Tilleggslønn Eksempelklausuler

Tilleggslønn. Faste og variable tillegg knyttet til arbeidsytelse, er pensjonsgivende når de godtgjøres som årsbeløp og utbetales på samme måte som ordinær lønn. Dette gjelder følgende ytelser: - Kap. 1, § 5, pkt. 5.2 Lørdags- og søndagstillegg - Kap. 1, § 5, pkt. 5.4 Kvelds- og nattillegg - Ytelser som etter sentrale særavtaler er pensjonsgivende Med grunnlag i gjeldende arbeidsplan beregnes tilleggene for den enkelte arbeidstaker på årsbasis og omregnes til månedlige beløp. Ved beregning av tilleggslønn legges det til grunn et årstimetall på 1900 timer. Tilleggene faller bort når grunnlaget for dem ikke lenger er til stede. Midlertidige avvik fra gjeldende arbeidsplan for kortere tidsrom enn 6 uker skal ikke medføre endring i utbetaling av faste tillegg til månedslønn. Ved faktiske merbelastninger i form av flere kvelds- og nattevakter og lørdags- og søndagsvakter i avviksperioden, utbetales differansen i forhold til det beregnede faste tillegget. Ved endring av arbeidsplanene og avvik som varer mer enn 6 uker, skal det foretas ny beregning av fast tilleggslønn. Deltidsansatte, vikarer og ansatte med tidsbegrenset tilsetting som får månedslønn, får tillegget beregnet på samme måte som for faste heltidstilsatte. Ekstrahjelper får tilleggsytelsene godtgjort i henhold til faktisk utført arbeid som gir rett til tillegg.
Tilleggslønn. Gjelder kun for kirkelig fellesråd og menighetsråd*: *Gjelder kun for rettssubjektet Den norske kirke: Tilleggslønn
Tilleggslønn. Prestetjenestens egenart innebærer at mange prester vil måtte utføre kvelds- og nattarbeid, og de må arbeide på lørdager og søndager og på helge- og høytidsdager. Denne belastningen kan av ulike grunner være ulikt fordelt mellom prestene. Med utgangspunkt i arbeidsplanen skal det beregnes et fast tillegg til den enkelte prestens lønn med grunnlag i omfanget av arbeid på tidspunkter som nevnt ovenfor. Tillegg for beredskapsvakt og arbeid på helge- (dvs. helligdager utenom ordinære søndager) og høytidsdager (1.mai og 17. mai), skal som hovedregel ikke inngå i den faste tilleggslønnen. Avtalen åpner for at man likevel kan avtale at tillegg for helge- og høytidsdager og beredskap kan inngå i den faste tilleggslønnen og utbetales som årsbeløp, som omregnes til månedlige beløp. Prestene har krav på tillegget etter den til enhver tid gjeldende HTA for arbeid på disse tidspunktene, men disse tilleggene skal nå som hovedregel beregnes etterskuddsvis basert på den faktiske belastningen for hver prest, og ikke inngå i den månedlige tilleggslønnen. Dette har som konsekvens at disse tilleggene ikke blir pensjonsgivende. Det vises for øvrig til vedlegg 4 til statens HTA om pensjonsgivende tilleggslønn. På grunn av medlemskapet i Statens pensjonskasse må tilleggslønnen være innenfor de beløpsgrenser som angis her for å være pensjonsgivende. (Pr 01.05.2018 må tilleggslønnen være over kroner 6.400 og under 66.000 for å være pensjonsgivende, jf. HTA stat vedlegg 4 pkt. III. Fra 1. januar 2020 erstattes vedlegg 4 i statens HTA av vedlegg 5 for de aldersgruppene som omfattes av ny tjenestepensjon, dvs. arbeidstakere som er født i 1963 eller senere, og beløpsgrensene i pensjonsgivende tilleggslønn for disse aldersgruppene oppheves.) De følgende ytelsene inngår i beregningen av fast tilleggslønn beregnet som årsbeløp som omregnes til månedlige beløp: -kvelds-/natt-, lørdags- og søndagsarbeid, jf. den til enhver tid gjeldende HTA Det gis ikke kompensasjon for delt dagsverk, verken i tilleggslønnen eller på annen måte. Partene legger til grunn at tilleggslønnen er en forhåndsberegning med utgangspunkt i arbeidsplanene fram i tid, og at den derfor fastsettes administrativt. Tilleggene faller bort når grunnlaget for dem ikke lenger er tilstede. Arbeidstidsavtalen har egne bestemmelser om når endringer i eller avvik fra arbeidsplanen skal medføre ny beregning av tilleggslønn. Midlertidige avvik fra gjeldende arbeidsplan for kortere tidsrom enn seks uker skal ikke medføre endring i u...
Tilleggslønn. Det vises til protokolltekst pkt. 6 i hovedtariffoppgjøret i HTA Den norske kirke: Fastsetting av tilleggslønn – sentral nemnd.
Tilleggslønn. Med grunnlag i gjeldende arbeidsplan og omfanget av arbeid på særskilte tidspunkter skal det beregnes tillegg for den enkelte arbeidstaker på årsbasis som omregnes til månedlige beløp. Følgende ytelser skal godtgjøres som årsbeløp som omregnes til månedlige beløp og utbetales på samme måte som ordinær lønn: • kvelds-, natt-, lørdags- og søndagstillegg Etter at spørsmålet er drøftet mellom partene i virksomheten, kan også tillegg for helge- og høytidsdager og beredskap utbetales som pensjonsgivende tilleggslønn i form av årsbeløp som omregnes til månedlige beløp. Tilleggslønnen er pensjonsgivende innenfor de vilkår som fremgår av vedlegg 4 og 5 til HTA i staten for LO/YS/UNIO og Akademikerne (om pensjonsgivende variable tillegg). Tilleggene faller bort når grunnlaget for dem ikke lenger er til stede. Midlertidige avvik fra gjeldende arbeidsplan for kortere tidsrom enn seks uker skal ikke medføre endring i utbetaling av faste tillegg til månedslønn. Ved endring av arbeidsplanene og avvik som varer mer enn seks uker, skal det foretas en ny beregning av fast tilleggslønn.
Tilleggslønn. Faste og variable tillegg knyttet til arbeidsytelse er pensjonsgivende når de godtgjøres som årsbeløp og utbetales på samme måte som ordinær lønn. Det gjelder lørdags- og søndags- tillegg og kvelds- og nattillegg.
Tilleggslønn. Kapittel 4 – Lærlinger Kapittel 5 – Varighet og regulering 2. avtaleår Vedlegg 1 Lokale retningslinjer for redusert bruk av uønsket deltid Vedlegg 2 Retningslinjer for lokale forhandlinger – God forhandlingsskikk Vedlegg 3 Innleie fra virksomhet som har til formål å drive utleie (bemanningsforetak) Vedlegg 4 Bedrifter som omfattes av Bedriftsavtalen Vedlegg 5 Veileder for ansatte og ledelse i bedrifter som vurderer Vedlegg 6 Avtalefestet pensjon (AFP) i bedrifter med Vedlegg 7 Protokoll fra mellomoppgjør i 2021 Vedlegg 8 Protokolltilførsler fra hovedoppgjøret 2022

Related to Tilleggslønn

  • Tilleggstjenester Fjordkraft kan endre betalingsbetingelser og priser for tilleggstjenester med to ukers varsel.

  • Tilleggsopplysninger Dersom leverandøren finner at konkurransegrunnlaget ikke gir tilstrekkelig veiledning, kan han skriftlig be om tilleggsopplysninger hos oppdragsgiver ved oppdragsgivers kontaktperson, se punkt 1.1. Dersom det oppdages feil i konkurransegrunnlaget, bes det om at dette formidles skriftlig til oppdragsgivers kontaktperson. Skriftlig henvendelse om tilleggsopplysninger merkes: ”Tilbudskonkurranse om viltarbeid, ref saksnummer: 14/27 og sendes til oppdragsgivers kontaktperson.

  • Kvelds- og nattillegg (Ad. Landsoverenskomsten kap. 1 § 5 pkt. 5.4) Arbeidstaker som arbeider etter tjenesteplan med 37,5, 35,5 eller 33,6 timer per uke, får for ordinær tjeneste i tiden kl. 17.00 til kl. 06.00 40 % tillegg til ordinær lønn. Arbeidstakere i fast nattjeneste (35,5 timer per uke) får i tiden kl. 20.00 til kl. 06.00 et nattillegg på 40 % i tillegg til ordinær lønn.

  • Virkeområde Opplysnings- og utdanningstiltakene, herunder kurs- og skolevirksomhet, skal blant annet ta sikte på:

  • Tilbakebetaling av urettmessig utbetalt sluttvederlag Dersom noen får utbetalt sluttvederlag som følge av at det er gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger eller at situasjonen har endret seg etter at søknaden ble innsendt, vil sluttvederlaget bli krevd tilbakebetalt.

  • Lørdags- og søndagstillegg For ordinært arbeid mellom kl. 00.00 lørdag og kl. 24.00 søndag betales et tillegg på minst kr 50,- pr. arbeidet time.

  • Deltidsstillinger Med deltidsansatte forstås arbeidstaker som har et fast forpliktende arbeidsforhold med en på forhånd fastsatt arbeidstid (evt. i gjennomsnitt pr. uke), som er mindre enn den som gjelder for heltidsansatte i samme arbeidsområde. Lønn for deltidsstillinger beregnes forholdsmessig ut fra de bestemmelser som gjelder for hel stilling med tilsvarende arbeidsområde.

  • Spesielle kontraktsbestemmelser Innhold 1 Samhandling 3 2 Kvalitetssikring 3 3 Helse, miljø og sikkerhet (HMS) 5 4 Påslag for byggeplassadministrasjon og fremdriftskontroll av andre entrepriser (se NS 8406 pkt. 16) 9 5 Spesielle krav i fremdriftsplanen 9 6 Regulering av tidsfrister for tunnelarbeider 11 7 Tidligere ferdigstillelse eller overskridelse av ferdigstillelsesfristen 12 8 Prisregulering 13 9 Dokumentasjon og underbygging av A-notakrav 13 10 Heftelser 13 11 Vederlagsregulering ved økte generelle omkostninger 14 12 Grunnforhold 14 13 Forbedringer og utviklingsarbeider 14 14 Sprengningsarbeider 15 15 Xxxxx bestemmelser 15

  • Bakgrunn Prosjektet er initiert etter en tilstandsvurdering av eksisterende skolebygg i Burfjord og vurdering av mulighet for å få tilfredsstillende læringsareal etter en oppgradering av eksisterende skolebygg. Total renovering av eksisterende skolebygg med ombygging og brukertilpasninger er kalkulert til 57,1 mill. kroner. Det er i samme tilstandsvurdering sett på en løsning med renovering av eksisterende hallfløy, rivning av undervisningsfløy og nybygg som erstatning for dette og dagens undervisningslokaler i Betjeningsboligen og Gullstien. Dette alternativet er oppgitt til å kreve en investering i størrelsesorden 57-59 mill. kroner. Levetidsvurdering indikerer at alternativ med å rive undervisningsfløy og bygge nytt gir den beste totalløsningen. Kommunestyret i Kvænangen kommune har i sak PS 2/15 Prosjektoppstart for bygging av Kvænangen barne- og ungdomsskole vedtatt følgende: Utarbeidelse av romprogram for ny Kvænangen barne- og ungdomsskole hvor skolens lærere og ansatte har bidratt og kommet med innspill, er i hovedsak blitt drevet i regi av prosjektleder og fagavdelingene. Etter utarbeidelsen av romprogrammet er det nedsatt en bruker- og styringsgruppe som har gitt tilbakemelding på skisseforslag. Romprogrammet tar utgangspunkt i et øvre elevtall på 195 elever. Totalt elevtall i kommune inklusive Kjækan skole er i år 135 elever og prognosene i årene fremover tilsier at elevtallet vil gå ytterligere ned, men det er allikevel viktig at vi dimensjonerer skolen slik at det er rom for en positiv elevtallsutvikling. Siste skriftlige rapportering til politisk organ ble gjort i administrasjonens forslag til budsjett og økonomiplan. Vedtatt budsjett og økonomiplan tar utgangspunkt i en totalramme på 60 millioner kroner fordelt på 30 millioner kroner i 2016 og det samme i 2017. Innenfor denne kostnadsrammen er det prioritert realisering av skolebygg og det skal også vurderes opsjonsmuligheter for idrettshall, og tar sikte på at nytt skolebygg skal være ferdigstilt til skolestart/ høsten 2017.

  • Virkemidler Opplysnings- og utdanningstiltakene, herunder kurs- og skolevirksomhet, skal bl.a. ta sikte på