Alternativ utvikling Eksempelklausuler

Alternativ utvikling. I løpet av 1970-tallet vokste det frem kritikk mot de tidligere utviklingsteoriene som i stor grad fokuserte på økonomisk vekst og utvikling. Man mente at dette fokuset overså andre viktige sider ved menneskers velferd. Dette førte til at man begynte å søke etter alternative tankesett og begreper, samt at man avviste utviklingstankegangen generelt. Den alternative tilnærmingen tok fokus bort fra økonomisk vekst som mål, og over til å fokusere på det å dekke de grunnleggende menneskelige behov. Videre fokuserte man på å utvikle potensialet som man finner i lokale samfunn, samt å endre maktforhold og samfunnsstrukturer som ble sett på som hindringer for utvikling. Kritikken av tidligere teorier rettet seg også mot at noen grupper blir ekskludert og marginaliserte i utviklingsprosessen. Dermed fikk man også et økt fokus på deltagelse av lokalsamfunnet i utviklingsprosessen. Bare ved deltagelse kan man utnytte potensialet i det enkelte samfunn, og siden ingen samfunn er like, er utviklingsprosessen forskjellig for alle samfunn (Bull, 2002). Dermed mener man at utvikling må skje nedenfra og opp, og ikke omvendt som tidligere teorier har tatt utgangspunkt i. Ikke- statlige organisasjoner har i denne sammenheng blitt viktig og har ofte vært med og fremmet denne tankegangen. Alternative utviklingsteorier har dermed vært oppatt av alternative praksiser for utvikling. Dette vil si begreper som deltagelse, deltagende aksjonsforskning, grasrotbevegelser, NGOer, empowerment, demokratisering, menneskerettigheter og et fokus på mennesket, og man har hatt en omdefinering av målene for utvikling. Alternative utviklingsteorier har dermed blitt sett på å representere et nytt paradigme innen utvikling. Xxx Xxxxxxxxx Xxxxxxxx (1998) kritiserer dette synet, og stiller seg kritisk til hvordan man kan betrakte alternative teorier som et paradigmeskifte innen utviklingsteoriene. Han mener videre at det er vanskelig å skulle skille alternative teorier fra mainstream utviklingsteorier. Og i sin kritikk av alternative teorier som mainstream, skiller han mellom utvikling som Social transformation eller menneskelig utvikling på den ene siden, med utvikling som (økonomisk) vekst på den andre, for å prøve å differensiere alternative teorier med tidligere teorier på utvikling. Dette er vist nedenfor i tabell 3.1. Som man ser fra modellen er alternative teorier opptatt av menneskelig utvikling. Det blir derfor lagt vekt på menneskers ferdigheter, lokale ressurser, sosial kapital, lokal kun...

Related to Alternativ utvikling

  • Tilbakebetaling av urettmessig utbetalt sluttvederlag Dersom noen får utbetalt sluttvederlag som følge av at det er gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger eller at situasjonen har endret seg etter at søknaden ble innsendt, vil sluttvederlaget bli krevd tilbakebetalt.

  • Innleie av arbeidstakere Så tidlig som mulig, og før bedriften inngår avtale om å leie inn arbeidstakere i henhold til gjeldende regler i arbeidsmiljøloven kap. 14 (se §§ 14-12 og 14-13) skal omfang og behov drøftes med de tillitsvalgte, jfr. Hovedavtalen § 9-3 – 9-6.

  • Betalingsfrister, forsinkelsesrente og inkasso Faktura forfaller til betaling i henhold til Fjordkrafts ordinære faktureringsrutiner. Forsinkelsesrente påløper ved betaling etter betalingsfrist angitt på faktura i henhold til Lov om renter ved forsinket betaling av 17. desember 1976 nr. 100 (forsinkelsesrenteloven). Inkasso skjer i samsvar med lov av 13. mai 1988 nr. 26 (inkassoloven). I næringsforhold påløper i tillegg kompensasjon for inndrivelseskostnader i tråd med forsinkelsesrenteloven § 3a. Per 1. januar 2018 er slik kompensasjon på inntil 40 Euro.

  • Sluttvederlagsordningens styre Sluttvederlagsordningens øverste myndighet er styret. Styret består av fire medlemmer og fire personlige varamedlemmer. LO og NHO velger hver to medlemmer av styret. De personer som er valgt som medlemmer av styret i Fellesordningen for Avtalefestet pensjon fra LO og NHO anses samtidig valgt som medlemmer av styret i Sluttvederlagsordningen med mindre en part foretar særskilt valg av medlemmer til styret i Sluttvederlagsordningen. Vervet som leder i styret besettes for to år ad gangen av de to partene etter tur. Styret kan vedta at det skal betales godtgjørelse for verv som styremedlem og varamedlem, samt særskilt klageorgan (jfr. pkt. 9.2) Styret fastsetter i tilfelle godtgjørelsenes størrelse. Styret kan overlate til et utvalg bestående av inntil tre personer valgt av partene i Sluttvederlagsordningen å fastsette godtgjørelsen til styrets medlemmer.

  • Midlenes anvendelse og fordeling Fondsstyret fastsetter for hvert år de beløp som forskuddsvis skal avsettes til fellesformål som en finner det ønskelig å støtte. Fondets øvrige midler disponeres - med en halvpart til hver - av spesialutvalg oppnevnt av hver av de to hovedorganisasjonene. Det utarbeides spesialvedtekter for disse utvalgs virksomhet. Næringslivets Hovedorganisasjon og Landsorganisasjonen i Norge holder hverandre gjensidig underrettet om de planer spesialutvalgene har for midlenes anvendelse og for hvilke tiltak som har vært gjennomført. Alle bedrifter som innbetaler til fondet, skal etter nærmere fastsatte regler ha adgang til å delta i tiltak som finansieres av fondets midler.

  • Førtidspensjon (bedriftsbaserte) og AFP Førtidspensjon, avtalt mellom bedriften og den ansatte, må være et ledd i en reell bemanningsreduksjon for at sluttvederlag skal kunne innvilges. Sluttvederlag ytes ikke til arbeidstakere som tar ut AFP. I tilfeller der opprinnelig AFP er blitt utbetalt i påvente av uføretrygd, mister arbeidstakeren retten til senere å ta ut sluttvederlag. Om AFP–tillegget ikke er utbetalt i mer enn 6 måneder, kan retten til sluttvederlag gjenopprettes ved at utbetalt AFP–tillegg tilbakebetales.

  • Kostnader I tilfelle av force majeure skal hver av partene dekke sine omkostninger som skyldes force majeure- situasjonen.

  • Inn– og uttreden av Sluttvederlagsordningen Tilsluttet Sluttvederlagsordningen blir bedriften fra det tidspunkt tariffavtale hvor Sluttveder- lagsbilaget til LO⁄NHO inngår, trer i kraft. Det påhviler den relevante tarifforganisasjon å foreta tilmelding og kontrollere at vilkårene for deltakelse er tilfredsstilt. Bedrifter som er blitt medlem må opprettholde sitt medlemskap så lenge betingelsene for medlemskap etter tariffavtalen er tilstede. Ved oppsigelse av tariffavtalen i tariffperioden gjelder premieplikten til Sluttvederlagsordningen likevel alltid ut tariffperioden. Dette gjelder likevel ikke frivillig tilmeldte bedrifter – jfr. pkt. 2.1, bokstav e – som kan tre ut med umiddelbar virkning. Premie betales frem til uttredelsesdato. Dersom vilkårene for deltakelse ikke lenger er oppfylt, påhviler det den relevante tariff- organisasjon umiddelbart å melde fra til Sluttvederlagsordningen. Xxxxxxxxxx tilmeldte bedrifter kan på eget initiativ tre ut av Sluttvederlagsordningen når de måtte ønske. I de tilfeller hvor bedriften er tilsluttet en arbeidsgiverorganisasjon skal denne anses for relevant tarifforganisasjon. For øvrig foretas tilmelding av den aktuelle arbeidstaker- organisasjon.

  • Tilbudsfrist Frist for levering av leverandørenes tilbud er: Tilbudet skal leveres i tråd med kommunikasjonsbestemmelsene angitt i kapittel B1. Tilbudet er rettidig levert dersom det er levert innen angitt frist og sted. For sent innlevert tilbud vil medføre avvisning fra konkurransen, anskaffelsesforskriften § 9-4 (1) bokstav a). Tilbud anses levert for sent om det er sendt til annen adresse enn den som er angitt i kapittel B1.