Funn. I analysen av intervjuene kom vi fram til en del kategorier som vi kunne bruke for å sortere funnene og kvantifisere oppfatninger fra informantene. Vi fant at både kommunikasjon, kultur, ressurstilgang, organisasjonsstruktur og organisasjonsendringer har hatt påvirkning på hvordan fagmyndigheten over bakkeutstyr ble utøvd. Fra fagmyndigheten (FMA/LU) har vi funn som går på at de har hatt for lite ressurser til å kunne følge opp alle pålagte oppgaver. De opplevde kommunikasjonsutfordringer internt i FMA mellom forskjellige fagkontor og eksternt opp mot luftvingene. Internt gav de også uttrykk for at roller, ansvar og myndighet ikke var tilstrekkelig adressert. Stort personlig ansvar ble også trukket frem som en faktor i samband med lite personellressurser. Dog fant vi at midler til materiell ikke utgjorde noe problem. Det fremkom at bakkeutstyr hadde et lavere fokus enn fly, og at de opplevde å bli prioritert lavere. Hos LST går funnene på uavklarte roller, ansvar og myndighet hos fagmyndigheten. Manglende ressurser i form av personell til vedlikehold er også noe som trekkes frem, men også her påpekes det at økonomiske midler til materiellinvesteringer ikke er et problem. En av våre informanter, en sentralt plassert person i LST, påpekte at manglende kapasitet hos fagmyndighet i enkelte tilfeller førte til at Luftforsvaret ikke fikk gjennomført materiellinvesteringer på tross av at økonomiske midler var avsatt. En informant ved LST opplevde det ikke som problematisk at TO-verk og annen kommunikasjon fra fagmyndighet uteble, da dyktige teknikere ute på stasjonene hadde evne til å klare seg uten. Denne informanten kjente heller ikke til at denne praksisen hadde negative konsekvenser, noe han var nokså alene om å mene blant våre informanter. Også ved LST oppfattet man at fagmyndighet for bakkeutstyr hadde og har en svært stor materiellportefølje og lite personellressurser til å ivareta dette. Det ble oppfattet at fagmyndighetsutøvelse over fly var høyere prioritert enn bakkeutstyr. Dette på grunn av lavere oppfattet risiko knyttet til bakkeutstyr. Det ble oppfattet at manglende kommunikasjon fra fagmyndighet førte til svakere kommunikasjon fra luftvingene (LV) og at dette igjen svekket fagmyndigheten. Vi opplevde videre at informantene i LST oppfattet en sterk kultur hos bakkeutstyrsverkstedene for å levere operativt materiell. Hos bakkeutstyrsverkstedene på LV-nivå fant vi at kommunikasjon med fagmyndighet ble pekt på som tidvis fraværende. Konkret savnet tek...
Funn. Funnene er organisert i fire områder; 1. Demografiske gruppedata av brukere, 2. Spørreundersøkelse av brukere, 3. Spørreundersøkelse av samarbeidspartnere, 4. Fokusgruppeintervju med samarbeidspartnere og 5. Fokusgruppeintervju med ansatte i FFT.
Funn. I denne delen vil funnene av de ovennevnte analysene bli presentert. Funnene til denne oppgaven er todelte. For det første vil jeg nevne noen av funnene som har blitt gjort i dokumentanalysen. Dernest vil jeg presentere konkrete funn som kom frem i analysen av spørreundersøkelsen. Funnene vil videre bli drøftet og teoretisk forankret i den neste delen, kapittel 5: “Diskusjon”. Selv om tekstene til Løhre og Xxxxxx tilnærmer seg temaet på markant ulike måter (hhv. gjennom et casestudie og en guide til hvordan simuleringer bør gjennomføres), er det interessant hvordan tekstene allikevel sammenfaller på mange punkt. Av funnene Løhre gjør seg i sitt casestudie, står flere i harmoni med Xxxxxxx argumentasjon. I etterkant av utført casestudie, ber Løhre sine elever om å rangere simulatoren som læringsverktøy på en skala fra 0 til 6, der 6 er best. På dette spørsmålet gir elevene simulatoren gjen- nomsnittlig 5,6 av 6 mulige poeng. Dette sammenfaller godt med Xxxxxxx argumentasjon, som på sin side hevder at simuleringer er idéelle for å bedrive trening av språk. I et felt der elevene hadde anledning til å uttrykke sine erfaringer skriftlig, betegnet Løhres elever simulatoren som “en perfekt læringsarena”, og videre simuleringene som “ svært relevant for utdannelsen”. Løhre legger i sin analyse vekt på at simulatoren følgelig har en høy overførbarhet/grad av likhet mellom situasjonen slik den blir fremstilt i simulatoren og slik den hadde foregått i det virkelige liv. Xxxxxx gjør på sin side et poeng ut av at sim- uleringer setter deltakeren inn i en realistisk kontekst, og at språklig flyt indirekte oppmuntres til gjennom at elevene befinner seg i et scenario der språket blir avgjørende for å drive simuleringen fremover. På sin vei mot å løse oppdraget, blir deltakerne ub- evisst tvunget til å ordlegge seg på en måte som vektlegger det å få frem den relevante informasjonen mer enn det å uttrykke seg 100% korrekt. Læringen ligger altså i det å forsøke å få meningsutvekslingene til å flyte, fremfor i riktig semantikk. Et av Løhres mest overraskende funn, var imidlertid at elevene hadde svært god progresjon på korrekt bruk av VHF-kommunikasjon. Dette syntes å oppstå ved at elevene lyttet til form og farge på andres kommunikasjon på kanalen, for deretter å ta etter hverandre. Elevene i Løhres casestudie gjorde også et poeng ut av at lederskapet deres ble trent under gjennomføringen av simuleringen. Løhre presiserer at dette ikke var lagt inn som et spesifikt øvingsmål...
Funn. Vi har ikke identifisert faktiske negative konsekvenser eller vesentlig risiko for negativ påvirkning på menneskerettigheter gjennom den overordnede risikovurderingen og leverandøroppfølgingen. På bakgrunn av risikovurderingen har vi identifisert følgende områder som skal prioriteres i vårt videre arbeid: − Arbeidsforhold, underbetaling og forurensing ved produksjon av IT-produkter − Arbeidsforhold og utslipp i betongbransjen − Leverandøroppfølging gjort av store maskinentreprenører Vi jobber hele tiden med å evaluere og forbedre våre prosedyrer slik at vi ikke forårsaker, bidrar til eller er direkte knyttet til brudd på menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold. Vi jobber med å ytterligere styrke vårt arbeid for å redusere risiko på de områdene vi har identifisert. Dette inkluderer blant annet: − Forbedring av våre innkjøpsprosedyrer og leverandøroppfølging − Våre leverandører signerer LNS sine etiske retningslinjer i forkant av kontraktsinngåelse LNS AS T: +00 00 00 00 00 8484 Risøyhamn E: xxxxxxxxx@xxx.xx − Implementering av forsterkede kontraktskrav knyttet til menneskerettigheter i risikoutsatte kontrakter
Funn