СВЕРХУРОЧНАЯ РАБОТА Eksempelklausuler

СВЕРХУРОЧНАЯ РАБОТА. За сверхурочную работу в первые 5 дней рабочей недели начисляется надбавка 50 % по окончании обычного рабочего времени и до 21:00. За сверхурочную работу после 21:00 и вплоть до начала обычного рабочего времени начисляется надбавка 100 %. Если начало работы предполагается после 06:00, то начисляется надбавка 50 % за часы вплоть до начала рабочего времени. В случае сверхурочных в субботу, не являющихся составляющей обычного рабочего времени, начисляется надбавка 50 % до 12:00 и 100 % после 12:00. За сверхурочные по воскресеньям и праздничным дням в другие дни недели начисляется 100 % после 16:00. Если предприятие выражает пожелание об осуществлении работы в перерыве на еду (чего нужно максимально избегать), то начисляется надбавка 100 %. Если работник работает сверхурочные длительностью более 2-х часов по окончании обычного рабочего времени, то ему предоставляется оплачиваемый перерыв ½ часа, куда также включается и надбавка за сверхурочные. В случае явки на работу по вызову по воскресеньям и праздничным дням, или же в случае явки на работу вне установленного обычного рабочего времени в дневное время, работник должен получить оплату за 3 часа как минимум по минимальной зарплате, плюс все прилагающиеся надбавки. Работники, которые отработали обычное рабочее время, а также отработали сверхурочные в тот же самый день, должны получить 96,00 крон на питание, если работодатель сам не обеспечил питанием и если сверхурочное время составляло как минимум 1 1/2 часа. Если осуществляется сверхурочная работа до или после посменной работы, то работнику полагается начисление обычных процентов за сверхурочные в дополнение к надбавкам для актуальной смены. В качестве компенсации за зарплату выплачивается возмещение за то количество часов, которые составляли бы обычное рабочее время в актуальный день, или 8,73 крон за каждый отработанный час.

Related to СВЕРХУРОЧНАЯ РАБОТА

  • Hva som anses som mislighold Det foreligger mislighold dersom en av partene ikke oppfyller sine forpliktelser etter avtalen, og det ikke skyldes forhold som den annen part er ansvarlig for eller force majeure. Videre foreligger det mislighold dersom tjenesten ikke oppfyller de garantier som Leverandøren har gitt.

  • Formål og personkrets Hensikten med denne avtale er å yte økonomisk kompensasjon til arbeidstakere som etter fylte 50 år og til og med fylte 66 år, blir sagt opp uten at oppsigelsen skyldes eget forhold, eller når arbeidsforholdet opphører som følge av uførhet eller kronisk sykdom.

  • Personvern og taushetsplikt Det er en forutsetning at de lønns- og arbeidsvilkår som bedriften blir bedt om å dokumentere er tilstrekkelig anonymisert og ikke strider mot lov. Virksomhetens behov, eksempelvis konkurransemessige forhold, kan tilsi at informasjon ikke bør gis videre. I slike tilfeller kan arbeidsgiver pålegge tillitsvalgte og eventuelle rådgivere taushetsplikt. Taushetsplikten gjelder også etter utløpet av vedkommendes mandatperiode. Det er ingen taushetsplikt i forhold til å gi informasjon videre til relevant offentlig myndighet.

  • Lønn Arbeidstaker uten forsørgelsesbyrde utbetales en tredjedel av den sivile lønn under første- gangstjenesten. Ellers utbetales full lønn. Når tjenesten varer mer enn en uke (7 dager), gjøres det fradrag i den sivile lønn for tjenestetillegg. Det gjøres også fradrag for forsørgertillegg og botillegg når arbeidstakeren har full lønn. For vernepliktig og utskrevet befal skal det i den sivile lønn trekkes et beløp som svarer til den militære grad/stillings hovedregulativlønn. Er sistnevnte lønn større enn den sivile stillings lønn, faller den sivile lønn helt bort.

  • Likelønn Hovedorganisasjonene vil jobbe for å motvirke lønnsforskjeller knyttet til kjønn, følge opp eventuelle tiltak initiert i tariffoppgjørene, og yte informasjon og veiledning til medlemmer og tillitsvalgte om lønnskartlegging.

  • Ansvar for premieinnbetalingen Arbeidsgiveren har – uavhengig av om vedkommende blir krevd eller ikke – selv ansvaret for at premien blir betalt som fastsatt.

  • Alternative tilbud Alternative tilbud aksepteres ikke.

  • Oppsummering Vi har i denne oppgaven belyst flere aspekter knyttet til nyutdannede offiserers kompetanse, og har gjennomført intervjuer med nyutdannede offiserer og erfarne offiserer i Luftforsvaret for å besvare problemstillingen: Gjennom intervjuene identifiserte vi to temaer som særlig relevante for å besvare oppgavens problemstilling, disse var «nyutdannede offiserers kompetanse» og «grunnleggende offisersutdanning ved Luftkrigsskolen». Vi valgte å se på både hvordan nyutdannede offiserer opplever egen kompetanse, og hvordan grunnleggende offisersutdanning har påvirket utviklingen av denne kompetansen. Dette gav muligheten til å identifisere potensielle forbedringsområder for grunnleggende offisersutdanning, samt hvilke deler av utdanningen som i dag oppleves særlig verdifull. Det ble tidlig identifisert et samsvar mellom nyutdannede offiserers opplevelser av egen kompetanse og erfarne offisers opplevelser. Funnene fra tema 1 viser at selv om offiserens kompetanse etter OMT skal knyttes til helhetsforståelse, analyse og ledelse, er kravene som stilles til offiserer på troppssjefsnivået i disse bransjene strengere enn at en grad av forståelse for bransjens fagfelt er tilstrekkelig. Det er derfor avgjørende at de nyutdannede offiserene kan støtte seg på mer erfarne kollegaer i avdelingen, og dette står som en forutsetning for at personellkategoriene vurderer den faglige kompetansen som akseptabel. De nyutdannede offiserenes personlige egenskaper er viktige styrker for deres lederkompetanse og personlige kompetanse. Ansvarsfølelse, ydmykhet, fleksibilitet og stå-på- vilje bidrar til godt samspill med andre og hjelper de nyutdannede å utnytte avdelingens samlede kompetanse. Samarbeid og åpenhet for andres erfaringer er særlig viktig for de nyutdannede offiserenes videreutvikling i avdeling slik at mangler i kompetansen over tid kan dekkes. Evnen til å sette seg inn i andres behov og problemer, lytte til andre og være raus, oppleves som godt utviklet og er nyutdannede offiserers største styrke i ivaretakelsen av sitt personell. Funnene fra tema 2 viser at opplevelsene av hvilken kompetanse utdanningen utvikler i stor grad samsvarer med de erfarne offiserenes opplevelser av kompetansen til de nyutdannede. Undervisningen i lederskap og luftmakt oppleves å tilføre de nyutdannede offiserene svært relevant kompetanse, og gir samlet sett en unik referansebank som de nyutdannede offiserene kan bygge videre på. Praksisarenaene er ifølge funnene avgjørende for å utvikle leder- og sosial kompetanse, men dagens praksisarenaer dekker ikke avdelingenes behov for grunnleggende enkeltmannsferdigheter. Funnene viser at dette er et kompetanseområde som er underutviklet i løpet av utdanningen, i likhet med kompetanse om forvaltning av personell. Linjelederkurset som gjennomføres i utdanningen oppleves mangelfullt, og konsekvensene av dette er en merbelastning for avdelingene i form av tidkrevende opplæring med bruk av avdelingenes ressurser. Refleksjon oppleves som et viktig verktøy for å mestre hverdagen som troppssjef, og bidrar til å styrke nyutdannede offiserers læringsevne og modningsprosess. Utdanningen oppleves i stor grad som forberedende til en stilling som troppssjef, og bransjevis fagutdanning virker å være den største bidragsyteren til dette.

  • Underleverantör Med Underleverantör avses en juridisk eller fysisk person, i alla led i leverantörskedjan, som Ramavtalsleverantören anlitar för att fullgöra hela eller delar av det åtagande som framgår av Ramavtalet och Kontrakt.

  • NEDSETTELSE AV ARBEIDSTIDEN PER 1. JANUAR 1987 Fra 1. januar 1987 gjennomføres følgende arbeidstidsnedsettelse: