Anerkjennelse. Anerkjennelse forutsetter en subjekt-subjekt-relasjon (Vatne, 2006). Dersom du skal oppnå en virksom relasjon er gjensidighet avgjørende. Verdien likeverd er en sentral del av gjensidig anerkjennelse. Denne overordnede verdien innebærer at begge partene i en relasjon har lik rett til å ha sin egen opplevelse og at man søker kontakt og kommuniserer med hverandre som subjekter (Vatne, 2006). Miljøterapi skaper mange mulige situasjoner i løpet av hverdagen som gir mulighet for å dele opplevelser som vil kunne medføre anerkjennelse (Vatne, 2006). I relasjoner som er basert på omsorg vil man finne samværsmåter som er preget av gjensidig anerkjennelse som bidrar til å skape en atmosfære preget av trygghet (Schibbye, ref. i Vatne, 2006). En anerkjennende væremåte som også er en utbredt tilnærming innen miljøterapien er bekreftelse (Vatne, 2006). Bekreftelse dreier seg om å gi gyldighet til pasientens opplevelse ved for eksempel å gjøre en innsats for å forstå vansker og symptomer (Schibbye, ref. i Vatne, 2006). Å vise omsorg ved å være tilstede samt ta imot vanskelige følelser er det hjelpere legger i betydningen bekreftelse. Lytting og oppmerksomhet er viktig ettersom det anerkjenner og bekrefter pasientene (Vatne, 2006). Det viktigste er å bruke tid og være til stede. Anerkjennelse skapes gjennom tilstedeværelse som vil føre til ro hos pasientene. Dersom hjelperen ikke tilfredsstiller dette behovet kan utagerende og kaotiske situasjoner oppstå (Vatne, 2006). Det som utgjør forskjellen på anerkjennelse og et avviksfokus er at det skjer en anstrengelse fra hjelperen i å få tak i hvordan verden til pasienten er fra hans eller hennes ståsted. Hjelperen vil med det ikke fremstå som en ekspert som vet alt, men heller som en avgrenset person, som tillater pasienten å være et selvstendig individ (Vatne, 2006). Mennesker med psykiske lidelser kan ofte være fastlåste i oppfatningen av sin situasjon. Fastlåsningen kan overføres til de relasjonen de har med andre mennesker. Filosofen Xxxxx hevder ifølge Xxxxxxxx, referert i Vatne (2006) at anerkjennelse kan løse opp fastlåse væremønstre. I pasientenes opplevelse av egen bedringsprosess er det viktig å ha omgivelser hvor de kan uttrykke sine psykotiske opplevelser slik at de kan bli fortrolige og etter hvert utvikle innsikt i det psykotiske innholdet. Forsøket på å forstå og utforske dette sammen med pasienten er et poeng i anerkjennende terapi (Vatne, 2006). Vatnes (2006) oppfatning er at en anerkjennende tilnærmingsmåte l...
Anerkjennelse. Anerkjennelse handler om å se sine ansaWe. Det er viktig å se styrkene hos den enkelte, og å være åpen for forslag og nye ideer. – Dersom man klarer å seWe sammen team der hver enkelt får brukt sine styrker, får man ikke bare en bedre arbeidsplass for sine ansaWe, men man øker også pro- duksjonen, forklarer Xxxxx. Hvis vi føler at vi får brukt det vi er gode på, er vi tryg- gere og blir mer kreative, engasjerte og produktive. Vi jobber reW og sleW bedre når vi får brukt våre styrker. En bedrift som anerkjenner sine ansaWe og lar dem vokse, gir også rom for nytenkning. Det igjen er ofte et konkurransefortrinn, forteller den engelske organisas- jonspsykologen. Xxxxx Xxxxx nevner, handler om å ta medmenneskelige verdier inn i bedriften. – Det handler reW og sleW om å være gode mot hveran- dre. Vær ydmyk, generøs, hjelpsom og så videre. Hjelp folk til å bringe frem det beste i seg selv, oppfordrer hun. Under virtous practices ligger også deWe med stemn- ing. Hvordan skaper vi en positiv atmosfære på jobb? Hvordan snakker vi med hverandre? Har vi kun møter når det er noe negativt som skjer? Det er spesielt viktig å ha fokus på stemningen blant de ansaWe i dårlige tider eller under omorganisering, mener Xxxxx. En positiv kultur bør forankres hos ledelsen. Men det kan også skapes eller undergraves i subkulturer i bedriften. – Vi lar oss inspirere av andre, så dersom vi ser noen opptre modig eller generøst har vi leWere for å oppføre oss på en lignende måte, forklarer organisasjonspsykol- ogen