Permittering Eksempelklausuler

Permittering. Ved permittering forutsettes det at det ytes ledighetsmidler, jf. gjeldende hovedavtaler.
Permittering. Timer utover et gjennomsnitt på 33,6 timer pr. uke (30,33) siden siste avregning av årstimeverket, skal avspaseres før permittering effektueres. Ansatte som det er bestemt skal permitteres, går ut i permittering fortløpende etter endt avspasering. Ved inntak etter endt permittering tas de ansatte som har disponibelperiode på dette tidspunkt inn før de som har friperiode. Disse tas inn etter behov senest når deres disponibelperiode starter. Permittert personell tas under ellers like vilkår inn etter ansiennitet. Ved permittering skal grunnlønn betales i arbeidsperioden (ref. lov om lønnsplikt ved permittering). Arbeidsgiverperioden inntrer etter avsluttet avspasering av opparbeidet tid.
Permittering. Varsel om permittering skal gis skriftlig til hver enkelt som skal permitteres. Det skal leveres arbeidstakeren personlig, sendes i rekommandert brev til arbeidstakerens oppgitte adresse eller på annen måte hvor mottak kan dokumenteres. Varsel om permittering skal anses for å ha funnet sted når det er kommet frem til arbeidstakeren. Permitteringsfristen er 14 dager fra den dag varsel har funnet sted. I de tilfellene som er nevnt i arbeids-miljølovens § 15-3 (10) og som medfører at en vesentlig oppdragsgiver faller bort eller stanser et prosjekt, er permitteringsfristen 1 dag, men forøvrig med samme krav som nevnt i første ledd. Permitteringsvarsel skal være saklig begrunnet i hht arbeidsmiljølovens § 15-7 (1). Ved utvelgelsen kan arbeidsgiver ta hensyn til tillitsvalgtes funksjon og stilling. Permitteringsvarselet skal angi permitteringens lengde. Dersom dette ikke er mulig, skal det fastsettes et tidspunkt hvor behovet for fortsatt permittering tas opp til drøftelse med de tillitsvalgte. Når en arbeidstaker er permittert i samsvar med disse bestemmelsene, er vedkommende fortsatt knyttet til bedriften og har rett og plikt til å begynne igjen straks permitteringen er over. Dersom permitteringen ikke varer så lenge som angitt, og arbeidstakeren har tatt seg midlertidig arbeid, gjelder det 1 ukes tilbakekallingsfrist. Den permitterte plikter å melde fra til arbeidsgiveren når midlertidig arbeid tiltres. Permitteringen er ikke til hinder for at arbeidstakeren eller bedriften leverer oppsigelse i permitteringstiden. Dersom en av partene leverer oppsigelse, skal det betales lønn i oppsigelsestiden. Arbeidstakeren har i så fall plikt til å stille sin arbeidskraft til disposisjon for arbeidsgiveren. Avstår arbeidstakeren fra å arbeide i oppsigelsestiden, fordi nytt arbeidsforhold er tiltrådt, har arbeidstaker ikke krav på lønn i oppsigelsestiden. Dersom foranstående regler ikke blir fulgt fra arbeidsgivers side, skal det betales full lønn for en periode som tilsvarer lovlig permitteringsfrist.
Permittering. Vilkårene for permittering‌
Permittering. Permittering er når en ansatt ikke blir tildelt noe arbeid av sin arbeidsgiver for en tidsperiode, men likevel beholder sin ansettelse.
Permittering. 11.1 Permittering kan foretas i følgende tilfeller: a) Når konflikt som omfatter en del av virksomhetens arbeidstakere medfører at de øvrige ikke kan sysselsettes på en rasjonell måte. b) Når det er inntruffet slike uforutsette hendelser som er nevnt i arbeidsmiljøloven § 15-3(10) c) I virksomheter organisert som selvstendige enheter og som driver fullt ut etter forretningsmessige prinsipper og hvor dagpenger tilstås, kan arbeidsgiver etter enighet mellom partene permittere dersom arbeidstakerne ikke kan sysselsettes på en rasjonell måte. I slike tilfeller er partene enig om at rullerende permittering kan benyttes. 11.2 Varsel om permittering: a) Ved permittering skal det gis minst 14 dagers varsel til den enkelte arbeidstaker som antas å bli permittert. Fristen regnes fra arbeidstidens slutt den dagen varsel gis. b) Fristen ovenfor gjelder ikke der permitteringen skyldes tariffstridig arbeidskonflikt i bedriften. I slike tilfeller skal det likevel gis det varsel som er mulig. c) Ved permittering etter § 10-1, skal det så langt råd er angis hvilke arbeidstakere som vil bli berørt. De som senere skal permitteres må få varsel så langt tid forut som mulig d) Før det gis varsel om permittering skal saken drøftes mellom arbeidsgiver og de tillitsvalgte. Det skal settes opp undertegnet protokoll fra drøftingene. e) Varsel om permittering skal angi permitteringstidens sannsynlige lengde. Det må være en fortløpende dialog mellom de lokale parter vedr. fortsatt behov for permittering.
Permittering. Arbeidstakere som ikke er omfattet av konflikt i egen bedrift kan permitteres etter Hovedav- talens § 8-1, forutsatt at de ikke lenger kan sysselsettes på rasjonell måte. Det skal i så fall gis 14 dagers varsel. Konflikt i annen bedrift kan føre til slike vanskeligheter at det kan gi saklig grunn til permittering etter Hovedavtalens § 8-1. I slike tilfeller gjelder ikke regelen om 14 dagers varsel, men bedriften er forpliktet til å gi det varsel som er mulig. Lokal avdeling kan søke om økonomisk støtte til våre medlemmer i slike tilfeller.
Permittering. Medlemmer som er permitterte som følge av driftsinnskrenkninger mv., skal være medlemmer av pensjonsordningen, jf. tjenestepensjonslovens § 3-6 (3).
Permittering. 15-1 Felleserklæring § 15-2 Permittering av ansatte
Permittering. Permittering innebærer midlertidig suspensjon av lønns- og arbeidsplikten etter arbeidsgivers beslutning. Uttrykket permisjon benyttes i de tilfeller der arbeidstakeren selv ber om tjenestefri over kortere eller lengre tid (med/uten lønn). Lov om lønnsplikt av 6. mai 1988 nr. 22 angir en lønnsplikt for arbeidsgiver i en begrenset periode, jf. § 3 nr. 1 a) som ved hel permittering gir rett til lønn i fem dager. Permittering gir rett til dagpenger som for arbeidsledige, jf folketrygdloven § 4-7. Arbeidsgivers lønnsplikt gjeninntrer etter loven dersom arbeidstaker i løpet av de siste 18 måneder har vært helt eller delvis permittert uten lønn i til sammen 26 uker, jf. lønnspliktloven § 3 nr. 2. Ved forskrift (ASD 2005-12-14-1486) er det med hjemmel i lønnspliktloven og folketrygdloven fastsatt en utvidet trygdeperiode på inntil 52 uker i løpet av en 18 måneders periode. Reglene har vært endret ved flere anledninger.