Automatisering. Installasjonene dimensjoneres ut fra byggets behov og etterfølgende kravspesifikasjon. For øvrig vises det til kapittel 40 Elkraft, generelt.
Automatisering. Eksisterende SD-anlegg på bygget er et enkelt system som heter ``Trend``, og dette styrer lys og varmevifter (8 stk) i Hallen, med Av/På-bryter og styreautomatikk for systemet plassert inne i eksist. VVS-tavle i Teknisk rom A-119, på samme vegg som hovedtavla. Denne styringen skal ivaretas og holdes i drift under byggeperioden. Det medtas et nytt SD-anlegg. Anlegget skal programmeres for overvåkning og drift av lys og driftstekniske anlegg. Anlegget skal kunne settes alarmgrenser og alarmer, samt sette punktverdier for varme osv. Anlegget skal programmeres så det er enkelt å forstå og bruke for personer som ikke er datakyndig. Temperaturer skal overvåkes og logges. Ventilasjonsanlegg for fellesarealer og for den nye Hallen skal tilknyttes. Anlegget skal styre VVS-anleggene, og det kreves et nært samarbeid med rør- og ventilasjons- /entreprenør og deres rådgivere. Det nye systemet skal kunne ivareta styring/overvåking av de anleggsdeler inne i Finnmarkshallen som i dag styres av ``Trend``.
Automatisering. Det skal leveres og monteres et komplett nytt automatikkutstyr for alle aktuelle tekniske anlegg i bygget. Kommunen har ikke et overordnet sentralt toppsystem. Hvert bygg skal derfor være en selvstendig enhet som fungerer uavhengig av sentral eller ekstern serverløsning. Et lokalt anlegg i et bygg skal imidlertid kunne kommunisere med et fremtidig sentralt toppsystem med BACnet TCP/IP kommunikasjon. Alle målerverdier og settpunkt osv. skal kunne styres og overvåkes, og alarmer avleses og resettes i et fremtidig toppsystem Programvaren for SD-anlegget skal være leverandøruavhengig, dvs. fungere mot alle fabrikat av sentraler med bacnet. Automatikken skal kunne styre, regulere og overvåke hele anlegget. Dette inkluderer urfunksjoner og reguleringsfunksjoner. SD-anlegget skal i tillegg kunne fjernovervåkes fra hovedsentral via internett. Det skal være full tilgang til server via internett med standard nettleser. Skyløsning skal installeres og må avklares med kommunen sin IT-avdeling. Kommunen sin filosofi for sentral driftskontroll er at det sørges for en automatisk funksjonell drift av bygget. Sentral driftskontroll skal styre varmeanlegg, ventilasjonsanlegg, sanitæranlegg, og elektro, og gi tilbakemelding og presentere energi og effektforbruk (ET- Kurve etc.) med tilpasset software. Samt å styre andre funksjoner: Utelys, lading elbiler/sykler, solavskjerming etc. Alle anlegg og system som på en eller annen måte påvirker bygget i forhold Før automatikkanlegg settes i bestilling skal entreprenøren fremlegge detaljert beskrivelse for alle styring- og reguleringsfunksjoner. Utstyr skal monteres slik at det er lett tilgjengelig for kabelføring, tilkopling og fremtidig service. Dersom entreprenøren mener det er utelatt utstyr som er nødvendig for tilfredsstillende funksjon av anleggene skal dette medtas og anmerkes særskilt.
Automatisering. Inkluderer alle krav i kapitel 40. Her skal inngå et komplett automatiseringsanlegg som ivaretar alle kravene i hele den beskrivelsen. Fabrikat/leverandør skal være EM Systemer AS eller tilvarende. Elektroentreprenøren innhenter pris herfra og inkluderer dette i denne entreprisen, inkludert nødvendig koordinering og håndtering av denne entreprenøren.
Automatisering. Tiltransport. For å ivareta hensikten med et felles toppsystem skal leverandør av toppsystemet, Normatic, tiltransporteres totalentrepenøren. Det skal for bygget leveres et komplett sentralt kontrollanlegg (et SD-anlegg) som skal ha som funksjon å styre, regulere og overvåke alle tilkoblede bygningstekniske installasjoner. Anlegget skal integreres mot toppsystem. SD-anlegget skal være bygget opp med WEB- server slik at driftsansvarlig / byggherrens representant, via bredbånd og Internett skal kunne ha full aksess til anlegget for betjening og kontroll. Varme i barnehagens avdelinger skal kunne styres av bruker via nettbrett. Det skal i leveransen inkluderes 2 stk. nettbrett for styring av anlegget. Til anlegget skal tilkobles: Alle analoge og digitale verdier i anlegget skal fremkomme i bildet for ventilasjonssystemet i SD anlegget. Alle settpunkt skal kunne forstilles og alarmer tilsvarende presenteres i SD anlegget. Avtrekkshetter i kjøkken skal styres lokalt fra bryter plassert ved de respektive kjøkkenhetter. Drift og feilsignal skal presenteres på SD anlegget. Reguleringen av temperaturen på tappevannet skal gå via undersentralen i tavlen, med alarm dersom temperaturen blir for høy / lav. Varme skal kunne styres manuelt fra reguleringspanel felles for lys og varme. Reguleringspanelet skal være kablet og fastmontert på vegg.
Automatisering. B560 Automatisering Automatiseringsanlegg B560 Automatisering Back-up
Automatisering. Dette kapittels skal medtas som en opsjonspris Kapittelet omfatter automatikk og buss-anlegg for styring av lys, varme, ventilasjon, etc. Det henvises det også til spesifikasjon for VVS-tekniske anlegg. Generelt er det forutsatt benyttet KNX og DALI. Byggets SD-anlegg (medtatt av ventilasjonsentreprenør) skal fungere som toppsystem for de tekniske installasjonene. SD anlegget må være skalerbart til å ivareta en felleskommunal SD-løsning senere. Drivere for typisk standardsprotokoller slik som BACnet, MODbus, DALI, KNX, M-bus og lignende må være inkludert leveransen. Antall samtidige brukere må være minimum 5. For kommunikasjon mellom bus-system og byggets SD-anlegg skal det benyttes BACnet/IP-protokoll. Dette må koordineres med VVS-teknisk leverandør og kommunens valgte kommunikasjonsprotokoll. På romnivå er det forutsatt at lysanlegget skal styres av Dali lysstyringssystem. Ved overføring av signaler mellom Dali lysstyringssystem og bus-anlegget, benyttes KNX-dali gateway. Følgende systemer skal kommunisere og visualiseres i byggets SD-anlegg: • Jordfeilovervåking • Energimåling • Alle romstyringer tilknyttet bus-anlegget (lys, varme, vav, etc) • Nødlysanlegg • Heis VVS-entreprenøren medtar et energioppfølgingsprogram for overvåking av energibruken i bygget. Kabling og kommunikasjon må avklares med SD-leverandør og medtas av el.entreprenør. Det skal medtas kommunikasjonskabel mellom ulike automatikkfordelinger. Kabeltype skal oppgis i tilbud. Ved igangkjøring av tilknyttede anlegg skal entreprenøren dokumentere at alle funksjoner virker tilfredsstillende ved bruk av kontrollskjemaer, lister etc. Det skal gjennomføres SAT (Site Acceptanse Test). De ulike funksjoner skal dokumenteres. Tekniske grensesnitt mellom systemer fra de forskjellige entreprenører må avklares. Dette omfatter både elektriske, estetiske, montasjetekniske og funksjonelle grensesnitt. Automatikkentreprenøren er systemintegrator mellom bus-anlegg og byggets SD-anlegg. For bus-anlegget skal det leveres et komplett kursopplegg tilpasset anlegget. Kursopplegget skal ivareta funksjonskrav som er beskrevet. Kabelfremføringer tilpasses i størst mulig grad arkitektens overordnede intensjoner for organisering av miljø og estetikk. Dette innebærer at kabelfremføringer i overordnede arealer ikke skal eksponeres. Kabelføringer for fasader i eksponerte arealer utføres generelt som skjult forlegning. Fasadeprofiler tilrettelegges for slik fremføring. Elektroentreprenør er ansvarlig for at kabler som b...
Automatisering. Instrumentering skal være minimum som angitt i «Kravspesifikasjon automatiseringsanlegg» vedlegg «instrumentering og funksjoner». Det skal benyttes fabrikk-montert automatikk av samme fabrikat som byggets automatiseringsanlegg. En kan velge mellom ferdig installerte inn-/ut-moduler og ekstern CPU/undersentral eller komplett undersentral. I begge tilfeller gjelder krav til undersentral som i «kravspesifikasjon automatiseringsanlegg» (pkt. 5.3). Aggregat med automatikk skal være fabrikktestet.
Automatisering. Det henvises til kap. 3.56 Automatiseringsanlegg. De VVS-tekniske anlegg skal styres, reguleres og overvåkes av lokal automatikk. Styre- og reguleringsutrustning kan være integrert i aggregat og øvrig utstyr. Anleggene skal kommunisere med Forsvarsbyggs SD-anlegg. Krav for lokal automatikk er beskrevet i kapittel 3.56. Prosjektering, bygging, idriftssettelse og prøvedrift skal utføres iht. krav i kap. 1.10.
Automatisering. Prosessanlegg