Common use of Vilkårene for permittering Clause in Contracts

Vilkårene for permittering. Permittering kan foretas når saklig grunn gjør det nødvendig for bedriften, herunder når konflikt som omfatter en del av bedriftens arbeidstakere medfører at andre arbeidstakere ikke kan sysselsettes på rasjonell måte. Permittering i henhold til ovennevnte kan ikke finne sted utover 6 måneder med mindre partene er enige om at det fortsatt foreligger saklig grunn. Ved permittering kan ansiennitet fravikes når det foreligger saklig grunn. Denne bestemmelse er ikke til hinder for bruk av rullerende permittering. Ved vurdering av hvem som skal permitteres, skal det legges vekt på de spesielle oppgaver arbeidsutvalget har i driften. § 7-2 PLIKT TIL Å KONFERERE FØR VARSEL GIS Før det gis varsel om permittering, skal det konfereres med de tillitsvalgte i samsvar med § 4-5.2. Fra konferansen skal det settes opp protokoll som undertegnes av begge parter. Det samme gjelder hvis bedriften ved gjeninntakelse etter permittering vil følge andre regler enn dem som ble fulgt ved permitteringens iverksettelse. Når det etter reglene i § 7-3 første avsnitt skal gis arbeidstakerne en frist før permitteringen settes i verk, begynner fristen først å løpe etter at slik konferanse er holdt. Krav om forhandlingsmøte fordi ansienniteten er fraveket eller fordi bedriften ved gjeninntakelse følger andre regler en ved iverksettelsen medfører ikke at permittering eller gjeninntakelse utsettes.

Vilkårene for permittering. Permittering Bestemmelsen fastsetter i nr. 1 at permittering bare kan foretas når saklig grunn gjør det dette nødvendig for bedriften. Som eksempel på saklig grunn kan nevnes ordremangel, herunder når konflikt som omfatter en del vareopptelling, reparasjoner og ominnredning av bedriftens arbeidstakere medfører arbeidslokalene av slik art og omfang at andre arbeidstakere produksjonen helt eller delvis må innstille og med den følge at arbeidstakerne ikke kan sysselsettes beskjeftiges. Det vil også være grunnlag for permittering dersom det er inntruffet slike uforutsette omstendigheter som nevnt i arbeidsmiljøloven § 15-3, (10). Slike omstendigheter kalles force majeure. Som eksempler på rasjonell måtehendinger som vil omfattes av denne bestemmelsen kan nevnes brann, strømbrudd, naturkatastrofer o.l. Også streik i annen bedrift kan etter omstendighetene være en slik uforutsett hending. Man må for øvrig merke seg at det ikke er tilstrekkelig at det er inntruffet slike uforutsette hendinger. Hendingene må i tillegg medføre at bedriften helt eller delvis må innstille og slik at det av den grunn ikke blir mulig å beskjeftige de arbeidstakere som permitteringen skal gjelde for. Permittering kan i henhold til ovennevnte kan tid ikke finne sted strekke seg utover 6 måneder med mindre det er enighet mellom partene er enige om at det fortsatt foreligger saklig grunnpermitteringen kan fortsette, jf. Ved permittering nr. 2. Se også § 8-4 nr. 3 med kommentarer. Permittering skal skje på grunnlag av ansiennitet, jf. nr. 3. Dette prinsipp kan ansiennitet bare fravikes når det foreligger saklig grunn. Denne Hovedavtalen § 9-12 inneholder en identisk bestemmelse ved oppsigelse på grunn av innskrenkning/omlegging. I den forbindelse bør merkes ARD 1997/201 hvor retten uttalte at ansiennitetshensynet har mindre vekt ved permittering enn ved oppsigelse. I samme dom ble det uttalt at en arbeidstaker som arbeidet i 1/2 stilling ikke av den grunn står i noen annen stilling enn noen andre arbeidstakere ved utvelgelsen av hvem som skal permitteres. I ARD 1990/169 godtok Arbeidsretten avvik fra ansiennitet til fordel for å permittere de arbeidstakere det var knyttet størst reiseutgifter til. Dommen gjelder en nokså spesiell situasjon og man kan ikke tolke dommen dit hen at Arbeidsretten generelt aksepterer slike avvik fra ansiennitet. I protokoll av 21.6.1996 er LO og NHO enige om at det ikke er saklig grunn til å fravike ansiennitet ved ordinære sesongmessige permitteringer på det grunnlag at det er knyttet større reiseutgifter til arbeidstakere med lengst ansiennitet. I ARD 1990/169 la Arbeidsretten til grunn at det ved utvelgelse ved permittering kreves en nærmere vurdering og avveining. I ARD 2009/5 slo Arbeidsretten fast at de alminnelige saklighetsnormene som gjelder ved utøvelse av styringsrett også gjelder ved permittering etter Hovedavtalen. Arbeidsretten la videre til grunn at ansiennitetsfravik ikke vil være saklig selv om det skulle vise seg i ettertid å være grunnlag for å fravike ansienniteten, dersom arbeidsgiver ikke hadde faktisk grunnlag for en slik konklusjon da beslutningen ble tatt. Utgangspunktet er at ansiennitet skal legges til grunn ved permittering, uavhengig av hvor kort ansettelsesperioden er. Jo større ansiennitetsforskjellen er, desto mer skal til for at fravik fra ansiennitet anses som saklig. I ARD 2009/17 uttaler Arbeidsretten: ”Det må imidlertid som utgangspunkt stilles strengere krav til begrunnelsen for avvik fra ansiennitet når ansiennitetsforskjellen er stor enn når den er forholdsvis liten. Det må gjelde uansett lengden på ansienniteten.” I ARD 2009/5 uttaler Arbeidsretten: ”Kort ansiennitet vil i alminnelighet ha mindre vekt enn mer langvarig tjenestetid ved vurderingen av hvilke arbeidstakere som skal permitteres Det er på den annen side klart at den relative forskjellen i ansiennitet mellom x og y var markant.” Ansiennitetsforskjellen mellom x og y var ca to år og to måneder. X hadde 3 år og fem måneders ansiennitet, mens Y hadde ett år og tre måneders ansiennitet. Arbeidsretten har i disse to dommene slått fast at ansienniteten skal legges til grunn også når ansienniteten er relativt kort. Videre har Arbeidsretten lagt til grunn at en ansiennitetsforskjell på to år og to måneder er markant, slik at det stilles strenge krav til begrunnelse for avvik. Kravet om saklig grunn for å fravike ansiennitet er ikke til hinder for bruk av rullerende permitteringpermittering i bedriften, jfr. Ved vurdering av hvem som skal permitteresnr. 3, annen setning. Etter nr 4 skal det ved utvelgelsen legges vekt på de spesielle særlige oppgaver arbeidsutvalget har i driftenbedriften. § 7-2 PLIKT TIL Å KONFERERE FØR VARSEL GIS Før I ARD 2003/88, som gjaldt en tilsvarende hovedavtalebestemmelse, uttalte Arbeidsretten at ”bedriften i en viss utstrekning har plikt til aktivt å søke alternativer til permittering av styret i bedriftsgruppen” (som tilsvarer arbeidsutvalget). Dette gjelder i særlig grad dersom alle de tillitsvalgte blir permittert, slik at arbeidstakerne risikerer å bli uten tillitsvalgte som er i arbeid. Bestemmelsen tariffester en omfattende prosedyre ved permitteringer. Det er således en tariffplikt at det gis varsel om permittering, skal det konfereres med de tillitsvalgte. Dette skal gjøres så tidlig som mulig og senest før bedriften treffer sine beslutninger slik at de tillitsvalgte gis muligheter for å fremme sine synspunkter før endelig avgjørelse tas, jf. §§ 9-3 - 9-6 med kommentarer. Det er videre en tariffplikt å sette opp protokoll. Den varselfrist som gjelder etter § 8-3 begynner ikke å løpe før det er avholdt forhandlingsmøte i samsvar med § 48-5.22. Fra konferansen Dersom det har vært avholdt forhandlingsmøte og saken har vært korrekt behandlet, skal det settes opp manglende protokoll som undertegnes av begge parterikke alene kunne gi grunnlag for et krav om utsatt varselfrist. Informasjoner f.eks. på gangen eller over telefonen er ikke nok. Det samme skal avholdes møte. I § 8-1 nr. 3 er det fastsatt at ansienniteten kan fravikes når det foreligger saklig grunn. Dersom bedriften vil fravike ansienniteten og det oppstår tvist om dette, kan permitteringen iverksettes i henhold til korrekt varsel. Dette i motsetning til det som gjelder hvis bedriften ved gjeninntakelse etter permittering vil følge andre regler enn dem oppsigelse pga. innskrenkninger, jf. § 9-12. Bedriften bør vurdere yrkesfaglig kompetansehevende tiltak som ble fulgt ved permitteringens iverksettelsealternativ til permittering. Når De tillitsvalgte bør sørge for at det etter reglene i § 7-3 første avsnitt skal gis arbeidstakerne en frist før permitteringen settes i verk, begynner fristen først å løpe etter at slik konferanse er holdt. Krav om forhandlingsmøte fordi ansienniteten er fraveket eller fordi bedriften ved gjeninntakelse følger andre regler en ved iverksettelsen medfører ikke at permittering eller gjeninntakelse utsettesblir et tema under drøftelsene.

Vilkårene for permittering. Permittering kan foretas når saklig grunn gjør det nødvendig for bedriften, herunder når konflikt som omfatter en del av bedriftens arbeidstakere medfører at andre arbeidstakere ikke kan sysselsettes på rasjonell måte. Permittering i henhold til ovennevnte kan ikke finne sted utover 6 måneder med mindre partene er enige om at det fortsatt foreligger saklig grunn. Ved permittering kan ansiennitet fravikes når det foreligger saklig grunn. Denne bestemmelse er ikke til hinder for bruk av rullerende permittering. Ved vurdering av hvem som skal permitteres, skal det legges vekt på de spesielle oppgaver arbeidsutvalget har i driften. § 7-2 PLIKT TIL Å KONFERERE FØR VARSEL GIS Før det gis varsel om permittering, skal det konfereres med de tillitsvalgte i samsvar med § 4-5.2. Fra konferansen skal det settes opp protokoll som undertegnes av begge parter. Det samme gjelder hvis bedriften ved gjeninntakelse etter permittering vil følge andre regler enn dem som ble fulgt ved permitteringens iverksettelse. Når det etter reglene i § 7-3 første avsnitt skal gis arbeidstakerne en frist før permitteringen settes i verk, begynner fristen først å løpe etter at slik konferanse er holdt. Krav om forhandlingsmøte fordi ansienniteten er fraveket eller fordi bedriften ved gjeninntakelse følger andre regler en ved iverksettelsen medfører ikke at permittering eller gjeninntakelse utsettes.

Vilkårene for permittering. Permittering kan foretas når saklig grunn gjør det nødvendig for bedriften, herunder når konflikt som omfatter en del av bedriftens arbeidstakere medfører at andre arbeidstakere ikke kan sysselsettes på rasjonell måte. Permittering i henhold til ovennevnte kan ikke finne sted utover 6 måneder med mindre partene er enige om at det fortsatt foreligger saklig grunn. Ved permittering kan ansiennitet fravikes når det foreligger saklig grunn. Denne bestemmelse be- stemmelse er ikke til hinder for bruk av rullerende permittering. Ved vurdering av hvem som skal permitteres, skal det legges vekt på de spesielle oppgaver oppga- ver arbeidsutvalget har i driften. § 7-2 PLIKT TIL Å KONFERERE FØR VARSEL GIS Før det gis varsel om permittering, skal det konfereres med de tillitsvalgte i samsvar med § 4-5.2. Fra konferansen skal det settes opp protokoll som undertegnes av begge parter. Det samme gjelder hvis bedriften ved gjeninntakelse etter permittering vil følge andre regler enn dem som ble fulgt ved permitteringens iverksettelse. Når det etter reglene i § 7-3 første avsnitt skal gis arbeidstakerne en frist før permitteringen permitterin- gen settes i verk, begynner fristen først å løpe etter at slik konferanse er holdt. Krav om forhandlingsmøte fordi ansienniteten er fraveket eller fordi bedriften ved gjeninntakelse gjen- inntakelse følger andre regler en ved iverksettelsen medfører ikke at permittering eller gjeninntakelse utsettes.

Vilkårene for permittering. Permittering Bestemmelsen fastsetter i pkt. 1 at permittering bare kan foretas når saklig grunn gjør det dette nødvendig for bedriften. Som eksempel på saklig grunn kan nevnes ordremangel, herunder når konflikt som omfatter en del vareopptelling, reparasjoner og ominnredning av bedriftens arbeidstakere medfører arbeidslokalene av slik art og omfang at andre arbeidstakere produksjonen helt eller delvis må innstille og med den følge at arbeidstakerne ikke kan sysselsettes beskjeftiges. Det vil også være grunnlag for permittering dersom det er inntruffet slike uforutsette omstendigheter som nevnt i arbeidsmiljøloven § 15-3, 10. ledd. Slike omstendigheter kalles force majeure. Som eksempler på rasjonell måtehendinger som vil omfattes av denne bestemmelsen kan nevnes brann, strømbrudd, naturkatastrofer o.l. Også streik i annen bedrift kan etter omstendighetene være en slik uforutsett hending. Man må for øvrig merke seg at det ikke er tilstrekkelig at det er inntruffet slike uforutsette hendinger. Hendingene må i tillegg medføre at bedriften helt eller delvis må innstille og slik at det av den grunn ikke blir mulig å beskjeftige de arbeidstakere som permitteringen skal gjelde for. Permittering kan i henhold til ovennevnte kan tid ikke finne sted strekke seg utover 6 måneder med mindre det er enighet mellom partene er enige om at det fortsatt foreligger saklig grunnpermitteringen kan fortsette, jf. Ved permittering pkt. 2. Se også § 8-4 pkt. 3 med kommentarer. Permittering skal skje på grunnlag av ansiennitet, jf. pkt. 3. Dette prinsipp kan ansiennitet bare fravikes når det foreligger saklig grunn. Denne Hovedavtalen § 9-12 inneholder en identisk bestemmelse ved oppsigelse på grunn av innskrenkning/omlegging. I den forbindelse bør merkes Arbeidsrettens dom av 31.10.97 hvor retten uttalte at ansiennitetshensynet har mindre vekt ved permittering enn ved oppsigelse. I samme dom ble det uttalt at en arbeidstaker som arbeidet i 1/2 stilling ikke av den grunn står i noen annen stilling enn noen andre arbeidstakere ved utvelgelsen av hvem som skal permitteres. I ARD 1990 s. 169 godtok Arbeidsretten avvik fra ansiennitet til fordel for å permittere de arbeidstakere det var knyttet størst reiseutgifter til. Dommen gjelder en nokså spesiell situasjon og man kan ikke tolke dommen dit hen at Arbeidsretten generelt aksepterer slike avvik fra ansiennitet. I protokoll av 21.6.1996 er LO og NHO enige om at det ikke er saklig grunn til å fravike ansiennitet ved ordinære sesongmessige permitteringer på det grunnlag at det er knyttet større reiseutgifter til arbeidstakere med lengst ansiennitet. I ARD 1990 s. 169 la Arbeidsretten til grunn at det ved utvelgelse ved permittering kreves en nærmere vurdering og avveining. Kravet om saklig grunn for å fravike ansiennitet er ikke til hinder for bruk av rullerende permitteringpermittering i bedriften, jfr pkt. Ved vurdering av hvem som skal permitteres3, annen setning. Etter nr 4 skal det ved utvelgelsen legges vekt på de spesielle særlige oppgaver arbeidsutvalget har i driftenbedriften. § 7-2 PLIKT TIL Å KONFERERE FØR VARSEL GIS Før I ARD 2003/88, som gjaldt en tilsvarende hovedavtalebestemmelse, uttalte Arbeidsretten at ”bedriften i en viss utstrekning har plikt til aktivt å søke alternativer til permittering” av styret i bedriftsgruppen” (som tilsvarer arbeidsutvalget). Dette gjelder i særlig grad dersom alle de tillitsvalgte blir permittert, slik at arbeidstakerne risikerer å bli uten tillitsvalgte som er i arbeid. Bestemmelsen tariffester en omfattende prosedyre ved permitteringer. Det er således en tariffplikt at det gis varsel om permittering, skal det konfereres med de tillitsvalgte. Dette skal gjøres så tidlig som mulig og senest før bedriften treffer sine beslutninger slik at de tillitsvalgte gis muligheter for å fremme sine synspunkter før endelig avgjørelse tas, jf. §§ 9-3 - 9-6 med kommentarer. Det er videre en tariffplikt å sette opp protokoll. Den varselfrist som gjelder etter § 8-3 begynner ikke å løpe før det er avholdt forhandlingsmøte i samsvar med § 48-5.22. Fra konferansen Dersom det har vært avholdt forhandlingsmøte og saken har vært korrekt behandlet, skal det settes opp manglende protokoll som undertegnes av begge parterikke alene kunne gi grunnlag for et krav om utsatt varselfrist. Informasjoner f.eks. på gangen eller over telefonen er ikke nok. Det samme skal avholdes møte. I § 8-1 pkt. 3 er det fastsatt at ansienniteten kan fravikes når det foreligger saklig grunn. Dersom bedriften vil fravike ansienniteten og det oppstår tvist om dette, kan permitteringen iverksettes i henhold til korrekt varsel. Dette i motsetning til det som gjelder hvis bedriften ved gjeninntakelse etter permittering vil følge andre regler enn dem oppsigelse pga. innskrenkninger, jf. § 9-12. Bedriften bør vurdere yrkesfaglig kompetansehevende tiltak som ble fulgt ved permitteringens iverksettelsealternativ til permittering. Når De tillitsvalgte bør sørge for at det etter reglene i § 7-3 første avsnitt skal gis arbeidstakerne en frist før permitteringen settes i verk, begynner fristen først å løpe etter at slik konferanse er holdt. Krav om forhandlingsmøte fordi ansienniteten er fraveket eller fordi bedriften ved gjeninntakelse følger andre regler en ved iverksettelsen medfører ikke at permittering eller gjeninntakelse utsettesblir et tema under drøftelsene.