Samspill Eksempelklausuler

Samspill. Prosjektet skal gjennomføres med samspill som samarbeidsform i trinn 3 i punkt 1.3 nedenfor. Entreprenøren har her rollen som samspillsentreprenør. Entreprenøren skal bidra med egne erfaringer og egne kunnskaper til det beste for prosjektet, med den overbevisning om at man i fellesskap kan få en bedre helhetsløsning enn i tradisjonelle entrepriseformer. Byggherre og entreprenør forplikter seg med dette til et åpent, ærlig og tillitsfullt samarbeid. Fra og med trinn 4 i punkt 1.3 har entreprenøren rollen som totalentreprenør i henhold til NS8407:2011.
Samspill. Partene skal gjennomføre prosjektet i samspill. Med samspill menes for denne kontrakten: • At partene sammen identifiserer risiko og muligheter ved utnyttelse av partenes felles kompetanse og erfaring i et åpent og tillitsfullt arbeidsfellesskap • At partene sammen finner hensiktsmessige løsninger som oppfyller prosjektmålene • At partene sammen finner en hensiktsmessig struktur for samarbeidet
Samspill. Det skal være stor grad av brukerinvolvering i prosjektet. Oppdragsgiver vil med dette oppnå et optimalt prosjekt for alle parter. Totalentreprenør og oppdragsgiver kan i en ordinær totalentreprise ha divergerende interesser. Med samspill, dialog og brukermedvirkning ønsker man å forene disse interessene, hvor man i fellesskap finner løsninger og optimaliserer prosjektet. Dette gjelder både i dialogfasen og videre ut i detaljprosjekt- og utførelsesfasen. Det fokuseres her på kompetansen til de forskjellige aktørene i byggeprosjektet og hvordan den kan utnyttes til beste for prosjektet. Oppdragsgivers krav til samspillforståelse og brukermedvirkning vil bli beskrevet i konkurransegrunnlaget del II, og vil bli sendt ut til de leverandørene som er med i fase 2- dialogfasen. Det forutsettes at deltakerne har erfaring med det moderne prosjekteringsverktøyet modellbasert prosjektering (BIM), og at firmaene har gode rutiner og strukturer som ivaretar god kommunikasjon i prosjektering og utførelse av komplekse bygg (prosjekthotell). Kommunikasjonen f.o.m. Fase 1 vil være via oppdragsgivers prosjekthotell/BIM viewer. Valg av prosjekthotell er ennå ikke valgt. Prosjekthotellet og BIM-viewer vil være tilgjengelig for leverandørene. Leverandørene står fritt til å benytte andre verktøy internt.
Samspill. Byggherren vil gjennomføre en kort samspillsperiode i etterkant av at kontrakt er signert og før prosjekteringen starter. Hensikten med samspillsperioden er å gjøre de nødvendige endringer og justeringer som en ser som naturlig, samt å ivareta innspill fra brukerne på nødvendige endringer. Det presiseres at samspillsperioden ikke har til hensikt å gjøre vesentlige endringer i valgt tilbyders løsninger, men har som formål å optimalisere løsningene. Skulle de endringene som gjøres medføre kostnadsendringer håndteres dette som en vanlig endring iht. kontraktens betingelser.
Samspill. Prosjektet skal gjennomføres med i et samspill gjennom hele prosjektforløpet, både før og etter inngått kontrakt med totalentreprenør. I perioden fram til totalentreprenør blir kontrahert vil samspillsaktørene være rådgivergruppe og byggherrens representant. Det vil bli fokusert på kompetansen til de ulike aktørene og hvordan den kan utnyttes til beste for prosjektet. I prosjektet skal det være stor grad av brukerinvolvering som fasiliteres av oppdragsgivers brukerkoordinator som er byggherrens representant. Oppdragsgivers krav til samspillforståelse i Fellesprosjektet samt krav til prosjektgjennomføring vil bli - beskrevet i oppgavedokumentet. Det forutsettes at leverandøren har erfaring med relevante prosjekteringsverktøy som f.eks. BIM, og at firmaene har gode rutiner og strukturer som ivaretar god kommunikasjon i prosjektering av komplekse bygg.
Samspill. Intensjonen om samarbeid og bruk av Totalentreprenørens kompetanse i Fase 1 innebærer blant annet at partene skal: • Gjennomføre et effektivt prosjekt, der det kontinuerlig jobbes for å optimalisere løsninger og valg. Utover byggekostnader og kvalitet, skal det legges særlig vekt på totaløkonomi for Byggherren, i form av levetidsbetraktninger og fremtidige vedlikeholdskostnader. • Gjennomføre samarbeidet som et teamarbeid basert på åpenhet, tillit og gjensidig respekt partene og de øvrige aktørene imellom. • Aktivt og lojalt bidra til et konstruktivt samarbeidsklima, både mellom partene og de øvrige aktørene i Prosjektet. • Ha fokus på problemløsing. • Gjennomføre en løpende evaluering av de mål som er satt for prosess og resultat. • Legge til rette for at samarbeidet kan fortsette etter samme retningslinjer i Fase 2. • Legge til rette for utstrakt koordinering og samarbeid mot andre tilstøtende prosjekter. Det vises til vedlegg 02_02 bygg 21 – Veileder Samnhandling, som sier noe om hva som er god samhandling og hvordan man kan få til god samhandling i praksis. Formålet med samhandlingen er videre å sikre felles forventninger til prosjektet, herunder: • Gjennomgå Byggherrens kravspesifikasjoner. • Utarbeide en omforent utredningsplan som tar for seg de temaer som gruppen anser som fornuftige å utrede. • Vurdere kost/nytte av å gjennomføre utredningen. • Utdype og detaljere valgte løsninger. • Utarbeidelse av fremdriftsplan, prosjekteringsplan og beslutningsplan. • Utarbeidelse av grensesnittsmatrise og plan for grensesnittavklaringer i detaljprosjektering og utførelse. I dette inngår tekniske- og fysiske- /bygningsmessige grensesnitt samt grensesnitt mot Byggherreleveranser. Totalentreprenøren skal levere tilbygg til skolen, i overensstemmelse med oppdatert leveransebeskrivelse og siste gjeldene Byggeteknisk forskrift og med de normer som fremgår av gjeldende regelverk og relevante standarder. Skolen skal bygges iht. NS 3701 Kriterier for passivhus, yrkesbygg, og det skal vektlegges bruken av tre som byggemateriale, med intensjon om bruk av massivtre. Der det i kontraktdokumentene ikke er valgt eksakte løsninger/materialer, skal utførelse skje basert på gjennomgående god kvalitet og standard. Totalentreprenøren skal fortløpende ivareta krav til universell utforming i henhold til siste gjeldene Byggeteknisk forskrift og relevante standarder (NS 11001 og NS 11005). Totalentreprenøren skal påse at alle som arbeider i Byggeprosjektet er innforstått med de krav...
Samspill. Valgt gjennomføringsstrategi er basert på en samspillsmodell der byggherrens intensjon er at prosjektet skal utvikles med bred deltakelse fra Bærum kommunes rådgivere, herunder; arkitekt og landskapsarkitekt, samt entreprenør med kontraktsmedhjelpere. Ved å samle byggherrens og entreprenørens prosjektstyringskompetanse tidlig forventer Bærum kommune å oppnå en effektiv prosjekteringsprosess der prosjektet kan utvikles med smarte, oppdaterte og kostnadseffektive løsningsforslag. Prosjektets gjennomføringsstrategi legger opp til at det kontraheres en samspillsentreprenør snarest.

Related to Samspill

  • Alminnelige kontraktsbestemmelser Som alminnelige kontraktsbestemmelser gjelder NS 8406:2009 Forenklet norsk bygge- og anleggskontrakt.

  • Mottaker Avsender NORSK PASIENTSKADEERSTATNING Nordlandssykehuset (enhet/initialer): SKSD/WBV Bekreftelse på mottatt samhandlingsavvik Samhandlingsavvik 2023 Røst Kommune (enhet/initialer): U 2023/1203-6 15458/2023 21.04.2023 18.04.2023 SKSD/AMY006 PA Offl.§ 13, jfr.sp.h.tj.l § 6 -1 432 Avs./mottaker: Navn: Kopi: Saksbeh. (enhet/initialer): Avskr. dato: Avskr. måte: Avskr.: Avskr. av: Mottaker RØST KOMMUNE Avsender Nordlandssykehuset SKSD/AMY006 ***** ***** Tilsettingssak - Prosjektmedarbeider i Felles senter for opioidavhengige Forprosjekt Opiodsenter, Nordlandssykehuset st. ref. 4598568831 (enhet/initialer): U 2022/0000-00 00000/2023 21.04.2023 18.04.2023 PERSS/HTO002 P Offl §13 jfr forvl §13 211 Avs./mottaker: Navn: Kopi: Saksbeh. Avskr. Avskr. Avskr.: Avskr. Mottaker Xxxxxx Xxxx (enhet/initialer): dato: måte: av: Avsender Nordlandssykehuset PERSS/VSA509 Kopi av journal - ***** ***** Kopi av journal (enhet/initialer): U 2023/1887-2 15464/2023 21.04.2023 18.04.2023 SKSD/IPE006 PA offl § 13 jf. hpl § 21 423 Avs./mottaker: Navn: Kopi: Saksbeh. Avskr. Avskr. Avskr.: Avskr. Mottaker ***** ***** (enhet/initialer): dato: måte: av: 1 Avsender Nordlandssykehuset SKSD/IPE006 Anmodning om pasientjournal - ***** ***** ***** ***** Henvendelse fra forsikringsselskap (enhet/initialer): U 2023/1964-2 15469/2023 21.04.2023 18.04.2023 SKSD/IPE006 PA Offl.§ 13, jfr.sp.h.tj.l § 6 -1 423 Avs./mottaker: Navn: Kopi: Saksbeh. Avskr. Avskr. Avskr.: Avskr. (enhet/initialer): dato: måte: av: Mottaker Avsender PROTECTOR FORSIKRING ASA Nordlandssykehuset

  • Hvilke bedrifter som er tilsluttet Tilsluttet Sluttvederlagsordningen er: a) Tariffbundne medlemsbedrifter i NHO som har avtale med forbund innenfor LO. b) Tariffbundne bedrifter utenfor NHO som har tariffavtale med forbund innenfor LO. c) Tariffbundne medlemsbedrifter i NHO som ikke har tariffavtale med forbund innenfor LO, når arbeidsgiver og arbeidstakere er blitt enige om at bedriften skal slutte seg til ordningen. Slik tilslutning må godkjennes av styret for Sluttvederlagsordningen. d) Tariffbundne bedrifter tilhørende andre tariffområder enn de som faller inn under bokstavene a–c forutsatt at Partene er enige om at tariffområdet skal være med. Ved brudd på eventuelle vilkår som er satt for slik tilslutning i medhold av første ledd, kan Partene etter innstilling fra styret trekke tillatelsen tilbake. e) Bedrifter som etter tidligere avtale hadde anledning å være tilsluttet på frivillig basis. Tilslutningen skjer automatisk om bedriften har inngått tariffavtale som omfatter Sluttvederlagsbilaget til LO⁄NHO. Når en bedrift er med i Sluttvederlagsordningen, så omfatter premieplikten samtlige arbeidstakere.

  • Reklamasjon. Tilbakeføring Bestrider kortholder å ha godkjent en betalingstransaksjon skal kortutsteder dokumentere at transaksjonen er autentisert, korrekt registrert og bokført og ikke rammet av teknisk svikt eller annen feil. Bestrider kortholder etter dette å ha ansvar for en betalingstransaksjon etter ansvarsreglene over, skal kortutsteder straks og senest innen utgangen av den påfølgende virkedagen tilbakeføre beløpet og erstatte rentetap fra belastningstidspunktet, forutsatt at kortholder setter frem krav om tilbakeføring uten ugrunnet opphold etter at kortholder ble kjent med forholdet, og senest 13 måneder etter belastningstidspunktet. Plikten til tilbakeføring gjelder ikke dersom kortholder skriftlig har erkjent ansvar for registreringen av transaksjonsbeløpet, eller kortutsteder har rimelige grunner til mistanke om svik og innen fire uker fra mottakelse av skriftlig innsigelse fra kortholder har anlagt søksmål eller brakt saken inn for Finansklagenemnda. Blir saken avvist av nemnda eller en domstol, løper en ny frist på fire uker, fra den dagen kortutsteder ble kjent med avvisningen. Plikten til tilbakeføring etter første avsnitt gjelder ikke for kortholders egenandel på kr 450, med mindre betalingskortet er brukt uten personlig sikkerhetsinformasjon. Tilbakeføringsplikten etter første og annet avsnitt gjelder heller ikke feilregistreringer på brukerstedet som kortholder selv burde oppdaget ved bruk av betalingskortet i forbindelse med betalingen for varen eller tjenesten. Slike reklamasjoner må rettes mot selgeren (brukerstedet). Kortutsteder påtar seg ikke ansvar for kjøpte varers eller tjenesters kvalitet, beskaffenhet eller levering, med mindre annet er bestemt i eller i medhold av lov eller følger av andre bestemmelser i denne avtale. Dersom kortholder mistenker at han er blitt utsatt for et straffbart forhold i forbindelse med registreringen av transaksjonen på betalingskortet, kan kortutsteder kreve at kortholder anmelder forholdet til politiet. Kortholder skal avgi skriftlig redegjørelse overfor kortutsteder om forholdene rundt enhver tapssituasjon. Dersom det etter tilbakeføring blir klart at kortholder likevel er ansvarlig for betalingstransaksjonen, kan kortutsteder foreta retting ved å gjenbelaste kreditten.

  • Førtidspensjon (bedriftsbaserte) og AFP Førtidspensjon, avtalt mellom bedriften og den ansatte, må være et ledd i en reell bemanningsreduksjon for at sluttvederlag skal kunne innvilges. Sluttvederlag ytes ikke til arbeidstakere som tar ut AFP. I tilfeller der opprinnelig AFP er blitt utbetalt i påvente av uføretrygd, mister arbeidstakeren retten til senere å ta ut sluttvederlag. Om AFP–tillegget ikke er utbetalt i mer enn 6 måneder, kan retten til sluttvederlag gjenopprettes ved at utbetalt AFP–tillegg tilbakebetales.

  • Leverandørens tekniske og faglige kvalifikasjoner Krav Dokumentasjonskrav

  • Sluttvederlagssatsene Følgende satser gjelder for 1⁄1 stilling (normalt 37,5 timer i uken) ved sluttdato f.o.m. 1.juli 2011: 50 år : kr. 20 000,– 59 år : kr. 70 000,– 51 år : kr. 20 000,– 60 år : kr. 75 000,– 52 år : kr. 25 000,– 61 år : kr. 80 000,– 53 år : kr. 30 000,– 62 år : kr. 80 000,– 54 år : kr. 40 000,– 63 år : kr. 65 000,– 55 år : kr. 50 000,– 64 år : kr. 50 000, – 56 år : kr. 55 000,– 65 år : kr. 35 000,– 57 år : kr. 60 000,– 66 år : kr. 20 000,– 58 år : kr. 65 000,–

  • Nærmere om arbeidsmiljølovens § 10 a. Med døgnkontinuerlig skiftarbeid menes arbeid som drives 24 timer i døgnet, men som avbrytes søn- og helligdager. I vanlige uker kan arbeidet legges til tiden fra kl 22.00 på søndager til kl 18.00 på lørdager, som vil si en driftstid på 140 timer. b. Med sammenlignbart turnusarbeid menes en arbeidstidsordning som påfører arbeidstakerne samme eller tilnærmet de samme ulemper som døgnkontinuerlig skiftarbeid, som regel vil være tilfelle når arbeidet drives mer enn 5 timer hver natt, selv om det antall timer den enkelte arbeidstaker arbeider om natten vil ligge noe under det som vil være tilfelle om virksomheten ble drevet døgnet rundt. c. Uttrykket "søn- og helgedager" betyr i denne bestemmelse "søn- og/eller helgedager". Dette innebærer at for arbeid på to skift og sammenlignbart turnusarbeid som regelmessig drives på bevegelige helligdager, men ikke nødvendigvis på søndager, skal den alminnelige arbeidstid heller ikke være over 35,5 timer per uke. For at arbeid skal regnes som arbeid på søn- og/eller helgedag, må vedkommende arbeidstaker enten ha arbeidet minst 4 timer inn i det døgn hvor det etter loven skal være helligdagshvile, dvs samtlige 4 timer mellom kl 18.00 og 22.00, eller etter kl 22.00. I sistnevnte tilfelle uten noe krav til miste lengde av tiden. d. Bevegelige helligdager skal regnes som søndager ved fortolkningen av uttrykket "hver tredje søndag". Dette innebærer at en arbeidstaker som ikke arbeider så ofte på søndag som hver tredje søndag, likevel vil kunne få 35,5 timer per uke dersom han i tillegg arbeider på bevegelige helligdager i slik utstrekning at han når opp i minst hver tredje søn- og helligdag. e. Uttrykket "arbeid som hovedsakelig drives om natten" innebærer at arbeidstakere går inn under bestemmelsen hvis ¾ av arbeidstiden, dog minst 6 timer etter den gjeldende arbeidstidsordning, faller om natten. (I tidsrommet fra kl 21.00 – kl 06.00). 2. 10-4: a. Med helkontinuerlig skiftarbeid menes arbeid som drives 24 timer i døgnet uten normal stans på søn- og helligdager. I hvilken utstrekning turnusarbeid kan sies å være sammenlignbart med helkontinuerlig skiftarbeid, beror på om den alminnelige arbeidstid for den enkelte arbeidstaker i henhold til fastsatt arbeidsplan skal være henlagt til ulike tider av døgnet og slik at arbeidstiden for vedkommende som hovedregel skal omfatte minst 539 timer nattarbeid per år og minst 231 timer arbeid på søndager per år. Med nattarbeid forstås i denne forbindelse arbeid mellom kl 22.00 og kl 06.00 (tiden for nattskift). Søndagsdøgnet regnes fra lørdag kl 22.00 til søndag kl 22.00 (tiden for helgeskift). Hvis arbeidsplanen omfatter et kortere tidsrom enn 1 år, skal de timetall som gjelder for krav til nattarbeid og søndagsarbeid reguleres tilsvarende. Arbeid av kortere varighet enn 4 uker regnes ikke som turnusarbeid etter denne bestemmelse.

  • Skiftarbeid 4.8.1 Når det arbeides på regulære skift, betales 25 % tillegg for nattarbeid. Ved arbeid på 2 skift, regnes det ene som nattarbeid. Ved arbeid på 3 skift regnes alt arbeid mellom kl. 18.00 og kl. 06.00 som nattarbeid. I tidsrommet fra kl. 14.00 dagen før søn- eller helligdag til vedkommende søn- eller helligdag kl. 24.00, betales 100 % tillegg. Med arbeid på “regulære skift” menes kun skiftarbeid som til sammen varer minst 6 arbeidsdager og hvor skiftene ligger innenfor det tidsrom og ikke overstiger den lengde som Arbeidsmiljøloven fastsetter. Annet skiftarbeid betales som overtid. Denne siste setning er ikke til hinder for at det på den enkelte bedrift kan treffes annen avtale med tilsvarende ytelse fra bedriftens side. 4.8.2 Skiftarbeider som arbeider overtid før eller etter skiftet, skal ha de ordinære overtidsprosenter i tillegg til skiftprosentene for hans skift. Denne bestemmelse skal ikke i noe tilfelle medføre at summen av skift og overtidstillegg overstiger 200 %. 4.8.3 Hvis intet er til hinder for det, skal en hver uke veksle formiddags- og ettermiddagsskift.

  • Alminnelige bestemmelser 1. Arbeidstiden må ikke overstige de grenser som er fastsatt i arbeidsmiljøloven og denne avtale. Det er adgang til å avtale gjennomsnittsberegning i samsvar med reglene arbeidsmiljøloven § 10-5. 2. Den faste ordinære arbeidstid på den enkelte dag legges sammenhengende, med mindre partene i den enkelte bedrift er enige om en annen ordning. 3. Det er av avgjørende betydning at man på den enkelte bedrift oppnår en større fleksibilitet med hensyn til når arbeidet skal utføres, og at man opprettholder, og om nødvendig øker driftstiden, samt sikrer en effektiv og rasjonell utnyttelse av arbeidstiden. Det forutsettes at partene på den enkelte bedrift bestreber seg på å øke produktiviteten. 4. Der partene lokalt er enige om det, kan det som en forsøksordning iverksettes bedriftstilpassede ordninger som går ut over overenskomstens bestemmelser for så vidt gjelder arbeidstid og godtgjørelse for dette. Slike ordninger skal forelegges NJ og MBL.