AFP Eksempelklausuler

AFP. Bedriften må ta de nødvendige grepene for at ansatte som ikke (lenger) er på offentlig tjenestepensjon, blir omfattet av privat AFP. Samfunnsbedriftene er nå omfattet av Fellesordningen for AFP, slik at formalitetene er på plass for dette. Når det er kommet til enighet om at bedriften skal endre sin pensjonsordning, må bedriften umiddelbart melde seg inn i Fellesordningen. Dette må gjøres for at alle som nå skal omfattes av ny pensjonsordning, samtidig blir omfattet av privat AFP og ubeskåret får med seg medlemstiden for offentlig AFP inn i den private ordningen. Ansatte skal som hovedregel ubeskåret få med seg tjenestetiden for offentlig AFP inn i den private AFP-ordningen. Det må derfor søkes Fellesordningen om at arbeidstakernes tidligere tjenestetid i foretaket, mens det var tilsluttet offentlig AFP-ordning, skal telle med i den private AFP-ordningen. Alternativt må ansatte som har fylt 55 år ved tidspunkt for overgang til privat AFP, sikres en driftspensjonsordning som gir den samme utbetalingen som de ville fått ved en offentlig AFP. Effekter på kostnader og pensjoner ved endret AFP-ordning må inngå i utredningen.
AFP. Bedriften er med i avtalen om avtalefestet pensjon, AFP. Denne avtalen gir ansatte rett til å tå ut hel eller gradert pensjon fra 62 år etter gitte forutsetninger. Det vises til overenskomsten mellom spekter og LO.
AFP. AFP ble opprinnelig innført som en førtidspensjoneringsordning for å ivareta mulighet for «verdig pensjonsavgang» før ordinær pensjonsalder. Privat sektor på den ene side og offentlig sektor på den annen side har hele tiden hatt separate AFP-ordninger, men frem til 2011 var de sammenlignbare i sin utforming som førtidspensjonsordning. I forlengelsen av reformert alderspensjon i folketrygden med virkning fra 2011 ble privat AFP bygget full- stendig om til en livslang pensjon som supplement til folketrygd og eventuell tjeneste- pensjon. Tilsvarende grep har så langt ikke vært gjennomført i offentlig sektor. Selv om det er likhet i navnet, så er altså innholdet i respektive AFP-ordninger fundamentalt forskjellig for de to sektorene. Ved tariffoppgjøret i 2018 i offentlig sektor ble det avtalt at man for årskull født 1963 og senere skulle sikte seg inn mot ny AFP basert på tilsvarende prinsipper som i privat sektor. Det gjenstår fortsatt å konkretisere en slik reformert AFP for offentlig sektor.
AFP. Bedriften må ta de nødvendige grepene for at ansatte som ikke (lenger) er på offentlig tjenestepensjon, blir omfattet av privat AFP. Samfunnsbedriftene er nå omfattet av Fellesordningen for AFP, slik at formalitetene er på plass for dette. Når det er kommet til enighet om at bedriften skal endre sin pen- sjonsordning, må bedriften umiddelbart melde seg inn i Fellesord- ningen. Dette må gjøres for at alle som nå skal omfattes av ny pen- sjonsordning, samtidig blir omfattet av privat AFP. Effekter på kostnader og pensjoner ved endret AFP-ordning må inngå i utredningen.
AFP. I offentlige pensjonsordninger skal AFP regnskapsføres som ytelsesordninger. Dersom arbeidsgiver har valgt å være med på et premieutjevningsfellesskap for AFP, så skal pensjonskostnader og forpliktelser beregnes som for flerforetaksordninger. Fra 65 år inngår AFP-en som en del av rettighetene i den ordinære tjenestepensjons- ordningen og behandles regnskapsteknisk som denne. I KLP kan det velges om premien for denne delen av AFP skal være med i premieutjevningsfellesskap eller ikke. I privat sektor kan AFP tas ut fra 62 år. Pensjonen er livsvarig. Årlige utbetalinger fra privat AFP finansieres med 2/3 fra foretakene som er tilsluttet avtale om privat AFP og 1/3 fra staten. Basert på en rapport fra en arbeidsgruppe som har vurdert regnskapsføring av privat AFP og høringsuttalelser knyttet til denne, uttalte Finansdepartementet i Nasjonalbudsjettet for 2014 at det ikke er grunnlag for å konkludere med at det er plikt til å balanseføre ny AFP. Spørsmålet er altså ikke endelig avklart, men det anses p.t. tillatt å ikke regnskapsføre privat AFP. Det er likevel mulig å regnskapsføre pensjonsordningen som en ytelsesordning dersom bedriften ønsker dette.
AFP. Partene er enige om at privat AFP-ordning skal være tema for forhandlingene i hovedoppgjøret i 2022. Partene er enige om at FUS trer inn i det partssammensatte utvalget med PBL med 2 representanter. Utvalget har følgende mandat: «Det nedsettes et partssammensatt utvalg som skal vurdere og foreslå ulike måter å gjennomføre overgang til ny AFP-ordning i PBL området, herunder kostnadsrammer, avvikling av gammel ordning, gjennomgang av innfasing for å sikre at enkeltgrupper ivaretas og kompensasjon med nye beregninger som inkluderer virkningen av privat AFP (jf. protokoll fra 2019). Arbeidet skal danne grunnlaget for forhandlingene i hovedoppgjøret i 2022, med sikte på å innføre privat AFP senest 1. januar 2023, jf. protokoll av 26. august 2019.»
AFP. Ansatte på innskuddsordningen gis rett til AFP fra Fellesordningen for AFP, i samsvar med overenskomst del A i Spekter. Ansatte som opprettholder sitt medlemskap i SPK gis offentlig AFP.

Related to AFP

  • Transport av avtalen Partene kan ikke overdra sine rettigheter og forpliktelser etter denne avtalen uten godkjenning fra den andre parten.

  • Førtidspensjon (bedriftsbaserte) og AFP Førtidspensjon, avtalt mellom bedriften og den ansatte, må være et ledd i en reell bemanningsreduksjon for at sluttvederlag skal kunne innvilges. Sluttvederlag ytes ikke til arbeidstakere som tar ut AFP. I tilfeller der opprinnelig AFP er blitt utbetalt i påvente av uføretrygd, mister arbeidstakeren retten til senere å ta ut sluttvederlag. Om AFP–tillegget ikke er utbetalt i mer enn 6 måneder, kan retten til sluttvederlag gjenopprettes ved at utbetalt AFP–tillegg tilbakebetales.

  • Etter- og videreutdanning Som angitt i hovedavtalens § 44 erkjenner partene den store betydning økt utdanning har for den enkelte, virksomhetens utvikling og samfunnet. Dette gjelder både allmennutdanning, videreutdanning, yrkesutdanning, voksenopplæring, etterutdanning og omskolering. § 44 angir videre at utviklingen av kompetanse gjennom etter- og videreutdanning må bygge på virksomhetens nåværende og fremtidige behov. Med de endringsbehov som arbeidslivet i dag preges av, ser partene det som viktig at arbeidstakerne stimuleres til å ta ansvar for egen utvikling gjennom å øke sine kunnskaper og styrke sin kompetanse, og at virksomheten legger stor vekt på planmessig opplæring av sine ansatte for at disse skal kunne møte virksomhetens fremtidige behov. De sentrale parter ser derfor viktigheten av at partene i virksomhetene fokuserer på hva virksomhetens fremtidige behov representerer av kompetansebehov for de forskjellige ansattegrupper.

  • Avtalens parter Kunder på denne avtalen er: • Oslo Universitetssykehus HF • Vestre Viken HF • Sykehuset Vestfold HF • Sykehuset Telemark HF • Sørlandet Sykehus HF • Akershus Universitetssykehus HF • Sykehuset Østfold HF • Sykehuset Innlandet HF • Sykehusapotekene HF • Sunnaas sykehus HF • Finnmarkssykehuset HF/ Finnmárkku Buohcciviessu • Universitetssykehuset Nord-Norge HF/Davvi-Norgga Universitehtabohcceviessu • Nordlandssykehuset HF/ Nordlánda Skippijviesso • Helgelandssykehuset HF/ Helgelaanten Xxxxxxxx-Xxxxxx • Sykehusapotek Nord HF • Helse Nord-Trøndelag HF • St. Olavs Hospital HF • Helse Møre og Romsdal HF • Sykehusapotekene i Midt-Norge HF • Helse Stavanger HF • Helse Fonna HF • Helse Bergen HF • Helse Førde HF • Sjukehusapoteka Vest HF • Haraldsplass Diakonale Sykehus Kunden inngår rammeavtale med «leverandłr», heretter kalt Leverandør, om kjøp av vikartjenester helsepersonell. Avtalen er signert elektronisk. Hver kunde er juridisk og økonomisk ansvarlig for bestillinger foretatt i henhold til denne avtalen. Dersom det i avtaleperioden skjer en omstrukturering av foretakene, jf. § 50 i Helseforetaksloven, vil deres rettsetterfølger kunne benytte avtalen. Det samme gjelder dersom det i avtaleperioden etableres foretak/selskap eid av Kunden. Helseforetakenes Innkjøpsservice AS (heretter kalt HINAS) er Kundens rådgiver og avtaleadministrator.

  • Lovvalg og verneting Avtalen er underlagt norsk rett og partene vedtar Oslo tingrett som verneting. Dette gjelder også etter opphør av avtalen.

  • Lovvalg Avtalen er underlagt norsk rett.

  • Krav til alder og ansiennitet For å kunne innvilges sluttvederlag må arbeidstakeren ved sluttdato ha fylt 50 år, men ikke ha fylt 67 år, samt ikke ha rett til eller mottatt avtalefestet pensjon (AFP) og dessuten:

  • Protokoll Fra forhandlingene skal det nedtegnes en skriftlig protokoll.

  • Måling av fysisk kraftforbruk Måling av kraftforbruk foretas av nettselskapet i overensstemmelse med gjeldende forskrifter om måling og avregning. Fjordkraft benytter måledata fra Elhub ved avregning av kunder. Ved korreksjoner i timesverdier fra nettselskapet vil resultatet av eventuelle prissikringskontrakter ikke påvirkes eller korrigeres. Ved leverandørbytte til Fjordkraft har Fjordkraft ingen forpliktelser dersom kunde bryter en bindende avtale med en annen leverandør. Kostnader og forpliktelser som følge av avtalebrudd må gjøres opp mellom Kunde og Kundens avtalepart.

  • Endring og avvikling Dersom AFP-ordningen blir endret og det får betydning for retten til å ta ut slitertillegg, skal Sliterordningen vurdere nødvendige endringer, herunder kravet om lengre tids medlemskap i norsk folketrygd. LO og YS skal løpende evaluere Sliterordningen og vurdere ordningens økonomiske bæreevne. Om det skulle vise seg nødvendig for å ivareta soliditeten til Sliterordningen, kan LO og YS ved avtale seg imellom foreta nødvendige endringer som avviker fra bilagets bestemmelser om rett til ytelse og ytelsens størrelse. Fra det tidspunkt økonomien tilsier at ordningen ikke skal påføres ytterligere forpliktelser, kan LO og YS beslutte at nye slitertillegg ikke lenger skal innvilges. Sliterordningen skal avvikles etter siste utbetaling av slitertillegg. Midler som er igjen etter at alle forpliktelser er dekket, skal tilbakeføres det som var Sluttvederlagsordningens parter (NHO og LO) og brukes til et beslektet formål bestemt i fellesskap av disse partene. Det forutsettes at NHO og LO, i samråd med YS, finner fram til løsninger om bruk av midlene som forholdsmessig hensyntar at også øvrige tariffområder har bidratt til Sluttvederlagsordningens og Sliterordningens økonomi. Hvis avtalen mellom LO og YS etter § 2 andre avsnitt sies opp, gjelder foregående avsnitt tilsvarende. Xxxx-Xxxxxxxxx Xxxxxxxxxx Xxx Xxxx Xxxxxx Xxxxxx Xxxxx LO NHO YS