Videre fremdrift Eksempelklausuler

Videre fremdrift. Hovedorganisasjonene viser til Riksmeglingsmannens møtebok fra lønnsoppgjøret 1999 mellom YS og NHO og det grunnlag for fremdrift som ble lagt der. Videre vises det til brevveksling mellom Riksmeglingsmannen, partene og statsministeren vedrørende støtteordning til livsopphold ved utdanningspermisjon i forbindelse med mekling i lønnsoppgjøret år 2000 mellom LO og NHO. Hovedorganisasjon vil etablere det samarbeid som blir nødvendig for å følge dette opp. Bestemmelsen regulerer forhold i bemanningsforetak/vikarbyrå som er omfattet av denne overenskomst jf. § 1.
Sample 1Sample 2Sample 3See All (5)
Law Insider
+
Microsoft® Word Add-in

Get the Official Word Add-in

Open in AppSource
Add to Word Now
Videre fremdrift. Den videre fremstillingen er inndelt etter de ulike vilkårene som stilles til lokalets stand ved tilbakelevering etter Standardkontrakten pkt. 20 (2). Før jeg behandler de enkelte vilkårene i bestemmelsen, vil jeg i punkt 2 redegjøre mer overordnet for Standardkontrakten, herunder dens historikk, hvorfor profesjonelle parter velger å benytte seg av den og fordeler og ulemper ved bruk av Standardkontrakten. For- målet med denne redegjørelsen er å sette oppgavens problemstilling inn i en større sam- menheng. De enkelte vilkårene i pkt. 20 (2) vil bli behandlet separat i punkt 3. Først vil jeg behandle vilkårene om at lokalet skal tilbakeleveres med "hele vindusruter" og med samtlige "nøk- ler/adgangskort" (pkt. 3.2 og 3.3). Disse vilkårene skaper i praksis færrest tolkingsproble- mer, og vil bli behandlet kort. Deretter vil jeg ta for meg kravet til at lokalet skal være "ryddet og rengjort" ved tilbakelevering (pkt. 3.4). I pkt. 3.5 søker jeg å redegjøre for hva det innebærer at lokalet skal tilbakeleveres i "kontrakts- og håndverksmessig godt vedlike- holdt stand". Hvordan de enkelte drøftelsene vil bli lagt opp, fremgår av innledningspunktet til hvert enkelt vilkår (pkt. 3.4.1 og 3.5.1). I punkt 4 vil jeg ta for meg unntaksregelen i Standardkontrakten pkt. 20 (2) 2.pkt. som be- stemmer at dersom den løpende vedlikeholdsplikten er oppfylt "med alminnelige intervaller i leieperioden, aksepterer utleier normal slit og elde frem til fraflytting". Først vil jeg drøfte hva "alminnelige intervaller" innebærer (pkt. 4.1). Deretter vil jeg ta for meg hvilken be- tydning det har at kun deler av et lokale er vedlikeholdt med alminnelige intervaller (pkt. 4.2). Til sist vil jeg forsøke å kartlegge hva som faller innenfor begrepet "normal slit og elde" (pkt. 4.4). Avslutningsvis i punkt 5 vil jeg komme med forslag til mulige løsninger for å redusere an- tall konflikter mellom utleier og leietaker i forbindelse med leieforholdets opphør.
Sample 1

Related to Videre fremdrift

  • Førtidspensjon (bedriftsbaserte) og AFP Førtidspensjon, avtalt mellom bedriften og den ansatte, må være et ledd i en reell bemanningsreduksjon for at sluttvederlag skal kunne innvilges. Sluttvederlag ytes ikke til arbeidstakere som tar ut AFP. I tilfeller der opprinnelig AFP er blitt utbetalt i påvente av uføretrygd, mister arbeidstakeren retten til senere å ta ut sluttvederlag. Om AFP–tillegget ikke er utbetalt i mer enn 6 måneder, kan retten til sluttvederlag gjenopprettes ved at utbetalt AFP–tillegg tilbakebetales.

  • Hvilke bedrifter som er tilsluttet Tilsluttet Sluttvederlagsordningen er:

  • Underskrifter Dette avtaledokument med bilag er utferdiget i to eksemplarer hvorav partene beholder hvert sitt.

  • Virkeområde Opplysnings- og utdanningstiltakene, herunder kurs- og skolevirksomhet, skal blant annet ta sikte på:

  • Nærmere om arbeidsmiljølovens § 10 1. § 10-4

  • Etter- og videreutdanning Som angitt i hovedavtalens § 44 erkjenner partene den store betydning økt utdanning har for den enkelte, virksomhetens utvikling og samfunnet. Dette gjelder både allmennutdanning, videreutdanning, yrkesutdanning, voksenopplæring, etterutdanning og omskolering. § 44 angir videre at utviklingen av kompetanse gjennom etter- og videreutdanning må bygge på virksomhetens nåværende og fremtidige behov. Med de endringsbehov som arbeidslivet i dag preges av, ser partene det som viktig at arbeidstakerne stimuleres til å ta ansvar for egen utvikling gjennom å øke sine kunnskaper og styrke sin kompetanse, og at virksomheten legger stor vekt på planmessig opplæring av sine ansatte for at disse skal kunne møte virksomhetens fremtidige behov. De sentrale parter ser derfor viktigheten av at partene i virksomhetene fokuserer på hva virksomhetens fremtidige behov representerer av kompetansebehov for de forskjellige ansattegrupper.

  • Alminnelige bestemmelser Som hovedregel gjelder en oppsigelsesfrist på 3 måneder fra og med første dag i måneden etter at oppsigelsen fant sted. Vedrørende eldre arbeidstakere m.v., se arbeidsmiljøloven § 15-3 (3). Dersom arbeidstaker sier opp sin stilling, kan det inngås avtale om fratredelse tidligere enn opprinnelig oppsigelsesfrist dersom forholdene ligger til rette for det. For alle arbeidstakere som uttrykkelig er inntatt med en prøvetid av inntil 6 måneder og for arbeidstakere som er inntatt til å utføre arbeid av forbigående art av inntil 2 måneders varighet, er oppsigelsesfristen 14 dager regnet fra oppsigelsesdagen.

  • Sluttdato mindre enn ett år før ordinær pensjonsalder Inntrer sluttdato mindre enn ett år før ordinær pensjonsalder for stillingen, skal sluttvederlaget sammen med sosiale ytelser, så som arbeidsavklaringspenger, uførepensjon, etterlattepensjon, førtidspensjon eller dagpenger, ikke overstige den nettolønn arbeidstakeren ville ha fått ved å fortsette i arbeidet til fylte 67 år. Den som har sykepenger frem til pensjonsalder, har ikke krav på sluttvederlag. Tilsvarende begrensninger gjelder også når pensjonsalderen er lavere enn 67 år. Bestemmelsen i første avsnitt gis da virkning i året før vedkommende kan ta ut alderspensjon.

  • Avropsberättigade Ramavtalet kan användas för Avrop av nedan angivna upphandlande myndigheter. Dessa benämns Avropsberättigade. Myndigheter under regeringen är berättigade att genomföra Avrop med stöd av förordningen (1998:796) om statlig inköpssamordning. Till myndigheter under regeringen räknas statliga förvaltningsmyndigheter, statliga affärsverk, AP-fonder, domstolar och svenska utlandsmyndigheter. Se det allmänna myndighetsregistret på SCB:s webbplats. Se förordningen (2007:755) om det allmänna myndighetsregistret för information om dessa myndigheter. Myndigheter under riksdagen och andra offentligt styrda organ enligt 1 kap. 18 § och 22 § lagen (2016:1145) om offentlig upphandling (LOU), deltar med stöd av att de har lämnat bekräftelse till Kammarkollegiet på att de önskar vara Avropsberättigade. Av Bilaga Avropsberättigade framgår vilka upphandlande myndigheter som kan genomföra Avrop utöver de som är Avropsberättigade med stöd av förordningen enligt ovan. Om hela eller delar av Avropsberättigads verksamhet genom omorganisation överförs till annan juridisk person och behovet som omfattas av Ramavtalet helt eller delvis övertas av den andra juridiska personen är även denne Avropsberättigad.

  • Midlenes anvendelse og fordeling Fondsstyret fastsetter for hvert år de beløp som forskuddsvis skal avsettes til fellesformål som en finner det ønskelig å støtte. Fondets øvrige midler disponeres - med en halvpart til hver - av spesialutvalg oppnevnt av hver av de to hovedorganisasjonene. Det utarbeides spesialvedtekter for disse utvalgs virksomhet. Næringslivets Hovedorganisasjon og Landsorganisasjonen i Norge holder hverandre gjensidig underrettet om de planer spesialutvalgene har for midlenes anvendelse og for hvilke tiltak som har vært gjennomført. Alle bedrifter som innbetaler til fondet, skal etter nærmere fastsatte regler ha adgang til å delta i tiltak som finansieres av fondets midler.