Bakgrunn for valg av oppgave Eksempelklausuler

Bakgrunn for valg av oppgave. Masteroppgaven er en fortsettelse og utvidelse på arbeidet som ble gjort i forbindelse med fordypningsprosjektet høsten 2014 i samarbeid med Xxxx Xxxxxxx. Gjennom fordypningsprosjektet ble det utført fem åpne intervjuer med utvalgte underentreprenører, samt et intervju med en jurist. Temaet for intervjuene var kontraktstrategi og de ble gjennomført for å kartlegge hvilke erfaringer de ulike aktørene hadde og følgelig finne ut hva som kunne være interessant å undersøke nærmere. Med utgangspunkt i fordypningsprosjektet ble det besluttet at det ville vært interessant å intervjue flere underentreprenører som representerer ulike faggrupper for å kunne lage en enda bedre fremstilling av hvilke virkemidler i kontraktstrategien som hjelper underentreprenørene til et suksessfullt produkt. Begrunnelse for at virkemidler i kontraktstrategien er vesentlig er som beskrevet i fordypningsprosjektet (Bjøndal og Xxxxxx, 2014): "Når et prosjekt skal gjennomføres eksiterer det alltid et ønske om å oppnå suksessfulle resultater for prosjektet fremfor at de skal ende opp som en fiasko. ”Suksessfaktorer er de faktorer som vi kan observere og påvirke for å oppnå suksess med prosjektet” (Marthinsen, 2014). ”Concept-programmet er et forskningsprogram finansiert av Finansdepartementet, og som har som formål å utvikle ny kunnskap om tilrettelegging av store offentlige prosjekter for å sikre langsiktig nytte og lønnsomhet” (Torp, Xxxxxxxxx, Xxxxxx Og Klakegg 2006). I en rapport utgitt av Concept det frem at: "Det er spesielt seks kategorier av suksessfaktorer som går igjen. Dette er Organisasjonen, Prosjektledelse, Kontraktstrategi og innkjøp, Prosjektstyring, Styring av omfang og Rammebetingelser" (Torp, Xxxxxxxxx, Xxxxxx Og Klakegg 2006). At man kan komme et godt stykke på vei mot et vellykket prosjekt med en velfungerende kontraktstrategi er følgelig en rimelig antagelse." Det som gjør oppgaven aktuell nå, er utviklingen som har vært i byggebransjen den senere tiden. Byggherrer gått bort fra hovedsakelig å benytte delte entrepriser til å velge totalentrepriser. I 2015 ble 88 prosent av Statsbyggs prosjekter over 10 millioner kroner gjennomført som totalentrepriser. (Aga, 2016) Ved å velge totalentreprise får byggherren kun en aktør å forholde seg til og flytter med det konflikten nedover i kjeden. Som følge av dette er det interessant å se på hvilke virkemidler man kan benytte i kontraktstrategien mellom totalentreprenør og underentreprenør, for å unngå konflikt og ende opp med et...
Bakgrunn for valg av oppgave. Det har blitt gjort flere studier som har undersøkt sammenhenger mellom muskelegenskaper og foretrukken og maksimal ganghastighet, og til dels trappegang blant eldre. De fleste har til felles at de har undersøkt enkeltparametere som MVC eller power. Etter det vi kjenner til er det ingen studier som har undersøkt sammenhenger mellom disse funksjonstestene og RFD, samt relative verdier for muskelegenskaper. I tillegg er det få studier som har undersøkt flere parametere for muskelegenskaper samtidig. Det er derfor behov for et bredere forståelsesgrunnlag rundt hvilke muskelegenskaper som er av betydning for funksjonsnivået. Tidligere undersøkelser har også variert i størrelse og gjennomsnittsalder på utvalget. Dette studiet skiller seg fra tidligere undersøkelser ved å inkludere et større utvalg og med en høyere gjennomsnittsalder på deltakerne. Med bakgrunn i dette vil denne oppgaven bidra til økt kunnskap om eldre når det kommer til sammenhenger mellom muskelegenskaper og funksjonsnivå.
Bakgrunn for valg av oppgave. Etter Forsvarets omstillingsperiode de siste 20 årene, fra et mobiliseringsforsvar hvor alle tjenestedyktige blir kalt inn, til et innsatsforsvar basert på motivasjon hos tjenestegjørende, fungerer verneplikten nå som en rekrutteringsbrønn for verving og utdanning i Forsvaret (Bjørkholt, et al., 2021, s. 21). De ulike veiene til en karriere i Forsvaret er gjennom førstegangstjenesten, primært som spesialist, eller en bachelorutdanning ved Forsvarets Høgskole (FHS) som offiser (Forsvarets mediesenter, 2018). Ved et økende behov for spesialister etter den nye ordningen for militært tilsatte (OMT), vil det være behov for å rekruttere personell uten førstegangstjeneste til utdanning ved krigsskolene. Utdanningsreformen (URE), som har åpnet for søkere uten tidligere militær erfaring, gir et større rekrutteringsgrunnlag og dermed større mulighet for et økt søkerantall til studier ved FHS (Forsvaret, u.d.). Det blir forespeilet i Forsvarsdepartementets iverksettingsbrev til forsvarssektoren for langtidsperioden 2017-2020 at "hovedvei inn skal være fra videregående skole og/eller førstegangstjeneste" (Det kongelige forsvarsdepartement, 2017, s. 49). Likevel ønsker Forsvaret å rekruttere størst andel personell med gjennomført førstegangstjeneste til krigsskoleutdanning (Ellingsen, 2020). Ønsket om erfarne kadetter er begrunnet ved at dette kan være mer kosteffektivt for den militære utdanningen (Forsvaret, 2017, s. 11). Søkere til krigsskolene uten tidligere militær erfaring har, i likhet med ungdommer som skal inn til førstegangstjeneste, liten mulighet til å få informasjon om hva denne delen av Forsvaret innebærer fra forsvarspersonell. Slik NRK har skildret i sine overnevnte artikler er det viktig for Forsvaret å fremstille førstegangstjenesten, og andre forsvarssektorer som utdanning, på en mest mulig realistisk måte for å skape gode forutsetninger for dem som skal tjenestegjøre. Likevel kan balansen mellom å rekruttere gjennom motiverende medieinnhold, og en mindre spennende fremstilling av virkeligheten være vanskelig å lykkes med. Det er derfor interessant å forske på Forsvarets rekruttering gjennom media og hvordan det oppleves for søkerne. Interessen for temaet er et resultat av egne opplevelser. Jeg har selv søkt utdanningen uten militær erfaring og opplevde at informasjon om krigsskoleutdanning på Forsvarets nettsider var lite beskrivende. Det var generelt lite og overfladisk informasjon om utdanningen. Det kan selvfølgelig være at informasjonen på det t...
Bakgrunn for valg av oppgave. I løpet av sykepleierutdanningen har jeg fått erfare viktigheten av sykepleieres nærhet til pasienten og den tette kontakten sykepleiere har med pasienten. Dette gir gode anledninger til observasjon av pasienten. Det er viktig å være bevisst farene for hypotermi hos pasienter, og hindre nedkjøling tidlig. Tidlig i utdanningsløpet lærte vi om viktigheten av å påse at pasientene våre ikke var kalde, spørre pasienten om hva de syntes om temperaturen og å respektere at hva som ble oppfattet som kaldt var individuelt. Gjennom forelesninger og pensumlitteratur i anatomi, fysiologi og sykdomslære lærte vi hvordan sykdomsbildet kunne gjøre pasienter mer mottagelig for kulde enn andre individer. Gjennom jobben min i ambulansetjenesten og på akuttmottak har jeg derimot flere ganger erfart at både lekfolk og fagfolk ikke viser tilstrekkelig kunnskap om behandling av hypotermi. Jeg har og gjort meg viktige erfaringer om hypotermi og kulde som sanitetssoldat i forsvaret og innen ulike friluftsaktiviteter året rundt. Slike situasjoner har vært med på å skjerpe min interesse for hypotermibehandling, og jeg ønsker å oppnå større kunnskap innenfor dette emnet. Det er tydelig at kravene til prehospitalt helsepersonell blir større i takt med større avstander til sykehus med akuttfunksjon og samhandlingsreformen som overfører mer av ansvaret på syke pasienter til kommunene (Omland & Mon, 2015). Akuttmedisin er noe jeg har stor interesse for, og som jeg håper at jeg kan ta med meg videre inn i en fremtidig jobb som sykepleier.

Related to Bakgrunn for valg av oppgave

  • Gjennomføringen av kompensasjon for nedsettelse av arbeidstiden a. Xxxx xxx-, måneds- og årslønninger beholdes uforandret. Dersom det i tillegg ytes bonus, produksjonspremie el som er avhengig av arbeidstiden, reguleres den bevegelige del i henhold til pkt d. nedenfor. b. Timelønninger (minstelønnssatser, normallønnssatser, individuelle lønninger og akkordavsavn) forhøyes med 6,67 % for de som får arbeidstiden nedsatt fra 40 til 37,5 timer, 6,85% for de som får arbeidstiden nedsatt fra 39 til 36,5 timer, 7,04% for de som får arbeidstiden nedsatt fra 38 til 35,5 timer. 7,14 % for de som får arbeidstiden nedsatt fra 36 til 33,6 timer. c. Andre lønnssatser som er uttrykt i kroner og øre per time forhøyes på tilsvarende måte som bestemt i pkt b når det er på det rene at arbeidstakerens ukentlige fortjeneste ellers ville synke ved nedsettelsen av arbeidstiden hvis satsene ikke ble regulert. d. Akkordtariffer, faste akkorder og prislister, produksjonspremieordninger, bonusordninger og andre lønnsordninger med varierende fortjeneste, reguleres slik at timefortjenesten økes med prosenttall som skal anvendes i henhold til pkt b. Inntil enighet om regulering av akkorder mv er oppnådd, betales tilleggene per arbeidet time. Det skal også være adgang for partene til å avtale at tilleggene skal holdes utenfor akkorder mv og betales per arbeidet time. e. Akkordnormaler (akkordberegningsgrunnlag) reguleres slik at akkordfortjenesten stiger med det prosenttall som skal anvendes i henhold til pkt b. Inntil enighet om regulering av akkordnormaler (akkordberegningsgrunnlag) er oppnådd, benyttes de gamle akkordnormaler (akkordberegningsgrunnlag), og tilleggene betales per arbeidet time. Hvor bedriften innen et overenskomstområde med akkordnormal i hoved- overenskomsten måtte anvende høyere tall enn overenskomstens akkordnormal, skal disse tall bare reguleres i den utstrekning det er nødvendig for å bringe dem opp til den nye overenskomsts akkordnormal. f. Det skal efter avtale mellom partene innenfor det enkelte overenskomstområde være adgang til å avtale at kompensasjon i henhold til pkt a-e gis i form av et øretillegg i stedet for i prosenter. g. Hvor arbeidstidsnedsettelsen fra henholdsvis 40, 39, 38 eller 36 timer skjer fra en lavere tidligere arbeidstid, gis forholdsvis mindre kompensasjon

  • Tekniske og faglige kvalifikasjoner Kvalifikasjonskrav Dokumentasjonskrav

  • Leverandørens tekniske og faglige kvalifikasjoner Krav Dokumentasjonskrav

  • NEDSETTELSE AV ARBEIDSTIDEN PER 1. JANUAR 1987 Fra 1. januar 1987 gjennomføres følgende arbeidstidsnedsettelse:

  • Pensjonsnivået i den nye AFP- ordningen AFP beregnes med 0,314 pst. av årlig pensjonsgivende inntekt fram til og med det kalenderår arbeidstakeren fylte 61 år og opp til en øvre grense på 7,1 G. Pensjonsgivende inntekt fastsettes på samme måte som ved beregningen av inntektspensjon i folketrygdens alderspensjon. AFP utbetales som et livsvarig påslag til alderspensjonen. AFP utformes nøytralt slik at det øker ved senere uttak. AFP økes ikke ytterligere ved uttak etter 70 år. Samme levealdersjustering som for alderspensjon fra folketrygden benyttes ved beregning av AFP. Arbeidsinntekt kan kombineres med AFP og alderspensjon fra folketrygden uten avkorting i noen av ytelsene. AFP reguleres på samme måte som inntektspensjon i ny alderspensjon i folketrygden både under opptjening og utbetaling.

  • Den nye AFP- ordningen finansieres på følgende måte Kostnadene ved AFP finansieres av foretakene, eller deler av foretakene, som er eller har vært tilsluttet Fellesordningen, samt at staten yter et bidrag knyttet til den enkelte pensjonist. Staten yter tilskott til AFP. Frem til 31. desember 2010 gjelder reglene i lov 23. desember 1988 nr. 110 og fra 1. januar 2011 reglene i AFP- tilskottsloven. Kompensasjonstillegg til ny AFP dekkes i sin helhet av staten. Foretakene betaler premie til Fellesordningen til dekning av den delen av utgiftene som ikke dekkes av statens tilskott. Nærmere bestemmelser om premiebetaling fastsettes i vedtektene for Fellesordningen for avtalefestet pensjon (AFP) og i Fellesordningens styrevedtak. I perioden 2011 til og med 2015 vil det være personer som mottar opprinnelig AFP, og i denne perioden vil foretak som var med i opprinnelig AFP-ordning måtte betale premie til denne, samt egenandel for egne ansatte som har tatt ut opprinnelig AFP. Premie og egenandel fastsettes av Styret for Fellesordningen. Foretakene skal for ny AFP betale en premie for arbeidstakere og andre som har mottatt lønn og annen godtgjørelse som rapporteres under kode 111-A i Skattedirektoratets kodeoversikt. Premiesatsen fastsettes av styret for Fellesordningen. Premien skal utgjøre en prosentdel av de samlede utbetalinger fra foretaket i henhold til bedriftens innberetning på kode 111-A. Foretaket skal bare betale premie av den del av utbetalingene til den enkelte i foregående inntektsår som ligger mellom 1 og 7,1 ganger gjennomsnittlig grunnbeløp. Premie betales for til og med det året medlemmet av ordningen fyller 61 år. Premien innbetales kvartalsvis.

  • Tilbakebetaling av urettmessig utbetalt sluttvederlag Dersom noen får utbetalt sluttvederlag som følge av at det er gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger eller at situasjonen har endret seg etter at søknaden ble innsendt, vil sluttvederlaget bli krevd tilbakebetalt.

  • Oppfyllelse Av Avtale Og Konsekvenser Av Avtalebrudd 4.1 Sodvin AS sin leveranse er beskrevet i tilbudet/avtalen/kontrakten

  • Bakgrunn og formål I tariffoppgjøret 2018 ble NHO, LO og YS enige om at Sluttvederlagsavtalen mellom NHO og LO skulle avvikles og at disponibel kapital i Sluttvederlagsordningen skulle overføres til en ny sliterordning etablert av LO og YS (Sliterordningen). Formålet med Sliterordningen skal være å yte en ekstra ytelse til de som går av med AFP ved 62, 63 eller 64 år uten arbeidsinntekt ved siden av. Denne protokollen (Sliterbilaget) erstatter protokollen fra oppgjøret 2018

  • Inn– og uttreden av Sluttvederlagsordningen Tilsluttet Sluttvederlagsordningen blir bedriften fra det tidspunkt tariffavtale hvor Sluttveder- lagsbilaget til LO⁄NHO inngår, trer i kraft. Det påhviler den relevante tarifforganisasjon å foreta tilmelding og kontrollere at vilkårene for deltakelse er tilfredsstilt. Bedrifter som er blitt medlem må opprettholde sitt medlemskap så lenge betingelsene for medlemskap etter tariffavtalen er tilstede. Ved oppsigelse av tariffavtalen i tariffperioden gjelder premieplikten til Sluttvederlagsordningen likevel alltid ut tariffperioden. Dette gjelder likevel ikke frivillig tilmeldte bedrifter – jfr. pkt. 2.1, bokstav e – som kan tre ut med umiddelbar virkning. Premie betales frem til uttredelsesdato. Dersom vilkårene for deltakelse ikke lenger er oppfylt, påhviler det den relevante tariff- organisasjon umiddelbart å melde fra til Sluttvederlagsordningen. Xxxxxxxxxx tilmeldte bedrifter kan på eget initiativ tre ut av Sluttvederlagsordningen når de måtte ønske. I de tilfeller hvor bedriften er tilsluttet en arbeidsgiverorganisasjon skal denne anses for relevant tarifforganisasjon. For øvrig foretas tilmelding av den aktuelle arbeidstaker- organisasjon.