OVERENSKOMST
OVERENSKOMST
1.april 2022 – 31.mars 2024
mellom
SPEKTER/OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF
og
LO-STAT/FAGFORBUNDET
OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF/SPEKTER OG
FAGFORBUNDET/LO-STAT 01.04.2022 – 31.03.2024
INNHOLDSFORTEGNELSE: Side
1. Overenskomstens del -A 3
2. Overenskomstens del -B 14
• Omfang
• Sosiale bestemmelser
• Arbeidstid, ulempetillegg mv.
• Lønn
• Andre forhold
3. Protokoll fra innledende forhandlinger om overenskomstrevisjon 2022 26
4. Protokoll fra forhandlinger vedr. sosiale bestemmelser for overenskomstområde 10 31
5. Protokoll fra lokale forhandlinger vedr. hovedoppgjøret 2022 33
6. Overenskomstområder, Spekter 34
OVERENSKOMSTENS A-DEL MELLOM SPEKTER OG LO STAT 2022- 2024
I OVERENSKOMSTENS OMFANG
Partene lokalt har ansvar for å definere hvem overenskomsten skal gjelde for. Det samme gjelder partene der det forhandles om revisjon av overenskomster som er etablert i medhold av unntaksregelen i hovedavtalens § 4 annet og tredje ledd (A2 i område 10). Overenskomsten bør ikke omfatte ledelsen eller ansatte som har til oppgave å være arbeidsgiveres representant i forhandlinger.
II GJENNOMFØRING AV DE LOKALE FORHANDLINGENE
1. Generelt
Under forutsetning av at forbund/forening tilsluttet LO Stat tilfredsstiller vilkårene i hovedavtalens
§ 5, vil det kunne føres forhandlinger om opprettelse/revisjon av overenskomstens del B.
For forhandlingene i område 10 helseforetak vises til «Avtale om forhandlingssystem i overenskomstområde helseforetak», datert 11. november 2021.
2. De lokale forhandlingene
Lokale forhandlinger skal føres på grunnlag av det inntektspolitiske grunnlag for forhandlingene. Dessuten skal følgende kriterier legges til grunn:
• Virksomhetens økonomi.
• Produktivitet.
• Fremtidsutsikter.
• Konkurranseevne, herunder lønnsmessig markedstilpassing.
Partene er enige om at kriteriene er viktige føringer, og at de lokale partene skal gjennomgå kriteriene i felleskap og aktivt bruke dem som grunnlag for den lokale lønnsdannelsen.
I helseforetakene vurderes behovet for kriterier senere i forhandlingene.
Partene skal, i god tid før forhandlingene starter, ha tilgang til relevant informasjon/lønnsdata som understøtter forhandlinger basert på de avtalte kriteriene, herunder lønnsdata fordelt på kjønn. Det skal gis oversikt over lønn for de ulike grupper, fordelt på kvinner og menn. For de virksomheter i Spekter området som er omfattet av offentleglova, vises dessuten til denne.
Partene er videre enige om at partene i den enkelte virksomhet skal legge vekt på lavlønn/likestilling/likelønn og hensynet til fagarbeidere og langtidsutdannede i den virksomhetsviselønnsfastsettelsen. Med lavlønte menes de som tjener 90 % av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn eller lavere.
Bedriften skal i forbindelse med de lokale lønnsforhandlingene også foreta en lønnsvurdering av arbeidstakere som er fraværende på grunn av foreldrepermisjon.
De sentrale parter konstaterer at spørsmål knyttet til tjenestepensjon kan bli forhandlingstema i B- dels-forhandlingene.
Dersom de lokale parter ikke blir enige i disse spørsmålene, vil dette bli behandlet i de avsluttende sentrale forhandlingene i henhold til Spekters forhandlingsmodell.
3. Andre forhold
En del av Spekters medlemsvirksomheter har offentlig tjenestepensjonsordning med tilknyttet AFP-ordning. Partene legger til grunn at de endringer som eventuelt blir gjort i disse ordningene, vil få virkning for de virksomhetene som når endringen vedtas, har slik ordning.
De lokale parter kan i del B av overenskomsten gjøre tariffavtaler fra andre sektorer gjeldende for spesielle grupper av arbeidstakere i henhold til hovedavtalens § 4. I så fall gjelder ikke de bestemmelser som de sentrale parter avtaler for arbeidstakere i Spekter-området for vedkommende gruppe arbeidstakere. Dette innebærer imidlertid ikke at hovedavtalen for vedkommende tariffavtale gjøres gjeldende.
III LØNNS- OG ARBEIDSVILKÅR
1. Lærlingelønn
Følgende bestemmelser skal være sikret i overenskomstene:
Hovedmodellen for lærlingelønn tar utgangspunkt i 2 års videregående opplæring i skole og deretter 2 års læretid i virksomhet. Læretiden i virksomheten skal som hovedregel bestå av 50 % opplæringstid og 50 % verdiskapingstid. Det antas at verdiskapingsdelen er lavest i begynnelsen av læretiden og høyere mot slutten. Lønnen for verdiskapingen blir derfor å fastsette på en prosentvis skala over 2 år innenfor rammen av 50 % av nyutdannet fagarbeiders lønn i virksomheten.
Normalskalaen er:
1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. 8.
halvårskole 30 40 50 80
%
Innenfor denne rammen kan det i den enkelte virksomhet avtales en annen skala.
Ved annen fordeling enn 50/50 mellom opplærings- og verdiskapingstid i.h.t. godkjente fagplaner, fastsettes satsene ut fra den aktuelle fordeling.
Ansatte som ønsker å avlegge fagprøve i henhold til lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa § 3-5 i samsvar med virksomhetens behov, får rettigheter i h.h.t. hovedavtalen § 44.
For å sikre tilgang på lærlinger i virksomhetene anbefales det at de lokale parter drøfter tiltak som støtte til læremateriell, til oppholdsutgifter og til reise- og flytteutgifter.
Ved overtidsarbeid skal lærlingene minst lønnes som øvrige ufaglærte i bedriften.
For lærlinger som ikke består ordinær fagprøve, kan ny fagprøve avlegges etter lov om grunnskolen og den vidaregående opplæringa § 3-4. Partene anmoder bedriftene om å inngå slik frivillig avtale mellom lærebedrift og lærling om forlenget læretid slik at ny prøve kan avlegges.
I de tilfeller lærlingen stryker til første gangs fag/svenneprøve, og dette ikke kan tilbakeføres til lærlingens eget forhold, anmodes bedriften om å tilrettelegge for videreføring av nødvendig praksistid for gjennomføring av ny fag/svenneprøve. Ved forlengelse skjer avlønning etter siste halvårssats. Det vises for øvrig til opplæringslova.
2. Lønn ved sykdom, svangerskap, fødsel m.v.
Følgende skal legges til grunn som minstestandard som skal gjelde i overenskomstene:
a) Lønn ved sykdom mv.
Når en som er ansatt og har tiltrådt stilling i virksomheten er borte fra arbeidet med rett til sykepenger, svangerskapspenger og foreldrepenger etter bestemmelsene i folketrygdloven, skal vedkommende være sikret en godtgjørelse tilsvarende full lønn i sin heltids- eller deltidsstilling, uten hensyn til bestemmelsene om inntektsbegrensning (G-begrensningen).
Dette gjelder også ved fravær med rett til omsorgspenger dersom en arbeidstaker har kronisk syke eller funksjonshemmede barn og dette fører til en markert høyere risiko for fravær fra arbeidet jf. folketrygdloven § 9-6 annet ledd.
Merknad: Denne bestemmelsen innebærer ikke endring av praksis når det gjelder opptjening av feriepenger under fravær som nevnt. Den innebærer heller ikke endring av praksis eller avtaler vedrørende opptjening av ansiennitet eller rettigheter under fraværet.
Når den ansatte i forbindelse med fødsel og adopsjon har forlenget permisjon og redusert ytelse i
h.h.t. folketrygdloven, reduseres godtgjørelsen tilsvarende.
b) Lønn ved omsorgspermisjon
Arbeidstaker som tar omsorgspermisjon etter bestemmelsene i arbeidsmiljølovens
§ 12-3 nr. (1) skal sikres 2 uker (10 dager) fri med lønn. Permisjonen avvikles normalt i løpet av de to første ukene etter hjemkomst.
c) Lønn ved fri til amming
Arbeidstaker som arbeider hel dag og som tar fri i henhold til arbeidsmiljølovens
§ 12-8 (amming) skal i barnets første leveår være sikret tjenestefri med lønn i inntil2 timer pr. dag.
d) Lønn ved repetisjonsøvelse
Arbeidstaker med mer enn 6 måneders sammenhengende tjeneste i virksomheten, skal være sikret lønnunder repetisjonsøvelse. Når repetisjonsøvelsen varer mer enn en uke (7 dager), skal det gjøres fradrag i den sivile lønn for lønn og annen godtgjørelse fra det offentlige.
e) Velferdspermisjoner
Praktisering av velferdspermisjoner fastsettes i den enkelte virksomhet.
3. Gruppelivsforsikring
Arbeidstaker skal være sikret medlemskap i en kollektiv gruppelivsforsikring. Vilkårene skal være kjente og tilgjengelige for arbeidstakerne.
4. Prøvetid og oppsigelse
Det kan ved ansettelsen avtales en prøvetid på 6 måneder. I prøvetiden gjelder normalt1 måneds gjensidig oppsigelsestid.
For fast ansatte arbeidstakere skal den gjensidige oppsigelsesfristen være normalt minst 3 måneder.
IV BESTEMMELSER SOM SKAL GJELDE FOR ALLE OVERENSKOMSTER (UAVHENGIG AVINNHOLDET I VIRKSOMHETENES B-DELER)
1. Avtalefestet pensjon (AFP) og Sliterordningen i Spekter.
Arbeidstakere som har fylt 62 år kan gå av med avtalefestet pensjon. For AFP i Spekter-området gjelder de vilkår som gjelder for fellesordningen for AFP i privat sektor.
Virksomhetene skal være tilsluttet denne ordningen med mindre de er eller blir tilsluttet en annenordning som gir tilsvarende eller bedre vilkår.
Sliterordningen i Spekter, som ble avtalt i hovedoppgjøret 2018, videreføres.
2. Avtalefestet ferie
Partene har forskuttert den femte ferieuken, jfr. ferieloven § 15, slik at ferie etter ferieloven og avtalefestet ferie til sammen utgjør 30 virkedager. Av dette utgjør den avtalefestede ferien 5 virkedager. Ekstraferie for arbeidstakere over 60 år på 6 virkedager opprettholdes, jfr. ferieloven § 5nr. 1 og 2.
Arbeidstaker kan kreve fem virkedager fri hvert kalenderår, jfr. ferieloven § 5 nr. 4. Deles den avtalefestede ferien, kan arbeidstaker bare kreve å få fri så mange dager som vedkommende normalt skal arbeide i løpet av en uke.
Dersom myndighetene beslutter å innføre den femte ferieuken i ferieloven, skal den avtalefestede ferien reduseres tilsvarende.
Feriepenger beregnes i samsvar med ferielovens § 10.
Den alminnelige prosentsats for feriepenger skal være 12 % av feriepengegrunnlaget, jf. ferielovens §10 nr. 2 og 3.
Dersom myndighetene beslutter å utvide antall feriedager i ferieloven, er det partenes forutsetning at ovennevnte tall legges til grunn som feriegodtgjørelse for tilsvarende periode.
Arbeidsgiver fastsetter tidspunktet for den avtalefestede ferien etter drøftinger med de tillitsvalgte eller den enkelte arbeidstaker samtidig med fastsettelsen av den ordinære ferie.
Arbeidstaker kan kreve å få underretning om fastsettelse av den avtalefestede del av ferien tidligst mulig og senest to måneder før avviklingen, med mindre særlige grunner er til hinder for dette.
Arbeidstaker kan kreve å få feriefritid etter denne bestemmelse uavhengig av opptjening av feriepenger.
Dersom driften helt eller delvis innstilles i forbindelse med ferieavvikling, kan alle arbeidstakere som berøres av stansen, pålegges å avvikle ferie av samme lengde uavhengig av opptjeningen av feriepenger.
Arbeidstaker kan kreve at den avtalefestede delen av ferien gis samlet innenfor ferieåret, jfr. ferielovens § 7 nr. 2, slik at 1 ukes sammenhengende ferie oppnås. Dette innebærer at en feriedag etter ferieloven gis sammen med den avtalefestede ferien, slik at restferie etter ferieloven, jfr. § 7 nr. 2, og avtalefestet ferie utgjør 2 perioder på 6 virkedager hver.
Hovedorganisasjonene oppfordrer partene til å plassere den avtalefestede ferie slik at kravet til produktivitet i størst mulig grad blir ivaretatt, for eksempel i forbindelse med Xxxxxx Xxxxxxxxxxxxxx, påsken, jul- og nyttårshelgen.
Ved skriftlig avtale mellom bedriften og den enkelte, kan den avtalefestede ferien overføres helt eller delvis til neste ferieår.
For skiftarbeidere tilpasses den avtalefestede ferien lokalt, slik at dette etter full gjennomføring utgjør4 arbeidede skift.
3. Fjernarbeid/hjemmekontor
Fjernarbeid/hjemmekontor skal være frivillig og avtales skriftlig. Partene forutsetter at forsikringsordninger rundt fjernarbeid/hjemmekontor avklares.
4. Innleie av arbeidstakere og utsetting av arbeid m.m.
Partene er enige om at det er viktig å arbeide for et seriøst og velfungerende arbeidsliv, og at innleide arbeidstakere og arbeidstakere ansatt hos underleverandører har ordnede lønns- og arbeidsvilkår.
Partene er opptatt av å hindre «sosial dumping» og at de utfordringene et internasjonalt marked og fribevegelighet på arbeidsmarkedet og tjenestemarkedet medfører, behandles på en god måte, og i tråd med norsk lov- og avtaleverk og internasjonalt regelverk.
Merknad: Med «sosial dumping» er det i denne sammenheng ikke tenkt på arbeidsforhold hvor lønns- og arbeidsvilkår er regulert gjennom norske tariffavtaler.
4.1 Innleie av arbeidstakere
Så tidlig som mulig, og før bedriften inngår avtale om å leie inn arbeidstakere i henhold til gjeldende regler i arbeidsmiljøloven kap. 14 (se §§ 14-12 og 14-13) skal omfang og behov drøftes med de tillitsvalgte, jfr. hovedavtalen §§ 30 og 31.
4.1.2 Avtale om arbeidsleie mellom produksjonsbedrifter
Organisasjonene anbefaler at bedriftene avtaler retningslinjer om arbeidsleie bedriftene imellom for å møte produksjonsmessige svingninger og motvirke oppsigelser og permitteringer. Det forutsettes at arbeidsleien er i samsvar med arbeidsmiljøloven § 14-13 samt øvrige lover og avtaler. Slike avtaler opprettes i forståelse med tillitsvalgte.
Ved slik innleie skal bedriften på anmodning fra de tillitsvalgte dokumentere lønns- og arbeidsvilkår som er gjeldende hos virksomheten når innleide arbeidstakere skal arbeide innen overenskomstens virkeområde.
4.1.3. Innleie av arbeidstakere fra vikarbyråer (bemanningsvirksomheter) 4.1.3.1
Ved innleie av arbeidstakere fra bemanningsforetak/vikarbyrå gjelder arbeidsmiljøloven
§ 14-12.
4.1.3.2
Ansatte i bemanningsforetak/vikarbyrå skal, så lenge innleieforholdet varer, ha samme lønns- og arbeidsvilkår som gjelder i innleiebedriften i samsvar med AML § 14-12 a, (forslag i Prop 74L).
Bestemmelsen innebærer at pensjon ikke omfattes av likebehandlingsprinsippet.
4.1.3.3
Innleiebedriften plikter å gi bemanningsforetaket/vikarbyrået de nødvendige opplysningene for at vilkåret om likebehandling som følger av pkt. 4.1.3.2 kan oppfylles, samt å forplikte bemanningsforetaket/vikarbyrået til dette vilkåret.
På anmodning fra de tillitsvalgte skal bedriften dokumentere lønns- og arbeidsvilkår som er gjeldende hos bemanningsforetaket/vikarbyrået når innleide arbeidstakere skal arbeide innen overenskomstens virkeområde.
4.1.3.4
Hovedavtalen kap. X gjelder også i forhold til innleide med følgende unntak: Dersom utleiebedriften er bundet av Hovedavtaler med LO som part, er tvister om den utleides lønns- og arbeidsforhold et forhold mellom partene i utleiebedriften. Tillitsvalgte og bedriftsrepresentant fra innleier kan på forespørsel bistå i forhandlingene med informasjon om avtalene i innleiebedriften.
Dersom utleiebedriften ikke er bundet av slik Hovedavtale, kan tillitsvalgte i innleiebedriften ta opp med innleier påstander om mislighold av likebehandlingsprinsippet i pkt 4.1.3.2 slik at innleier kan få avklart og eventuelt rettet opp i forholdet.
Innleide arbeidstakere skal presenteres for tillitsvalgte i innleiebedriften. Partene lokalt skal ved drøfting av innleie også drøfte ressurser til tillitsvalgts arbeid, jfr. HA § 45.
Merknad:
Endringene i punktene 4.1.3.2, 4.1.3.3 og 4.1.3.4 iverksettes på samme tidspunkt som lovens endringer trer i kraft, jf. prop. 74 L (2011 – 2012).
4.2 Utsetting av arbeid og entrepriselignende ordninger
Så tidlig som mulig, og før bedriften inngår avtale med underleverandør om utsetting av arbeid skal behov og omfang drøftes med de tillitsvalgte, jfr. hovedavtalen §§ 30 og 31.
Bedriften har ansvar for å påse at underleverandør bedriften inngår avtale med har arbeidsavtale med sine ansatte i henhold til forskrift om utsendte arbeidstakere (2005-12-16- 1566 § 2). Dersom underleverandør som bedriften har inngått avtale med, benytter seg av underleverandør må denne/disse underleverandører påta seg tilsvarende forpliktelse overfor sine ansatte.
Bedriften skal på anmodning fra de tillitsvalgte dokumentere lønns- og arbeidsvilkår som er gjeldende hos underleverandør når underleverandørs ansatte arbeider innen overenskomstens virkeområde.
Ved bedrifter som jevnlig benytter underleverandører oppfordres de lokale parter til å utarbeide egne rutiner til bruk i slike sammenhenger.
4.3 Personvern og taushetsplikt
Det er en forutsetning at de lønns- og arbeidsvilkår som bedriften blir bedt om å dokumentere er tilstrekkelig anonymisert og ikke strider mot lov. Virksomhetens behov, eksempelvis konkurransemessige forhold, kan tilsi at informasjon ikke bør gis videre. I slike tilfeller kan arbeidsgiver pålegge tillitsvalgte og eventuelle rådgivere taushetsplikt. Taushetsplikten gjelder også etter utløpet av vedkommendes mandatperiode. Det er ingen taushetsplikt i forhold til å gi informasjon videre til relevant offentlig myndighet.
4.4 Bo- og oppholdsforhold for arbeidstakere ansatt hos underleverandører som utføreroppdrag i Norge
Bedriften skal på anmodning fra tillitsvalgte informere de tillitsvalgte om hvordan det er tilrettelagt for at arbeidstakere ansatt hos underleverandører som midlertidig utfører arbeid i bedriften har bo- og oppholdsforhold i samsvar med den standard som normalt brukes på oppdragsstedet.
4.5 Bruk av vikarer
Vikarer, jfr. arbeidsmiljøloven § 14-9 nr. 1 b) erstatter navngitte personer for et bestemt arbeid eller tidsrom.
4.6 Andre forhold
I bedrifter som har, eller står i fare for å gå til oppsigelser og permitteringer vises det i denne sammenheng spesielt til regler om permittering og oppsigelse i hovedavtalens kap. V, hovedavtalens § 36 og arbeidsmiljøloven kapittel 15.
4.7 Ansatte i vikarbyråer
Spekters overenskomster kan gjøres gjeldende som tariffavtale i bemanningsforetak/vikarbyrå som har ansatte som blir leid ut, og som utfører arbeid under overenskomstens virkeområde. I slike tilfeller gjelder følgende:
Arbeidstakere skal ha en skriftlig arbeidsavtale i samsvar med bestemmelsene i arbeidsmiljøloven.
Det skal for alle oppdrag utstedes en skriftlig oppdragsavtale inneholdende alle relevante opplysninger om oppdragets art, innhold og varighet.
Oppsigelse og avskjed gjelder i samsvar med arbeidsmiljølovens bestemmelser.
Dersom arbeidstaker tilbys ansettelse i innleiebedriften, kan han/hun fratre etter oppsigelse når oppsigelsestiden utløper, med mindre partene blir enige om noe annet. I oppsigelsestiden har arbeidstaker rett til å fortsette arbeidet i innleiebedriften dersom oppdraget består.
Ved utleie til bedrift som er bundet av overenskomst, gjelder lønns- og arbeidsvilkårene i innleiebedriften.
Ved utleie til bedrift som ikke er bundet av overenskomst, gjelder lønns- og arbeidsvilkårene som er avtalt i utleiebedrift så lenge disse ikke er i strid med kravet om likebehandling i arbeidsmiljøloven.
Lønnsplikten løper i henhold til den ansattes arbeidsavtale. Ved permittering eller opphør av arbeidsforholdet gjelder arbeidsmiljøloven og Hovedavtalen.
5. Fagopplæring og etter- og videreutdanning
5.1 Kompetanseoverføring
For å sikre virksomhetens generelle kompetanse, er det viktig å stimulere til utveksling og overføring av kompetanse mellom ansatte.
5.2 Kompetanseutvikling og opplæring
Fag – og yrkesopplæringen er et viktig satsingsområde for myndighetene og partene i arbeidslivet. Partene er enige om:
• at fag – og yrkesopplæringen bør utvikles slik at den er mest mulig i samsvar med virksomhetenes behov, blant annet ved at de aktuelle offentlige faglige rådene bidrar til at tilbudet innenfor fag – og yrkesopplæringen gjenspeiler endringer i arbeidskrav, arbeidsforhold og ny teknologi m.v.
• å arbeide for at ordningen med å kunne avlegge fagprøve etter § 3.5 i opplæringsloven (Praksiskandidatordningen) opprettholdes også i framtiden
• at virksomhet og tillitsvalgte hvert år drøfter om det er et kompetansegap i henhold til virksomhetens behov for kompetanse og hvordan det i så fall eventuelt kan legges til rette for at arbeidstakere får anledning til fag-, etter- og videreutdanning. Drøftingene skal ta utgangspunkt i virksomhetens behov for fagarbeidere og den enkelte arbeidstakers behov og ønsker om utvidet kompetanse. Det bør være en målsetting at det drives fagopplæring i alle virksomheter som oppfyller kravene for å være en opplæringsbedrift
• at partene sentralt og lokalt må legge til rette for at arbeidsinnvandrere som arbeider i landet og som sikter mot å bli en del av det norske arbeidsmarkedet, må få styrket sine grunnleggende ferdigheter i språk, sikkerhetskunnskap og arbeidskultur.
5.3 Etter – og videreutdanning
Som angitt i hovedavtalens § 44 erkjenner partene den store betydning økt utdanning har for den enkelte, virksomhetens utvikling og samfunnet. Dette gjelder både allmennutdanning, videreutdanning, yrkesutdanning, voksenopplæring, etterutdanning og omskolering. § 44 angir videre at utviklingen av kompetanse gjennom etter- og videreutdanning må bygge på virksomhetens nåværende og fremtidige behov.
Med de endringsbehov som arbeidslivet i dag preges av, ser partene det som viktig at arbeidstakerne stimuleres til å ta ansvar for egen utvikling gjennom å øke sine kunnskaper og styrke sin kompetanse, og at virksomheten legger stor vekt på planmessig opplæring av sine ansatte for at disse skal kunne møte virksomhetens fremtidige behov.
De sentrale parter ser derfor viktigheten av at partene i virksomhetene fokuserer på hva virksomhetens fremtidige behov representerer av kompetansebehov for de forskjellige ansatte grupper.
5.4 Realkompetanse
Den enkelte arbeidstaker har rett til å få sin realkompetanse vurdert og verdsatt inn mot videregåendeopplæring. Kartlegging av kompetansebehov, ref. hovedavtalens § 44, bør ses i sammenheng med behovene framover. Virksomhetene bør i samarbeid med de tillitsvalgte legge til rette for at dokumentasjon av realkompetanse gjøres på en mest mulig hensiktsmessig måte.
6. Likestilling, mangfold og livsfasebehov
Partene er enige om at det er viktig at virksomhetene arbeider med å tilrettelegge for likestilling, mangfold, integrering og livsfasebehov. Partene skal gjennom samarbeid, informasjon og drøftelse fremme likestilling og hindre diskriminering på grunn av kjønn, graviditet, permisjon ved fødsel og adopsjon, omsorgsoppgaver, etnisitet, religion, livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk eller en kombinasjon av grunnlagene. Partene skal videre søke å hindre trakassering, seksuell trakassering og kjønnsbasert vold.
6.1 Likestilling og ikke-diskriminering
De lokale parter identifiserer eventuelle barrierer mot likestilling i virksomheten, og undersøker om det finnes risiko for diskriminering. Dette gjelder i forbindelse med bl.a. rekruttering, lønns- og arbeidsvilkår, forfremmelse og utviklingsmuligheter, jf. likestillings- og diskrimineringsloven § 1 og i forbindelse med aktivitets- og redegjørelsesplikten, jf. likestillings- og diskrimineringsloven
§ 26. Det skal planlegges og iverksettes tiltak for å fremme likestilling i virksomheten. Partene viser også i denne sammenheng til Hovedavtalens § 30, sjette kulepunkt.
Felleserklæring om likestilling mellom kjønnene
Partene understreker at det i Norge er lik lønn for arbeid av lik verdi i samme virksomhet, slik likestillings- og diskrimineringsloven krever. Dette fremgår også av Likelønnskommisjonens utredning. Partene forutsetter at eventuelle avvik fra dette blir håndtert i den enkelte virksomhet. Prioritering av lønnsutvikling for kvinnedominerte yrkesgrupper er god likestillingspolitikk, men må gjennomføres innenfor rammen av lønnsoppgjøret.
Partene konstaterer at kvinner gjennomsnittlig har lavere inntekt enn menn i arbeidslivet som helhet. Ifølge Likelønnskommisjonen skyldes denne inntektsskjevheten det kjønnsdelte arbeidsmarkedet, hvor kvinner velger andre yrker enn menn og hvor kvinner i mindre grad innehar lederstillinger. Kvinner arbeider dessuten i større grad deltid, noe som gir en svakere tilknytning til arbeidsmarkedet enn det menn har. Dette er uheldig ut i fra et likestillingssynspunkt og i forhold til tilgang på arbeidskraft i arbeidsmarkedet.
Partene ønsker å bidra til en utvikling som gir en stabil og varig utjevning av inntektsforskjeller mellom kjønnene, men innser samtidig at lønnsoppgjørene alene ikke kan fjerne det kjønnsdelte arbeidsmarkedet. Partene er derfor enige om at det må arbeides med tiltak på flere plan for å oppnålangsiktige, strukturelle endringer som vil gi en varig utjevning av inntektsforskjellene mellom kjønnene.
Som ledd i drøftelser om virksomhetens ordinære drift, jf. HA § 30, skal partene i virksomheten drøfte tiltak for å sikre at arbeidsplassen er godt tilrettelagt for begge kjønn. Videre skal virksomheten i rekrutteringsarbeidet ha fokus på kjønnsbalansen i arbeidstakergruppene.
Likelønnskommisjonen slo fast at inntektsforskjellene vokser i småbarnsfasen. For å bidra til en likerefordeling av omsorgsoppgavene, ser partene behov for å gi arbeidstakerne mulighet til å tilpasse arbeidssituasjon og familieliv på en bedre måte. Dette kan blant annet gjøres ved tilpassing av arbeidstidsordninger og bedre tilrettelegging for foreldre i småbarnsfasen.
Likelønnskommisjonen fastslo videre at langt flere menn enn kvinner innehar ledende stillinger, og at dette har konsekvenser for lønnsforskjellene mellom kjønnene. Det er også et faktum at mange kvinnedominerte grupper ofte ledes av menn. Partene er enige om at det er
viktig å legge til rette for at kvinner i større grad enn i dag stimuleres til å ta lederstillinger.
Partene vil derfor legge vekt på etter- og videreutdanningsprogrammer som kvalifiserer og motiverer kvinner for lederstillinger.
6.2 Seniorpolitikk
Med bakgrunn i stigende andel av eldre arbeidstakere og med bakgrunn i IA-avtalens vektlegging av å legge forholdene til rette for at eldre arbeidstakere kan stå lengre i arbeid, er det viktig at partene lokalt drøfter aktuelle virkemidler som vil bidra i denne forbindelse.
7. Reguleringsbestemmelse for annet avtaleår
Før utløpet av første avtaleår skal det opptas forhandlinger mellom Spekter og LO Stat om eventuelle lønnsreguleringer for 2. avtaleår. Forhandlingene skal føres på grunnlag av kriteriene i pkt IV 2, og den alminnelige økonomiske situasjon på forhandlingstidspunktet og utsiktene for
2. avtaleår.
Forhandlingene føres på grunnlag av reglene i hovedavtalen § 7.
Hvis de sentrale avtaleparter ikke blir enige ved forhandlingene, kan LO Stat innen 14 dager etter at forhandlingene er avsluttet si opp overenskomstene med 14 dagers varsel.
LO Stats vedtaksføre organer og styret i Spekter skal ha fullmakt til å godkjenne et forhandlingsresultat eller et meglingsforslag.
Merknad:
For overenskomstområde 5 Vy-buss gjøres den reguleringsbestemmelse gjeldende som fremgår av resultatet fra de forhandlinger som er ført iht. protokoll datert 17. mars 2022.
8. Overenskomstenes ikrafttreden og varighet
Overenskomstene gjelder fra 1. april 2022 til og med 31. mars 2024, og videre for 1 – ett – år av gangen dersom ikke en av hovedorganisasjonene sier dem opp med 3 – tre – måneders varsel. Gyldigoppsigelse må omfatte samtlige overenskomster i overenskomstområdet.
I de tilfeller hvor det gjennomføres forhandlinger om revisjon av overenskomster som er etablert i medhold av hovedavtalens § 4 annet eller tredje ledd, kan det også forhandles om overenskomstens ikrafttreden og varighet. De sentrale parter vil på grunnlag av resultatet av disse forhandlingene fastsette ikrafttreden og varighet i de avsluttende forhandlingene.
OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF/SPEKTER OG
FAGFORBUNDET/LO-STAT 01.04.2022 – 31.03.2024
Innholdsfortegnelse:
I OMFANG 17
1 VIRKEOMRÅDE 17
II SOSIALE BESTEMMELSER 17
III ARBEIDSTID, ULEMPETILLEGG M.V 17
1 INNLEDENDE BESTEMMELSER 17
1.1 Fleksibilitet 17
1.2 Fleksibel arbeidstid 17
2 GENERELLE ARBEIDSTIDSBESTEMMELSER 17
2.1 Definisjon..........................................· 17
2.2 Ordinær arbeidstid 37,5 t/uke 17
2.3 Ordinær arbeidstid 35,5 t/uke 18
2.4 Ordinær arbeidstid for tredelt turnusarbeid 18
2.5 Ordinær arbeidstid 33,6 t/uke 18
2.6 Arbeidstid for ansatte ved Regional sikkerhetsavdeling og Sikkerhetspsykiatrisk seksjon 18
2. 7 Arbeidstid på helge-/høytidsdager og dag før disse 18
2.8 Ny arbeidsplan/endring av arbeidsplan (turnusplan) 18
2.9 Fritak for nattevakt 19
2.10 Deltid/fortrinnsrett 19
2.11 Midlertidig tilsetting/innleie 19
3 GODTGJØRING FOR SÆRSKILT ARBEIDSTID 19
3.1 Lørdags- og søndagstillegg 19
3.2 Helg- og høytidstillegg 19
3.3 Kvelds- og nattillegg 19
3.3.1 Kveldstillegg 19
3.3.2 Nattillegg 19
3.4 Erstatning av fridag 19
3.5 Pensjonsgivende tillegg 19
3.6 Smusstillegg 19
4 GODTGJØRING FOR OVERTID 20
4.1 Definisjon 20
4.2 Avgrensning 20
4.3 Prosenttillegg 20
4.3.1 Xxxxx- og høytidsdager 150 % 20
4.3.2100 % .......................................................................................................................................................................... 20
4.3.3 50 %................................................................................................................................................................................... 20
4.4 Avspasering 20
4.5 Overtid etter tilkalling 20
4.6 Kompensasjon for møtevirksomhet 20
4.7 Divisor for overtid 20
4.8 Forskjøvet arbeidstid 21
5 VAKTORDNINGER 21
5.1 Vakt på vaktrom 21
5.1.1 Arbeidstid 21
5.1.2 Betalingsbestemmelse 21
5.1.3 Utrykning 21
5.2 Hjemmevakt 21
5.2.l Godtgjøringer 21
6 REISETID I TILKNYTNING TIL ORDINÆRT ARBEID 22
6.1 Arbeidstid på reiser 22
6.2 Reisegodtgjøring 22
IV LØNN 22
1 LØNNSBESTEMMELSER 22
1.1 Generelt 22
2 LØNNSSYSTEM 22
2.1 Stillingsgrupper 22
2.2 Minstelønnsgarantier 22
2.3 Prinsipper for lønnsfastsettelse 23
2.3.1 Lønnsvurdering 23
2.4 Særskilte tillegg 23
2.4.2 Hjelpepleier med videre-/etterutdanning 23
2.4.3 AMK-ansatte 23
2.4.4 Paramedic 23
2.4.5 Kompetansetillegg 23
2.4.6 Fagarbeidere med tilleggsutdanning 24
2.5 Særlig ansvar i tidsbegrenset periode 24
V ANDRE FORHOLD 24
1 OPPSIGELSESFRISTER 24
1.1 Prøvetid 24
1.2 Midlertidig ansettelse 24
1.4 Generelt 24
2 BIERVERV 24
3 KOMPETANSEUTVIKLING 25
12 LIVSFASEPOLITIK.K 25
I OMFANG
1 VIRKEOMRÅDE
Overenskomsten gjelder for medlemmer av Fagforbundet som er ansatt ved Oslo Universitetssykehus HF med en på forhånd fastsatt arbeidstid (eventuelt gjennomsnittlig arbeidstid) pr. uke.
Jfr. overenskomstens del A, har partene lokalt ansvar for å definere hvem overenskomsten skal gjelde for. Overenskomsten bør ikke omfatte ledelsen eller andre som har som oppgave å være arbeidsgivers representant i forhandlinger. Dog gjelder sosiale bestemmelser jfr. overenskomstens del Al. Det fremgår av en egen protokoll hvem dette gjelder. Lønns- og arbeidsvilkår for disse ivaretas i egen kontrakt.
II SOSIALE BESTEMMELSER
Sosiale bestemmelser følger det som er avtalt mellom de sentrale parter.
Ill ARBEIDSTID, ULEMPETILLEGG M.V.
1 INNLEDENDE BESTEMMELSER
1.1 Fleksibilitet
Oslo universitetssykehus HF skal gis mulighet til å etablere arbeidstidsordninger som gir større fleksibilitet, og som samtidig tar hensyn til arbeidstakernes behov i ulike livsfaser. Det er et mål å etablere mer individuelt tilpassede og fleksible arbeidstidsordninger.
I avtaleperioden kan det etableres alternative arbeidstidsordninger. Slike ordninger skal drøftes med tillitsvalgte.
Formålet med å etablere alternative arbeidstidsordninger er å gjennomføre tiltak som kan bidra til å mobilisere arbeidskraft, redusere deltidsbruk og redusere bruken av innleie.
1.2 Fleksibel arbeidstid
Ved behov for fleksibel arbeidstid følges rammeavtale for fleksibel arbeidstid i OUS.
2 GENERELLE ARBEIDSTIDSBESTEMMELSER
2.1 Definisjon
(A2 Kap. III, punkt pkt. 1.1)
2.2 Ordinær arbeidstid 37,5 t/uke
Den ordinære arbeidstiden skal ikke overstige 37,5 t pr. uke. Avtalt arbeidstid kan gjennomsnittsberegnes etter gjeldende bestemmelser. Arbeidstiden skal i den utstrekning det er mulig, legges i tidsrommet mellom 07.00 og 17.00 og fordels fortrinnsvis på fem dager pr. uke.
Dersom det av hensyn til publikum/pasientbehandling er nødvendig å fastsette åpningstid/ekspedisjonstid utover kl 07.00 - 17.00, skal arbeidstidsordningen behandles i henhold til arbeidsmiljølovens bestemmelser.
Xxxxx for å fastsette slik åpningstid/ekspedisjonstid skal drøftes med de berørte organisasjoner.
Merknad:
Arbeidstakere som av sosiale hensyn som vanskeliggjør arbeid ut over tidsrommet 7 - 17
skal i størst mulig grad fritas for dette. Slike hensyn kan være: Ansvar for små barn med særlig oppmerksomhet på henting og bringing til barnehage, aleneomsorg for barn under 12 år, helsemessige grunner, lang reisevei med mer
Tvist om fritak etter denne bestemmelsen skal søkes løst mellom arbeidstaker og nærmeste leder. Dersom dette ikke fører fram, drøftes saken mellom arbeidsgiver og tillitsvalgt på klinikknivå
2.3 Ordinær arbeidstid 35,5 t/uke
(A2 kap. Ill punkt 1.3)
2.4 Ordinær arbeidstid for tredelt turnusarbeid
(A2 kap. Ill punkt 1.4)
2.5 Ordinær arbeidstid 33,6 t/uke
(A2 kap. Ill punkt 1.5)
2.6 Arbeidstid for ansatte ved Regional sikkerhetsavdeling og Sikkerhetspsykiatrisk seksjon Den tidligere ordningen med nedsatt arbeidstid på 2 timer pr. uke for ansatte i hel stilling og en ekstra ferieuke for ansatte i hel stilling videreføres.
2.7 Arbeidstid på helge-/høytidsdager og dag før disse
I. og 17. mai, 1. nyttårsdag, skjærtorsdag, langfredag, påskeaften, 1. og 2. påskedag, Xxxxxx himmelfartsdag, 1. og 2. pinsedag og 1. og 2. juledag er normalt fridager såfremt driften tillater det.
Så langt driften tillater det er arbeidstiden til kl. 12.00 på følgende dager:
• Onsdag før skjærtorsdag
• Pinseaften
• Julaften
• Nyttårsaften
2.8 Ny arbeidsplan/endring av arbeidsplan (turnusplan)
Turnus kan sies opp av begge parter, med rimelig frist som avtales lokalt, dog aldri mindre enn med 2 måneders varsel.
Ny turnus skal foreligge senest 4 uker før ikrafttredelse, og kunngjøres ved oppslag for alle som omfattes av den.
Turnusplanen skal utarbeides i samarbeid med tillitsvalgte.
I de tilfeller avdelingen har behov for å endre turnusplanen for kortere tidsperiode i forbindelse med ferieavvikling, kan dette gjøres med en hjelpeturnus. Tilpasningen av hjelpeturnusens varighet og omfang avtales i samarbeid med de tillitsvalgte. Det forutsettes at man går tilbake til ordinær turnusplan etter avtalt periode for hjelpeturnus.
2.9 Fritak for nattevakt
(A2 kap. III punkt 1.6)
2.10 Deltid/fortrinnsrett
(A 2 kap. III punkt 1.7)
2.11 Midlertidig tilsetting/innleie
(A 2 kap. III punkt 1.8)
3 GODTGJØRING FOR SÆRSKILT ARBEIDSTID
Godtgjøring etter punktene 3.1 til 3.5 betales ikke under overtidsarbeid.
3.1 Lørdags- og søndagstillegg
(A2 kap. III punkt 2.1)
3.2 Helg- og høytidstillegg
For ordinært arbeid mellom kl. 00.00 og kl 24.00 på helge- og høytidsdager, på påskeaften samt for arbeid mellom kl. 12.00 og kl 24.00 onsdag før skjærtorsdag, pinse-, jul- og nyttårsaften, betales et tillegg på 150 % timelønn pr. arbeidet time.
Etter at spørsmålet er drøftet mellom partene i helseforetakene, kan det i stedet for godtgjøring etter dette punkt helt eller delvis gis 1,5 timer fri pr. arbeidet time. Slik fritid skal ikke legges til de tider/dager som er nevnt under dette punkt og skal for øvrig gis innen 1 måned dersom partene ikke blir enige om noe annet.
3.3 Kvelds- og nattillegg
3.3.1 Kveldstillegg
For arbeidstakere som har ordinær arbeidstid mellom kl 17.00 og til vaktens slutt betales et tillegg på 40 % pr. time.
3.3.2 Nattillegg
For arbeidstakere som har ordinær arbeidstid betales et tillegg på 45 % pr. time fra vaktens begynnelse til vaktens slutt.
Tillegget utbetales selv om det samtidig gis helge-/høytidstillegg og lørdags- og søndagstillegg.
3.4 Erstatning av fridag
(A2 kap. Ill punkt 2.4)
3.5 Pensjonsgivende tillegg
(A2 kap. III punkt 2.5)
3.6 Smusstillegg
(A2 kap. Ill punkt 2.6)
4 GODTGJØRING FOR OVERTID
4.1 Definisjon
Pålagt arbeid ut over den ordinære arbeidstid er overtidsarbeid.
4.2 Avgrensning
Overtidsarbeid skal innskrenkes mest mulig.
Bestemmelsene gjelder kun for arbeidstakere i heltidsstillinger. Deltidsansatte har likevel krav på overtidskompensasjon dersom de pålegges å arbeide ut over det som er fastsatt for full stilling pr. dag (dog minimum 6 timer dersom arbeidstiden varierer fra dag til dag) eller pr. uke. Deltidstilsatte utbetales godtgjøring for forskjøvet arbeidstid, jf. pkt. 4.8.
Arbeidstakere som har arbeid av ledende art eller som har en særlig selvstendig stilling, har som hovedregel ikke rett til overtidsgodtgjøring. Dersom arbeidstaker har en slik stilling skal dette være nedfelt i en individuell avtale. Godtgjøring kan likevel utbetales når arbeidstakerne:
a) følger dem de er satt til å lede.
b) går inni en oppsatt arbeidsplan.
c) er pålagt overtidsarbeid av overordnet leder som kan kontrollere utføringen av arbeidet. I slike tilfeller kan det utbetales overtidsgodtgjøring for inntil 300 timer i kalenderåret.
4.3 Prosenttillegg
4.3.1 Xxxxx- og høytidsdager 150 %
For overtidsarbeid utført på helge- og høytidsdager og påskeaften, samt etter kl 12.00 på pinse-, jul- og nyttårsaften og onsdag før skjærtorsdag.
1. For overtidsarbeid utført mellom kl 21.00 og kl 06.00. For overtidsarbeid påbegynt før kl
06.00 som varer fram til arbeidstidens begynnelse
2. For overtidsarbeid på lørdager, søndager og fridager i arbeidsplanen.
3. For overtidsarbeid utført etter den ordinære arbeidstids slutt på dager før helgedager
4. For overtid direkte etter nattevakt.
For overtidsarbeid utført til annen tid enn foran nevnt.
4.4 Avspasering
Etter avtale mellom arbeidsgiver og arbeidstaker, kan pålagt opparbeidet overtid avspaseres time for time. Arbeidstakeren har i slike tilfelle rett til å få utbetalt differansen mellom ordinær lønn og overtidsgodtgjøring (overtidstillegget).
4.5 Overtid etter tilkalling
(A2 kap. III punkt 3.5)
4.6 Kompensasjon for møtevirksomhet
(A2 kap. III punkt 3.6)
4.7 Divisor for overtid
(A2 kap. III punkt 3.7)
4.8 Forskjøvet arbeidstid
(A2 kap. III punkt 3.8)
5 VAKTORDNINGER
Behovet for og omfanget av vaktordninger skal drøftes med arbeidstakernes tillitsvalgte før vaktordningen iverksettes, jfr. arbeidsmiljølovens § 10-3.
Det bør legges til rette for at gravide arbeidstakere etter 28. svangerskapsuke kan ha en arbeidssituasjon som ikke medfører unødig belastning.
Vaktordningen skal innarbeides i en plan (jfr. arbeidsmiljøloven§ 10-3). Arbeidstakerne plikter å delta i den vaktordningen som er etablert.
5.1 Vakt på vaktrom
(Kap. III, A 2 punkt 4.1.1)
(Kap. III, A 2 punkt 4.1.2)
Ved utrykning på vakt betales for faktisk medgått tid, som for overtid jfr. punkt 4.3
5.2 Hjemmevakt
(A2 kap. III punkt 4.2)
5.2.1 Godtgjøringer
Partene kan avtale tillegg som skal kompenseres for ulempe ved kvelds- og nattjeneste, samt lørdags-, søndags- og helge-/høytidstjeneste. Dersom partene ikke er enige om noe annet utbetales tillegg for kvelds- og nattjeneste samt lørdags-, og helg-/høytidstjeneste for det beregnede antall timer. Tilleggene endres ikke om det inntreffer utrykninger som medfører aktivt arbeid.
Ved utrykning betales overtidsgodtgjøring for faktisk medgått tid etter punkt 4 Godtgjøring for overtid.
Det tilstås kjøregodtgjøring i henhold til reiseregulativet.
Vedrørende beregninger av arbeidstid ved hjemmevakt kan partene lokalt inngå avtale om alternativt:
• full omregning i arbeidstid etter avtalt omregningsfaktor, eller
• delvis omregning i arbeidstid + økonomisk kompensasjon, eller
• økonomisk kompensasjon
Avtale om hjemmevakt kan ifølge arbeidsmiljøloven bare inngås med arbeidstakernes tillitsvalgte.
6 REISETID I TILKNYTNING TIL ORDINÆRT ARBEID
Bestemmelsen gjelder ved tjenestereiser, dvs. pålagte reiser i oppdrag for arbeidsgiver. Bestemmelsen gjelder ikke for deltagere på kurs, konferanser og faglige reiser som foretas vesentlig i egen interesse.
6.1 Arbeidstid på reiser
1. Reisetid i ordinær arbeidstid regnes fullt ut som arbeidstid.
2. Dokumentert reisetid utenom arbeidstid regnes som time for time (1:1).
3. Reisetiden er den tiden som medgår på reisen mellom arbeidssted/bosted og forretningssted, inkludert nødvendig ventetid underveis.
4. Reisetid utenom arbeidstid kan etter avtale kompenseres med avspasering time for time.
5. Er reisetiden ikke tilsagt dagen i forveien eller tidligere, betales inntil 2 timer av reisetiden som overtid når den kreves utført utenfor den ordinære arbeidstid, og eventuelt overskytende reisetid med ordinær timelønn.
6. Dersom reisen omfatter flere oppdragsteder, regnes tid for reiser mellom oppdragstedene som reisetid.
7. Dersom man er på reise mellom kl. 22.00 - 06.00 og får utbetalt nattillegg eller bruker soveplass, har man ikke krav på annen godtgjørelse
8. Tid som tilbringes på hotell og lignende regnes ikke som reisetid
9. Med mindre annet er avtalt gjelder ovennevnte bestemmelser også for utenlandsreiser.
10. Bestemmelsene ovenfor gjelder ikke for arbeidstakere som har arbeid av ledende art eller som har en særlig selvstendig stilling eller som har særskilt kompensasjon for reisetid.
6.2 Reisegodtgjøring
1. Tjenestereiser skal foretas på billigste måte for foretaket.
2. Utgifter til diett dekkes etter samme satser som til enhver tid gjelder i Statens reiseregulativ i inn-og utland.
3. Utgifter til overnatting dekkes etter regning.
4. Ved privat innkvartering eller lignende som det ikke fremlegges kvittering for, betales godtgjøring for overnatting etter statens satser som gjelder for ulegitimert nattillegg i Statens regulativ i Norge.
IV LØNN
1 LØNNSBESTEMMELSER
1.1 Generelt
(A2 kap. IV punkt 1.1)
2 LØNNSSYSTEM
2.1 Stillingsgrupper
(A2 kap. IV punkt 2.1)
2.2 Minstelønnsgarantier
(A2 kap. IV punkt 2.2)
2.3 Prinsipper for lønnsfastsettelse
Ved ansettelse i stilling og ved eventuelle lønnsjusteringer skal det gjøres en individuell lønnsvurdering basert på følgende når det gjelder krav til stillingens innhold og stillingsinnehavers kvalifikasjoner:
• Formal kompetanse - utdanning - kurs
• Realkompetanse - arbeidserfaring og praksis
• Arbeidsoppgaver, ansvar, funksjon
• Personlig ferdigheter
• Lønnsansiennitet
Ved vesentlig endrede arbeidsoppgaver skal det gjøres en vurdering av den enkeltes lønn basert på sammenliknbare stillinger, ovennevnte kriterier samt kriterier drøftet av partene.
Hensynet til likelønn skal ivaretas.
2.4 Særskilte tillegg
Følgende tillegg flyter oppå avtalt individuell lønn. Tilleggene utbetales over 12 mnd., og deltidsansatte får et forholdsmessig beregnet beløp.
Ved ansettelse i ny stilling/funksjon skal det gjøres en ny vurdering av om betingelsene for å gi tillegget er oppfylt.
Medlemmer av Fagforbundet som kan dokumentere gjennomført kompetanseheving i samsvar med klinisk fagstige (3 år), får et tillegg på kr. 25 000 per år. Det forutsettes at den faglige innretningen er i overensstemmelse med avdelingens behov og satsningsområde, og stillingens funksjon. Dette innebærer bl.a. at det til stillingen ligger minimum 50 % direkte pasientbehandling.
2.4.2 Hjelpepleier med videre-/etterutdanning
Hjelpepleiere med videre-/etterutdanning rar et tillegg på kr. 20 000 per år. Tillegget gis automatisk ved dokumentert videre-/etterutdanning. Videre-/etterutdanningen må ha direkte relevans for stillingens funksjon og avdelingens kompetansebehov.
Ansatte ved AMK-avdelingen gis et tillegg på kr. 24 000 per år. Tillegget bortfaller når den ansatte slutter ved AMK-avdelingen.
Ambulansepersonell og AMK-personell med godkjenning som paramedic eller ansatte med paramedic kompetanse etter gammel ordning gis et tillegg på kr. 20 000 per år.
Ansatte som gjennomfører fagspesifikk og/eller relevant etter- og videreutdanning skal gis et kompetansetillegg. Det er en forutsetning at utdanningen har en faglig innretning i overensstemmelse med stillingens funksjon samt avdelingens behov og satsningsområder.
Tilleggets størrelse vurderes i forhold til studiets omfang, avdelingens utbytte samt lønnsnivået i tilsvarende stillinger.
2.4.6 Fagarbeidere med tilleggsutdanning
Fagarbeidere, som tar tilleggsutdanning ved fagskole, på minimum 30 fagskolepoeng, har krav på et kompetansetillegg. Tillegget gis ved dokumentert videre-fetterutdanning.
Videre-log etterutdanningen skal være relevant for stillingen.
Tillegget utgjør minimum kr. 10 000 for 30 fagskole- eller studiepoeng og kr. 20 000 for 60 fagskole- eller studiepoeng. Tillegg inngår i den enkeltes grunnlønn og skal ikke reduseres ved endringer i minstelønnen for stillingen
2.5 Særlig ansvar i tidsbegrenset periode
Blir arbeidstaker gitt et særlig utvidet ansvar og/eller oppgaver for en tidsbegrenset periode på minimum 2 uker, skal det vurderes et tillegg for perioden. Eventuell godtgjøring skal være i samsvar med det utvidete ansvaret og fastsettes av nærmeste leder.
Alternativt kan ansatte som har en stedfortrederfunksjon tillagt sin stilling gis en årlig kompensasjon for denne funksjonen. Tillegget skal da vurderes i forhold til funksjonens omfang og innhold.
V ANDRE FORHOLD
1 OPPSIGELSESFRISTER
1.1 Prøvetid
For arbeidstakere som er inntatt med prøvetid på inntil 6 måneder, gjelder en gjensidig oppsigelsesfrist på 1 måned i prøvetidsperioden.
1.2 Midlertidig ansettelse
For alle midlertidige ansatte gjelder en gjensidig oppsigelsesfrist på 1 måned under hele ansettelsesperioden.
1.3 Fast ansatte
For arbeidstakere med fast ansettelse, gjelder en gjensidig oppsigelsesfrist på 3 måneder.
1.4 Generelt
Oppsigelsesfristene ovenfor gjelder med mindre annet følger av lov.
Oppsigelsesfristen for ansatte i prøvetidsperioden regnes fra oppsigelsen kom frem til mottaker, dvs. fra dato til dato.
Oppsigelsesfristene for midlertidige og faste ansatte, regnes fra den 1. i måneden etter at oppsigelsen kom frem til mottaker.
Dersom arbeidstaker sier opp sin stilling, kan det inngås avtale om fratredelse tidligere enn opprinnelig oppsigelsesfrist dersom forholdene ligger til rette for det.
2 BIERVERV
Arbeidstaker må ikke påta seg bierverv utenfor foretaket, uten at dette på forhånd er avklart med arbeidsgiver. Arbeidstaker har opplysningsplikt overfor arbeidsgiver om bierverv, slik dette til enhver tid er definert.
Arbeidstaker må ikke påta seg bierverv som kan påvirke muligheten til å utføre tjenesten ved OUS HF på en fullt forsvarlig måte. Arbeidstaker må heller ikke påta seg ansettelse i eller drive virksomhet som
konkurrerer med OUS HF eller som gjør at det kan reises tvil om arbeidstakerens lojalitet eller habilitet. Tilsvarende gjelder for arbeidstakers eierskap eller styreverv. Det skal skje en individuell og konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle mht adgangen til å påta seg bierverv.
For øvrig vises det til utfyllende bestemmelser i de til enhver tid gjeldende retningslinjer om bierverv som gjøres gjeldende i OUS HF.
3 KOMPETANSEUTVIKLING
Foretaket skal legge vekt på målrettet utvikling av ansattes kompetanse som et viktig virkemiddel i utviklingen av foretakets konkurranseevne, kundeorientering og medarbeidertilfredshet.
Kompetansegivende oppgaver og kurs er en forutsetning for å gi de ansatte mulighet til å imøtekomme dagens og morgendagens kompetansekrav.
Vurdering av behov, tiltak og ønsker vedrørende kompetanseutvikling utveksles mellom den enkelte arbeidstaker og nærmeste leder i de årlige utviklingssamtaler. Dette danner grunnlaget for målrettede utviklingstiltak som nedfelles i individuell utviklingsplaner.
Det skal legges til rette for nødvendig utviklingstiltak av den enkeltes kompetanse i overensstemmelse med avdelingens og foretakets behov og satsingsområde.
12 LIVSFASEPOLITIKK
Livsfasepolitikkbegrepet viser til at vi beveger oss gjennom ulike faser i livet, og at hver fase medfører ulike behov, krav, begrensinger og muligheter. Partene er enige om at det er viktig å understøtte dette gjennom individuelle løsninger, slik at foretaket kan beholde flest mulig i arbeid. De individuelle løsningene vurderes i konkret avveining mellom arbeidsgivers og arbeidstakers muligheter og behov.
Protokoll fra de innledende forhandlingene om overenskomstrevisjon 2022
Den 5. og 6. april 2022 ble det holdt forhandlinger mellom
• Arbeidsgiverforeningen Spekter og
• Landsorganisasjonen i Norge (LO), representert ved LO Stat. vedrørende revisjon av overenskomstene i Spekter-områdene.
• Til stede i ett eller flere møter:
Fra Spekter:
Xxxx-Xxxx Xxxxxxx
Xxxx Xxxxxx Xxxxxxxxxxx Xxxx Xxxxx Xxxxxxxx Xxxxx Xxxxxxx
Xxxxx Xxxxxxxxxxxx Xxxxx Xxxxxxxx
Xxxxxxx Xxxxxxxxx Xxxxxxxx Xxx Xxxx Xxxxxxxxxx
Xxx Xxxxxxx Xxxxxx Xxxxx Xxxxxxxx Xxxxxx Xxxx Xxxxx Xxxxxxxxxxx Xxxx Xxxxxxxx
Xxxxx Xxxxx Xxxxxxx Xxxx Xxxx Xxxxxxx Xxxxxxxxx Xxxxxxx Xxxxxx X. Xxxxxxx Xxxx Xxxx Xxxxx Xxxxxxx X. Xxxxxxxx Xxxxxxx X. Xxxxxxx Xxxxx Xxxxx-Xxxx Xxxxxxx Xxxx Xxxxxx Xxxxx Xxxxxxxxx Xxxxx Xxxxxxxx Xxxxx Xxxxxxxx
Xxxxx Xxxxxxx Xxxxxxx Xxxx Xxxxxx
Xxxxx Xxxxxxxxxxx Xxxxxxxx Xxxxxxx
Fra LO Stat:
Xxxx Xxxxx
Xxxxx Xxxxxxxxx Xxx Xxxxx Xxxxxx Xxxxxxxxx Xxxxxxxx Xxxxxx Xxxxxx
Xxxx Xxxxxx Xxxxxxx Xxxxxxxxx Xxxx Xxxxxxxxx Xxxx Xxxxxxxx
Xxx Xxxxxxxx Xxxxxx
Xxxx Xxxxxxx Xxxxxxxxxx Xxxxxxxxx Xxx Xxxxxx
Xxxx Xxxxx Xxxxxx Xxxxxxxxx Xxxxx X. Xxxxxxx Xxxxxxx Xxxxxxx Xxxx Xxxxxxx Xxxxxxx Xxxxxx Xxxxxx Xxxxxxx Xxxxxxx Xxxxx Xxxxxx Xxxxxxxx Xxxxxxxx Xxxxxxx Xxxxxx Xxxx
Forhandlingene ble ført i henhold til Hovedavtalens § 7 annet ledd.
I ENDRINGER I OVERENSKOMSTENS DEL A
Partene er enige om de endringer i overenskomstens del A som fremgår av vedlegg 1.
II INNDELING I OVERENSKOMSTOMRÅDER
Partene er enige om at virksomhetene inndeles i 13 overenskomstområder.
Overenskomstens del A1 slik den er avtalt for overenskomstområde 10 skal også gjøres gjeldende for område 11. Overenskomstområdene og fordelingen av virksomheter i overenskomstområdene fremgårav vedlegg 2 til protokollen.
III ØKONOMI
Det gis et generelt tillegg på kr 7 800,- pr år.
Tilleggene er bruttotillegg og gis med virkning fra 1. april 2022. Deltidsansatte gis forholdsmessig tillegg.
Partene skal i de videre forhandlingene bygge tilleggene inn i sine lønnssystemer og selv gjøre denødvendige omregninger dersom lønnssystemene bygger på andre målstørrelser enn årslønn.
Særskilt for område 10 og 13:
Lønnstillegg for disse områdene fastsettes i de videre forhandlinger.
Særskilt for område 5:
Lønnstillegg for dette området fastsettes slik det fremgår av protokoll datert 17. mars 2022.
IV TARIFFPOLITISKE FORUTSETNINGER
Partene forutsetter at den samlede lønnsveksten som avtales sentralt og lokalt skal være normgivendebåde for ledere og andre grupper i virksomhetene.
V FRISTER FOR DE VIDERE FORHANDLINGER
Frister for avslutning av de lokale forhandlingene er 13. mai 2022 kl. 12.00.
For overenskomstområdene 2 Norges Bank, 6 NRK og 8 Posten er fristen 6. mai 2022 kl. 15.00. Følgende virksomheter i område 1 tas midlertidig ut av området og gis frist 22. april 2022 kl. 23.59:
• Teatrene
• Musikkselskapet Harmonien
• Stavanger Symfoniorkester
• Kristiansand symfoniorkester
• Arktisk Filharmoni
• Den Norske Opera & Ballett
• Operaen i Kristiansund
Behov for bistand varsles til de sentrale parter løpende.
Frist for de videre forhandlinger i område 10, 11 og 13 avtales senere. Dette gjelder også for uplassertevirksomheter som enten er helseforetak eller som er eid av helseforetak.
De sentrale parter forutsetter at det avholdes reelle forhandlinger før de lokale parter ber om bistand.LO Stat og Spekter skal sammen bidra til effektiv fremdrift i B-dels forhandlingene.
VI PARTSSAMMENSATT UTVALG FOR SAMARBEID, INTEGRERING OGKOMPETANSE
Arbeidet i utvalget skal videreføres.
Mandat for tariffperioden 2022-2024 utvides med:
Utvalget skal innhente erfaringer fra virksomhetenes arbeid med å oppfylle A-delens IV, punkt 6, jf. protokoll fra 25. og 26.august 2020. Erfaringene skal danne grunnlag for drøftinger mellom LO Stat og Spekter om hvordan kvinners og menns lønn utvikler seg i Spekter-området.
VII LIKESTILLING OG IKKE-DISKRIMINERING
Partene viser til viktigheten av et likestilt arbeidsliv. I den forbindelse er partene enige om følgende:
- At man under forhandlingene skal legge vekt på blant annet likestilling/likelønn
- At partene vil understreke viktigheten av at de lokale parter gjennom aktivt partssamarbeid tari bruk den nye likestillings- og diskrimineringsloven
- At virksomhetene skal arbeide med å tilrettelegge for likestilling, mangfold, integrering oglivsfasebehov
Partene er enige om viktigheten av at de lokale parter utvikler godt samarbeid om spørsmål knyttet til likestilling og ikke-diskriminering, og vil særskilt fremheve at for tariffperioden 2022-2024 prioritereså:
- Utvikle gode systemer for å forebygge og hindre seksuell trakassering på arbeidsplassene
- Arbeide for bedre kjønnsbalanse på arbeidsplassene, herunder tilrettelegging for gravide samtforeldrepermisjon/omsorgsoppgaver for begge kjønn
VIII GJENNOMFØRING AV FORHANDLINGSRESULTATET
Avtalte tillegg gis ikke til arbeidstakere som er fratrådt før overenskomstens vedtakelse, med mindre fratredelsen skyldes pensjonering. Det foretas ikke omregning og etterbetaling av overtidstillegg, skifttillegg mv. for arbeid utført før vedtakelsen.
IX OU-AVTALENE
OU-avtalene prolongeres for overenskomstperioden 2022 – 2024. Virkeområdet for OU-avtalene endres redaksjonelt slik at avtalene gjelder for henholdsvis
- overenskomstområdene 1 – 9 og 11 – 12 samt tariffbundne virksomheter som ikke er områdeplassert
- overenskomstområdene 10 og 13
Arbeidsgiverforeningen Spekter LO Stat
Xxxx-Xxxx Xxxxxxx (sign.) Xxxx Xxxxx Protokollen er godkjent elektronisk.
Til protokollen:
I
Partene vil anbefale lokale parter å gjennomgå grunnlaget for forskuttering av sykepenger der dette ikke gjøres. Bedriftene har ikke adgang til å forskjellsbehandle arbeidstakere i bedriften hva gjelder forskuttering av sykepenger.
Hvor de lokale parter ikke har gjennomgått grunnlaget for forskuttering av sykepenger og likebehandling, jf. protokoll fra innledende forhandlinger om overenskomstrevisjon i 2020, anbefalerde sentrale parter at dette gjennomføres.
II
Veileder kompetanseutvikling
Det partssammensatte utvalget for Samarbeid, integrering og kompetanse har utarbeidet en veileder til hjelp for virksomhetene og de tillitsvalgte i dette arbeidet.
Partene anbefaler at veilederen gjøres kjent i virksomhetene. De lokale partene bør vurdere verktøy, metodikk og bredden av mulige kompetansetiltak som omtales i veilederen.
III
Veileder i partssamarbeid om bærekraft og miljø
Et partssammensatt utvalg har utarbeidet en veileder til hjelp for virksomhetene og de tillitsvalgte i dette arbeidet.
De lokale parter oppfordre til å ta i bruk den utarbeide veileder i partssamarbeid om bærekraft og miljø.
Arbeidsgiverforeningen Spekter LO Stat
Xxxx-Xxxx Xxxxxxx (sign.) Xxxx Xxxxx (sign.) Protokollen er godkjent elektronisk.
Til protokollen:
I
Partene vil anbefale lokale parter å gjennomgå grunnlaget for forskuttering av sykepenger der dette ikke gjøres. Bedriftene har ikke adgang til å forskjellsbehandle arbeidstakere i bedriften hva gjelder forskuttering av sykepenger.
Hvor de lokale parter ikke har gjennomgått grunnlaget for forskuttering av sykepenger og likebehandling, jf. protokoll fra innledende forhandlinger om overenskomstrevisjon i 2020, anbefaler de sentrale parter at dette gjennomføres.
II
Veileder kompetanseutvikling
Det partssammensatte utvalget for Samarbeid, integrering og kompetanse har utarbeidet en veileder til hjelp for virksomhetene og de tillitsvalgte i dette arbeidet.
Partene anbefaler at veilederen gjøres kjent i virksomhetene. De lokale partene bør vurdere verktøy, metodikk og bredden av mulige kompetansetiltak som omtales i veilederen.
III
Veileder i partssamarbeid om bærekraft og miljø
Et partssammensatt utvalg har utarbeidet en veileder til hjelp for virksomhetene og de tillitsvalgte i dette arbeidet.
De lokale parter oppfordre til å ta i bruk den utarbeide veileder i partssamarbeid om bærekraft og miljø.
Protokoll fra forhandlinger vedrørende sosiale bestemmelser for
overenskomstområde 10
Den 3. mai 2022 ble det holdt forhandlinger mellom Spekter-Helse og
• Fagforbundet
• Fellesorganisasjonen
• EL og IT Forbundet
• Creo
Vedrørende sosiale bestemmelser for overenskomstområde 10. Tilstede i ett eller flere møter:
For Spekter-Helse:
Xxxxx Xxxxxxxxx Xxxxx C. Xxxxxxxx Xxxxx X. Xxxxxxxxxxxx
Xxxxx Xxxxx-Xxxxxxxx Xxx Xxxx
Xxxxxx Xxxxxx Xxxxxxxx Xxxxx Xxxxxxxx Xxxxxxxx Xxxx Xxxxx
Xxxxx Xxxxxxx Xxxx Xxxxxx
For LO forbundene:
Xxxxxx Xxxxxx Xxxxxxx Xxxxx Xxx Xxxxxx Xxxx Xxxxxx Xxxxxxx Xxxx
Partene er enige om å prolongere de sosiale bestemmelsene for overenskomstområde 10 for overenskomstperioden 2022 - 2024.
Overenskomstens del Al, slik den er avtalt i overenskomstområde 10, skal også gjøres gjeldende for overenskomstområde 11 samt for Hemit HF som i protokoll datert 5. og 6. april 2022 ikke er områdeplassert.
Partene er enige om en redaksjonell gjennomgang av protokollene fra forhandlinger om sosiale bestemmelser A1 for område 10 med sikte på at henvisninger mv. er i tråd med det partene har avtalt. Arbeidet gjennomføres i perioden frem til sentrale avsluttende forhandlinger.
Arbeidsgiver oversender avtaleutkast til redigering for område 10.
For Spekter-Helse For forbundene i LO
Xxxxx Xxxxxxxx Xxx Xxxxxx
Partene er enige om å videreføre det partssammensattesamarbeidsutvalget som arbeider med alle sider av helseforetakenes pensjonsforhold.
Utvalget skal bestå av to representanter fra hver av hovedorganisasjonene (LO, YS, SAN, Unio, Akademikerne) samt inntil ti representanter fra Spekter og helseforetakene/de regionale helseforetakene. Spekter leder og er sekretariat for utvalget.
Utvalget skal være et forum for drøftelser og gjensidig utveksling av synspunkter. Utvalget skal ikke overta tariffpartenes oppgaver. Hovedfeltene for utvalgets arbeid vil omfatte både langsiktige og kortsiktige forhold knyttet til:
• Innhold/pensjonsytelser
• Organisering og forvaltning
• Økonomi og finansiering
• Endringer i aktuell lovgivning
Utvalget bestemmer selv nærmere innhold og temaer som er gjenstand for utvalgets behandling. Pattene forutsetter at pensjonstemaer som bringes inn i tariffoppgjør, på forhånd bør tas opp i utvalget.
Arbeidet gjennomføres under forutsetning av at arbeidsgivers frys av de ansattes pensjonsforhold videreføres, i tråd med etablert praksis og med mindre partene er enige om noe annet, fram til 30.04.24.
Virksomhetene i område 10 har offentlig tjenestepensjonsordning med tilknyttet AFP- ordning.
Det er en forutsetning at medlemmer som ikke blir dekket av overenskomst, skal ha tilsvarende rettigheter etter bestemmelsene i denne protokoll.
III
X.x.x. xxxxxx for medlemskap i pensjonsordningen skal, fra andre kvartal 2013, alle arbeidsforhold i helseforetakene sees under ett.
IV
Ordningen med pensjonistavlønning videreføres.
Overenskomster LO, Spekter
Det skal inngås overenskomster ved følgende virksomheter i tråd med Hovedavtalen § 5, så lenge vilkårene for dette er oppfylt:
Overenskomstområde 1 Kultur:
Arktisk Filharmoni AS Barratt Due Musikkinstitutt Dansens Hus AS
Den Norske Opera & Ballett AS
Det Norske Blåseensemble anno 1734 Drammen Scener AS
Kilden Teater og Konserthus (Kristiansand Symfoniorkester) Music Norway
Musikkselskapet Harmonien
Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design Nobels Fredssenter Norsk Folkemuseum
Norsk Forfattersentrum Operaen i Kristiansund Oslo Konserthus AS Oslo-Filharmonien
Stavanger Symfoniorkester Trondheim Symfoniorkester Østnorsk Jazzsenter
OCA – Office for Contemporary Art Norway
Teatrene har felles overenskomst: Beaivvas Xxxx Xxxxxxxxxxxxxxx Brageteatret
Carte Blanche AS Den Nationale Scene Det Norske Teatret Haugesund Teater
Det Vestnorske Teateret Hålogaland Teater
Kilden Teater og Konserthus Nationaltheatret
Nordland Teater Turnéteatret i Trøndelag Oslo Nye Teater Riksteatret
Rogaland Teater Teater Vestland
Teater Ibsen (Telemark og Vestfold Regionteater) Teater Innlandet
Teatret Vårt (Regionteateret i Møre og Romsdal) Trøndelag Teater
Overenskomstområde 2 Norges Bank:
Norges Bank
Overenskomstområde 3 Avinor:
Avinor AS
Avinor Flysikring AS Svalbard Lufthavn AS
Overenskomstområde 4 Virksomheter med definerte samfunnsoppdrag
AtB AS
Bane NOR SF Brakar AS
Electronic Chart Centre AS ECC Enova SF
Entur AS Finnmarkseiendommen; Fefor Garantikassen for fiskere Innovasjon Norge
Norsk Helsenett SF Norsk tipping AS Ruter AS
Sio Mat og Drikke AS
SIVA, Selskapet for industrivekst SF Statnett SF
Statskog SF Stiftelsen Asta
Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus, SiO Studentsamskipnaden i Stavanger Studentsamskipnaden i Sørøst Norge Studentsamskipnaden i Østfold, SiÅ Studentsamskipnaden i Ås, SiÅs Studentsamskipnaden på Vestlandet
Trygg Trafikk Vinmonopolet AS
Overenskomstområde 5
Vy Buss:
Vy Buss AS
Overenskomstområde 6 NRK:
NRK AS
Overenskomstområde 7 Tog:
CargoNet AS SJ Norge AS Flytoget AS
Go-Ahead Norge AS
Green Cargo AS Hector Rail AB Vygruppen AS
Vy Gjøvikbanen AS Vy Tog AS
Overenskomstområde 8 Posten Norge:
Bring Courier & Express Norge AS Bring Home Delivery Norge AS Bring Transportløsninger AS Bring Warehousing AS
Bring Før 7 AS Posten Norge AS
Overenskomstområde 9 Øvrige:
Baneservice AS
Falck Brann & Redningstjeneste AS Fjellinjen AS
Fremtind Service AS Infranord Norge AS Mantena AS
Norges Håndballforbund Norsk Medisinaldepot AS
NORSØK, Norsk senter for økologisk landbruk Agilia AS
OneCo Networks AS Sporveien AS
BORI BBL
Spordrift AS Inselo Logistikk
Veterinærmedisinsk Oppdragssenter AS, VESO Akasia Kirke og Gravplass AS
Akasia Eiendomsforvaltning AS Euromaint Rail AS
Overenskomstområde 10 Helseforetak med sykehusdrift:
Akershus universitetssykehus HF Finnmarkssykehuset HF Helgelandsykehuset HF
Helse Bergen HF Helse Fonna HF Helse Førde HF Helse Møre og Romsdal HF Helse Nord Trøndelag HF Helse Stavanger HF Nordlandssykehuset HF Oslo universitetssykehus HF St. Olavs Hospital HF
Sunnaas sykehus HF Sykehuset i Vestfold HF Sykehuset Innlandet HF Sykehuset Telemark HF Sykehuset Østfold HF Sørlandet Sykehus HF
Universitetssykehuset Nord-Norge HF Vestre Viken HF
Helse Nord RHF
Overenskomstområde 11 Øvrige Helseforetak
Sykehuspartner HF Luftambulansetjenesten HF Pasientreiser HF
Helse Vest IKT AS
Helsetjenestens driftsorganisasjon for nødnett HF Sjukehusapoteka Vest HF
Sykehusapotekene HF Sykehusapotekene i Midt-Norge HF Helse Nord IKT HF
Sykehusinnkjøp HF Helseplattformen AS
Overenskomstområde 12 Virksomheter innenfor helse, velferd og oppvekst:
2Care Oslo AS Xxxxxx Xxxxxxx AS
Diakonissehuset Lovisenberg
LHL, Landsforeningen For Hjerte og Lungesyke Lovisenberg Omsorg AS
Meråker Sanitetsforenings Kurbad AS
N.K.S. Helsehus Akershus AS Norlandia Care Norge AS
Norlandiabarnehagene AS (inkl. Norlandia Tomms Hytter AS, Norlandia Arken Barnehage AS, Norlandia Voksentoppen Barnehage AS, Norlandia Mat med smak AS) Rehabiliteringssenteret Air AS
Xxxxxxx Xxxxx Xxxxxxxx AS
Trøndelag Ortopediske Verksted AS, TOV
Tyrili Klatresystemer AS, Tyrilistiftelsen, Tyrili Utvikling og prosjektstiftelse Unicare Bo og Omsorg AS
Unilabs Norge AS
Valnesfjord Helsesportssenter
Overenskomstområde 13 Sykehus med driftsavtale:
Lovisenberg Diakonale Sykehus AS Xxxxxxx Xxxxxxx Hospital AS
Utenfor områdeplassering:
Unicare Norge AS (inkl. Unicare Fram AS, Unicare Hokksund AS, Unicare Jeløy AS, Unicare Steffensrud AS, Unicare Bakke AS, Unicare Landaasen AS, Unicare 12Trinn AS)
Lovisenberg Omsorg 2 AS Xxxxxxxxxxxxxxxxx Xxxxxx OCH Ortopedi AS
Røde Kors Haugland Rehabiliteringssenter AS Stiftelsen Ribo
Bedrifter der LO Stat har krevd overenskomst, men der overenskomst ikke er etablert:
BLS Rail
Klubben i Røverstaden Volvat Medisinske Senter AS Østfold Internasjonale Xxxxxx Xxxx Helse AS
Hemit HF Sykehusapotek Nord HF