Arbeidsavtaler Eksempelklausuler

Arbeidsavtaler. Arbeidsmiljøloven § 14-6 første avsnitt krever at arbeidsavtaler skal «inneholde opplysninger om forhold av vesentlig betydning for arbeidsforholdet», og lister i bokstav a) til m) opp opplysninger som arbeidsavtaler i alle tilfeller skal inneholde. Kontrollen avdekket at 107 av 118 arbeidsavtaler ikke oppfylte kravene i arbeidsmiljøloven § 14-6 om minimumskrav til innhold i arbeidsavtalen. Nesten samtlige arbeidsavtaler manglet opplysninger om pauser, se § 14-6 første avsnitt, bokstav k). Xxxxxx bemerker til funnet om at arbeidsavtalene mangler opplysninger om pauser at det ikke er mulig å opplyse om pauser for arbeidstakere som arbeider medleverturnus. Prosjektgruppen er ikke enig i dette. Arbeidsavtalen kan opplyse om pause ved å vise til medleverforskriften § 3 om daglige hvileperioder eller gjengi de relevante delene av bestemmelsen i arbeidsavtalen. Videre følger det av bokstav j at arbeidsavtalene skal opplyse om «lengde og plassering av den avtale daglige og ukentlige arbeidstid». Velferdsetaten har tidligere vært i kontakt med Arbeidstilsynet for å få veiledning om hvor strengt kravet i bokstav j om at arbeidsavtalen skal angi daglig og ukentlig arbeidstid skal forstås. Arbeidstilsynets veiledningstjeneste uttalte 7. juni 2018: «Arbeidsmiljøloven § 14-6 bokstav j) stiller krav til at arbeidsavtalen skal inneholde informasjon om lengden og plassering av daglig og ukentlig arbeidstid. I den grad man arbeider turnus eller skift vil det være den gjennomsnittlige normale arbeidsdagen/uken som må angis. Der arbeidstaker som en fast ordning arbeider til ulike tider på døgnet og på søndager, må dette fremgå av arbeidsavtalen. Den eksakte plasseringen skal da følge av arbeidsplan etter § 10-3. Dette kravet gjelder også for arbeidstakere som arbeider i henhold til medleverforskriften. Det er ikke tilstrekkelig å vise til de generelle maksgrensene for arbeidstid som fremkommer av arbeidsmiljøloven kapittel ti og medleverforskriften. Det er arbeidstiden for den enkelte arbeidstaker som skal fremkomme av avtalen.» I kontrollen manglet 20 arbeidsavtaler opplysninger om «lengde og plassering av den avtalte daglige og ukentlige arbeidstid», jf. bokstav j. Dette gjaldt arbeidstakeres hos Blåsbortveien, Høvik, Solsiden/ Gunnerud, Utsikten, Vestsideveien, Vikerveien og Villa Solbjør. I flere av arbeidsavtalene til arbeidstakere som arbeider medleverturnus, opplyses det at arbeidstaker skal arbeide 37,15 timer i uken, mens de i realiteten arbeidet over 50 timer i uke...
Arbeidsavtaler. Laget skal gjøre avtaler med driftsselskapet om eventuelle fortrinn for medlemmene når det gjelder utføring av vedlikehold og tilsyn med anlegget mot godtgjørelse per time eller anbud.
Arbeidsavtaler. Arbeidsgivers økende bruk av styringsretten utfordrer arbeidstakers stillingsvern gjennom arbeidsavtalen. Før sommeren ble «ansatt i politiet» utfordret med at som ansatt i politiet er man ansatt i hele virksomheten og uavhengig av om man omfattes av beordringsinstituttet gjennom politilovens § 21, er Politidirektoratets oppfatning at man kan beordres til tjeneste andre steder enn der man har søkt og fått stilling. Et annet moment i eksisterende arbeidsavtaler er formuleringen «den til enhver tid gjeldende arbeidsplan» som oppfyllelse av arbeidsmiljølovens § 14-6 j om krav til lengde og plassering av den daglige og ukentlige arbeidstid, i arbeidsavtalen. Her mener vi at det som et minimum bør gå frem hvorvidt arbeidstiden er dagtid, to-skift eller tre-skift. Tidligere i år fikk vi ny rettspraksis gjennom en dom fra Høyesterett knyttet til trekk i lønn ved for mye utbetalt lønn, og Politidirektoratet vil nå endre sine arbeidsavtaler på dette punktet i tråd med endrede standard maler for staten og ny rettspraksis. Saken PF Øst har sendt inn dokumenterer problematikken omkring arbeidsavtalene på en meget god måte selv om punktet omkring lønnstrekk nå er kvittert ut. Som følge av at EU-direktiv 2019/1152 om tydelige og forutsigbare vilkår skal implementeres i det norske lovverket, kan det bli endringer i arbeidsmiljøloven. Statsansattloven m.m. også som gjør at de standardiserte malene må endres, men dette er det for tidlig å si noe om ennå. Forbundsstyret støtter at arbeidsavtalen må gi en forutsigbarhet både for arbeidstaker og arbeidsgiver, og ser at arbeidet omkring endring av arbeidsavtalene må intensiveres, men ønsker ikke gjennom vedtaksform å begrense arbeidet til landsmøteperioden 2022 - 2024.
Arbeidsavtaler. Arbeidsmiljøloven § 14-6 første avsnitt fastsetter at arbeidsavtalen skal inneholde opplysninger som er av vesentlig betydning for arbeidsforholdet og lister opp opplysninger arbeidsavtalen alltid skal inneholde I kontrollen fant BDO at alle arbeidsavtalene manglet opplysninger om lengde av pauser og hvilken tariffavtale som gjaldt for arbeidsforholdet. Noen arbeidsavtaler manglet også andre opplysninger om for eksempel lønn, arbeidssted og når arbeidsforholdet startet. BDO konkluderte derfor med at ingen av de kontrollerte arbeidsavtalene oppfyller kravene i arbeidsmiljøloven § 14-6. Xxxxxx gav tilbakemelding om at de vil revidere arbeidsavtalene.
Arbeidsavtaler. Arbeidsavtaler med fast ansatte i kretsen eller gruppene skal godkjennes av speiderstyret før de trer i kraft. Det samme gjelder vesentlige endringer i slike avtaler.

Related to Arbeidsavtaler

  • Virkeområde Opplysnings- og utdanningstiltakene, herunder kurs- og skolevirksomhet, skal blant annet ta sikte på:

  • Skiftarbeid 4.8.1 Når det arbeides på regulære skift, betales 25 % tillegg for nattarbeid. Ved arbeid på 2 skift, regnes det ene som nattarbeid. Ved arbeid på 3 skift regnes alt arbeid mellom kl. 18.00 og kl. 06.00 som nattarbeid. I tidsrommet fra kl. 14.00 dagen før søn- eller helligdag til vedkommende søn- eller helligdag kl. 24.00, betales 100 % tillegg. Med arbeid på “regulære skift” menes kun skiftarbeid som til sammen varer minst 6 arbeidsdager og hvor skiftene ligger innenfor det tidsrom og ikke overstiger den lengde som Arbeidsmiljøloven fastsetter. Annet skiftarbeid betales som overtid. Denne siste setning er ikke til hinder for at det på den enkelte bedrift kan treffes annen avtale med tilsvarende ytelse fra bedriftens side. 4.8.2 Skiftarbeider som arbeider overtid før eller etter skiftet, skal ha de ordinære overtidsprosenter i tillegg til skiftprosentene for hans skift. Denne bestemmelse skal ikke i noe tilfelle medføre at summen av skift og overtidstillegg overstiger 200 %. 4.8.3 Hvis intet er til hinder for det, skal en hver uke veksle formiddags- og ettermiddagsskift.

  • Dagarbeid Hovedorganisasjonene anbefaler at arbeidstiden fordeles på 5 dager i uken såfremt saklige grunner ikke tilsier en annen ordning, og at arbeidstidsforkortelsen gjennomføres med en ½ times forkortelse av den daglige arbeidstid. Det kan også bli spørsmål om andre løsninger, eksempelvis: 1. ved at den daglige arbeidstid forkortes med 25 minutter hvor det benyttes 6 dagers arbeidsuke, 2. ved at den ukentlige arbeidstid er lengre enn 37,5 timer enkelte perioder mot tilsvarende kortere i andre perioder, 3. ved at den nuværende ukentlige arbeidstid opprettholdes eller reduseres med mindre enn 2,5 time per uke mot at det gis tilsvarende fridager spredt over hele året eller ved sammenhengende fritid enkelte perioder i året. I de tilfelle vedkommende tariffavtale ikke inneholder andre bestemmelser gjelder følgende: Blir bedriften og arbeidstakerne - eventuelt med bistand fra organisasjonene – ikke enige, skal den daglige arbeidstid forkortes med ½ time på 5 av ukens virkedager eller med 25 minutter hver dag hvis det arbeides 6 dagers uke. Bedriften skal drøfte med tillitsvalgte om forkortelsen skal skje ved arbeidstidens begynnelse eller slutt eller begge deler. Ved valg av alternativ bør det legges vekt på det som bedriftens ansatte ønsker og at arbeidstidsordningen så langt det er mulig blir den samme for alle grupper i bedriften. Hvis enighet – eventuelt med bistand fra organisasjonene – ikke oppnås, fastsetter bedriften innenfor tariffavtalens ramme hvorledes arbeidstidsforkortelsen skal gjennomføres. Foranstående bestemmelser er for det første ikke til hinder for at det kan treffes bransjevis avtale om hvordan arbeidstidsforkortelsen skal gjennomføres og kan dernest heller ikke påberopes under de forbundsvise forhandlinger for så vidt angår tariffavtaler som inneholder eksakte bestemmelser om inndelingen av arbeidstiden.

  • Avtale om arbeidsleie mellom produksjonsbedrifter Organisasjonene anbefaler at bedriftene avtaler retningslinjer om arbeidsleie bedriftene imellom for å møte produksjonsmessige svingninger og motvirke oppsigelser og permitteringer. Det forutsettes at arbeidsleien er i samsvar med arbeidsmiljøloven § 14-13 samt øvrige lover og avtaler. Slike avtaler opprettes i forståelse med tillitsvalgte. Ved slik innleie skal bedriften på anmodning fra de tillitsvalgte dokumentere lønns-og arbeidsvilkår som er gjeldende hos virksomheten når innleide arbeidstakere skal arbeide innen sokkelavtalenes virkeområde pkt 1.

  • Arbeidstid Vakt på vaktrom er passiv arbeidstid, jf. arbeidsmiljøloven § 10-4 (2). Timetallet for vakt på vaktrom regnes etter forholdet 1:1. Dersom vakt på vaktrom medfører hyppige utrykninger i den passive perioden og ikke lenger samsvarer med arbeidsmiljøloven § 10-4 skal arbeidstidsordningen tas opp til drøfting med de tillitsvalgte.

  • Overtidsarbeid Godtgjøring etter § 5 betales ikke under overtidsarbeid.

  • Arbeidsplan En plan for den enkelte arbeidstaker som viser når arbeidsdagen begynner og slutter.

  • Tilleggsopplysninger Dersom leverandøren finner at konkurransegrunnlaget ikke gir tilstrekkelig veiledning, kan han skriftlig be om tilleggsopplysninger hos oppdragsgiver ved oppdragsgivers kontaktpersoner. Dersom det oppdages feil i konkurransegrunnlaget, bes det om at dette formidles skriftlig til oppdragsgivers kontaktpersoner. Skriftlig henvendelse om tilleggsopplysninger merkes: og sendes til oppdragsgivers kontaktpersoner pr e-post: xxxxx-xxxxxxxx@xx.xx

  • Forskjøvet arbeidstid Forskjøvet arbeidstid utenfor den fastlagte arbeidstidsordning for den enkelte arbeidstaker, betales med overtidsgodtgjøring (100 %).

  • Timelønnet arbeid/ekstrahjelp Lønnen fastsettes på grunnlag av tidligere praksis som for faste stillinger med tilsvarende arbeidsområde. Timelønnen beregnes etter det årstimetall som gjelder for heltidstilsatte i samme arbeidsområde. Ekstrahjelp (vakter) som møter opp etter tilsigelse, men som må gå igjen fordi deres assistanse ikke lenger trenges, lønnes for 2 timer. De som har påbegynt arbeidet, men hvis tjeneste blir overflødig, lønnes for minst 4 timer. I begge tilfelle kan de pålegges annet arbeid i tilsvarende tidsrom. Tillegg for kvelds- og nattarbeid, lørdags- og søndagsarbeid samt for arbeid på helge- og høytidsdager utbetales til disse arbeidstakere uavhengig av arbeidsforholdets varighet og omfang, jf. § 5.