Videre forskning. Spørsmålet om ressurser er svært relevant i diskusjonen rundt angrepshelikoptre i norsk luftmakt. Angrepshelikoptre kan tilføre mye til Forsvaret. Ved å diskutere ressurser kan man videre undersøke om Norge burde innfase en slik kapabilitet. I tillegg kan det være relevant å sammenligne angrepshelikoptre med andre kapabiliteter som for eksempel stridsvogner.
Videre forskning. Gjennom studien har det kommet frem flere interessante forhold det vil være mulig å belyse i en ny studie. Studien har belyst faktorer som påvirker respondentenes evne til å håndtere stress. Å utvide forskningen til å inkludere hele 335. skvadronen vil kunne belyse flere nyanser. I tillegg vil det være mulig å gjøre en tilsvarende studie med de andre avdelingene som var i Afghanistan under evakueringen. Studien har også avdekket at arbeidspresset ved skvadronen er høyt, til tross for at undersøkelsen etter Moskenhendelsen blant annet peker på en presskultur og høye leveransekrav som årsaker til at hendelsen inntraff. Å gjennomføre en komparativ undersøkelse for å se på gjennomførte tiltak og utvikling siden den gang vil også kunne være et interessant perspektiv i videre forskning.
Videre forskning. Gjennom forskningen i oppgaven er det identifisert muligheter for andre aspekter å undersøke. I oppgavens undersøkelse vil det være vanskelig å generalisere funnene. Det vil derfor være mulig å gjøre en kvantitativ studie om samme tema, for å søke å bekrefte eller avkrefte funnene i denne studien. I tillegg har studiens avgrensning ledet til at demografisk informasjon om respondentene ikke har vært vektlagt. Det kan likevel være relevant å spekulere om forskjeller i kjønn eller alder vil kunne gjort at resultatene hadde blitt annerledes, eller at det eksisterer signifikante forskjeller basert på dette. I likhet med dette vil det og kunne være relevant å undersøke om det finnes forskjeller i vaktsoldaters erfaringsnivå.
Videre forskning. For å få en bedre forståelse av sammenhengen mellom muskelegenskaper og funksjonsnivå, bør videre forskning ytterligere undersøke betydningen av parametre som RFD og relative verdier, både innenfor MVC og RFD, i forhold til funksjonsnivå. Ut ifra våre funn ser det ut til at disse parametrene for muskelstyrke er av størst betydning for evnen til å gå, samt for trappegang. I lys av dette, er det av interesse å undersøke om tilsvarende sammenhenger også gjelder for funksjonsnivå i overkropp.
Videre forskning. Det anbefales å forske videre på hvordan spesialistene kan beholdes og bidra i flere år fremover. Det kom frem i intervjuene at noe må endres dersom de skal ønske å stå lenger, og lengre ståtid er tross alt en stor del av poenget med den nye ordningen. OMT er fortsatt en ny ordning som ikke er ferdig innført. Derfor anbefales det, når ordningen har pågått i noen år, å se på om navigasjonsspesialistene faktisk har løst fregattbroenes utfordringer med ståtid.
Videre forskning. Videre forskning kan ta for seg spørreundersøkelser som fokuserer utelukkende på de emosjonelle aspektene ved en forstyrrelse. En annen mulig vinkling er at man kan gjennomføre dybdeintervjuer for å undersøke emosjonelle aspekter mer inngående. Dybdeintervjuer kan kombineres med spørreundersøkelser som innehar kommentarfelter for kvalitativt materiale. Dermed er det en mulighet for å kombinere kvantitativt og kvalitativt materiale i samme studie. Fremtidige studier bør ta for seg viktigheten av at ny teamleder går inn i en lederrolle og ikke som et ordinært medlem i det nye teamet. Uklare roller i team kan legge grunnlaget for konflikter, noe som kan bli et resultat etter et lederbytte hvis ikke vedkommende fyller rollen som han/hun er tiltenkt (Xxxxx & Xxxxxxx, 2004). Andre muligheter for videre forskning kan være å sammenligne ulike typer forstyrrelser i samme studie. Man kan eksempelvis sammenligne bytte av teamleder opp mot bytte av ordinært teammedlem i en eksperimentell studie. Interessante områder for videre forskning kan være å ta for seg et større datamateriale. Da vil man ha anledning til å teste ut sammenhenger mellom teamkontrakt/ikke teamkontrakt og prestasjoner i mer omfattende grad. Et større datamateriale kan samtidig gi pekepinner på utvikling over tid og hvorvidt endringer i formuleringer rundt uforutsette hendelser kan slå ut. Denne studien har understreket viktigheten av etableringsfasen gjennom teamkontrakt. For fremtidig forskning kan det settes av mer tid til utarbeidelsen av teamkontrakt. En mulig vinkling er å studere hvordan team besvarer dimensjonen “uforutsette hendelser“ i en teamkontrakt og sammenligne opp mot hvordan en forstyrrelse håndteres. I tillegg kan man øke fokuset på samhold og teamlæring i den videre forskningen. Samhold og teamlæring kan studeres for seg selv, eller at man kombinerer dette med forstyrrelse og fokuserer på hvordan en forstyrrelse påvirker samhold/teamlæring.
Videre forskning. Studien har undersøkt hvordan Forsvarets mediestrategi egner seg til rekruttering av kadetter uten militær erfaring. Informasjon oppleves som mindre tilfredsstillende enn ønskelig fra kandidaters perspektiv – dog fra perspektivet som kadett på utdanningen. Rekrutteringen har likevel vært tilfredsstillende nok til å motivere kandidater til å søke. Effekten av å endre medienes innhold i tråd med anbefalingene over, vil derfor være vanskelig å konstatere med sikkerhet uten videre forskning. Ettersom Forsvaret har oppdatert sine nettsider i etterkant av utvalgets erfaringer, vil det være interessant å forske på om dette kan ha skapt et større og bedre rekrutteringsgrunnlag. Det kan også være interessant å gjennomføre en mer omfattende studie hvor en forsker på rekrutteringsgrunnlaget Forsvaret ikke når ut til med dagens mediestrategi. Et annet spørsmål til videre forskning er hvorvidt avviket mellom forventninger til, og opplevelser av utdanning ved krigsskolene, er like tilstedeværende ved høyere sivile utdanningsinstitusjoner.
Videre forskning. Vi anbefaler for videre forskning å se på hvor aktuelt det er å implementere kampdroner som pensum og eventuelt selvstendige leksjoner om dette i MILTEK. I tillegg vil det være relevant å se på situasjonen mellom Russland og Ukraina og hvorvidt Russland tar i bruk kampdroner under den pågående invasjon av Ukraina. Videre vil vi anbefale å studere Russlands generelle bruk av kampdroner i de kommende årene basert på deres aktive kampdroneutvikling. Avslutningsvis kan det være aktuelt å gjennomføre en studie som baserer seg på spørreundersøkelser for å måle hvorvidt kadetter selv mener de kjenner til kampdroner som teknologi for å underbygge funnene gjort i denne studien.
Videre forskning. Ettersom forskningen er avgrenset til bransjen baseforsvar, anbefaler vi videre forskning til andre deler av Luftforsvaret, eksempelvis 335 skvadronen som har vært primærbidraget til NORTAD. Dette kan muligens gi flere perspektiver, og kanskje man ser forskjeller i opplevelsen mellom det luftoperative og baseforsvar. Videre kan forskningen utvides til hele Forsvaret. Dette for å kunne avdekke om samme faktorer bidrar til å påvirke individets opplevelse av ivaretakelse og støtte i andre avdelinger. Vi ser det som viktig for ledere å være bevisst på hvilke tiltak som bør gjøres for å tilrettelegge for ivaretakelse av personell under internasjonale operasjoner. Fokuset i oppgaven har vært å se på ivaretakelse og støtte under selve operasjonen. En videre anbefaling vil derfor være å utvide forskningen til å se på hvilke faktorer som påvirker opplevelsen av ivaretakelse både før, under og etter operasjonen, herunder tilrettelegging, prioritering og oppfølging. Dette kan bidra til at ledere forstår bedre hvordan man skal ivareta sine kvinner og menn.