Avsluttende betraktninger. Det er på det rene at vurderingene under forbudet mot urimelige priser generelt sett er vanskelige, og at det kan knyttes betenkeligheter til de konkurranserettslige vurderingene og den praktiske anvendelsen av både kostnadsmetoden og markedssammenligningsmetoden. Vurderingene kompliseres på opphavsrettens område, først og fremst på grunn av at ivaretakelsen av belønningshensynet må sammenholdes med de økonomiske vurderingene av om en pris er urimelig. Vurderingenes kompleksitet blir ytterligere forsterket når ivaretakelsen av belønningshensynet skjer gjennom framførelsesorganisasjoner som opererer i kraft av sine monopolstillinger på nasjonalt avgrensede markeder. De problemstillingene som her knyttes til markedssammenligningsmetoden gir opphav til grunnleggende spørsmål om hva som er den hensiktmessige tilnærmingen når det gjelder valg av regelsett ved spørsmål om konkurranserettslige inngrep på opphavsrettens område. Vurderingen av framførelsesorganisasjonenes prissetting viser at EF-rettens tilnærming og ”prinsippet om den normale utøvelse” er gode utgangspunkter. Den konkurranserettslige analysen av urimelig priser er imidlertid generelt sett komplisert, og ved sien av de grunnleggende opphavsrettslige aspektene som må vektlegges gjør det seg her gjeldende særskilte forvaltningsorganisatoriske og markedsstrukturelle elementer. Dette skaper et klart behov for veiledning gjennom en rettslig metode utover de prinsippene som kan knyttes til individuell utøvelse av opphavsretten. Det er på denne bakgrunn av Xxxxxxxx introduserer begrepene ”tværfortolkning” og ”internalisering”.250 Begrunnelsen for dette kan hentes i både hensynet til forutberegnelighet og til den uhensiktsmessigheten en ren konkurranserettslig analyse innebærer ved vurderingen av hensynet til en effektiv rettighetsforvaltning gjennom forvaltningsorganisasjonene.
Avsluttende betraktninger. Jeg har i denne oppgaven forsøkt å finne ut hva som er innholdet i kriteriene ”tilfeldig”, ”plutselig” og ”ytre” som brukes i vilkårene ved kaskoforsikring på bil. For å kunne finne ut dette har jeg måttet foreta en tolkning av vilkårene gjennom en grundig gjennomgang av relevante tolkningsmomenter. Vilkårene burde vært så klare at dette hadde vært unødvendig. At det likevel har vært nødvendig med en slik tolkning for å finne ut hva som er innholdet i kriteriene, vitner om at vilkårene på dette punkt er meget uklare. Det må kunne sies å være en ulempe både for forsikringstakeren og selskapet at vilkårene er så uklare som her. Uklare kriterier vil for det første føre til at forsikringstakerne er usikre på hvilke skader som kan kreves dekket og ikke, men det vil nok også medføre at saksbehandlerne i selskapene er usikre på hvilke skader selskapet er pliktig til å dekke, og hvilke det har rett til å avslå å dekke. I mange tilfeller vil uklare kriterier derfor føre til at saksbehandlingen tar lengre tid og koster mer penger enn nødvendig. En forsikringstaker som har blitt utsatt for en skade og som er usikker på hva som er innholdet i kriteriene, vil gjerne argumentere og forsøke å bevise at kriteriene må forstås på en bestemt måte, mens selskapet gjerne vil argumentere for at kriteriene må forstås på en annen måte. Dette vil i seg selv medføre at saksbehandlingen tar lengre tid enn den ville gjort dersom vilkårene var klare. Men i mange tilfeller ender saken gjerne opp med at den blir prøvd for nemnda, og dette er også en prosess som i seg selv koster både tid og penger. Man kan etter dette derfor stille seg spørsmålet om hvorfor kriteriene er formulert så uklart som det de er. Med tanke på at uklarhetsregelen som sier at uklare vilkår skal tolkes til gunst for forsikringstakeren nå både er ulovfestet gjennom en langvarig rettspraksis og lovfestet i avtaleloven § 37, vil selskapene ikke lenger ha noe å tjene på å formulere uklare vilkår, og man kan derfor si at den lille skrifts tid er forbi. Årsaken til at kriteriene er formulert så uklart, må slik jeg ser det, derfor rett og slett være at det dreier seg om en formulering som har vært brukt i lang tid, og som det er tradisjon for å ha i vilkårene. Min mening er derfor at selskapene burde gjennomgå vilkårene og omformulere kriteriene slik at de ikke lenger fremstår som uklare.
Avsluttende betraktninger. Inntrykket er at flyskolen henger igjen i gamle praksiser. Det er kanskje på tide at flyskolen tilpasser seg en nyere tid. På noen måter kan det se ut til at man selekterer i en unaturlig kontekst som ikke gjenspeiler arbeidslivet senere. Hvorfor er det slik? Kan man ende opp med å miste i utgangspunktet motivert ungdom? Vi har sett at de i USA har en helt annen tilnærming til CRM og sikkerhetskultur under tidlig seleksjon og utdanning. Man vil tro at det også er i Luftforsvarets interesse og sende et tydelig signal, i tillegg til å selektere flygere og navigatører som tar med seg gode holdninger knyttet til CRM. Per dags dato innfører Luftforsvaret en rekke nye flysystemer og plattformer. Disse er mer autonome enn noen gang. Kanskje bør fokuset under seleksjonen i større grad dreies i retningen av mellommenneskelige ferdigheter, kommunikasjon og samarbeid, i en kontekst der feil aksepteres og bearbeides. Flere av disse flygerne og navigatørene skal i fremtiden også bli de som tilrettelegger for at deres skvadron skal bli best på CRM.