Funn. Funnene er organisert i fire områder; 1. Demografiske gruppedata av brukere, 2. Spørreundersøkelse av brukere, 3. Spørreundersøkelse av samarbeidspartnere, 4. Fokusgruppeintervju med samarbeidspartnere og 5. Fokusgruppeintervju med ansatte i FFT.
Funn. I denne delen vil funnene av de ovennevnte analysene bli presentert. Funnene til denne oppgaven er todelte. For det første vil jeg nevne noen av funnene som har blitt gjort i dokumentanalysen. Dernest vil jeg presentere konkrete funn som kom frem i analysen av spørreundersøkelsen. Funnene vil videre bli drøftet og teoretisk forankret i den neste delen, kapittel 5: “Diskusjon”. Selv om tekstene til Løhre og Xxxxxx tilnærmer seg temaet på markant ulike måter (hhv. gjennom et casestudie og en guide til hvordan simuleringer bør gjennomføres), er det interessant hvordan tekstene allikevel sammenfaller på mange punkt. Av funnene Løhre gjør seg i sitt casestudie, står flere i harmoni med Xxxxxxx argumentasjon. I etterkant av utført casestudie, ber Løhre sine elever om å rangere simulatoren som læringsverktøy på en skala fra 0 til 6, der 6 er best. På dette spørsmålet gir elevene simulatoren gjen- nomsnittlig 5,6 av 6 mulige poeng. Dette sammenfaller godt med Xxxxxxx argumentasjon, som på sin side hevder at simuleringer er idéelle for å bedrive trening av språk. I et felt der elevene hadde anledning til å uttrykke sine erfaringer skriftlig, betegnet Løhres elever simulatoren som “en perfekt læringsarena”, og videre simuleringene som “ svært relevant for utdannelsen”. Løhre legger i sin analyse vekt på at simulatoren følgelig har en høy overførbarhet/grad av likhet mellom situasjonen slik den blir fremstilt i simulatoren og slik den hadde foregått i det virkelige liv. Xxxxxx gjør på sin side et poeng ut av at sim- uleringer setter deltakeren inn i en realistisk kontekst, og at språklig flyt indirekte oppmuntres til gjennom at elevene befinner seg i et scenario der språket blir avgjørende for å drive simuleringen fremover. På sin vei mot å løse oppdraget, blir deltakerne ub- evisst tvunget til å ordlegge seg på en måte som vektlegger det å få frem den relevante informasjonen mer enn det å uttrykke seg 100% korrekt. Læringen ligger altså i det å forsøke å få meningsutvekslingene til å flyte, fremfor i riktig semantikk. Et av Løhres mest overraskende funn, var imidlertid at elevene hadde svært god progresjon på korrekt bruk av VHF-kommunikasjon. Dette syntes å oppstå ved at elevene lyttet til form og farge på andres kommunikasjon på kanalen, for deretter å ta etter hverandre. Elevene i Løhres casestudie gjorde også et poeng ut av at lederskapet deres ble trent under gjennomføringen av simuleringen. Løhre presiserer at dette ikke var lagt inn som et spesifikt øvingsmål...
Funn