Bakgrunn for valg av oppgave. Etter Forsvarets omstillingsperiode de siste 20 årene, fra et mobiliseringsforsvar hvor alle tjenestedyktige blir kalt inn, til et innsatsforsvar basert på motivasjon hos tjenestegjørende, fungerer verneplikten nå som en rekrutteringsbrønn for verving og utdanning i Forsvaret (Bjørkholt, et al., 2021, s. 21). De ulike veiene til en karriere i Forsvaret er gjennom førstegangstjenesten, primært som spesialist, eller en bachelorutdanning ved Forsvarets Høgskole (FHS) som offiser (Forsvarets mediesenter, 2018). Ved et økende behov for spesialister etter den nye ordningen for militært tilsatte (OMT), vil det være behov for å rekruttere personell uten førstegangstjeneste til utdanning ved krigsskolene. Utdanningsreformen (URE), som har åpnet for søkere uten tidligere militær erfaring, gir et større rekrutteringsgrunnlag og dermed større mulighet for et økt søkerantall til studier ved FHS (Forsvaret, u.d.). Det blir forespeilet i Forsvarsdepartementets iverksettingsbrev til forsvarssektoren for langtidsperioden 2017-2020 at "hovedvei inn skal være fra videregående skole og/eller førstegangstjeneste" (Det kongelige forsvarsdepartement, 2017, s. 49). Likevel ønsker Forsvaret å rekruttere størst andel personell med gjennomført førstegangstjeneste til krigsskoleutdanning (Ellingsen, 2020). Ønsket om erfarne kadetter er begrunnet ved at dette kan være mer kosteffektivt for den militære utdanningen (Forsvaret, 2017, s. 11). Søkere til krigsskolene uten tidligere militær erfaring har, i likhet med ungdommer som skal inn til førstegangstjeneste, liten mulighet til å få informasjon om hva denne delen av Forsvaret innebærer fra forsvarspersonell. Slik NRK har skildret i sine overnevnte artikler er det viktig for Forsvaret å fremstille førstegangstjenesten, og andre forsvarssektorer som utdanning, på en mest mulig realistisk måte for å skape gode forutsetninger for dem som skal tjenestegjøre. Likevel kan balansen mellom å rekruttere gjennom motiverende medieinnhold, og en mindre spennende fremstilling av virkeligheten være vanskelig å lykkes med. Det er derfor interessant å forske på Forsvarets rekruttering gjennom media og hvordan det oppleves for søkerne. Interessen for temaet er et resultat av egne opplevelser. Jeg har selv søkt utdanningen uten militær erfaring og opplevde at informasjon om krigsskoleutdanning på Forsvarets nettsider var lite beskrivende. Det var generelt lite og overfladisk informasjon om utdanningen. Det kan selvfølgelig være at informasjonen på det t...
Bakgrunn for valg av oppgave. I løpet av sykepleierutdanningen har jeg fått erfare viktigheten av sykepleieres nærhet til pasienten og den tette kontakten sykepleiere har med pasienten. Dette gir gode anledninger til observasjon av pasienten. Det er viktig å være bevisst farene for hypotermi hos pasienter, og hindre nedkjøling tidlig. Tidlig i utdanningsløpet lærte vi om viktigheten av å påse at pasientene våre ikke var kalde, spørre pasienten om hva de syntes om temperaturen og å respektere at hva som ble oppfattet som kaldt var individuelt. Gjennom forelesninger og pensumlitteratur i anatomi, fysiologi og sykdomslære lærte vi hvordan sykdomsbildet kunne gjøre pasienter mer mottagelig for kulde enn andre individer. Gjennom jobben min i ambulansetjenesten og på akuttmottak har jeg derimot flere ganger erfart at både lekfolk og fagfolk ikke viser tilstrekkelig kunnskap om behandling av hypotermi. Jeg har og gjort meg viktige erfaringer om hypotermi og kulde som sanitetssoldat i forsvaret og innen ulike friluftsaktiviteter året rundt. Slike situasjoner har vært med på å skjerpe min interesse for hypotermibehandling, og jeg ønsker å oppnå større kunnskap innenfor dette emnet. Det er tydelig at kravene til prehospitalt helsepersonell blir større i takt med større avstander til sykehus med akuttfunksjon og samhandlingsreformen som overfører mer av ansvaret på syke pasienter til kommunene (Omland & Mon, 2015). Akuttmedisin er noe jeg har stor interesse for, og som jeg håper at jeg kan ta med meg videre inn i en fremtidig jobb som sykepleier.
Bakgrunn for valg av oppgave. Det har blitt gjort flere studier som har undersøkt sammenhenger mellom muskelegenskaper og foretrukken og maksimal ganghastighet, og til dels trappegang blant eldre. De fleste har til felles at de har undersøkt enkeltparametere som MVC eller power. Etter det vi kjenner til er det ingen studier som har undersøkt sammenhenger mellom disse funksjonstestene og RFD, samt relative verdier for muskelegenskaper. I tillegg er det få studier som har undersøkt flere parametere for muskelegenskaper samtidig. Det er derfor behov for et bredere forståelsesgrunnlag rundt hvilke muskelegenskaper som er av betydning for funksjonsnivået. Tidligere undersøkelser har også variert i størrelse og gjennomsnittsalder på utvalget. Dette studiet skiller seg fra tidligere undersøkelser ved å inkludere et større utvalg og med en høyere gjennomsnittsalder på deltakerne. Med bakgrunn i dette vil denne oppgaven bidra til økt kunnskap om eldre når det kommer til sammenhenger mellom muskelegenskaper og funksjonsnivå.
Bakgrunn for valg av oppgave. Masteroppgaven er en fortsettelse og utvidelse på arbeidet som ble gjort i forbindelse med fordypningsprosjektet høsten 2014 i samarbeid med Xxxx Xxxxxxx. Gjennom fordypningsprosjektet ble det utført fem åpne intervjuer med utvalgte underentreprenører, samt et intervju med en jurist. Temaet for intervjuene var kontraktstrategi og de ble gjennomført for å kartlegge hvilke erfaringer de ulike aktørene hadde og følgelig finne ut hva som kunne være interessant å undersøke nærmere. Med utgangspunkt i fordypningsprosjektet ble det besluttet at det ville vært interessant å intervjue flere underentreprenører som representerer ulike faggrupper for å kunne lage en enda bedre fremstilling av hvilke virkemidler i kontraktstrategien som hjelper underentreprenørene til et suksessfullt produkt. Begrunnelse for at virkemidler i kontraktstrategien er vesentlig er som beskrevet i fordypningsprosjektet (Bjøndal og Xxxxxx, 2014): "Når et prosjekt skal gjennomføres eksiterer det alltid et ønske om å oppnå suksessfulle resultater for prosjektet fremfor at de skal ende opp som en fiasko. ”Suksessfaktorer er de faktorer som vi kan observere og påvirke for å oppnå suksess med prosjektet” (Marthinsen, 2014). ”Concept-programmet er et forskningsprogram finansiert av Finansdepartementet, og som har som formål å utvikle ny kunnskap om tilrettelegging av store offentlige prosjekter for å sikre langsiktig nytte og lønnsomhet” (Torp, Xxxxxxxxx, Xxxxxx Og Klakegg 2006). I en rapport utgitt av Concept det frem at: "Det er spesielt seks kategorier av suksessfaktorer som går igjen. Dette er Organisasjonen, Prosjektledelse, Kontraktstrategi og innkjøp, Prosjektstyring, Styring av omfang og Rammebetingelser" (Torp, Xxxxxxxxx, Xxxxxx Og Klakegg 2006). At man kan komme et godt stykke på vei mot et vellykket prosjekt med en velfungerende kontraktstrategi er følgelig en rimelig antagelse." Det som gjør oppgaven aktuell nå, er utviklingen som har vært i byggebransjen den senere tiden. Byggherrer gått bort fra hovedsakelig å benytte delte entrepriser til å velge totalentrepriser. I 2015 ble 88 prosent av Statsbyggs prosjekter over 10 millioner kroner gjennomført som totalentrepriser. (Aga, 2016) Ved å velge totalentreprise får byggherren kun en aktør å forholde seg til og flytter med det konflikten nedover i kjeden. Som følge av dette er det interessant å se på hvilke virkemidler man kan benytte i kontraktstrategien mellom totalentreprenør og underentreprenør, for å unngå konflikt og ende opp med et...