Studier av samfunnsforhold i den tredje verden kan dateres helt tilbake til den tidligste europeiske kolonialiseringen av Latin Amerika, Asia og Afrika. I løpet av 1940- og 50 årene fikk man utviklingsøkonomi som eget fagområde, som en subdisiplin innen økonomi. Her så man på årsaker til fattigdom og underutvikling i den tredje verden. Samtidig fikk man forhandlingene om et nytt økonomisk system, noe som resulterte i etableringen av Det Internasjonale Valuta Fond og Verdensbanken (1945). Etter hvert fikk man også økt fokus på landene i den tredje verden. Det ble her tatt for gitt at u-landene ville få det bedre dersom de fikk den samme utviklingen som i-landene. Økonomisk vekst i denne tiden var et mål i seg selv. Utviklingsøkonomene i 1950-årene konsentrerte seg i stor grad om stigende produksjon og forbruk. Utvikling og vekst i et land ble regnet ut i fra gjennomsnitt per capita. Noe som også preget 1940- og 50 årene var forestillinger om utvikling som en prosess som omhandlet strukturforandringer. I denne sammenheng sidestilles utvikling med modernisering. For å skape utvikling var det viktig med arbeidsdeling og spesialisering, høy produktivitet, en selvforsterkende økonomisk vekst, et velfungerende og aktivt statsapparat, og en demokratisk styreform (Martinussen, 1994). I løpet av 1980-tallet kom nyliberalismen til å dominere den økonomiske forskningen på økonomien i land i sør. Nyliberalismen blir ofte sett i motsetning til Keynesianismen som ser velferdsstaten som forsyner av varer og tjenester til befolkningen, og statens oppgave av å sikre sosialt velvære blant befolkningen (Larner, 2000). Nyliberalismen mente forklaringen til fattigdom eller mangelen på utvikling skyldtes for stor statlig styring. De...
