Avsluttende betraktninger Eksempelklausuler

Avsluttende betraktninger. Det er på det rene at vurderingene under forbudet mot urimelige priser generelt sett er vanskelige, og at det kan knyttes betenkeligheter til de konkurranserettslige vurderingene og den praktiske anvendelsen av både kostnadsmetoden og markedssammenligningsmetoden. Vurderingene kompliseres på opphavsrettens område, først og fremst på grunn av at ivaretakelsen av belønningshensynet må sammenholdes med de økonomiske vurderingene av om en pris er urimelig. Vurderingenes kompleksitet blir ytterligere forsterket når ivaretakelsen av belønningshensynet skjer gjennom framførelsesorganisasjoner som opererer i kraft av sine monopolstillinger på nasjonalt avgrensede markeder. De problemstillingene som her knyttes til markedssammenligningsmetoden gir opphav til grunnleggende spørsmål om hva som er den hensiktmessige tilnærmingen når det gjelder valg av regelsett ved spørsmål om konkurranserettslige inngrep på opphavsrettens område. Vurderingen av framførelsesorganisasjonenes prissetting viser at EF-rettens tilnærming og ”prinsippet om den normale utøvelse” er gode utgangspunkter. Den konkurranserettslige analysen av urimelig priser er imidlertid generelt sett komplisert, og ved sien av de grunnleggende opphavsrettslige aspektene som må vektlegges gjør det seg her gjeldende særskilte forvaltningsorganisatoriske og markedsstrukturelle elementer. Dette skaper et klart behov for veiledning gjennom en rettslig metode utover de prinsippene som kan knyttes til individuell utøvelse av opphavsretten. Det er på denne bakgrunn av Xxxxxxxx introduserer begrepene ”tværfortolkning” og ”internalisering”.250 Begrunnelsen for dette kan hentes i både hensynet til forutberegnelighet og til den uhensiktsmessigheten en ren konkurranserettslig analyse innebærer ved vurderingen av hensynet til en effektiv rettighetsforvaltning gjennom forvaltningsorganisasjonene.
Sample 1
Avsluttende betraktninger. Inntrykket er at flyskolen henger igjen i gamle praksiser. Det er kanskje på tide at flyskolen tilpasser seg en nyere tid. På noen måter kan det se ut til at man selekterer i en unaturlig kontekst som ikke gjenspeiler arbeidslivet senere. Hvorfor er det slik? Kan man ende opp med å miste i utgangspunktet motivert ungdom? Vi har sett at de i USA har en helt annen tilnærming til CRM og sikkerhetskultur under tidlig seleksjon og utdanning. Man vil tro at det også er i Luftforsvarets interesse og sende et tydelig signal, i tillegg til å selektere flygere og navigatører som tar med seg gode holdninger knyttet til CRM. Per dags dato innfører Luftforsvaret en rekke nye flysystemer og plattformer. Disse er mer autonome enn noen gang. Kanskje bør fokuset under seleksjonen i større grad dreies i retningen av mellommenneskelige ferdigheter, kommunikasjon og samarbeid, i en kontekst der feil aksepteres og bearbeides. Flere av disse flygerne og navigatørene skal i fremtiden også bli de som tilrettelegger for at deres skvadron skal bli best på CRM.
Sample 1
Avsluttende betraktninger. Jeg har i denne oppgaven forsøkt å finne ut hva som er innholdet i kriteriene ”tilfeldig”, ”plutselig” og ”ytre” som brukes i vilkårene ved kaskoforsikring på bil. For å kunne finne ut dette har jeg måttet foreta en tolkning av vilkårene gjennom en grundig gjennomgang av relevante tolkningsmomenter. Vilkårene burde vært så klare at dette hadde vært unødvendig. At det likevel har vært nødvendig med en slik tolkning for å finne ut hva som er innholdet i kriteriene, vitner om at vilkårene på dette punkt er meget uklare. Det må kunne sies å være en ulempe både for forsikringstakeren og selskapet at vilkårene er så uklare som her. Uklare kriterier vil for det første føre til at forsikringstakerne er usikre på hvilke skader som kan kreves dekket og ikke, men det vil nok også medføre at saksbehandlerne i selskapene er usikre på hvilke skader selskapet er pliktig til å dekke, og hvilke det har rett til å avslå å dekke. I mange tilfeller vil uklare kriterier derfor føre til at saksbehandlingen tar lengre tid og koster mer penger enn nødvendig. En forsikringstaker som har blitt utsatt for en skade og som er usikker på hva som er innholdet i kriteriene, vil gjerne argumentere og forsøke å bevise at kriteriene må forstås på en bestemt måte, mens selskapet gjerne vil argumentere for at kriteriene må forstås på en annen måte. Dette vil i seg selv medføre at saksbehandlingen tar lengre tid enn den ville gjort dersom vilkårene var klare. Men i mange tilfeller ender saken gjerne opp med at den blir prøvd for nemnda, og dette er også en prosess som i seg selv koster både tid og penger. Man kan etter dette derfor stille seg spørsmålet om hvorfor kriteriene er formulert så uklart som det de er. Med tanke på at uklarhetsregelen som sier at uklare vilkår skal tolkes til gunst for forsikringstakeren nå både er ulovfestet gjennom en langvarig rettspraksis og lovfestet i avtaleloven § 37, vil selskapene ikke lenger ha noe å tjene på å formulere uklare vilkår, og man kan derfor si at den lille skrifts tid er forbi. Årsaken til at kriteriene er formulert så uklart, må slik jeg ser det, derfor rett og slett være at det dreier seg om en formulering som har vært brukt i lang tid, og som det er tradisjon for å ha i vilkårene. Min mening er derfor at selskapene burde gjennomgå vilkårene og omformulere kriteriene slik at de ikke lenger fremstår som uklare.
Sample 1

Related to Avsluttende betraktninger

  • Omkostninger Omkostninger som Tilbyder pådrar seg i forbindelse med utarbeidelse av tilbud og en evt. presentasjon/demonstrasjon av tilbyders produkter, vil ikke bli refundert.

  • Spesielle kontraktsbestemmelser Innhold 1 Samhandling 3 2 Kvalitetssikring 3 3 Helse, miljø og sikkerhet (HMS) 5 4 Påslag for byggeplassadministrasjon og fremdriftskontroll av andre entrepriser (se NS 8406 pkt. 16) 9 5 Spesielle krav i fremdriftsplanen 9 6 Regulering av tidsfrister for tunnelarbeider 11 7 Tidligere ferdigstillelse eller overskridelse av ferdigstillelsesfristen 12 8 Prisregulering 13 9 Dokumentasjon og underbygging av A-notakrav 13 10 Heftelser 13 11 Vederlagsregulering ved økte generelle omkostninger 14 12 Grunnforhold 14 13 Forbedringer og utviklingsarbeider 14 14 Sprengningsarbeider 15 15 Xxxxx bestemmelser 15

  • Ansvarsbegrensning Ethvert ansvar Optimera måtte ha som skriver seg fra eller oppstår i forbindelse med Avtalen, uansett hvordan ansvaret er forårsaket eller har oppstått, gjelder ikke for noen del av leveransen lengre enn 1 år fra leveringsdato og skal være begrenset til det beløp Kjøper har betalt for varen. Optimera er ikke ansvarlig for skjulte feil. Optimera skal, uansett enhver annen bestemmelse, ikke være ansvarlig for indirekte tap som nevnt i kjøpsloven § 67, 2. ledd, tapsposter som nevnt i kjøpsloven § 67, 3. ledd og heller ikke annet følgetap som arbeidsutgifter, dagmulkt, skadeserstatning, leietap eller noe tap av inntekt, fortjeneste, besparelser, goodwill, oppdrag eller muligheter som Kjøper påføres, uansett grunn og uansett hvordan oppstått. Ansvarsbegrensningene i 1. og 2. ledd i dette punkt gjelder både ved mangler og ved forsinkelse. Kjøper skal forsvare, erstatte og holde Optimera skadesløs i tilfelle Optimeras erstatningsansvar skulle overskride ovennevnte beløp. Har varen mangel som Optimera svarer for, har Optimera valget mellom å gi forholdsmessige avslag i prisen, heve kontrakten med godskrivning av fakturaverdien, eller å foreta den nødvendige utbedring, etterlevering eller omlevering. Hvis Kjøper ikke ønsker å benytte rekvisisjoner/fullmakter ved bestilling/henting av varer, bærer Kjøper selv ansvaret for uredelige/urettmessige uttak. Så lenge varen er i Kjøpers besittelse og er hans risiko, skal Optimera ikke være ansvarlig for tap eller skade forårsaket av varen. Kjøper skal holde Optimera skadesløs for ethvert krav fremmet i slikt henseende i den grad Optimera har foretatt utbetalinger til dekning av slike krav. Optimera har ikke produktansvar, med mindre slikt ansvar følger av ufravikelige bestemmelser i produktansvarsloven av 23. desember 1988 nr. 104 eller lov som trer i stedet for denne. Ansvarsbegrensningene i punkt 21 gjelder ikke dersom mangelen skyldes at Optimera har opptrådt forsettlig eller grovt uaktsomt.

  • Dagarbeid Hovedorganisasjonene anbefaler at arbeidstiden fordeles på 5 dager i uken såfremt saklige grunner ikke tilsier en annen ordning, og at arbeidstidsforkortelsen gjennomføres med en ½ times forkortelse av den daglige arbeidstid. Det kan også bli spørsmål om andre løsninger, eksempelvis: 1. ved at den daglige arbeidstid forkortes med 25 minutter hvor det benyttes 6 dagers arbeidsuke, 2. ved at den ukentlige arbeidstid er lengre enn 37,5 timer enkelte perioder mot tilsvarende kortere i andre perioder, 3. ved at den nuværende ukentlige arbeidstid opprettholdes eller reduseres med mindre enn 2,5 time per uke mot at det gis tilsvarende fridager spredt over hele året eller ved sammenhengende fritid enkelte perioder i året. I de tilfelle vedkommende tariffavtale ikke inneholder andre bestemmelser gjelder følgende: Blir bedriften og arbeidstakerne - eventuelt med bistand fra organisasjonene – ikke enige, skal den daglige arbeidstid forkortes med ½ time på 5 av ukens virkedager eller med 25 minutter hver dag hvis det arbeides 6 dagers uke. Bedriften skal drøfte med tillitsvalgte om forkortelsen skal skje ved arbeidstidens begynnelse eller slutt eller begge deler. Ved valg av alternativ bør det legges vekt på det som bedriftens ansatte ønsker og at arbeidstidsordningen så langt det er mulig blir den samme for alle grupper i bedriften. Hvis enighet – eventuelt med bistand fra organisasjonene – ikke oppnås, fastsetter bedriften innenfor tariffavtalens ramme hvorledes arbeidstidsforkortelsen skal gjennomføres. Foranstående bestemmelser er for det første ikke til hinder for at det kan treffes bransjevis avtale om hvordan arbeidstidsforkortelsen skal gjennomføres og kan dernest heller ikke påberopes under de forbundsvise forhandlinger for så vidt angår tariffavtaler som inneholder eksakte bestemmelser om inndelingen av arbeidstiden.

  • Tilbakebetaling av urettmessig utbetalt sluttvederlag Dersom noen får utbetalt sluttvederlag som følge av at det er gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger eller at situasjonen har endret seg etter at søknaden ble innsendt, vil sluttvederlaget bli krevd tilbakebetalt.

  • Innledende bestemmelser 1 Formål (1) Idrettslagets formål er å drive idrett organisert i Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF). (2) Arbeidet skal preges av frivillighet, demokrati, lojalitet og likeverd. All idrettslig aktivitet skal bygge på grunnverdier som idrettsglede, fellesskap, helse og ærlighet.

  • Etterbelastning Kortholder kan etterbelastes for visse krav som har oppstått i tilknytning til hotellopphold, billeie eller lignende, dersom kortholder ved bestillingen av tjenesten eller avtalen med brukerstedet har akseptert dette eller blitt gjort oppmerksom på kortutsteders rett til slik etterbelastning. Dette gjelder også bestilte varer, tjenester reiseopphold eller lignende som ikke blir benyttet av kortholder. Slik etterbelastning skjer på grunnlag av avtalen om hotellopphold, billeie eller lignende og skjer uten at kortholder på ny avgir personlig sikkerhetsinformasjon eller signatur. Brukersteder i Norge er forpliktet til å gi/sende forhåndsvarsel til kortholder om etterbelastning som ikke skjer i umiddelbar tilknytning til bruken av betalingskortet.

  • Inn– og uttreden av Sluttvederlagsordningen Tilsluttet Sluttvederlagsordningen blir bedriften fra det tidspunkt tariffavtale hvor Sluttveder- lagsbilaget til LO⁄NHO inngår, trer i kraft. Det påhviler den relevante tarifforganisasjon å foreta tilmelding og kontrollere at vilkårene for deltakelse er tilfredsstilt. Bedrifter som er blitt medlem må opprettholde sitt medlemskap så lenge betingelsene for medlemskap etter tariffavtalen er tilstede. Ved oppsigelse av tariffavtalen i tariffperioden gjelder premieplikten til Sluttvederlagsordningen likevel alltid ut tariffperioden. Dette gjelder likevel ikke frivillig tilmeldte bedrifter – jfr. pkt. 2.1, bokstav e – som kan tre ut med umiddelbar virkning. Premie betales frem til uttredelsesdato. Dersom vilkårene for deltakelse ikke lenger er oppfylt, påhviler det den relevante tariff- organisasjon umiddelbart å melde fra til Sluttvederlagsordningen. Xxxxxxxxxx tilmeldte bedrifter kan på eget initiativ tre ut av Sluttvederlagsordningen når de måtte ønske. I de tilfeller hvor bedriften er tilsluttet en arbeidsgiverorganisasjon skal denne anses for relevant tarifforganisasjon. For øvrig foretas tilmelding av den aktuelle arbeidstaker- organisasjon.

  • Lønnsbestemmelser Den lønn som omfattes av denne bestemmelsen, er lønn utbetalt fra bedriften til sine arbeidstakere som er omfattet av dette bilaget. Trygdeytelser skal ikke medregnes. Minstesats for lønn fremgår av det til en hver tid gjeldende VTA-bilag til AMB-overenskomsten. For tariffperioden 2020-2022 er minstesats for lønn kr 22,50 pr. time. Uavhengig av type overenskomst bedriften er bundet av, gjelder ovenstående minstesats og ledelsen skal én gang per år drøfte med de tillitsvalgte evt justering av bedriftens lønnsats(er) for de som er omfattet av bilaget.

  • Alminnelige kontraktsbestemmelser Som alminnelige kontraktsbestemmelser gjelder NS 8406:2009 Forenklet norsk bygge- og anleggskontrakt.