Valg av kontraktstrategi

Valg av kontraktstrategi mellom totalentreprenør og underentreprenør

Xxx Xxxx Xxxxxxxxx Xxxxxx

Bygg- og miljøteknikk Innlevert: juni 2016

Hovedveileder: Xxx Xxxxx, BAT

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for bygg, anlegg og transport

NORGES TEKNISK- NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR BYGG, ANLEGG OG TRANSPORT

Oppgavens tittel: Valg av kontraktstrategi	Dato: 10.06.2016 Antall sider (inkl. bilag): 146
	Masteroppgave	x	Prosjektoppgave
Navn: Xxx Xxxx X. Xxxxxx
Faglærer/veileder: Xxx Xxxxx Med veiledere: Xxxxxx Xxxxx, Xxx Xxxxxxxx og Xxx Xxxx Xxxx

Ekstrakt:

Metoden som ble valgt for å gjennomføre prosjektet var kvalitative personlige intervju. Det ble gjennomført åtte intervjuer med aktører fra ulike bedrifter.

Virkemidlene underentreprenører mente ville lede til ett suksessfullt produkt var henholdsvis: Prekvalifisering, Økonomisk mest fordelaktig, Delte entrepriser, Incentiver og Tradisjonelle kontraktsbestemmelser.

1. Kontraktstrategi

2. Underentreprenør

3. Seriøsitet

Stikkord:

Xxx Xxxx X. Xxxxxx

Forord

Denne masteroppgaven er utarbeidet som en del av sivilingeniørutdanningen i Bygg- og miljøteknikk ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet vårsemesteret 2016.

Masteroppgaven ser på hvilken kontraktstrategi mellom totalentreprenør og underentreprenør som fører til at underentreprenører leverer ett suksessfullt produkt. Sett på fra underentreprenørens side. For å besvare problemstillingen har litteratursøk og intervjuer med aktuelle aktører blitt gjennomført.

Jeg vil gjerne rette en stor takk til min veileder Xxx Xxxxx som alltid har vært tilgjengelig og behjelpelig med gode råd når jeg har hatt behov for det. Jeg vil og få takket mine medveiledre Xxxxxx Xxxxx, Xxx Xxxxxxxx og Xxx Xxxx Xxxx for å komme med nyttige innspill underveis.

Videre vil jeg takke Xxxx Xxxx Xxxxxxxx, Xxxxxx Xxxxxxxx, Xxxx-X. Xxxxxxxxx, Xxxxxxx Xxxxxxxxx, Xxxx Xxx, Xxxx Xxxxxxxx, Xxxxx Xxxxxxxx, Xxxxx Xxxxxxx og Xxxxxxx Xxxxxxx som har tatt seg tid til å gjennomføre intervjuer med meg, og derfor gjorde det mulig for meg å gjennomføre masteroppgaven.

Jeg vil og få takket min mor, Xxxx Xxxxxxx og Xxxxxx Xxxx for å ta seg tid til å se over oppgaven min.

Til slutt ønsker jeg å takke alle på kontoret som har støttet og oppmuntret meg igjennom hele prosessen.

Trondheim, 10.06.2015 Xxx Xxxx X. Xxxxxx

Innhold

Tittelside i

Forord iii

Figurliste vii

Tabelliste vii

Sammendrag ix

1: Introduksjon 1

1.1 Bakgrunn for valg av oppgave 1

1.2 Oppgavens problemstilling 2

1.3 Begrensninger i oppgavens behandling av tema 3

1.4 Rapportens struktur 3

1.5 Tidligere undersøkelser innenfor temaet 4

2: Metode og gjennomføring 7

2.1 Litteratursøk 7

2.1.1 Valg av kontraktstrategi mot underentreprenør 8

2.2 Valg av forskningsmetode 9

2.3 Forberedelse til forskningsintervju 10

2.3.1 Valg av intervjuobjekt 11

2.3.2 Rekruttering av intervjuobjekter 11

2.4 Gjennomføring av forskningsintervju 13

2.5 Behandling av informasjon fra forskningsintervju 13

2.7 Vurdering av metode og gjennomføring 13

2.8 Reliabilitet og validitet 14

3: Teori og grunnlag 15

3.1 Hva er kontraktstrategi? 15

3.1.1 Virkemidler for utvelgelse 18

3.1.2 Virkemidler for fordeling av ansvar 20

3.1.3 Virkemidler for prosess 24

3.2 Useriøse aktører i Trøndelag 26

4: Resultater med diskusjon og drøfting 29

4.1 Resultater med diskusjon og drøfting for hvilken kontraktstrategi totalentreprenører benytter mot underentreprenøren i dag 30

4.2 Resultater med diskusjon og drøfting for styrker og svakheter ved kontraktstrategivalg

4.2.1 Virkemidler i kontraktstrategien som har ført til ett mindre vellykket produkt 33

4.2.2 Virkemidler i kontraktstrategien som fører til ett suksessfullt produkt 36

4.3 Resultater med diskusjon og drøfting for hvilken kontraktstrategi underentreprenøren anbefaler 40

4.3.1 Virkemidler i Kontraktstrategien for å unngå useriøse aktører 42

5: Konklusjon og videre arbeid 47

5.1 Hvilken kontraktstrategi benytter totalentreprenør mot underentreprenør i dag? 47

5.2 Hva er styrkene og svakhetene ved kontraktstrategivalgene? 49

5.3 Hvilken kontraktstrategi anbefaler underentreprenøren? 52

5.4 Forslag til videre arbeid 53

Referanser 55

Vedlegg 1 – Veiledning til intervju I

Vedlegg 2 – Mail til aktuelle aktører V

Vedlegg 3 – Intervju med Xxxxx Xxxxxxxxxxx AS VII

Vedlegg 4 – Intervju med Trønsdal E Farvehandel AS XIX

Vedlegg 5 – Intervju med Fjeldseth AS XXV

Vedlegg 6 – Intervju med MTG AS XXXIII

Vedlegg 7 – Intervju med Xxxxxxxxxx Xxxx X Xxx AS XLI

Vedlegg 8 – Intervju med Trønderblikk AS LI

Vedlegg 9 – Intervju med Vintervoll LXIII

Vedlegg 10 – Intervju med Værnes AS LXXV

Figurliste

FIGUR 1: RAPPORTENS STRUKTUR 4

FIGUR 2: VALG AV KONTRAKTSTRATEGI INNEBÆRER VALG AV OPPTIL ÅTTE FORSKJELLIGE VIRKEMIDLER (XXXXX, 2012) 17

FIGUR 3: VIRKEMIDLER FOR UTVELGELSE ER EVENTUELL PREKVALIFISERING, TILDELINGSKRITERIER OG KONTRAHERINGSFORM (XXXXX, 2006) 18

FIGUR 4: VIRKEMIDLENE FOR FORDELING AV ANSVAR ER YTELSESBESKRIVELSER, ENTREPRISEFORM OG KONTRAKTSTYPE (XXXXX, 2006) 21

FIGUR 5: VIRKEMIDLENE FOR PROSESS ER EVENTUELLE INSENTIVER OG KONTRAKTSBESTEMMELSENE (XXXXX, 2006) 24

FIGUR 6 FORKORTELSER FOR INTERVJUOBJEKTER 29

FIGUR 7 SAMLET OVERSIKT OVER HVILKEN KONTRAKTSTRATEGI TOTALENTREPRENØRER BENYTTER MOT UNDERENTREPRENØREN I DAG 30

FIGUR 8 SAMLING AV INTERVJUOBJEKTENES VALG AV VIRKEMIDLER I KONTRAKTSTRATEGIEN SOM HAR FØRT TIL ETT MINDRE VELLYKKET PRODUKT 33

FIGUR 9 SAMLING AV INTERVJUOBJEKTENES VALG AV VIRKEMIDLER I KONTRAKTSTRATEGIEN SOM FØRER TIL ETT SUKSESSFULLT PRODUKT 36

FIGUR 10 VIRKEMIDLER I KONTRAKTSTRATEGIEN FOR Å UNNGÅ USERIØSE AKTØRER 42

FIGUR 11 NORMALE VALG I KONTRAKTSTRATEGIEN MELLOM TOTALENTREPRENØR OG UNDERENTREPRENØR 47

FIGUR 12 SUKSESSFULLE OG MINDRE SUKSESSFULLE VALG (VELLYKKEDE VIRKEMIDLER I GRØNT OG MINDRE VELLYKKEDE I RØDT) 49

FIGUR 13 UNDERENTREPRENØRENS ANBEFALING AV KONTAKTSTRATEGI 52

Tabelliste

TABELL 1: BESKRIVELSE AV DE ULIKE DATABASENE 8

TABELL 2: RESULTATER FRA LITTERATURSØK (VALG AV KONTRAKTSTRATEGI) 9

TABELL 3: KVANTITATIV VS. KVALITATIV METODE (SAMSET, 2014) 10

TABELL 4 OVERSIKT OVER INTERVJUOBJEKTER 12

Sammendrag

Masteroppgaven er en fortsettelse og utvidelse på arbeidet som ble gjort i forbindelse med fordypningsprosjektet høsten 2014 i samarbeid med Xxxx Xxxxxxx.

Masteroppgaven ser på problemstillingen: "Hvilken kontraktstrategi fører til at underentreprenørene leverer et suksessfullt produkt?" Problemstillingen ser på forholdet mellom totalentreprenøren og underentreprenøren, sett fra underentreprenørenes side og vil finne den kontraktstrategien underentreprenørene mener gir kunden det mest suksessfulle produktet. Et suksessfullt produkt for kunden er vellykket i både prosess og produkt. Det innebærer for eksempel HMS, riktig pris, tid, kvalitet og fleksibilitet med tanke på nye løsninger og innovasjon.

For å besvare problemstillingen har det blitt benyttet følgende forskningsspørsmål:

1. Hvilken kontraktstrategi benytter totalentreprenører mot underentreprenører i dag?

2. Hva er styrkene og svakhetene ved kontraktstrategivalgene?

3. Hvilken kontraktstrategi anbefaler underentreprenøren? Oppgaven har spesielt fokusert på seriøsitet i bygningsbransjen.

Kontraktstrategi er fremgangsmåten man velger å benytte frem mot en kontraktinngåelse i et byggeprosjekt. Utfallet til prosjektet er sterkt avhengig av strategien som velges, og den bør derfor innføres så tidlig i prosjektet som mulig. Kontraktstrategien definerer ansvarsfordelingen, og i ethvert prosjekt med flere aktører, er dette viktig å avklare. Teorien knyttet til kontraktstrategi er basert på Xxx Xxxxx sin modell som består av valget av opptil åtte forskjellige virkemidler, det er en eventuell prekvalifisering, tildelingskriterier, kontraheringsform, ytelsesbeskrivelser, entrepriseform, kontraktstype, eventuelle insentiver og kontraktsbestemmelser. Virkemidlene er kategorisert i kategorier; virkemidler for utvelgelse, virkemidler for fordeling av ansvar og virkemidler for prosess.

Det ble gjennomført ett litteratursøk for å danne et teoretiske grunnlag for å gjennomføre prosjektet. Valg av kontraktstrategi mot Undernetreprenør.

Metoden som ble valgt for å gjennomføre prosjektet var kvalitative personlige intervju. Det ble gjennomført åtte intervjuer med aktører fra ulike bedrifter.

Virkemidlene totalentreprenører normalt valgte mot underentreprenører var følgende: Prekvalifisering – Lavest pris –Konkurranse med forhandlinger – Funksjonsbeskrivelser – Totalentreprise – Fastpris – Utradisjonelle kontraktbestemmelser.

Noen styrker og svakheter ved useriøse aktører er som følger:

Underentreprenørene mener prekvalifisering er fornuftig. Prekvalifisering gir totalentreprenøren muligheten til å sortere bort useriøse aktører og aktører som ikke er kvalifisert. De kan og se på risikoen på prosjektet og hvem som er prosjektleder og ut i fra dette vurdere hvor strenge prekvalifiseringskravene bør være.

Konkurranse med forhandling kan lede til både et suksessfullt og et mindre suksessfullt produkt. For at et produkt skal bli suksessfullt vektlegges viktigheten av at forhandling innebærer en ordentlig avklaring.

Underentreprenørene mener incentiver som går på feilrate, kostnad, fremdrift, garanti, samspill og energiytelsen bidrar til å lede til et suksessfullt produkt og kan derfor være en styrke.

virkemidlene underentreprenører mente ville lede til ett suksessfullt produkt var henholdsvis: Prekvalifisering -Økonomisk mest fordelaktig – Delte entrepriser – Incentiver – Tradisjonelle kontraktsbestemmelser.

Flere av underentreprenørene mener det ble bygget bedre bygg før det ble vanlig med totalentrepriser, da det var normalt med delte entrepriser direkte under byggherre, derfor ville det vært interessant å forske på grunnen til at det går mot flere totalentrepriser og hvordan pengene fordeler seg i en totalentreprise, hvem tjener på det og er det noen som taper?

1: Introduksjon

Det første kapittelet i rapporten presenterer innledningsvis bakgrunnen for masteroppgaven og problemstillingen den har som hensikt og besvare. Begrensningene i oppgaven blir også forklart før kapittelet avsluttes med en oversikt over hvordan rapporten er strukturert. Ettersom masteroppgaven bygger videre på fordypningsoppgaven er deler av kapittelet hentet direkte fra den.

1.1 Bakgrunn for valg av oppgave

Masteroppgaven er en fortsettelse og utvidelse på arbeidet som ble gjort i forbindelse med fordypningsprosjektet høsten 2014 i samarbeid med Xxxx Xxxxxxx. Gjennom fordypningsprosjektet ble det utført fem åpne intervjuer med utvalgte underentreprenører, samt et intervju med en jurist. Temaet for intervjuene var kontraktstrategi og de ble gjennomført for å kartlegge hvilke erfaringer de ulike aktørene hadde og følgelig finne ut hva som kunne være interessant å undersøke nærmere. Med utgangspunkt i fordypningsprosjektet ble det besluttet at det ville vært interessant å intervjue flere underentreprenører som representerer ulike faggrupper for å kunne lage en enda bedre fremstilling av hvilke virkemidler i kontraktstrategien som hjelper underentreprenørene til et suksessfullt produkt.

Begrunnelse for at virkemidler i kontraktstrategien er vesentlig er som beskrevet i fordypningsprosjektet (Bjøndal og Xxxxxx, 2014): "Når et prosjekt skal gjennomføres eksiterer det alltid et ønske om å oppnå suksessfulle resultater for prosjektet fremfor at de skal ende opp som en fiasko. ”Suksessfaktorer er de faktorer som vi kan observere og påvirke for å oppnå suksess med prosjektet” (Marthinsen, 2014). ”Concept-programmet er et forskningsprogram finansiert av Finansdepartementet, og som har som formål å utvikle ny kunnskap om tilrettelegging av store offentlige prosjekter for å sikre langsiktig nytte og lønnsomhet” (Torp, Xxxxxxxxx, Xxxxxx Og Klakegg 2006). I en rapport utgitt av Concept det frem at: "Det er spesielt seks kategorier av suksessfaktorer som går igjen. Dette er Organisasjonen, Prosjektledelse, Kontraktstrategi og innkjøp, Prosjektstyring, Styring av omfang og Rammebetingelser" (Torp, Xxxxxxxxx, Xxxxxx Og Klakegg 2006). At man kan komme et godt stykke på vei mot et vellykket prosjekt med en velfungerende kontraktstrategi er følgelig en rimelig antagelse."

Det som gjør oppgaven aktuell nå, er utviklingen som har vært i byggebransjen den senere tiden. Byggherrer gått bort fra hovedsakelig å benytte delte entrepriser til å velge totalentrepriser. I 2015 ble 88 prosent av Statsbyggs prosjekter over 10 millioner kroner gjennomført som totalentrepriser. (Aga, 2016)

Ved å velge totalentreprise får byggherren kun en aktør å forholde seg til og flytter med det konflikten nedover i kjeden. Som følge av dette er det interessant å se på hvilke virkemidler man kan benytte i kontraktstrategien mellom totalentreprenør og underentreprenør, for å unngå konflikt og ende opp med ett suksessfullt produkt.

Etter det nye bemanningsdirektivet ble innført i 2000 (Innst. O. nr. 34, 1998-1999) har trenden vært at totalentreprenører kutter ned på andelen egne fast ansatte fagarbeidere. Enkelte totalentreprenører opererer også helt uten (Marsdal, 2015). Med dette følger det at en stor del, eller i noen tilfeller alt, arbeidet på byggeplasser blir utført av underentreprenører og innleide.

En konsekvens av dette er at det er interessant å gi underentreprenører en mulighet til å bli hørt, slik at de kan fortelle hvilke grep i kontraktstrategien som tilrettelegger for at de kan gjøre en god jobb. Underentreprenørene blir gjerne involvert sent i prosjekter og dermed etter at de fleste rammene er satt. Dette kan føre til at de får vanskeligheter med å påvirke resultatmålet i noen bemerkelsesverdig grad. Arbeidet de utfører har likevel betydningsfull innvirkning på utfallet av prosjektet og optimalisering av deres arbeidsforhold er derfor hensiktsmessig.

En annen konsekvens av er at: ”Samtidig har vikar- og bemanningsbyråene vokst voldsomt etter hvert som det åpnes for stadig mer midlertidig ansettelse. Den store majoriteten av de som jobber gjennom disse kommer fra Øst-europa. Det finnes renhårige aktører som driver ordentlig. Samtidig ser vi at mange, særlig de utenlandske, opererer helt i kanten av det som er tillatt og ofte over. Vi snakker sosial dumping og stråfirma som er opprettet kun for å undra skatt” uttaler Xxxxxxx Xxxxxxx (Xxxxxx, 2015). Ettersom NTNU har fått bevilget midler til å forske på kriminalitet i Bygg-, anlegg- og eiendomsnæringen, ble det foreslått at det kunne være interessant og relevant å flette inn i masteroppgaven, siden et suksessfullt og betyr en suksessfull utførelse, utført av seriøse aktører.

1.2 Oppgavens problemstilling

Masteroppgaven ser på problemstillingen: "Hvilken kontraktstrategi fører til at underentreprenørene leverer et suksessfullt produkt?"

Problemstillingen ser på forholdet mellom totalentreprenøren og underentreprenøren, sett fra underentreprenørenes side og vil finne den kontraktstrategien underentreprenørene mener gir kunden det mest suksessfulle produktet. Et suksessfullt produkt for kunden er vellykket i både prosess og produkt. Det innebærer for eksempel HMS, riktig pris, tid, kvalitet og fleksibilitet med tanke på nye løsninger og innovasjon.

For å besvare problemstillingen har det blitt benyttet følgende forskningsspørsmål:

4. Hvilken kontraktstrategi benytter totalentreprenører mot underentreprenører i dag?

5. Hva er styrkene og svakhetene ved kontraktstrategivalgene?

6. Hvilken kontraktstrategi anbefaler underentreprenøren?

Oppgaven har spesielt fokusert på seriøsitet i bygningsbransjen.

1.3 Begrensninger i oppgavens behandling av tema

Ettersom masteroppgaven har en begrensning i tid og kapasitet var det nødvendig å gjøre noen begrensninger for at ikke oppgaven skulle bli for omfattende. I det følgende presenteres begrensningene som er tatt i gjennomføringen:

-‐ Oppgaven er begrenset til å omhandle bygg- og anleggsbransjen.

-‐ Oppgaven fokuserer på forholdet mellom underentreprenører og totalentreprenører.

-‐ Oppgaven er begrenset til å undersøke underentreprenørenes synspunkter.

-‐ Oppgaven er begrenset til å fokusere på det vertikale forholdet mellom totalentreprenører og underentreprenører.

-‐ Intervjuobjektene er begrenset til underentreprenører som har kontrakter på større komplekse byggeprosjekter, med unntak av en leverandør.

-‐ Underentreprenørene som blir intervjuet holder til i Trondheimsområdet. Selv om de reiser et stykke for gode oppdrag, er området de dekker begrenset.

-‐ Det er tatt utgangspunkt Xxxxx (2012) sin kategoriseringsstruktur av kontraktstrategier.

Om denne skulle være mangelfull er det en begrensing.

-‐ Det er kun intervjuet en person hos hver underentreprenør, skulle man fått et helhetlig bilde av firmaet burde flere intervjues.

-‐ Det er kun gjennomført 8 intervjuer med 7 underentreprenører og 1 leverandør, noe som medfører at ikke alle faggruppene er representert.

1.4 Rapportens struktur

Masteroppgaven er bygget opp som en vitenskapelig rapport og en systematisk oversikt over rapportens struktur er gitt i Figur 1. Rapporten starter med en introduksjon hvor tema og oppgavens problemstilling blir presentert. Problemstillingen for masteroppgaven blir også beskrevet i introduksjonen. Etter introduksjonen blir det redegjort for hvilken metode som ble valgt for å gjennomføre masteroppgaven med en tilhørende forklaring av hvordan det ble utført.

Videre i rapporten blir det gitt en grundig forklaring av teorien som har blitt brukt som utgangspunkt i oppgaven og som resultatene baserer seg på. Ettersom rapporten har til hensikt å være myntet på lesere uten generell kunnskap om temaet knyttet til masteroppgaven, blir det i teorikapittelet gitt en detaljert forklaring på hva som inngår i kontraktstrategien.

Til slutt i rapporten blir masteroppgavens resultater presentert og det blir diskutert og drøftet rundt resultatene, før hoveddelen til rapporten avsluttes med en konklusjon av problemstillingen og forslag til videre arbeid.

1: Introduksjon

2: Metode og gjennomføring

3: Teori og grunnlag

4: Resultater med diskusjon og drøfting

6: Konklusjon

Figur 1: Rapportens struktur

1.5 Tidligere undersøkelser innenfor temaet

Det er begrenset med tidligere arbeid som undersøker hvilke virkemidler i en kontraktstrategi mellom underentreprenør og totalentreprenør, som gir et suksessfullt produkt sett fra underentreprenørs ståsted. Xxxxx (2006) har sett på valg av kontraktstrategi for byggherren, men fokuserer ikke på valg av strategi mellom totalentreprenør og underentreprenør.

Xxxxx and Xxxxx (1994) er av de første som ser på forholdet mellom entreprenør og underentreprenør sett fra underentreprenørens ståsted. De trekker frem følgende resultater:

-‐ Det er vanlig at totalentreprenør forhandler på pris etter å ha mottatt tilbud fra underentreprenør.

-‐ Det benyttes ulike metoder for å kontraktsmessig overføre risiko til underentreprenør. Underentreprenører må ofte godta forpliktelser i avtalen mellom totalentreprenør og byggherre, uten at de får mulighet til å se dem.

-‐ Betalingsproblemer videreføres til underentreprenører (betalt når betalt), men underentreprenørene ser på det som en del av det å drive forretninger.

Xxxxxx and Chotibhongs (2005) forsøker å oppdatere arbeidet til Xxxxx and Xxxxx (1994). De bekrefter problemene Xxxxxx and Xxxxx (1994) har identifisert, men de utdyper med følgende:

-‐ Tilbakeholdelse av penger er akseptabelt med mindre størrelsesordenen er stor i forhold til firmaets størrelse.

-‐ Forhandling på pris etter tilbudet er mottatt kan være akseptabelt dersom omfanget av underentreprisen er endret.

-‐ Dagens forsikringspraksis er akseptabel så lenge den ekstra overførte risikoen ikke er overdreven.

Videre ble det funnet flere kilder som undersøkte ulike aspekter ved forholdet mellom entreprenør og underentreprenør:

-‐ I følge Eom, Xxx og Paek (2008) har det blitt mer vanlig at totalentreprenører og byggherrer, i forbindelse med innkjøp av underentreprise, benytter mer strategiske og langsiktige partnerskapsfilosofier. Filosofien er basert på å nå ett felles mål og et ønske om en vinn-vinn relasjon.

-‐ Gregory (2005) forklarer at totalentreprenører og byggherrer vanligvis forsøker å påføre ensidige kontrakter på underentreprenørene. For å lå være å gå i de verste fellene og for å unngå urettferdige kontrakter, beskriver han enkle strategier for å oppnå en rettferdig fordeling av risiko.

-‐ Funn viser at endringsprosessen, det økonomiske miljø, betalings praksis, oppfatning av fremtidige arbeidsmuligheter, jobbutførelse og prosjektspesifikke kontekst påvirker tillit mellom totalentreprenør og underentreprenør (Manu, Ankrah, Chinyio, Proverbs, 2015).

-‐ Birrell (1985) identifiserte gjennom intervjuer med underentreprenører og totalentreprenører, at jo bedre en totalentreprenør var på prosjektledelse, jo lavere var underentreprenørenes priser. Og motsatt, totalentreprenører med dårlig ledelse risikerte å få høyere priser.

-‐ I ett case-studium av utvelgelse av underentreprenør med samspillskontrakt, ble det funnet at til tross for en dyrere og lengre utvelgelsesprosess, ble underentreprenørenes prisnivå redusert med ca. 10 %. I tillegg ble merkbart tid og kostnadskontroll oppnådd på pilotprosjektet. Xxxxxxxxxxx, Xxxxxxxx (2000)

-‐ Shash (1998) diskuterte i sin artikkel at urettferdig bruk av underentreprenørers tilbud, utvelgelse av useriøse underentreprenører, og rettstvister mellom totalentreprenør og underentreprenør, kan føre til at seriøse underentreprenører blir drevet ut av markedet, eller resultere i at de senker standarden og produserer billigere løsninger med dårlig kvalitet.

2: Metode og gjennomføring

Det finnes flere metoder innenfor forskning som gir pålitelige og troverdige resultater. Kapittelet gir en grundig forklaring på hvilke metoder som er valgt og hvordan fordypningsprosjektet er utført. Det starter med en beskrivelse av litteratursøket som ble gjennomført for å danne det teoretiske grunnlaget for prosjektet. Deretter følger det en utdypning av metoden som ble valgt for å besvare problemstillingen og av hvordan metoden ble gjennomført.

2.1 Litteratursøk

Hensikten med et vitenskapelig litteratursøk har vært som Xxxxxxxx (2014) fastslår å:

• Fastsette konteksten av problemstillingen ved å referere til tidligere arbeid.

• Forstå problemstillingens struktur.

• Relatere teorier og ideer til problemstillingen.

• Identifisere relevante variabler og relasjoner.

• Vise leseren hva som er blitt gjort tidligere.

• Vise hvilke teorier som har blitt anvendt for problemstillingen.

• Vise hvilken forsknings metoder som har blitt valgt.

• Rasjonalisere betydningen av problemstillingen og forskningen som blir presentert.

• Syntetisere og få et nytt perspektiv på problemet.

• Vise hva som må gjøres i lys av eksisterende kunnskap.

Litteratursøkene ble utført tidlig i prosessen for å danne et teoretisk grunnlag for å utføre fordypningsprosjektet og besvare problemstillingen.

For å komme i gang med litteratursøket presenterte min medveileder Xxx Xxxxxxxx meg med relevante artikler. Videre ble det gjennomført søk i flere databaser, med ulike kombinasjoner av søkerord som ble vurdert som vesentlige. Disse ble brukt for å søke opp den mest relevante litteraturen ut fra treffene de ulike søkene ga. Databasene som ble benyttet var Google Scholar Inspec, XxXX og Scopus. Samtlige av databasene er tilgjengelige for studenter på NTNU og en beskrivelse av de ulike finnes i Tabell 1 nedenfor.

For å komme frem til den beste litteraturen ble først tittel vurdert, siden ble eventuelt abstraktet lest. Dersom abstraktet var relevant ble det søkt etter relevante ord i teksten og den omkringliggende teksten til søkeordene lest og vurdert. det ble sett etter flere relevante artikler i referatlisten på disse og i Google Scholar ble det søkt etter artikler som refererte til de relevante artiklene, for å finne de mest aktuelle kildene.

Tabell 1: Beskrivelse av de ulike databasene

Database	Beskrivelse
Google Scholar	Google Scholar tilbyr en enkel måte å gjennomføre omfattende søk etter akademisk litteratur. Her er det mulig å finne litteratur fra flere fagfelt i form av artikler, avhandlinger, bøker og sammendrag. Google Scholar gjør det altså enkelt å finne relevant litteratur fra akademisk forskning fra hele verden.
Inspec	Inspec, opprettet av Institution of Engineering and Technology (IET), inneholder over 15 millioner publikasjoner. Det er en av verdens mest bastante bibliografiske vitenskapsdatabaser. Xxxxxxxxxxxxx fra verdens beste bibliotekarer har ansett Inpec som en pålitelig database for vitenskapelig litteratur i over 40 år.
DiVA (Digitale Vitenskapelige Arkivet)	En felles søketjeneste for masteroppgaver, PhD-avhandlinger og vitenskapelig materiale fra forskere produsert ved 34 ulike læresteder, deriblant NTNU. Det er et digitalt arkiv for langtidsoppbevaring av publikasjoner.
Scopus	Inneholder vitenskapelige tidsskrifter, bøker og konferanserapporter. Xxxxxxx et omfattende utvalg av forskning innenfor naturvitenskap, teknologi, medisin, samfunnsvitenskap og humanetiske fag fra hele verden. Scopus offererer også informasjon om forfatterne; som vitenskapelige publikasjoner, bibliografiske data, referanser de har benyttet i deres arbeid og antall ganger deres artikler er sitert i andres arbeider.

2.1.1 Valg av kontraktstrategi mot underentreprenør

I litteratursøket ble det søkt etter kilder som kunne gi informasjon om hvilke virkemidler i en kontraktstrategi som fører til at underentreprenøren leverer ett suksessfullt produkt.

Litteratursøket ble gjort i elektroniske databaser. En svakhet med litteratursøket er følgelig at det det kun inkluderer litteratur som er publisert elektronisk, men nyere publikasjoner er som regel mer aktuelle for dagens situasjon og i de fleste tilfeller tilgjengelige på internett.

I DiVA ble det søkt etter litteratur på norsk og søkeordet underentreprenør ble benyttet. I Scopus og Engineering Village ble litteratursøket utført på engelsk og det ble brukt en kombinasjon av søkeordene subcontractor, perspective, contract strategy og construction. Søkene som ble utført på engelsk ga klart flest treff. Engineering Village er en samling av flere databaser og søkene som ble utført der ble gjort i alle de tilgjengelige databasene.

Det er gjort noen begrensninger i utførelsen av litteratursøket. I noen tilfeller er søket avgrenset til søkning i titler og i noen er det benyttet årstallbegrensninger. Tittelsøket ble utført for å finne kilder som spesifikt dreide seg om søkeordene og ikke bare nevnte dem i bisetninger. Årstallbegrensningene ble gjort for å komme frem til dagsaktuell litteratur, det ble søkt i kilder fra år 2000-2016.

Litteratursøkene resulterte i flere treff, men ikke alle var like relevante. Søkeresultatene fra litteratursøket er presentert i tabell 2.

Tabell 2: Resultater fra litteratursøk (Valg av kontraktstrategi)

Database	Søkeord	Begrensninger	Antall treff
DiVA	Underentreprenør	Språk: Norsk, Svensk 2000 - 2016	2
Engineering Village	Subcontractor, perspective	Søk i alle felt 0000-0000	000
Engineering Village	Tittel: Subcontractor Alle felt: Construction	Søk i tittel 0000-0000	000
Engineering Village	Tittel: Subcontractor Alle felt: Contract strategy	Søk i tittel	3
Google scholar	Xxxxxx: Subcontractor, construction,	Søk i tittel 2009-2015	50
Scopus	Tittel: Subcontractor	Søk i tittel 0000-0000	000

Kombinasjonene av søkeord som ble brukt er forholdsvis like, men det er vesentlig at ordet underentreprenør blir nevnt i kildene for at de skulle være aktuelle.

2.2 Valg av forskningsmetode

Etter at problemstillingen var avklart, var neste steg å avgjøre hvordan fordypningsprosjektet skulle gjennomføres og dermed finne den best egnede fremgangsmåten for å oppnå nødvendige data. Hvilken metode som passet best var avhengig av problemstillingen og hva en ønsker å finne ut av. Det er vanlig å skille mellom to ulike forskningsmetoder, kvantitative metoder og kvalitative metoder. Kvantitative metoder er forskningsmetoder som er kvantifiserbare og befatter seg dermed med tall og det som er målbart. Resultatene fra kvantitative metoder

kommer i form av et tall eller en rekke med tall. Kvalitative metoder, som er den andre formen, benyttes for å etterforske og behandle menneskers erfaringer og opplevelser. Datainnsamlingen knyttet til kvalitative metoder skjer vanligvis ved å gjennomføre intervjuer eller observasjon. Gjennom analysene i etterkant er målet å finne en sammenheng mellom den innsamlede dataen. En framstilling av de ulike forskningsmetodene er gitt i Tabell 3 nedenfor.

Tabell 3: Kvantitativ vs. kvalitativ metode (Samset, 2014)

Kvantitativ metode		Kvalitativ metode
-‐	Tallbasert informasjon	-‐	Tekstlig informasjon
-‐	Få opplysninger om mange	-‐	Mange opplysninger om få
	undersøkelsesenheter		undersøkelsesenheter
-‐	Stor grad av etterprøvbarhet	-‐	Etterprøvbarhet er ofte vanskelig
-‐	Stor vekt på presisjon	-‐	Stor vekt på relevans
-‐	Generalisering og samsvar som mål	-‐	Helhetsforståelse som mål
-‐	Nødvendig for å dokumentere og	-‐	Nødvendig for å beskrive kontekst
	skaffe bevis		og tolke/drøfte resultater

Gjennom masteroppgaven skal det undersøkes hvilke erfaringer og opplevelser de ulike underentreprenørene har ved bruk av de ulike kontraktstrategiene. Derfor ble det valgt å benytte en kvalitativ metode for å besvare problemstillingen, og personlige intervju ble vurdert til den best egnede metoden. ”Det kvalitative forskningsintervju er et åpent intervju, da målet ikke er å styre intervjupersonens svar, men vise åpenhet overfor nye og uventede fenomener og unngå ferdig oppsatte kategorier og tolkningsskjemaer, i motsetning til det kvantitative intervju som bruker et stramt strukturert skjema” (Stubberud, 2002).

Personlige intervju gjøres ansikt-til-ansikt og er en toveiskommunikasjon, med intensjon fra intervjueren om å få tak i informasjon fra intervjuobjektet. ”Intervjuobjektet vil sjelden få noen umiddelbar fordel av dette samarbeidet.” (Xxxxxxxx, 2014). Videre beskriver Xxxxxxxx (2014) at det både er fordeler og begrensninger ved personlige intervju. Den største fordelen ligger i dybden og detaljene man kan oppnå i informasjonen, det vil og være lettere for intervjuobjektet å tolke spørsmålene rett og unngå misforståelser når intervjueren er tilstede og kan være behjelpelig. Ulempen ligger i at metoden er tidkrevende, spesielt om man skal dekke ett større geografisk område. Dette er en grunn til at intervjuobjektene er begrenset til Trondheimsområdet.

2.3 Forberedelse til forskningsintervju

Ettersom personlige intervju ble vurdert til å være den best egnede metoden for å besvare problemstillingen, var neste steg i prosessen en forberedelse til intervjuene. Å være godt forberedt er viktig for å få maksimalt utbytte av intervjutiden. For å være i stand til å stille de

riktige og viktige spørsmålene, var det nødvendig at teorien som skulle danne grunnlaget ble gjennomgått og forstått, det ble derfor brukt en del tid til å sette seg inn i teorien.

Når teorien var på plass, ble det utarbeidet en intervjuguide til veiledende bruk under intervjuene Vedlegg 1 – Veiledning til intervju Intervjuguiden starter med noen bakgrunnsspørsmål for å kunne kategorisere intervjuobjektene. Videre tar intervjuguiden utgangspunkt i forskningsspørsmålene. Xxxxx (2009) sin modell ble benyttet i intervjuguiden, for å lettere kunne organisere svarene fra de ulike aktørene. Intervjuguiden avsluttes med ett par tilleggsspørsmål som dekker delmålet. Intervjuguiden ble til slutt gjennomgått og kvalitetssikret av veilederne og Xxxxxxx Xxxxxxx, Direktør i EBA Trøndelag og Håndverkerforeningen, som kom med forslag til endringer og forbedringer.

For å få en forståelse av dagens situasjon, og for å formulere spørsmålene, ble deltakelse på en gjesteforelesning om kriminalitet i BAE-næringen 28.januar med Xxxx Xxxxxx (Politihøgskolen) prioritert.

I tillegg til en gjennomgang av avisartikler som Xxxx Xxxx Xxxxxx hadde utformet på bakgrunn av Aftenpostens dekning av byggebransjekriminalitet.

Det ble avtalt ett møte med Xxxxxxx Xxxxxxx, Direktør i EBA Trøndelag og Håndverkerforeningen, hun kom med forslag til endringer og forbedringer som ble gjennomført, hun påpekte også faktorer hun mente var med på å karakterisere om en aktør var seriøs eller ikke.

2.3.1 Valg av intervjuobjekt

Som problemstillingen la frem skulle denne masteroppgaven fokusere på underentreprenørens synspunkt på valg av kontraktstrategi. Derfor var det naturlig å velge underentreprenører som intervjuobjekter. Ettersom delmålet var å se på seriøsitet i byggebransjen, var det ønskelig at noen av bedriftene skulle være innen fag som var spesielt utsatt for useriøse aktører, slik som malere og murere. Ellers ble det forsøkt å finne intervjuobjekter fra ulike fag, for å få ett vidt spekter. Det var ønskelig å intervjue både større og mindre underentreprenører, for å undersøke om dette ville påvirke synspunktene. Veileder Xxxxxx Xxxxx anbefalte at farvehandel X. Xxxxxxxx AS ble intervjuet, en lokal aktør som har flere år i bransjen. Dette i håp om at X. Xxxxxxxx AS skulle ha kjennskap til hendelser med useriøse aktører og utviklingen i bransjen. I motsetning til de andre intervjuobjektene som er underentreprenører er X. Xxxxxxxx AS en leverandør.

2.3.2 Rekruttering av intervjuobjekter

For å komme i kontakt med aktuelle aktører ble Xxxxxxx Xxxxxxx kontaktet og ett møte ble avtalt. I forkant av møtet var en liste med potensielle intervjuobjekter utarbeidet i samarbeid med veiledere. Xxxxxxx Xxxxxx gikk igjennom denne og kom med kontaktinfo til noen av dem, i tillegg var hun behjelpelig med å foreslå flere aktuelle bedrifter som kunne intervjues.

Det ble sendt ut e-post til aktuelle aktører, her ble problemstillingen kort redegjort. Se Vedlegg 2 – Mail til aktuelle aktører. Det ble totalt sendt ut sytten e-poster til ulike bedrifter. Fra henvendelsene kom det inn totalt ti svar, hvor av syv av dem ønsket å stille til intervju. Den åttende aktøren som var villig til å stille til intervju, var X. Xxxxxxxx AS, som etter forslag fra Xxxxxx Xxxxx, medveileder, ble kontaktet direkte i filial.

Det ble og spurt om Xxxxxxx Xxxxxxx kunne foreslå bedrifter hun anså som useriøse, hun foreslo ett par, disse ble forsøkt kontaktet både per telefon og mail, men de hadde ikke anledning til å delta på intervju. gir en oversikt over hvem som ble intervjuet, hvilken bedrift de representerte, omtrentlig årlig omsetning og fagområde. Tabell 4 Oversikt over intervjuobjekter gir en oversikt over hvem som ble intervjuet, hvilken bedrift de representerte, omtrentlig årlig omsetning og fagområde.

Tabell 4 Oversikt over intervjuobjekter

Bedrift	Omsetning (2015)	Arbeidsfelt	Representant	Intervjudato
Dovre Entreprenør AS	60 millioner	Grunnarbeid, vann og avløp	Xxxx Xxxx Xxxxxxxx	31.03.2016
X. Xxxxxxxx AS	10 millioner	Leverandør av xxxxxx	Xxxxxx Xxxxxxxx	03.05.2016
Fjeldseth AS	130 millioner	Elektro	Xxxx-X. Xxxxxxxxx	08.04.2016
MTG AS	27 millioner	Maling, tapet og gulvlegging	Xxxxxxx Xxxxxxxxx	05.04.2016
Ivas X. Xxx AS	32 millioner	Mur og flis	Xxxx Xxx	28.04.2016
Trønderblikk AS	24 millioner	Blikk og ventilasjon	Xxxx Xxxxxxxx	12.04.2016
Vintervoll AS	275 millioner	Elektro	Xxxxx Xxxxxxxx	05.04.2016
Værnes AS	24 millioner	Rørlegger	Xxxxx Xxxxxxx	24.05.2016

2.4 Gjennomføring av forskningsintervju

Forskningsintervjuene startet med å gi intervjuobjektet en liten introduksjon om hva masteroppgaven fokuserte på, i tillegg ble kontraktstrategimodellen gjennomgått.

Forskningsintervjuene ble gjennomført som en samtale. Veiledningen som var laget på forhånd ble brukt for å vinkle samtalene i ønsket retning. Den ble også sendt til de aktørene som ønsket den i forkant av intervjuet. Det ble ikke forsøkt å begrense intervjuene tidsmessig, i stedet fikk aktørene å prate fritt. Intervjuene varte i alt fra tretti minutter til tre timer.

Xxxxx (2009) sin kontraktstrategimodell ble benyttet for avkrysning under intervjuene, men for at ikke intervjuobjektene skulle henge seg for mye opp i denne, ble det bedt om case- eksempler, slik at intervjuobjektene fritt kunne fortelle hva som førte til at produktet ble mindre suksessfullt på ett prosjekt, og hva som førte til at det ble suksessfullt på ett annet. På denne måten var det mer rom for at intervjuobjektene kunne komme med årsaker utenfor kontraktstrategien, mens det som passet inn i kontraktstrategimodellen kunne markeres der. Xx mer intervjuobjektene hadde å si uten at spørsmål ble stilt, desto bedre ble svarene.

Under intervjuene ble det benyttet lydopptak, det lå til rette for å være mer til stede i samtalen og gi den en bedre flyt. Det var også en fordel å ha alt på lydopptak når svarene skulle bearbeides. Siden det er vanskeligere å få med seg alle poengene som blir nevnt når man kun noter for hånd.

2.5 Behandling av informasjon fra forskningsintervju

Lydopptakene fra de personlige intervjuene ble transkribert og transkripsjonene finnes i vedlegg 3-10. I kapittel 4: Resultater med diskusjon og drøfting er de mest relevante svarene presentert. Svarene fra de ulike intervjuobjektene i avkrysningsskjemaene for kontraktstrategivalg, ble samlet i en modell for hvert spørsmål, for å lettere kunne undersøke om det var noen tendenser som gikk igjen. Resultatene ble gjennomgått flere ganger, diskutert med veiledere og sett i sammenheng med tidligere litteratur før konklusjonen ble laget.

2.7 Vurdering av metode og gjennomføring

Underentreprenørene som ble intervjuet vet godt hvordan de pleier å utføre prosjektene sine, men de har lite kjennskap til kontraktstrategien som ligger bak. Dette gjorde det litt utfordrende å få konkrete svar på spørsmålene som ble stilt. Personlig intervju var derfor en god forskningsmetodemetode, fordi den ga mulighet for å være behjelpelig med å forklare og tolke spørsmålene rett slik at man kunne unngå misforståelser. Enkelte av fakta påstandene intervjuobjektene kom med, stemte ikke nødvendigvis helt, men det viktigeste var at de fikk frem poenget sitt, påstander kunne eventuelt undersøkes i ettertid. At det var personlig intervju med en åpen samtale gjorde det lettere for intervjuobjektene å fortelle om ting det ikke ble spurt om, noe som ga mye nyttig informasjon. Det ga og informasjon som ikke var direkte relevant for forskningsspørsmålene, men som kan være interessant i senere studier.

Det var naturlig å velge underentreprenører som intervjuobjekter siden oppgaven belyser problemstillingen fra underentreprenørens synsvinkel. Det var og hensiktsmessig at de var fra ulike faggrupper for å få ett bredere perspektiv.

En svakhet med rekruteringen av intervjuobjekter er at seks av dem ble anbefalt av Xxxxxxx Xxxxxx, som er leder for Håndverkerforeningen i Trondheim. Flere av intervjuobjektene er derfor medlemsbedrifter, noe som kan ha ført til mer ensrette svar. Det ble forsøkt å kontakte flere bedrifter som ikke var medlem, men her var det få som hadde mulighet for å stille til intervju.

Under gjennomføring av forskingsintervjuene hadde enkelte det hadde mer travelt enn andre, men det virket som alle likevel fikk sagt det de ønsket. Det var vanskelig å få forklart intervjuobjektene at valg av entrepriseform skulle gjelde forholdet mellom totalentreprenør og underentreprenør og ikke for byggherren. Dette gjør at det kan være vanskelig å trekke noen konklusjoner i forbindelse med valg av entrepriseform.

Behandlingen av informasjon fra forskningsintervjuene gikk fint, ettersom intervjuguiden tok utgangspunkt i forskningsspørsmålene, var det greit å benytte disse som struktur under behandlingen.

2.8 Reliabilitet og validitet

”Reliabilitet brukes om konsistens eller stabilitet i målinger” (Xxxxxxxx, 2009).

”Validitet, gyldighet; i hvilken grad man ut fra resultatene av et forsøk eller en studie kan trekke gyldige slutninger om det man har satt seg som formål å undersøke. En nødvendig, men ikke tilstrekkelig betingelse er reliabilitet” (Xxxxxxxx, 2014).

All litteratur som er benyttet i forbindelse med fordypningsprosjektet er blitt kritisk vurdert og er lett kontrollerbar i kildelisten. På vegne av dette anses reliabiliteten til kildene som høy. Validiteten til kildene som er benyttet anses også som høy ettersom det i stor grad er valgt kilder med flere referanser.

Det er benyttet kvalitativ forskningsmetode i form av et forskningsintervjuintervju for å gjennomføre masteroppgaven. Hvor mange intervjuer som er gjennomført og hvem som har blitt intervjuet påvirker validiteten. I dette prosjektet er det utført åtte intervjuer med syv underentreprenører og en leverandør, dette anses som tilstrekkelig for å kunne trekke en slutning. Intervjuene er gjennomført med ansatte som hadde ledende stillinger og lang erfaringstid i bedriftene, noe som øker reliabiliteten til hva som ble sagt i intervjuene.

3: Teori og grunnlag

Kapittelet forklarer begreper og modeller som er relevant for masteroppgaven. Det blir gitt en forklaring på hva som menes med begrepet kontraktstrategi etterfulgt av en beskrivelse av hvordan den er bygget opp.

3.1 Hva er kontraktstrategi?

Her repeteres mye av det materialet som ble skrevet i prosjektoppgaven ”Valg av kontraktstrategi” (Bjøndal, Xxxxxx, 2015).

Når et byggeprosjekt skal gjennomføres inngås det en kontrakt mellom byggherren og entreprenøren. ”En kontrakt definerer skriftlig det rettslige forhold mellom partene og det rettslige og faktiske (fysiske) innhold i hva det er de har avtalt” (Tangedal, 2010). Det finnes flere ulike typer kontrakter og hvilken som er best egnet kan variere fra prosjekt til prosjekt. Kontraktstrategi er veien en velger å gå, fram til en kontrakt inngås. Prosjektets utfall er sterkt avhengig av strategien som velges og den bør derfor implementeres så tidlig i prosjektet som mulig. Sagt på en enklere måte er strategi en fremgangsmåte for å nå et mål. Xxxxxxxx sier altså noe om hvor man ønsker å ende opp og hvordan man planlegger å komme seg dit. Det ligger en strategi bak gjennomførelsen av alle prosjekter, enten det er bevisst eller ikke. (

Xxxxx, 2009) sin inndeling av virkemidler i en kontraktstrategi er benyttet i intervjuene, derfor blir teorien bak denne nøye gjennomgått. Dette var en viktig forberedelse for å kunne klassifisere svar fra i intervjuobjektene under riktig virkemiddel og for å unngå misforståelser og uklarheter under intervjuene. (Xxxxx, 2009) sin modell er tilpasset byggherren, mens masteroppgaven fokuserer på kontraktstrategen mellom totalentreprenør og underentreprenør, derfor er modellen i samarbeid med Xxx Xxxxx tilpasset dette forholdet. Kun de virkemidler som er relevant for dette forholdet blir derfor beskrevet her.

Xxxxx (2009) sier at: ”Alle seriøse byggherrer bør ha en generell og overordnet kontraktstrategi. Denne kontraktstrategien skal gi retningslinjer for valg av en prosjektspesifikk kontraktstrategi tilpasset det enkelte byggeprosjektet.” Dette gjelder og for Totalentreprenører. Den generelle prosjektstrategien skal sammenfatte forholdene som går igjen og som virker likt i alle prosjektene til den bestemte Totalentreprenøren. Den er utformet på et overordnet nivå og skal gi indikasjoner på hvor mye ansvar for usikkerhet og styringsmuligheter byggherren har anledning til og ønsker å påta seg. Det er verdt å merke seg at den generelle kontraktstrategien kan endres over tid og det er derfor nødvendig at den oppdateres jevnlig. Etter hvert som Totalentreprenøren får mer erfaring og kompetanse kan det hende han ønsker å påta seg mer ansvar og styringsmuligheter i prosjektene sine.

Som nevnt skal den generelle kontraktstrategien danne grunnlaget for den spesifikke kontraktstrategien. Det er ingen byggeprosjekter som er helt identiske og som følge av dette er det nødvendig med en spesifikk kontraktstrategi som er tilpasset det enkelte prosjekt.

Eksempler på slike forhold som bør tilpasses er usikkerhetsbilde, varighet og prosjektnedbrytingsstruktur.

Kontraktstrategien i byggeprosjekter består av valget av opptil åtte forskjellige virkemidler. Figur 2 på neste side illustrerer de ulike valgene som blir tatt før en kontrakt signeres mellom de ulike partene. Den viser en oversikt over valgene som inngår i en kontraktstrategi i gjennomføringsfasen og fremhever oversiktlig virkemidlene for utvelgelse, virkemidlene for fordeling av ansvar og virkemidlene for prosess. Etter figuren følger en detaljert forklaring av de ulike alternativene. Selv om det er totalentreprenøren som har ansvaret for å velge blant de ulike virkemidlene i kontraktstrategien innebærer alle valgene fordeler og ulemper for begge parter. For at byggeprosjektet skal resultere i et suksessfullt produkt er det hensiktsmessig at det blir tatt hensyn til hvilke valg som kan bidra til at underentreprenører og leverandører føler at de har et godt utgangspunkt til å levere gode resultater.

Figur 2: Valg av kontraktstrategi innebærer valg av opptil åtte forskjellige virkemidler (Xxxxx, 2012)

Det er to ytterpunkter av kontraktstrategien, de integrasjonsbaserte løsningene som er markert med blått i figuren på forrige side og de separasjonsbaserte løsningene som er markert med grønt. I den integrasjonsbaserte strategien blir underentreprenørene involvert så mye som mulig og totalentreprenøren overfører mest mulig usikkerhetsansvar og styringsmuligheten til dem.

Det er verdt å merke seg at det ikke er nødvendig å gjennomføre valgene i den rekke følgen figuren indikerer, men kontraktstrategier er en dynamisk prosess, så valgene av de ulike virkemidlene er avhengige av hverandre noe som i tilfeller vil føre til at totalentreprenøren må revurdere noen av valgene sine dersom valg som blir tatt senere i prosessen ikke er i samsvar med dem.

3.1.1 Virkemidler for utvelgelse

Virkemidler for utvelgelse består av de ulike måtene Totalentreprenøren kan gå frem for å velge underentreprenører og leverandører. De ulike delene av virkemidler for utvelgelse er: En eventuell prekvalifisering, tildelingskriterier og kontraheringsform.

Figur 3: Virkemidler for utvelgelse er eventuell prekvalifisering, tildelingskriterier og kontraheringsform (Xxxxx, 2006)

Prekvalifisering

Prekvalifisering er et valgfritt steg i kontraktstrategien og er en form for utvelgelse. Ved bruk av prekvalifisering blir de potensielle entreprenørene sine kvalifikasjoner vurdert i forkant av tilbudsrunden. Totalentreprenøren kan fastsette en rekke prekvalifiseringskriterier som må oppfylles og dersom underentreprenøren oppfyller kriteriene får han lov til å komme med tilbud. Prekvalifisering fører til at underentreprenører som ikke er kvalifisert blir sortert bort i en veldig tidlig fase av prosjektet og de slipper følgelig å bruke ressurser på å regne på tilbud. Fordelen for Totalentreprenøren er at han ved bruk av prekvalifisering slipper å være like bekymret seg for om den utvalgte entreprenøren er i stand til å gjennomføre prosjektet. Bruken av prekvalifisering kan være både integrasjonsbasert og separasjonsbasert.

Tildelingskriterier

Tildelingskriterier er kriteriene som de ulike tilbudene blir vurdert i forhold til. Pris er alltid et av de viktigste kriteriene når totalentreprenøren skal velge blant tilbyderne, men det er ikke alltid det eneste. Totalentreprenøren kan velge å tildele oppdraget til den entreprenøren som

tilbyr lavest pris, som er ett separasjonsbasert virkemiddel eller velge den økonomisk mest fordelaktig, som er et integrasjonsbasert virkemiddel.

Økonomisk mest fordelaktig

Dersom Totalentreprenøren velger å gå for den økonomisk mest fordelaktige løsningen blir det tatt hensyn til et sett med kriterier som er fastsatt på forhånd og hvor mye de vektes. Dette kan være kriterier som pris og levetidskostnader, kvalitet, teknisk verdi, estetiske og funksjonsmessige egenskaper, tid for levering og ferdigstillelse og miljøegenskaper (Xxxxxxxxxxxx.xx). Dette er spesielt en fordel i tilfeller hvor det er behov for spesiell kompetanse.

Lavest pris

Dersom byggherren velger å tildele prosjektet til den entreprenøren som kommer med den laveste tilbudssummen uten å ta hensyn til noen andre faktorer benytter han seg av tildelingskriteriet lavest pris. Ved bruk av lavest pris er det viktig at totalentreprenøren har en rekke kvalifikasjonskrav knyttet til organisering, kapasitet, kvalifikasjoner og vandel. Dette er nødvendig for å sikre at underentreprenøren som blir valgt er i stand til å gjennomføre jobben. En fordel med lavest pris er at det tvinger underentreprenøren til å være kostnadseffektiv dersom han skal ha mulighet til å levere det rimeligste tilbudet. Det gir også en veldig oversiktlig og effektiv konkurranse. Ulempen er derimot at det kan føre til at underentreprenørene benytter seg av taktisk prising av tilbudene sine. Taktisk prising kan bli benyttet ved at underentreprenøren priser postene som skal betales tidlig i prosjektet høyt og utjevner det over de neste postene som kommer senere i prosjektet. Dette fører til at entreprenørene mottar større utbetalinger i starten av prosjektet enn det som er reelt og dersom partene skulle bli uenige i løpet av gjennomførelsen blir de sittende med bedre forhandlingskort enn det de skulle hatt.

Kontraheringsform

Å kontrahere vil si å inngå en skriftlig avtale eller kontrakt. Kontraheringsform er følgelig formen totalentreprenøren velger å benytte seg av for å inngå en avtale med underentreprenøren om gjensidige forpliktelser. Hovedformene for kontrahering er utførelse i egenregi, direkte kjøp, konkurranse med forhandling og anbudskonkurranse. Ytterpunktene av kontraheringsformene er direkte kjøp og anbudskonkurranse, hvor direkte kjøp er integrasjonsbasert og anbudskonkurranse er separasjonsbasert (Xxxxx, 2009).

Egenregi

Byggherren benytter seg av kontraheringsformen egenregi dersom han gir oppdraget om å gjennomføre prosjektet til andre avdelinger i egen organisasjon eller til andre forretningsenheter i eget konsern (Xxxxx, 2012).

Direkte kjøp

Ved bruk av direkte kjøp går totalentreprenøren direkte til en underentreprenør og tilbyr han oppdraget. Det er ikke nødvendigvis holdt noen konkurranse på forhånd. Denne kontraheringsformen er lite ressurskrevende for totalentreprenøren og han unngår

administrative kostnader knyttet til utforming av konkurransegrunnlag og utlysning. Underntreprenøren på sin side kan bruke mindre ressurser på tilbudsregning.

Konkurranse med forhandling

Dersom totalentreprenøren velger å benytte seg av konkurranse med forhandlinger innleder han gjerne forhandlinger med flere ulike underentreprenører. Det blir så gjennomført en tilbudsrunde som baserer seg på ønskene han har om produktet og det som er tilgjengelig i markedet. totalentreprenøren aksepterer det tilbudet som fremstår som det beste etter å ha gjennomført forhandlinger med hver av tilbyderne.

Anbudskonkurranse

Anbudskonkurranser benyttes mest av offentlige byggherrer, da det i flere tilfeller er pålagt for dem. Når byggherren benytter seg av anbudskonkurranser utarbeider han et enhetlig anbud som legges ut til forskjellige entreprenører. Anbudskonkurranser gir en god kontroll på kostnadsbildet og hjelper dermed til med å skape forutsigbarhet både for egen organisasjon og for entreprenører (Xxxxx, 2009). Fordelene med denne kontraheringsformen er at det gir byggherren en oversikt over konkurrerende priser og dermed en pekepinn på hva markedetsprisen er. Anbudskonkurranser gir ikke rom for forhandlinger før kontrakten er inngått. Dette fører med seg at tilbyderne har jevnstilte utgangspunkt og dermed behandles likt i konkurransen (Xxxxx, 2012).

3.1.2 Virkemidler for fordeling av ansvar

Virkemidler for fordeling av ansvar avklarer hvordan ansvarsfordelingen mellom de ulike aktørene skal være. Enten om det skal bli hos totalentreprenøren, overføres til underentreprenøren eller fordeles mellom dem. Det er disse valgene som avgjør det økonomiske forholdet mellom de ulike partene. De ulike delene av virkemidler for fordeling av ansvar er ytelsesbeskrivelser, entrepriseform og kontraktstype.

Figur 4: Virkemidlene for fordeling av ansvar er ytelsesbeskrivelser, entrepriseform og kontraktstype (Xxxxx, 2006)

Ytelsesbeskrivelser

Kontrakten eller vedleggene til kontrakten som inngås mellom de ulike partene i et byggeprosjekt inneholder en beskrivelse av ytelsene totalentreprenøren ønsker for prosjektet som kalles ytelsesbeskrivelser. Ytelsesbeskrivelser kan enten komme i form av en funksjonsbeskrivelse eller en mengdebeskrivelse. Eventuelt kan beskrivelsene komme som en kombinasjon av dem. Ytelsesbeskrivelser er en viktig del av kontraktstrategien ettersom de bestemmer hva som skal bli levert av underentreprenøren. Funksjonsbeskrivelser er en integrasjonsbasert løsning mens mengdebeskrivelser er en separasjonsbasert løsning.

Funksjonsbeskrivelser

Funksjonsbeskrivelsen består av krav til hvilke funksjoner det endelige resultatet til byggeprosjektet skal ha. Funksjonsbeskrivelser er den minst detaljerte versjonen av ytelsesbeskrivelser og benyttes ofte dersom totalentreprenøren kke ønsker eller har muligheten til å utarbeide veldig detaljerte planer for byggeprosjektet selv. Funksjonsbeskrivelser er fordelaktig dersom underentreprenørene sitter på mer kunnskap enn totalentreprenøren om mulige løsninger, ettersom underentreprenøren står fritt til å velge løsninger selv så lenge de oppfyller funksjonskravene. Underentreprenøren har dermed muligheten til å tilpasse prosjektet til egen kompetanse og eget produksjonsutstyr. Begge partene tjener på friheten til entreprenøren ettersom det legger til rette for innovasjon og forbedringer.

Mengdebeskrivelser

Mengdebeskrivelser består av detaljerte spesifiseringer av hvilke mengder som skal benyttes og av de tekniske spesifikasjonene. Historisk sett er mengebeskrivelser den mest brukte formen for ytelsesbeskrivelser og NS 3420 Beskrivelser for bygg, anlegg og installasjoner er en

standard for mengdebeskrivelser (Xxxxx, 2009). Det finnes ikke noe tilsvarende for funksjonsbeskrivelser, noe som innebærer at det må legges ned mye arbeid i utformingen.

Entrepriseform

Entreprise er definert som arbeidet en underentreprenør påtar seg. Når en velger entrepriseform for et byggeprosjekt velger en også hvem i prosjektet som skal inngå kontrakter med hvem, prosjektorganiseringen og ansvarsfordelingen innad i prosjektet. Det er flere kriterier som blir tatt til vurdering når det skal velges entrepriseform, blant annet prosjektets størrelse og kompleksitet, leverandørmarkedet, ønsket risikofordeling og totalentreprenørens kompetanse. Ytterpunktene blant entrepriseformene er totalentreprise og delte entrepriser hvor totalentreprise er integrasjonsbasert og delte entrepriser er separasjonsbasert.

Totalentreprise

Ved bruk av totalunderentreprise inngår totalentreprenøren kun kontrakt med en underentreprenør på ett fagområde, totalunderentreprenøren. Totalunderentreprenøren blir involvert tidlig i prosjektet og overtar ansvar for både prosjekteringen og gjennomføringen, og oppnår dermed for eksempel muligheten til å inngå kontrakter med underentreprenører de har gode erfaringer med. Totalunderentreprenøren inngår egne kontrakter med eventuelle prosjekterende og underentreprenører og står dermed ansvarlig for at de også holder rammene for tid, kostnad og kvalitet. For totalentreprenøren er dette veldig ressursbesparende. Totalentreprenøren blir etterlatt uten noen særlige muligheter for påvirkning videre i prosjektet. Ansvarsoverføring fører til en redusert usikkerhet for totalentreprenøren, men dette fører ofte med seg en innkalkulert risikopremie til totalunderentreprenøren. Underentreprenøren har i de fleste tilfeller mer kunnskap om hvilke alternative løsninger prosjektet kan ha enn totalentreprenøren og kjenner sine egne fortrinn. Ved bruk av totalunderentreprise står underentreprenøren fritt til å bestemme hvordan ting utføres så lenge det tilfredsstiller kravene prosjektet har. For å unngå at det alltid velges de billigste løsningene kan det legges inn et ansvar for vedlikehold til totalunderentreprenøren etter ferdigstillelse. En annen fordel med totalunderentreprise er at det er mulig å prosjektere og bygg parallelt, noe som kan bidra til å korte ned den totale tiden det tar å gjennomføre prosjektet (Xxxxx, 2009).

Hovedentreprise

Dersom totalentreprenøren velger å benytte seg av hovedentreprise inngår han kontrakt med de som har ansvar for prosjekteringen, hovedunderentreprenøren og alle sideunderentreprenørene. Hovedunderentreprenøren har tradisjonelt sett mer ansvar og en mer omfattende kontrakt enn de andre underentreprenørene, men han inngår kun kontrakt med totalentreprenøren. Alle sideunderentreprenørene er rettslig sidestilt i prosjektet (Xxxxx, 2012).

Delt entreprise

Ved bruk av delte entrepriser har totalentreprenøren kontrakt med de prosjekterende og samtlige underentreprenører involvert i prosjektet. Byggherren står dermed fritt til å velge hvilke underentreprenører han ønsker å involvere i prosjektet. Dersom det benyttes delte entrepriser er det ikke én underentreprenør som har hovedansvaret for å koordinere arbeidet på byggeplassen, det er totalentreprenøren som har ansvar for at prosjektet samordnes. Fordelen med å benytte seg av delte entrepriser er blant annet at underentreprenørene ikke har behov for

risikopåslag i like stor grad ettersom hver av dem kun har ansvar for en mindre del av prosjektet. Dette fører med seg at totalentreprenøren beholder styringsmulighetene i lengre tid og at det er han som sitter med usikkerheten. Som følge av at totalentreprenøren inngår kontrakt med alle de involverte aktørene i prosjektet er det større sannsynlighet for de som utfører arbeidet er klar over hvilke interesser totalentreprenøren har. Kommunikasjonen består bare av et ledd, det er derfor mindre rom for misforståelser. En annen fordel med delte entrepriser er at prosjektet er delt opp i mindre deler som gjør markedet av tilbydere større. Det er flere som har mulighet til å påta seg oppdraget, noe som igjen fører til større konkurranse og dermed et bedre tilbud til totalentreprenøren (Xxxxx, 2012).

Kontraktstype

Xxxxx (2012, s. 12) definerer begrepet kontraktstype på følgende måte: ”Begrepet kontraktstype omfatter bare en bestemt side av kontraktene, og det er hvordan godtgjørelsen for leverandørens ferdigstillelse av prosjektet blir beregnet.” De ulike kontraktstypene kan deles inn i to hovedgrupper, priskontrakter og kostnadskontrakter. Felles for priskontraktene er at prisen på arbeidet som skal utføres blir gitt av underentreprenøren på forhånd. Som følge av dette er det underentreprenøren som sitter på usikkerheten med tilknytning til prisen. De ulike typene priskontrakter er fikssumkontrakt, fastpriskontrakt og sumkontrakt. Kostnadskontraktene har til felles at de beregner prisen for arbeidet etter at det er utført og som følge av dette er det totalentreprenøren som sitter med usikkerheten med tilknytning til prisen. Enhetspriskontrakt og regningsarbeid er kostnadskontrakter (Xxxxx, 2012). Ytterpunktene blant kontraktstypene er fikssumkontrakt og regningsarbeid, hvor fikssumkontrakt er integrasjonsbasert og regningsarbeid er separasjonsbasert. De mellomliggende kontraktstypene har fellestrekk med begge ytterpunktene.

Fikssumkontrakt

Fikssum er en priskontrakt. Ved bruk av en fikssumkontrakt opereres det med mengder som ikke er regulerbare. Kontraktssummen blir heller ikke regulert for eventuelle lønns- eller prisstigninger ved bruk av denne kontraktsformen. Dette betyr i prinsippet at kontraktsummen som inngår i kontrakten er låst etter at kontrakten er signert, noe som medfører at det er nødvendig med en kontrollregningsperiode før det skjer (Xxxxx, 2009). Som følge av dette egner fikssumkontrakter seg best i prosjekter hvor det er liten usikkerhet. For totalentreprenøren vil en fikssumkontrakt føre til at han har forutsigbare kostnader og bedre priskonkurranse i markedet. Ettersom det er totalprisen det konkurreres om kan det føre til at tilbyderne reduserer den pålagte risikopremien for å få oppdraget.

Fastpris

Fastpris er en annen form for priskontrakt. Heller ikke i fastpriskontrakter blir det justert for lønns- og prisstigninger. Kontraktstypen ligner veldig på fikssum, men til forskjell er det det mulig å regulere mengdene. Enhetsprisene er faste (Xxxxx, 2012). Totalentreprenøren slipper dermed unna risikopåslaget underentreprenøren legger til for å sitte med usikkerheten knyttet til mengde. En ulempe fastpris har sammenlignet med fikssum, er at eventuelle endringer vil føre til regningsarbeid.

Sumkontrakt

Den siste formen for priskontrakt er sumkontrakt og den har flere likheter med de andre priskontaktene. I sumkontrakter opereres det derimot både med regulerbare mengder og justerbare priser for eventuelle lønns- og prisstigninger (Xxxxx, 2012).

Enhetspris

Enhetspris er en type kostnadskontrakt. Den endelige summen ved bruk av enhetspriskontrakt beregnes ut fra mengdene som er brukt og enhetsprisene som blir fastsatt på forhånd. Sammenlignet med de to kontraktstypene i ytterpunktene er fordelingen av usikkerhet en mellomting (Xxxxx, 2009).

Regningsarbeid

Regningsarbeid er den siste formen for kostnadskontrakt. Ved bruk av regningsarbeid er den endelige summen beregnet ut fra medgåtte timer etter en satt timepris og medgått materiale med påslagsprosent. Regningsarbeid er den kontraktstypen som gjenlegger mest usikkerhet til totalentreprenøren og er passende dersom han ønsker å beholde styringsmulighetene og kontrollen. Totalentreprenøren kan oppnå fordeler ved at han beholder muligheten til å foreslå forbedringer og innsparinger underveis, slike endringer ville vært mye dyrere dersom det ble benyttet fikssumkontrakt. En annen fordel med regningsarbeid er at det åpner muligheten for parallell prosjektering og bygging, slik at den totale tiden kan reduseres. For at et regningsarbeid skal fungere krever det at begge partene har tillitt til hverandre og god kommunikasjon er veldig viktig. Dersom en ser bort fra arbeidsmoral vil underentreprenøren tjene på å sette de minst produktive ansatte på et prosjekt med regningsarbeid og bruke de mest produktive på en prosjekt hvor det blir benyttet fikssum som kontraktstype. Totalentreprenøren er nødt til å følge opp arbeidet underveis for å forhindre at slike ting kan skje (Xxxxx, 2009).

3.1.3 Virkemidler for prosess

Virkemidler for prosess avgjør i hvilken grad de ulike partene i prosjektet skal være samarbeidsorienterte eller ikke. Virkemidler for prosess består av eventuelle insentiver og kontraktsbestemmelsene.

Figur 5: Virkemidlene for prosess er eventuelle insentiver og kontraktsbestemmelsene (Xxxxx, 2006)

Insentiver

Insentiver er et valgfritt steg i kontraktstrategien. Totalentreprenøren står altså mellom valget om å benytte seg av insentiver eller å la være å gjøre det. Et insentiv kan defineres som en drivkraft eller en motiverende faktor. I byggeprosjekter fungerer insentiver som en belønning eller en straff og kommer for eksempel av handlinger knyttet til kostnader, kvalitet, HMS- arbeid tidsbruk eller omfang i prosjektet. Insentiver kan enten gis til enkeltpersoner eller til organisasjoner som helhet, i forbindelse med valg av kontraktstrategi i byggeprosjekter er sistnevnte mest aktuelt (Xxxxx, 2009). Insentiver trenger ikke bare å komme i form av en økonomisk fortjeneste eller et økonomisk tap, de kan har forskjellige former. Garantien for å bli tildelt nye oppdrag fra flergangstotalentreprenører i framtiden kan være like motiverende for underentreprenøren som en pengesum dersom han for eksempel holder seg innenfor tidsrammen (Xxxxx, 2012).

En grunn for å benytte insentiver i byggeprosjekter er at det kan bidra til skape felles målsetninger for totalentreprenøren og underentreprenøren, noe som kan bidra til å oppnå et engasjement blant begge aktørene (Xxxxx, 2012). Mens underentreprenøren kan bli belønnet for å levere et produkt med god kvalitet oppnår totalentreprenøren et bedre produkt. En annen intensjon med insentiver er at det bidrar til å fordele ansvaret for usikkerheten mellom de ulike aktørene i prosjektet. Dersom det ikke er noen som ønsker å ta på seg usikkerheten med tilhørende risikopåslag kan det være i begges interesse å dele dette gjennom innføringen av insentiver (Xxxxx, 2009).

Kontraktsbestemmelser

Blant kontraktsbestemmelser kan byggherren velge å benytte seg av tradisjonelle kontraktsbestemmelser eller utradisjonelle kontraktsbestemmelser. Blant de to ulike formene for kontraktbestemmelse er den utradisjonelle integrasjonsbasert mens den tradisjonelle er separasjonsbasert.

Tradisjonelle kontraktsbestemmelser

Tradisjonelle kontraktsbestemmelser er de som er i samsvar med de standardiserte, for eksempel NS-konttraktene. Fordelen med å benytte seg av tradisjonelle kontraktsbestemmelser er at konsekvensene av dem er godt kjent for de fleste aktørene i byggebransjen og de tar balanserte hensyn til alle parters interesser. En svakhet er at de bare legger opp til at underentreprenøren skal delta i gjennomføringen og de prosjekterende i prosjekteringsfasen. En slik avgrensning av ansvarsområdene kan føre til at partene havner i konflikt fordi de forsøker å sikre sine egne interesser (Xxxxx, 2009).

Utradisjonelle kontraktsbestemmelser

De utradisjonelle kontraktsbestemmelsene er de som inneholder avvik fra de standardiserte og som tilrettelegger for partnering. Disse kan velges dersom totalentreprenøren ønsker å prøve noe nytt og går gjerne under flere navn, som for eksempel samspillskontrakt, samhandlingskontrakt, alliansekontrakt, insentivkontrakt og målpriskontrakt (Xxxxx, 2009). Utradisjonelle kontraktsbestemmelser åpner for å øke integrasjonsgraden mellom

totalentreprenøren og underentreprenøren. De har som mål å tilrettelegge for samspill mellom partene for å bedre samarbeidet (Xxxxx, 2012). Ulempen med de utradisjonelle kontraktsbestemmelsene er at de kan føre til noe uklare ansvarsforhold. Når totalentreprenøren er mer aktiv gjennom hele byggeprossen kan det være krevende å avgjør hvem som har ansvar for hva og hvem som skal ta hvilke avgjørelser (Xxxxx, 2009).

3.2 Useriøse aktører i Trøndelag

Fordi oppgaven spesielt har fokuserer på seriøsitet i byggebransejen, blir det her presentert grunnlag for dagens situasjonen i Trøndelag.

I (Hansen, 2015) sitt intervju med Xxxxxxx Xxxxxxx, direktør i Håndverkerforeningen i Trondheim og leder for EBA Trøndelag. Blir dagens situasjon i Trøndelag beskrevet, det er mulig Næringsforeningen i Trondheimsregionen som har publisert artikkelen har en agenda, men den gir likevel en pekepinn på hvordan det er:

-‐ Stadig færre som jobber innen bygg- og anlegg er i dag fast ansatt. Samtidig har vikar- og bemanningsbyråene vokst voldsomt etter hvert som det åpnes for stadig mer midlertidig ansettelse. Den store majoriteten av de som jobber gjennom disse kommer fra Øst-europa. Dette er dyktige mennesker som tilfører oss kompetanse vi trenger. Vi skal ikke dra alle over en kam. Det er arbeidslivskriminaliteten vi vil til livs. Og der er utenlandske aktører dessverre overrepresentert. Vi snakker sosial dumping og stråfirma som er opprettet kun for å undra skatt.

-‐ Malere, murere og tømrere er nok særlig utsatt for konkurransen fra useriøse firma, men også taktekkere har trøbbel når de skal kjempe om jobbene med de som driver ulovlig.

-‐ Det er etablert en uro-patrulje i Trondheim i ca. 2014. Det er et samarbeid mellom Håndverkerforeningen, laug og foreninger innen byggfagene og Fellesforbundet. De har også fått med både malere, byggmestre, rørleggere, elektrikere, blikkenslagere, murmestere og taktekkere på laget. Målet er å tak i juksemakerne og prøve å få myndighetene til å reagere. Patruljen fanger opp tips der det er mistanke om at det skjer ulovligheter. De har hittil mottatt nærmere 250 henvendelser. De jobber på flere plan. For eksempel ser de på anbud som er så lave at de umulig kan være lønnsomme uten at det foregår ting som er i strid med loven. De følger også med på byggeprosjekter der det skjer åpenbare brudd på arbeidsmiljøloven. Å se usikrede arbeidere jobbe på tak og i vegger er ikke uvanlig. De tipser også om firma der omsetningen og antall ansatte henger sammen.

-‐ Kvernmo mener problemet har følger langt utover skatteunndragelse og ulovlig arbeid. På sikt er hun redd det vil føre til dårligere rekruttering til håndverk- og yrkesfagene blant norsk ungdom. Bygg og anlegg kommer til å mangle 30.000 fagarbeidere innen 10 år.

Kvernmo anbefaler følgende for å unngå useriøse aktører: Gjør skikkelig forarbeid. Bruk et firma som har fagutdannet arbeidskraft, stor grad av faste ansatte og som er en lærebedrift. Sjekk at det er registrert i Proff Forvalt og MVA-registeret. Pass på at de følger norske standarder og har gode HMS-rutiner. (Xxxxxx 2015)

4: Resultater med diskusjon og drøfting

Kapittelet gir en presentasjon av resultatene med diskusjon og drøfting fra de åtte kvalitative forskningsintervjuene som ble gjennomført med de ulike underentreprenørene. Referater fra intervjuene finnes i vedlegg 3-9. Resultatene med diskusjon og drøfting er sortert under forskningsspørsmålene.

Xxxxx (2012) sin kontraktstrategimodell som er beskrevet i kapittel 3. Teori og grunnlag. Blir her benyttet for å presentere valg av virkemidler figur 7-10. Intervjuobjektenes valg blir i dette kapittelet markert i kontraktstrategimodellen med en forkortelse som er gitt i Figur 6 Forkortelser for intervjuobjekter. Dersom underentreprenørene ikke vet hvilket virkemiddel som er blitt benyttet, eller har ment at det er uvesentlig hvilket valg man tar, er ikke forkortelsen for underentreprenøren skrevet opp på det gjeldene virkemiddelet. Virkemidlene som flest har valg blir fremhevet med rød skrift.

Figur 6 Forkortelser for intervjuobjekter

Forkortelse	Bedrift	Omsetning 2015	Arbeidsfelt
A	Dovre Entreprenør AS	60 mill	Grunnarbeid, vann og avløp
B	X. Xxxxxxxx AS	10 mil	Leverandør av maling
C	Fjeldseth AS	130 mill	Elektro
D	MTG AS	27 mill	Maling, tapet og gulvlegging
E	Xxxx X. Xxx AS	32 mill	Mur og flis
F	Trønderblikk AS	24 mill	Blikk og ventilasjon
G	Vintervoll AS	275 mill	Elektro
X	Xxxxxx AS	24 mill	Rørlegger

4.1 Resultater med diskusjon og drøfting for hvilken kontraktstrategi totalentreprenører benytter mot underentreprenøren i dag

Figur 7 Samlet oversikt over hvilken kontraktstrategi totalentreprenører benytter mot underentreprenøren i dag.

Figur 7 viser en samlet oversikt over hvilken kontraktstrategi totalentreprenøren benytter mot underentreprenøren i dag, i teksten under blir valgene diskutert.

Prekvalifisering:

Fem av intervjuobjektene mener de bruker å bli prekvalifisert på en eller annen måte, Dovre

(A) mener de er prekvalifisert igjennom flere års samarbeid. Fjeldseth (C) mener at de aldri har vært borti en formalisert prekvalifisering med en totalentreprenører, de sier det er vanligere ved offentlige anbud. Vintervoll (G) tror at private nok har en form for intern prekvalifisering, men at det likevel er prisen som er viktigst.

Tildelingskriterier:

Det kommer frem at det kun er lavest pris som gjelder, men Dovre (A) sier de ofte blir valgt ut i fra at de er økonomisk mest fordelaktig, de koster mer enn utenlandsk arbeidskraft, men fordi de igjennom langt samarbeid kjenner kunden, vet kunden at de kommer og ordner opp dersom noe er gale.

Kontraheringsform:

Det er konkurranse med forhandlinger som normalt benyttes mot alle. MTG (D) sier at de ofte regner pris for totalentreprenører to år frem i tid, om totalentreprenøren får jobben kommer de tilbake etter ett år med litt endringer og ett ønske om en lavere pris.

Ytelsesbeskrivelser:

Ytelsesbeskrivelser er fordelt slik at de større aktørene har funksjonsbeskrivelse og de mindre aktørene har mengdebeskrivelser. Dovre (A) sier at de er vant til en mellomting, for ved en funksjonsbeskrivelse er funksjonen beskrevet, men det de får er noen skisser som viser høyder, fundamentering etc. også må de regne ut mengdene selv.

Entrepriseform:

Fire av intervjuobjektene har totalunderentreprise på sitt felt, ved at de har ansvar for prosjektering og utførelse, noen benytter egen prosjekterende avdeling, mens andre henter inn prosjekterende rådgivere. Flere benytter og underentreprenører for arbeid de ikke har kompetanse på; MTG (D) benytter for eksempek underentreprenører ved epoxy arbeid, siden de ikke er spesialisert på dette og Dovre (A) samarbeider med en strømpeentreprenør, for dem fungere det slik at den som har størst andel arbeid, har kontrakten. Dvs. er det mye graving er Dovre totalunderentreprenør, mens er det mye strømpe er strømpeentreprenøren totalunderentreprenør.

Kontraktstype:

Bortsett fra Dovre (A) som vanligvis arbeider på enhetspriskontrakter, kom det frem at det var fastpris som var normalt.

Incentiver:

Flere sier at dagbøter er vanlig, og mener de har bare så vidt vært borti andre typer incentiver.

Kontraktsbestemmelser:

Det kom frem at det vanlige er at totalentreprenørene tar utgangspunkt i Norsk Standard, men at de legger til egne kontraktstillegg. Vintervoll (G) mener det er sjelden disse blir dradd frem og brukt, og at det da skal være mye uenighet i forkant.

Vintervoll (G) mener totalentreprenørnene sine kontrakts bestemmelser har blitt mer ansvarsfraskrivende de siste årene, men at de mest urimelige ikke ser ut til å bestå: ”Kontrakts bestemmelsen har endret seg litt de siste årene, for eksempel benyttes ”back to back” det går ut på at om det er ting vi krever godtgjort av totalentreprenør, men totalentreprenør ikke får det godtgjort av byggherre, får heller ikke vi det. klausuler blir for eksempel forsøkt innført, dette er ikke en juridisk term og den kan være litt urimelig, da det er noe totalentreprenøren har funnet på for å beskytte seg selv. Solidaransvar er og noe nytt som har kommet, den går ut på at alle grensesnitt mellom tekniske fag skal avtales mellom de tekniske. En periode førsøkte de og på økonomisk solidaransvar, det går ut på at dersom rørleggeren gikk konkurs var vi forpliktet til å dekke opp dette tapet, men denne har de fleste tatt bort fordi den er direkte urimelig.”

4.2 Resultater med diskusjon og drøfting for styrker og svakheter ved kontraktstrategivalg

4.2.1 Virkemidler i kontraktstrategien som har ført til ett mindre vellykket produkt

Figur 8 Xxxxxxx av intervjuobjektenes valg av virkemidler i

KONTRAKTSTRATEGIEN SOM HAR FØRT TIL ETT MINDRE VELLYKKET PRODUKT

Figur 8 viser en samlet oversikt over hvilke virkemidler i kontraktstrategien underentreprenørene mener vil føre til ett mindre vellykket produkt. I teksten under blir svakhetene ved disse diskutert.

Prekvalifisering:

Det er kun Trønderblikk (F) som mener de har blitt prekvalifisert, resten mener de ikke har blitt prekvalifisert, eller at dette er noe de ikke kan vite.

Tildelingskriterier:

Seks av intervjuobjektene svarte at det tildeles på lavest pris.

Kontraheringsform:

Fem av underentreprenørene valgte her konkurranse med forhandlinger. For Dovre (A) var det anbudskonkurranse siden prosjektet hadde vært for det offentlige, problemet var at totalentreprenøren Xxxxx, som gikk konkurs blant annet på grunn av denne jobben, var ett ledd i mellom.

Ytelsesbeskrivelser:

Fire av intervju objektene svarte funksjonsbeskrivelse. Men Xxxx X. Xxx (E) hadde jobbet under en mengdebeskrivelse, på ett prosjekt på sirkus Shopping, han forteller at mengdene hadde blitt gitt i kvadratmeter, men ingenting hadde stemt når jobben ble målt opp i etterkant. ”Det gikk kun på laveste pris og jobben ble målt opp i etterkant, så det var mye krangling om mengdejustering. Det gikk på kvadratmeterpris, men ingenting stemte når det ble målt opp, det er vanskelig å påpeke hver minste ting i ettertid, og underlaget var en totalentreprise så hovedentreprenøren er ikke villig til å ta på seg kostnadene for å rette opp, de skal bare ha ett ferdig produkt. Vi får ikke betalt for å rette opp, og det er utrolig mye arbeid å legge flis på skjeve vegger. Murerne blir sure og det blir kranglig.”

Selv om det var funksjonsbeskrivelse på prosjektet hvor Dovre (A) leverte ett mindre vellykket produkt. Anbefaler de funksjonsbeskrivelse fremfor mengdebeskrivelse, for de har opplevd mengdebeskrivelser hvor de skal prise rensk, noe de ikke vet hva er, de mener det hadde vært bedre om totalentreprenørene brukte postene fra Norsk Standard, hvor det er definert hva alt er. De har ikke noe annet valg enn å prise de uklare poster, for så å ta en avklaring på dem senere. De mener det er i uklarhet konfliktene ligger, det tar tid å avklare når alle parter kan krangle og det står om mye penger ”Det er mange ganger vi kunne tenkt oss en funksjonsbeskrivelse, for vi er bedre her enn de som lager mengdebeskrivelsene. Konsulenten gjør ofte mye feilvurderinger, fordi han mangler den erfaringen som vi har. Ett eksempel er når vi priser mengdebeskrivelsen av skilting og ser at mye mangler, da har vi endt opp med å skilte for det dobbelte. Vi leverer ett godt produkt, men vi sprenger budsjettet og det er fordi byggherren/totalentreprenøren ikke har forstått oppgaven selv.”

Det første totalentreprenøren ber om er at mengdene er låst. Derfor mener Xxxxx at det kan lønne seg å å vente med å fortelle om feil man oppdager til etter man har fått kontrakten, slik

at man konkurrerer på likt grunnlag med andre. Man svarer på oppgaven og spekulerer etterpå. Av denne grunn mener Xxxxx (A) det kan det lønne seg for kunden med funksjonsbeskrivelse. Med det overfører de risikoen nedover. Men det kan og gjøres feil i en funksjonsbeskrivelse, for eksempel om de sier at ett rom skal være for 20 personer, men benyttes det av 35, vil ikke ventilasjonen virke som den skal.

Entrepriseform:

Tendensen er her er at det har vært totalentreprise. Som er det samme som i Figur 7 Samlet oversikt over hvilken kontraktstrategi totalentreprenører benytter mot underentreprenøren i dag.

Kontraktstype:

Fem av aktørene har jobbet under fastpris. Dovre (A) mener det ikke gir suksess, siden det ikke gir mulighet for endringer, uten at det koster dyrt.

Incentiver:

Ingen hadde vært borti motiverende incentiver på prosjekter det hadde gått dårlig på.

Kontraktsbestemmelser:

Tendensen er at det har vært utradisjonelle kontraktsbestemmelser på prosjekter som har gått dårlig. Dette fører til at noen velger å benytte advokat til å se over kontrakten. Dette stemmer overens med funnene i prosjekoppgaven (Bjøndal, Watson, 2015). Trønderblikk (F) sier det koster fra 3-7000 kr å vake en kontrakt, men at dette er lite på en kontrakt til 7 millioner, for om de ikke kontrollerer kontrakten godt nok kan de risikere å signere på dagmulkt til 5000 kr dagen.

4.2.2 Virkemidler i kontraktstrategien som fører til ett suksessfullt produkt

Figur 9 Xxxxxxx av intervjuobjektenes valg av virkemidler i kontraktstrategien som fører til ett suksessfullt produkt

Figur 9 viser en samlet oversikt over hvilke virkemidler i kontraktstrategien underentreprenørene mener at vil føre til ett suksessfullt produkt. I teksten under blir styrkene ved disse diskutert.

Prekvalifisering:

Det kommer frem at det bør være prekvalifisering, for å sikre seg at aktørene er kompetente nok til å utføre jobben og er seriøse.

Tildelingskriterier:

Vintervoll (G) beskriver hvordan en totalentreprenør setter opp risikoen på prosjektet mot hvem de velger som underentreprenør: ”NCC kjenner vi godt, de er i samme kontorbygg, de har nok egne rutiner hvor de ser på risikoen med selve prosjektet, opp mot hvem som er prosjektleder og hvem de setter opp som underentreprenør. De er nok noe selektive på valg av underentreprenør og tenker nok mer økonomisk fordelaktig enn andre. Men det er ikke alle avgjørelser som tas lokalt, de fleste store totalentreprenører er konsernstyrt derfor kan det hende avgjørelser må tas i Sverige eller Europa, da er fokuset gjerne mer på pris.”

Trønderblikk (F) beskriver ett tilfelle hvor de fikk to ulike kontrakter på samme prosjekt, og hvor tildelingskriteriet ikke var lavest pris: ”På et TOB borettslag prosjekt hvor vi jobbet direkte for borettslaget, og så fikk vi i tillegg utvendig entreprise for Entreprenør X. Så ventilasjon og tekniske delen leverte vi direkte til TOB, men i tillegg var vi underentreprenøren for en slags hovedentreprenør på beslagsbiten. Dette er gjerne ikke så vanlig, men her solgte vi oss inn på at vi kunne stille med samme folk på begge entreprisene. Her gikk de for en blanding mellom økonomisk mest fordelaktig og lavest pris, for de to som var lavest på pris ble forkastet fordi det bare var utenlandsk arbeidskraft, i ett borettslag skal du inn i leilighetene til folk, her solgte vi oss inn på at vi hadde norske arbeidere som jobbet i arbeidstiden.”

Dovre (A) trekker og frem at: ”Man aldri skal undervurdere viktigheten av samspillet og kommunikasjon mellom fagarbeiderne. Det laget med fagarbeidere vi bruker er så godt kjent med laget på betong, at de driver arbeidsplanleggingen selv, de spiser lunsj sammen og blir enig om ting.”

Kontraheringsform:

Det kommer frem at konkurranse med forhandling vil gi ett suksessfullt produkt, men da legger de vekt på viktigheten av at forhandling innebærer en ordentlig avklaring. Det var og ett par som foretrakk direkte kjøp: Xxxx X Xxx (E) mener det er bra, for da vil de gjøre en god jobb i håp om fremtidige sammarbeid, også sipper man tyningen på pris. Trønderblikk (F) har og veldig troen på direkte forhandling, men de innrømmer at dette kanskje er mer hva de ønsker seg enn hva kunden ønsker. Ellers mener Trønderblikk (F) at en ryddig anbudskonkurranse og er bra, dersom alle konkurrerer på likt grunnlag, slik at for eksempel ikke noen leverer økonomisk fordelaktig for 20 år og noen for 10 år. Værnes (H) foretrekker og anbudskonkurranse, for da skal man forholde seg til reglene, og man slipper pruterundene i etterkant. Vintervoll (G) beskriver at enkelte presser på prisen ved at de for eksempel plukker

prisen fra hverandre og skal redusere prisen på detaljer. Eller at de legger feller i kontrakten og bruker dem for det de er verdt om noen går på.

Ytelsesbeskrivelser:

Her velger fler det samme for både ett dårlig og ett vellykket produkt.

Større aktører som Dovre(A) foretrekker funksjonsbeskrivelse, fordi de kan sitt fag, og er derfor gjerne flinkere enn de som lager mengdebeskrivelsene. Dovre (A) sier at de er vant til en mellomting, for ved en funksjonsbeskrivelse er funksjonen beskrevet, men det de får er noen skisser som viser høyder, fundamentering etc. også må de regne ut mengdene selv. Det første totalentreprenøren ber om er at mengdene er låst. Derfor mener Xxxxx at det kan lønne seg å å vente med å fortelle om feil man oppdager til etter man har fått kontrakten, slik at man konkurrerer på likt grunnlag med andre, man svarer på oppgaven og spekulerer etterpå. Av denne grunn mener Xxxxx det kan det lønne seg for kunden med funksjonsbeskrivelse. Med det overfører de risikoen nedover. Selv om det og kan gjøres feil i funksjonsbeskrivelsen, om de sier at ett rom skal være for 20 personer, men benyttes det av 35, vil ikke ventilasjonen virke som den skal.

Xxxx x. Xxx (E) ønsker å få utlevert arbeidstegninger og ut i fra disse masseberegne hele bygget, de mener det er den riktigste og ærligste måten å gjøre det på.

Værnes (H) ønsker mengdebeskrivelser, for da er det nærmest ferdig prosjektert og mengdene er tatt ut, med antall rør ol. De mener det uansett ikke er mange måter å bygge en bolig på, så er det en god mengebeskrivelse, er det bra.

Entrepriseform:

Her står delte entrepriser frem som det beste valget, men det er mulig flere mener delte entrepriser direkte under byggherre.

MTG (D) beskriver at på privatmarkedet har de samarbeid med ett murer- og ett rørleggerfirma, av og til kommer kunden til dem og av og til til mureren, eller rørleggeren, slik bytter de på å være hovedentreprenør. Siden de er en kjent gruppe, har de ett godt samarbeid og leverer ett godt produkt på kortere tid, enn om kunden skulle ledet prosjektet selv.

Kontraktstype:

Tre av intervjuobjektene har valgt fastpris for ett vellykket produkt. Trønderblikk (F) mener enhetspris og fastpris er det beste. Enhetspris dersom anbudsgrunnlaget og utførelsen ikke er fastsatt enda. Mens er det forutsigbart og man vet man hva man skal levere, er Fastpris bra. Trønderblikk sier de ikke er god til å gi avslag på ting, men at de er god i å forsere tillegg, så for kunden sin del bør det være mest mulig forutsigbart med tanke på hva det koster og hvilke produkter man får. Dersom ting er mer vagt og byggherre og utførende er usikker, mener de det kan det være lurt å bli enig om enhetspriser. Om utførene trodde jobben skulle koste

200.000 men den ender på 900.000, må pengene tas fra en plass, og det er nok absolutt ikke til det beste for byggherren.

Værnes (H) anbefaler regulerbare mengder for å få ett godt produkt, for om det etter en massekontroll viser seg at det er for mye rør eller for lite, så er det jo en fordel for begge at det er mulighet for å regulere.

Insentiver:

Flere av intervjuobjektene mener incentiver kan bidra til ett mer suksessfullt produkt:

Dovre (A) sier at insentiver i forhold til feilraten kanskje kunne vært noe, men at det er bonus i seg selv å ikke gjøre feil.

Fjeldseth (C) mener fremdrifts incentiver gir masse energi, at garanti incentiver kunne vært positivt, men at det er vanskelig å få til og at kostnads incentiver kunne vært en ide.

Xxxx X xxx (E) Beskriver en sammspillskontrakt, hvor det har vært satt en makssum, dersom de kom over denne fikk de dekt 20% mens byggherren tok 80%. Men kom de under, delte de besspareslsens 50/50. De mente dette kunne være lurt på større prosjekt hvor byggherren er usikker på kostnaden. Hadde de kjørt denne jobben på en totalentreprise ville den nok blitt mye dyrere, så dette er en løsning de mener alle er fornøyd med.

Vintervoll (G) mener det kunne vært interessant med ett incentiv som gikk på totalen, slik at man ikke bare tjente på om man gjør det bra i sitt fag, men dersom alle gjorde det bra. På Heimdal videregående var de borti diskusjon om bruk av en EPC (Energy performans kontrakt): ”Tanken er at du kan gå inn i ett eksisterende bygg og kartlegge besparelse og denne besparelsen er utgangspunktet for innvesteringen, men kunden slipper å betale denne innvesteringen, men betaler den igjennom besparelsen. For eksempel om bygget her har ett potensiale på å spare 100 000 kr i strøm på ett år, kan vintervoll gå inn å utføre besparelsesarbeidet som får en kostnad på 400 000 kr, kunden betaler ingen ting der og da, men betaler de årlige besparelsene på 100 000 kr i 4 år til kostnaden er dekt. Jeg har aldri hørt at de har fått det til dette på ett nybygg, da må man i så fall si att utgangspunktet for eksempel er passivhus, også får man betalt igjennom besparelsen som måles ved å gå inn i byggetabeller og se hvor mye bedre enn passivhus det utførte er.”

Kontraktsbestemmelser:

Det kommer frem at det bør velges standard kontraktsbestemmelser, med bruk av Norsk Standard, fordelen med denne er at den er laget for å være balansert for begge parter.

4.3 Resultater med diskusjon og drøfting for hvilken kontraktstrategi underentreprenøren anbefaler

Flere av underentreprenørene mente veien til et dårlig og til et suksessfullt produkt kunne være kontraktmessig lik, følgende grunner ble nevnt av underentreprenørene som avgjørende:

-‐ Viktigheten av at totalentreprenøren opprettholder en god HMS blir trekt frem, Xxxx X. Xxx mener det gjør at arbeiderne er fornøyd og at byggherren da ender opp med ett godt produkt.

-‐ Totalentreprenørens atferd er avgjørende, det går bedre hvis det legges opp til samhandling.

-‐ Feilen kan gjerne ligge hos dem selv, enten fordi de feilbedømmer oppgaven eller at de ikke har undersøkt at totalentreprenøren er kvalifisert for å gjennomføre prosjektet. De kan presse mer på at ting som framdriftsplan og grovprosjektering skal være klart i forkant av kontrakt, men at det ofte er litt travelt og at det bare blir satt i gang før dette er klart. Da blir det høy risiko på en totalentreprise på en funksjonskontrakt.

-‐ Klargjøring, det beste er om totalentreprenøren legger til rette på byggeplass for at underentreprenøren kan levere ett bra produkt, ved at det er riktig temperatur, støvfritt ryddig osv. Det er flere totalentreprenører som ikke har kultur for dette, det kan føre til ett mindre suksessfullt produkt, både i gjennomføring og sluttprodukt, gjennomføringen blir mindre effektiv og det kan oppstå friksjon om det ikke er klart i kontrakten hvem som skal ta kostnaden for å klargjøring og rydding. Sluttproduktet kan og bli dårligere, for eksempel kan spisse gjenstander, som ikke er ryddet bort før man legger radonsperre, føre til radon lekkasje.

-‐ Lean trekkes frem som positivt, men det påpekes at det er viktig at totalentreprenøren bruker det rett. Vintervoll mener de gjerne er det faget som tjener mest på LEAN, fordi lønnsomhet for deres del er fremdrift, elektro er noen av de siste på bygget og de er avhengig av at de andre fagene er ferdig.

-‐ Mulighet for å komme inn tidlig i prosessen, hvor det legges til rette for samhandling.

Da er det rom for å komme med forslag til bedre løsninger.

-‐ Fjeldseth beskriver at det tidligere var tradisjon med delte entrepriser med mengdebeskrivelser, som i stor grad var styrt av rådgiver sammen med byggherre. Det var enkle å greie modeller som var ryddig, men at de skapte mye friksjon, det ble mye diskusjon om endringer. Derfor gikk man mer og mer over til totalentrepriser for å flytte risiko nedover, men Fjeldseth tror de har glemt å tenke på at totalentreprenøren har en

annen agenda enn byggherren. En byggherre vil ha ett prosjekt innenfor en kostnadsramme, til en ønsket kvalitet og setter krav til drift og vedlikehold. Xxxx X. Xxx

(E) sier at en fordel med delte entrepriser er at byggherren tar kostnaden for å rette opp, da slipper man konflikt mellom fagene og det er lettere å gi beskjed om feil. Under en totalentreprise får man ikke betalt for å rett opp, da er det ikke sikkert man sier i fra om ting som er feil. I tillegg presses det så mye på pris ved totalentrepriser, at enkelte velger å gå ned på materialkostnader og kvalitet. Værnes uttaler: ”hadde det isteden vært som før da man var direkte under byggherre, slik at man slapp frem og tilbake med priser og pruting. Så hadde omtrent 80% i isteden for 60% vært vellykket, på både produkt og inntjening. Man er uansett borti produkter som ikke er bra, men det var mye bedre bygg før totalentreprisene kom.”

4.3.1 Virkemidler i Kontraktstrategien for å unngå useriøse aktører

Figur 10 Virkemidler i Kontraktstrategien for å unngå useriøse aktører

Figur 10 viser en samlet oversikt over hvilke virkemidler i kontraktstrategien underentreprenørene mener at bør velges for å unngå useriøse aktører. I teksten under blir valgene diskutert.

Prekvalifisering:

Bortsett fra MTG (D) og Værnes (H) som mener det ikke er noen valg i kontraktstrategien som er avgjørende for å unngår useriøse aktører, sier alle at prekvalifisering er viktig, da med tanke på å undersøke ting som: Tidligere referanser, tidligere prosjekter, omsetning, maskinpark, bankforbindelse, brønnøysundregistre osv. Flere mener og at man bør kreve at det er fagarbeidere og lærlinger i bedriften. Xxxx X. Xxx mener man bør velge bedrifter med Norske arbeidere, med tanke på at de er kjent med det norske klima og tilpasninger som må tas her.

Tildelingskriterier:

Flere anbefaler og å velge tildelingskriterier basert på økonomisk mest fordelaktig, og ikke lavest pris.

Entrepriseform:

Xxxxxxxxxx X. Xxx (E) mener og at det kan hjelpe å velge delte entrepriser direkte under byggherre.

Grep utenom kontraktstrategien for å unngå useriøse aktører:

Bortsett fra prekvalifisering, tildelingskriterier og entrepriseform, mener alle at da andre virkemidlene, ikke vil ha noe å si for å unngå useriøse aktører, men det er andre faktorer påpekes:

Flere trekker frem URO- patruljen som et viktig engasjement, MTG (D) sier URO-patruljen avdekker mye svart arbeid og sosial dumping, og at de begynner å få kontakt med kemner og skatt, noe som er viktig for at de skal kunne handle raskt. Det ligger en kort beskrivelse av URO-patruljen i kapittel 3.2 Useriøse aktører i Trøndelag

Dovre (A) Foreslår at man kunne lagt inn mer info på HMS-kortet for Bygg- og Anleggsnæringen i forhold til lønn og registrering av arbeidstimer. For om man spør arbeiderne om lønn og arbeidstimer, risikerer man at de bare svarer det de har fått beskjed om. Dovre sier at det er vanskelig å definere hva som er useriøst og hva som bare er å tilpasse seg lovverket: ”Jeg vet ikke om du har fått med deg saken fra industrien hvor de vurderer streik, den går ut på at om du reiser skal du ha 20% tillegg i lønn, men hvilken mulighet benytter firmaene seg av da? De oppretter ett underfirma like ved som de ansetter dem i, og da er de ikke på reise lengre. Er man da useriøs eller ikke? Dette er tilpasning. Det er ulike grader av useriøsitet, jeg synes flere byggherrer og er useriøs, for de bryr seg kun om pris. Den første kontrakten Entreprenør X sender ut er også useriøs, men det ville og vært useriøst av meg å signere den. Entreprenør X er jo ikke en useriøs aktør, men samtidig gjør de endel som er i grenseland, så lenge det finnes folk som er villig til å signere på det, så vil de operere slik. Det er lovlig, det er lov til å være dum og det er lov å bli lurt.”

Dovre (A) sier det er vanlig med tredjepartskontroll på brann, men at det burde være det på flere ting, de mener det er mye som er så avgjørende at de burde ligge hos byggherre. De sier det er flere entreprenører som har måttet avslutte forhold med underentreprenører fordi de er

tatt på 3. Partskontroll: ”For eksempel i forhold til tariffavtalen skal man ha kanaler på sitt eget språk på brakkeriggen, dette er jo ett I-landsproblem, selv om arbeiderne aksepterer at det ikke er parabol så er det en mangel ved kontroll som må ordnes. I dette tilfelle var at det ikke bare til å henge opp en parabol, siden brakkeriggen var i le for signal, måtte de sette opp 100m med kabel for å kunne sette opp parabol.”

Flere (D, C, E) føler det er vanskelig å henge med, grunnet prisdumping, prisforskjellene er så store at flere velger utenlandsk arbeidskraft. De er ikke nødvendigvis useriøse, men arbeiderne har dårligere arbeidsvilkår, Dovre (D) mener det burde tydeliggjøres hva en minstelønnen kan inneholde. Xxxx X. Xxx (E) uttaler at: ”Vi kan ikke senke lønningene til våre egne for mye, for da blir det vanskelig å rekruttere nye til bransjen, det må være en gulerot for å få ungdommene til å velge murerbransjen.”

I følge Xxxxx (D) har flere totalentreprenører har gått bort fra og ha egne forskalingssnekkere, fordi de har opparbeidet seg for gode arbeiderrettigheter, men de mener at dette ikke nødvendigvis er negativt: ”Det er ikke nødvendigvis synd, for de unge som kommer ut nå er ikke nødvendigvis så opptatt av fast ansettelse over lengre tid, plutselig vil dere ut å reise og grunnlønnen er såpass høy at du trenger ikke fast arbeid for å klare seg. Og det er ikke en mangel på forskalingssnekkere, folk står i kø nedover i Europa. Det skjer en utvikling som mange ikke ønsker, men den er ikke ulovlig. Verden forandrer seg. Ser du prisutviklingen for en sivilingeniører, som er skjermet, har den hvert enorm de siste fem årene, i forhold til andre arbeidsgrupper fordi de ikke er skjermet på samme måte. Totalentreprenører betaler nå mer per time for de innlede, men det frigir dem fra arbeidsgiver ansvaret.”

Fjeldseth (C) sier og at Eletrofaget foreløpig er beskyttet av regelverket: ”EU sitt bemanningsdirektiv i 2000 har ikke vi i vårt fag merket så mye til, men det har nok andre, vi er litt beskyttet av et regelverk, men vi ser jo endringer, men det jobbes i EU for å få bort regelverket som beskytter oss, så om du spør meg om 5-10 år har jeg nok ett annet svar.”

Det går også igjen at det ikke bare er underentreprenører, men flere av totalentreprenørene som er useriøse, Vintervoll uttaler: ”De vi samarbeider med er stort sett seriøs, de er jo store landsdekkende entreprenører, men de handler ofte litt useriøst. Pris betyr mye og da henter de kanskje inn tekkere fra Polen, Romania el. Og tror alt er i orden, men når du ser prisforskjellen på dem og på norske fagarbeidere så er det gjerne for godt til å være sant, på tross av at alle papirer ser ut til å være i orden. Da går det an å tenke litt, ikke være kynisk å late som at alt er i orden. Man ser jo entreprenører som går ut i ettertid å sier: ”Hadde vi visst det ville vi ikke kjøpt fra dem” Men er en utenlandsk aktør 30% billigere enn Norske, er det ikke på samme vilkår uansett hva de sier. For vår del er bransjen så pass strengt regulert, at det er lite utenlandske og lite useriøse.” Trønderblikk mener og at totalentreprenørene lukker øynene for det som skjer nedover i rekkene, de mener det har blitt bedre de siste årene, det er litt vanskelig å skjule seg i en mindre by.

Trønderblikk (F) sier og at tiltak som fungerer er begrensning av antall ledd med underentreprenører og at man kan se på maskinparken som en prekvalifisering, med tanke på HMS etc. ”Man vinner ikke ett formel1løp med en Lada.”

MTG mener det offentlig sitter med nøkkelen og at de må kreve at det skal være fagarbeidere som snakker norsk og lærlinger. MTG poengterer at det i hele Oslo er det 35 lærlinger, men det i Trondheim er det ca. 50. Trønderblikk (F) mener at lærling klausulen som har gått igjennom hos det offentlige og at det er krav om egne ansatte, hvor 60% skal utføres av folk med fagbrev, uten tvil vil hjelpe. Trønderblikk (F) opplever at dette følges mer og mer, mens vintervoll mener det offentlig er dårlig til å følge opp: ”Det vi oppfatter som mest useriøst er det offentliges oppfølging av lærlingekrav, vi har vært med på runder for det offentlige hvor de er veldig opptatt av at det skal være lærebedrift. Det skal være lærlinger i firma og man skal bruke lærlinger, men så går anbudsrunden og jobben går til ett firma som er veldig mye billigere enn de andre, de er lærebedrift, men vi vet at de kun har en lærling i en by på Østlandet også driver de i Trondheim. Når man tar opp dette, svarer det offentlig at så lenge de er en lærebedrift så er ikke resten så nøye. De sier de skal inn om to år og se om bedriften har fått en lærling på trondheimsavdelingen, for det er ikke pålagt å ha en lærling for å være en lærebedrift, så lenge du har intensjon om å få inn en lærling. Mye skjer på to år og man lurer seg lett unna og strengt tatt så er det ikke et problem å ta en telefon til Adecco og få på plass en lærling med det samme. Man skal være forsiktig med på kalle det useriøst for det er ikke ulovlig, men i en gråsone. Det offentlige er flinke til å tolke seg bort fra sine egne regler.”

Xxxx X. Xxx sier at på tross av at utenlandsk arbeidskraft er rimelig, kan gå på bekostning av kvaliteten. De kan gjøre feil fordi de ikke er vant til det norske klima og hensyn man må ta i forhold til det, med tenke på ekspansjon og bevegelse i konstruksjon osv. Det er for eksempel hovedsakelig i Norge at man benytter membran, fordi man legger flis på mur i andre land. De mener man kan unngå useriøse aktører ved å velge fast ansatte norske fagfolk.

Værnes (H) mener vi bør gjøre med moms som de har gjort i Sverige, for å unngå useriøse aktører på service og småjobber: ”At man trekker i fra utgiftene på skatt på en måte, så det ikke blir like gunstig å drive useriøst. Jeg tror ikke grep i kontraktstrategien vil ha mye å si, for det er ikke på de store jobbene det skjer, det er på småjobber.”

5: Konklusjon og videre arbeid

Kapittelet presenterer konklusjonen av problemstillingen i masteroppgaven. Det blir også gitt forslag til videre arbeid innenfor temaet.

5.1 Hvilken kontraktstrategi benytter totalentreprenør mot underentreprenør i dag?

Figur 11 Normale valg i kontraktstrategien mellom totalentreprenør og underentreprenør

Figur 11 Normale valg i kontraktstrategien mellom totalentreprenør og underentreprenør viser at virkemidlene totalentreprenører normalt valgte mot underentreprenører var følgende: Prekvalifisering – Lavest pris –Konkurranse med forhandlinger – Funksjonsbeskrivelser – Totalentreprise – Fastpris – Utradisjonelle kontraktbestemmelser.

Når det kommer til incentiver sier flere at dagbøter er vanlig og at de bare så vidt har vært borti andre typer incentiver.

Det normale når det kommer til kontraktsbestemmelser er at totalentreprenørene tar utgangspunkt i Norsk Standard og at de så legger til egne kontraktstillegg. Det gis utrykk for at totalentreprenørnene sine kontraktsbestemmelser har blitt mer ansvarsfraskrivende de siste årene, men at de mest urimelige, som for eksempel økonomisk solidaransvar, ikke ser ut til å bestå. utviklingen har ført til at flere ser behov for å benytte advokat til å se over kontrakter.

5.2 Hva er styrkene og svakhetene ved kontraktstrategivalgene?

Figur 12 Suksessfulle og mindre suksessfulle valg (Vellykkede virkemidler i grønt og mindre vellykkede i rødt)

Figur 12 Suksessfulle og mindre suksessfulle valg (Vellykkede virkemidler i grønt og mindre vellykkede i rødt) presenterer en samling av hvilke virkemidler underentreprenørene mener leder til vellykkede og mindre vellykkede produkter. Begge veiene er innom både integrasjonsbaserte og seperasjonsbaserte løsninger. I teksten under konkluderes det med styrker og svakheter underentreprenørene har beskrevet for det de mener er suksessfulle og mindre suksessfulle valg.

Prekvalifisering

Tildelingskriterier

Økonomisk mest fordelaktig anbefales. Selv om norske fagarbeidere gjerne er dyrere enn utenlandsk arbeidskraft, skal man ikke undervurdere viktigheten av samspillet og kommunikasjonen mellom fagarbeiderne også mellom ulike fag på byggeplass.

Å velge økonomisk mest fordelaktig hjelper og mot useriøse aktører.

Kontraheringsform

Flere ønsker også direkte kjøp eller anbudskonkurranse, ettersom de mener det er ryddigere. Da er det regler å forholde seg til og man slipper pruting i etterkant. Arditi and Chotibhongs (2005) fant at forhandling kunne være akseptabelt om omfanget av underentreprisen var endret. Men i intervjuene i denne oppgaven ga flere utrykk for at hensikten ikke var å tilpasse prisen til endringene men å presse prisen ned.

Når det ble snakk om entrepriseform trakk alle underentreprenørene som ble intervjuet frem at de har bedre erfaring med å jobbe under delt entreprise, direkte for byggherre. Det er interessant siden det ikke ble spurt om dette i intervjuguiden. Intervjuguiden skulle undersøke valg i kontraktstrategien mellom totalentreprenør og underentreprenør. Derfor var dette noe som var viktig for dem å få frem. Ting de trekker frem som negativt ved totalentreprise er mye pressing på pris, og at man ikke får betalt for å rette opp, noe som kan føre til konflikt mellom fagene. Men de sier en totalentreprise kan være positivt for en byggherre som ikke sitter på mye kompetanse, fordi risikoen flyttes nedover og byggherren slipper å håndtere friksjon mellom de ulike fagene.

Ytelsesbeskrivelser

Funksjonsbeskrivelser blir vurdert til å kunne lede til både et suksessfullt og et mindre suksessfullt produkt. Dette henger gjerne sammen med at dette er virkemiddelet som normalt benyttes som figur 11 viser, og at det derfor er det underentreprenørene har mest erfaring med når det gjelder både styrker og svakheter.

Svakheter med mengdebeskrivelser er at enkelte totalentreprenører ikke benytter postene fra NS, men de lager sine egne poster som er vanskelig å tolke for underentreprenør. Underentreprenører må likevel prise postene og slike uklarheter kan føre til konflikter. Det kan også være feil i mengdebeskrivelsene. Disse kan det lønne seg for underentreprenøren å vente

med å fortelle om til etter de har fått kontrakten, slik at de konkurrerer på likt grunnlag med andre. Dette er en av grunnene til at det kan lønne seg med funksjonsbeskrivelser for totalentreprenøren, for med det skyves risikoen nedover.

Om det er mye som ikke er avklart i forkant kan mengdebeskrivelser også være problematisk, da det kan bli konflikt når ting måles opp i etterkant og ikke stemmer.

Entrepriseform

Her står delte entrepriser frem som det beste valget, mens flere mener totalentreprise vil lede til et mindre vellykket produkt. Det kan virke som underentreprenørene har tolket spørsmålet til å gjelde delt entreprise direkte under byggherre.

Kontraktstype

Her kommer det frem at fastpris kan lede til både et suksessfullt og et mindre suksessfullt produkt. Underentreprenørene mener svakheten med fastpris er at det ikke gir mulighet for endringer uten at det koster mye, det kan derfor være bra å velge enhetspris dersom anbudsgrunnlaget og utførelsen ikke er fastsatt enda. Er det derimot forutsigbart og man vet man hva man skal levere, er fastpris bra. Det er mulig at ikke alle aktørene helt har forstått hva regulerbare mengder og fikssum er.

Insentiver

Underentreprenørene mener incentiver som går på feilrate, kostnad, fremdrift, garanti, samspill og energiytelsen bidrar til å lede til et suksessfullt produkt og kan derfor være en styrke.

Kontraktsbestemmelser

Underentreprenørene mener Xxxxxxxxxxxxx kontraktsbestemmelser hvor det benyttes NS, som er balansert av begge parter, leder til ett suksessfullt produkt. De mener man får ett mindre suksessfullt produkt ved å velge utradisjonelle kontraktsbestemmelser, på tross av at man kan legge til rette for samhandling igjennom utradisjonelle kontraktsbestemmelser, mener underentreprenørene kontrakten dras i en retning når utradisjonelle kontraktsbestemmelser benyttes, og det er ikke til fordel for underentreprenøren.

5.3 Hvilken kontraktstrategi anbefaler underentreprenøren?

Figur 13 Underentreprenørens anbefaling av kontaktstrategi

Figur 13 Underentreprenørens anbefaling av kontaktstrategiviser virkemidlene underentreprenører mente ville lede til ett suksessfullt produkt, henholdsvis: Prekvalifisering - Økonomisk mest fordelaktig – Delte entrepriser – Incentiver – Tradisjonelle kontraktsbestemmelser. Virkemidlene som både ledet til ett vellykket og til ett mindre vellykket produkt er ikke markert.

Et problem flere nevnte, var at det var mye forhandling på pris etter tilbudet var gitt, for å unngå dette foreslås følgende: Byggherren må kreve at totalentreprenørene skal benytte de underentreprenørene de har benyttet for å prise jobben, altså at prisen leveres med hvem de skal benytte som underentreprenører.

Useriøse Aktører

Prekvalifisering stod frem som det viktigeste virkemiddelet for å unngå useriøse aktører, flere mente og at man burde velge økonomisk mest fordelaktig. Det er et tydelig skille mellom en bedrift som driver ulovlig og en bedrift som driver lovlig, men det er ikke blitt definert noe klart skille på hva som er en seriøs og en useriøs bedrift. Med bakgrunn i forskningsintervjuene, samtale med Xxxxxxx Xxxxxxx og veiledere, er det kommet frem til at følgende punkter må fastsettes, for at det i fremtiden skal være mulig å definere hva som er en seriøs bedrift.

1. Det må være en lærebedrift.

2. Det må settes en grense for ett minimum antall fagarbeidere i bedriften.

3. Det må settes en grense for ett minimum antall fast ansatte i bedriften.

4. Det må fastsettes en maksimum F-verdi (Antall fraværsdager pga. skader pr.1 mill. arbeidstimer pr.år)

5. Det må fastsettes en maksimum H1-verdi (Antall fraværsdager pga. Arbeidsulykker pr.1 mill. arbeidstimer pr.år)

Byggenæringens landsforening har laget en statistikk som viser at snittet i Norge for 2015, viser til en F-verdi på ca.110 og en H1-verdi på ca.6, fastsettelse av maksimumsverdien bør derfor ligge i dette området. Statistikk over sykefravær (2016)

For å unngå useriøse aktører ble det og foreslått at man kunne legge inn mer info på grønt kortet i forhold til lønn og registrering av arbeidstimer og at man burde tydeliggjøring i lovverket av hva en minstelønn kan inneholde.

5.4 Forslag til videre arbeid

For å få et helhetlig bilde burde man se på problemstillingen fra både underentreprenør, totalentreprenør, byggherre og sluttbruker sitt ståsted. Dette kunne interessant for vider arbeid. Det kunne også vært interessant å se på det vertikale forholdet mellom de ulike underentreprenørene på byggeplass.

Det kommer frem at underentreprenørene mener det ble bygget bedre bygg før det ble vanlig med totalentrepriser, da det var normalt med delte entrepriser direkte under byggherre, derfor ville det vært interessant å forske på grunnen til at det går mot flere totalentrepriser og hvordan pengene fordeler seg i en totalentreprise, hvem tjener på det og er det noen som taper?

Referanser

Aga, F. (2016) 9 av 10 Statsbygg-prosjekt var totalentrepriser – og samspill vokser i omfang.

tilgjengelig fra: xxxx://xxx.xxxx.xx/xxxxxxx/0000000 (Hentet 09. Juni 2016)

Xxxxxx, D. and Xxxxxxxxxxx, R. (2005). "Issues in Subcontracting Practice." J. Constr. Eng. Manage., 10.1061/(ASCE)0733-9364(2005)131:8(866), 866-876.

Xxxxxxx, X. X. (1985). General contractors’ management: How subs evaluate it. Journal of Construction Engineering & Management, 3(3), 244–259.

Xxxxxxx, X. Xxxxxx, X. (2015) Valg av kontraktstrategi. Prosjektoppgave. NTNU, Trondheim.

Xxxxxxxx, X. (2014) Business Reserch Methods. 4. utg Sted: McGraw Hill Higher Education

Xxx, C. S. J., Xxx, X. X. xx Xxxx, J. H. (2008) Subcontractor evaluation and management framework for strategic partnering. Journal of Construction Engineering and Management, s. 842-851, American Society of Civil Engineers. DOI:10.1061/(ASCE)0733- 9364(2008)134:11(842)

Xxxxxxx, D. W. (2005) Negotiating a contract you can live with. s.102-105. Elevator World Inc.

Xxxxxx, X. X. (2015) Advarer mot løvløse tilstander Tilgjengelig fra: xxxx://xxx.xxxx.xx/xx/xxxxxxx/xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx.xxx (Hentet: 11. April 2016)

Xxxxx and Xxxxx (1994) “The contractor-subcontractor relationship: The subcontractor’s view.” J. Constr. Eng. Manage., 120(2), 274-287.

Innst. O. nr. 34 (1998-1999) Tilgjengelig fra: xxxxx://xxx.xxxxxxxxxx.xx/xx/Xxxxx-xx- publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Odelstinget/1999-2000/inno-199900-034/6/ (Hentet: 27. April 2016)

Xxxxxxxxxxx, M.M., Xxxxxxxx, J.D. (2000) Imperoved Subcontractor Selection Employing Prtnering Principles. Journal of Management in Engineering, 16 (3), pp. 47-57. Cited 83 times. doi: 10.1061/(ASCE)0742-597X(2000)16:3(47)

Xxxxx, X. (2009) Kontraktstrategier for bygg- og anleggsprosjekter. Trondheim: Tapir Akademisk Forlag.

Xxxx, X., Xxxxxx, N., Xxxxxxx, E., Xxxxxxxx, D (2015) Trust influencing factors in main contractor and subcontractor relationships during projects International Journal of Project Management, 33 (7), pp. 1495-1508.

Marsdal, M. E. (2015) ‘Fra sosial dumping til sammenbrudd’ Manifest Tankesmie, rapport 4/201

Xxxxxxxxx, X. Prosjekthåndbok. Tilgjengelig fra: xxxx://xxx.xxx.xxxx.xx/xxxxxxx/xxxxxxx_xxxxxxxxxxxxxxx.xxx Utdanningsetaten, Oslo kommune (hentet 25. mai 2016)

Xxxxxx, X. (2014). Forskningsmetodekurset 2014. Upublisert papir presentert på forskningsmetodekurset august 2014. Trondheim.

Xxxxx, X. (1998). "Bidding Practices of Subcontractors in Colorado." J. Constr. Eng. Manage., 10.1061/(ASCE)0733-9364(1998)124:3(219), 219-225.

Statistikk over sykefravær (2016) Tilgjeneglig fra: xxxx://xxx.xxx.xx/xxxxxxxxxxxxxx/xxxxx- miljo-sikkerhet/statistikk/ (Hentet: 10.juni 2016)

Stubberud, D. G. (2002) Det kvalitative forskningsintervjuet. HIO. Oslo.

Xxxxxxxx, X. (2009) Reliabilitet. Tilgjengelig fra: xxxxx://xxx.xx/xxxxxxxxxxxx (Hentet: 8. desember 2014)

Xxxxxxxx, X. (2014) Validitet. Tilgjengelig fra: xxxxx://xxx.xx/xxxxxxxxx (Hentet: 8. desember 2014)

Torp, X., Xxxxxxxxx, O. M., Xxxxxx, N. Og Klakegg, O. J. (2006) ’Kostnadsusikkerhet i store statlige investeringsprosjekter’ Concept rapport, Nr 15.

Vedlegg 1 – Veiledning til intervju

Hvilke entreprise og kontraktsvalg som fører til at underentreprenørene leverer et suksessfullt produkt?

Bakgrunns spørsmål

- Navn, stilling, antall år i stilling og tidligere erfaring?

- Forretningsområde?

- Antall fast ansatte, innleide, andel med fagbrev og lærlinger i selskapet?

- Ca. Årlig omsetning (2015)?

- Xxxxxx kontrakter med entreprenører per år?

- Omtrent hvor stor er deres største og minste kontrakter?

- Sitter selskapet på mye kontraktsforståelse?

- Hva mener du er ett suksessfullt produkt for kunden? (Forklar hva jeg mener: At det både gjelder i prosess og produkt. HMS, rett tid, pris, kvalitet, rom for nye løsninger/innovasjon og fleksibilitet)

Hvilken entreprise og kontraktstyper benytter hovedentreprenør mot underleverandører i dag?

- Gi ett case-eksempel på hvilken entreprise og kontraktstype hovedentreprenøren normalt velger mot dere? Blir valgene vanligvis fulgt? (Kryss av for valgene hovedentreprenørens tar i skjema under)

- Kan du gi et case-eksempel på et tilfelle hvor dere leverte et vellykket produkt? (kryss av)

- Kan du gi et case-eksempel på et tilfelle hvor dere leverte et mindre vellykket produkt?

(kryss av)

Hva er suksessfaktorene og svakhetene ved entreprise og kontraktsvalgene?

- Hvordan var den ene entreprise og kontraktstypen mer vellykket og enn den andre?

- Er hvem man arbeider for viktigere enn valg av entreprise og kontraktstype?

Hvilke entreprise og kontraktsvalg anbefaler Underentreprenøren?

- Hvilken entreprise og kontraktstype gir suksess for kunden? (Kryss av)

- Har du noen eksempler på useriøse aktører i bransjen? (Ønsker historier) (konkurrenter, entreprenører, leverandører?)

- Hvilken entreprise og kontraktstype bør benyttes for å unngå useriøse aktører? (kryss av)

Vedlegg 2 – Mail til aktuelle aktører

Hei,

Jeg går 5. året på Bygg- og miljøteknikk ved NTNU, i den forbindelse skriver jeg en avsluttende masteroppgave. I oppgaven forsøker jeg å identifisere hvilke entrepriseformer og kontraktstyper som fører til at dere som underentreprenører har en god prosess og leverer ett suksessfullt produkt.

Xxxxxxx Xxxxxxx direktør i EBA T og Håndverkerforeningen anbefalte meg å ta kontakt med dere, for å høre om dere kunne være behjelpelig med ett lite intervju. Med dette får dere som underentreprenør muligheten til å bli hørt, og til å fortelle hvordan det best kan tilrettelegges for at dere kan gjøre en god jobb. Jeg sender gjerne intervju guiden om det er ønskelig.

Med vennlig hilsen

Xxx Xxxx Xxxxxxxxx Xxxxxx

Vedlegg 3 – Intervju med Xxxxx Xxxxxxxxxxx AS

31.mars 2016

Bakgrunns spørsmål

- Navn, stilling, antall år i stilling og tidligere erfaring?

Xxxx Xxxx Xxxxxxxx, Daglig leder i 10 år, tidligere ansatt i Trondheim elverk.

- Forretningsområde?

Grunnarbeid og mye vann og avløp.

- Antall fast ansatte, innleide og lærlinger i selskapet?

25 fast ansatte, 4 i administrasjonen, 2 lærlinger, alle unntatt lærlingene har fagbrev. Ingen innleide bruker kun underentreprenører.

- Ca. Årlig omsetning (2015)?

60 mill.

- Xxxxxx kontrakter med entreprenører per år?

Vi er i hovedsak direkte under byggherre som hovedentreprenør, siden vi har bedre erfaring med å være dette.

- Omtrent hvor stor er deres største og minste kontrakter?

Fra 0, 5- 10 mill, går vi over 10 mill er vi ganske sårbar fordi risikoen blir stor.

Vi samarbeider mye med strømpeentreprenør, den som har største andelen har kontrakten. Dvs. er det mye graving er vi hovedentreprenør, mens er det mye strømpe er de hovedentreprenør.

- Hva mener du er ett suksessfullt produkt for kunden? (Forklar hva jeg mener: At det både gjelder i prosess og produkt. HMS, rett tid, pris, kvalitet, rom for nye løsninger/innovasjon og fleksibilitet)

Det vanlige er at det blir sendt ut mail til alle for å få inn anbud, da er de på jakt etter den underentreprenøren som som bommer. De legger gjerne tillegg i kontrakten med høy risiko i forhold til hva som er bra og dårlig, noe som kan gjøre det vanskelig å prise. Hva er suksess da? Da er det kun pris som gjelder, ikke kompetanse. Det kan og hende at de allerede har en pris fra noen som var på forrige prosjekt og at dette bare er for å gjøre en priskontroll. Dette gjør at jeg ikke gir noe annet enn pris, siden det er det eneste kriteriet som gjelder. Det er om å gjøre å finne det billigste alternativet som oppfyller kriteriene. Men vi mener det beste produktet er det som er mest økonomisk fordelaktig.

Normalt

Eksempel fra en typisk kontrakt med Villaservice AS, en stor kunde av oss, de kan være både byggherre og entreprenør.

Prekvalifisering: ja, igjennom mange års samarbeid.

Tildelingskriterier: Økonomisk mest fordelaktig, her er de interessert i hva som er salgbart til lavest mulig pris. Asfalt eller teglstein i oppkjørselen? Her må man vurdere den endelige

kjøpergruppen sin max pris, noe som kan variere med markedet. Det alternativet som gir mest salgsgevinst for kunden er her mest suksessfullt.

Vi blir gjerne tildelt jobber på grunnlag av at kunder kjenner oss, de vet at vi leverer og at om noe er gale kommer vi og ordner opp. Vi i Norge har høye lønninger så håndverkere hos oss koster mer enn utenlands arbeidskraft, men vi skal aldri undervurdere viktigheten av samspillet og kommunikasjon mellom fagarbeiderne. Det laget med fagarbeidere vi bruker er så godt kjent med laget på betongen, at de driver arbeidsplanleggingen selv, de spiser lunsj sammen og blir ening om ting. Dette fører til mindre konflikter på byggeplassen og mindre behov for administrasjon, altså økonomisk mest fordelaktig. Polske arbeidere er livredde for å gjøre feil, de tørr derfor ikke å tenke selv og gjør kun det de får beskjed om.

Ytelsesbeskrivelser: Det er nærmest funksjonsbeskrivelser, men det er egentlig ingen av delene eventuelt en mellomting, for har du en funksjonsbeskrivelse så er funksjoner beskrevet, mens det vi får er noen skisser som viser høyder, fundamentering etc. også må vi regne ut mengdene selv, og det første de ber om er at mengdene er låst. Det kan derfor lønne seg å å vente med å fortelle om feil man oppdager til etter man har fått kontrakten, slik at man konkurrerer på likt grunnlag med andre, siden kan man melde feilen som en endring.

Man svarer på oppgaven og spekulerer etterpå. Derfor kan det lønne seg for kunden med funksjonsbeskrivelse.

Vi kan få tydeligere beskrivelser på brann, på krav til sprinkleranlegg og vannmengde. Men det er nok lettere med tydeligere funksjonsbeskrivelse for andre fag som f.eks. Elektro hvor de kan oppgi antall tilgjengelige stikk i ett rom, og byggeforskriftene har satt noen begrensninger.

Mange ganger vil byggherren gå for funksjonsbeskrivelse, for å overføre risiko nedover. Men de kan gjøre feil i funksjonsbeskrivelsen, for eksempel kan det stå i funksjonsbeskrivelsen at ett rom skal være for 20 personer, men så brukes det av 35. Da virker ikke ventilasjonsanlegget lenger som det skal, men dette er byggherren sin feil, da det burde stått i beskrivelsen at det skulle være muligheter for å utvide rommets kapasitet til 35 personer.

På sikt er det ikke ønskelig for byggherren med konkurs, fordi det gir stopp i byggeprosjektet, noe som kan gi forsinkelse i overlevering. En ting er entreprenører som ikke evner å produsere, men det verste er en entreprenør som ikke evner å prise riktig. For en konkurs koster hoved entreprenøren ufattelig mye penger.

Entrepriseform: Vi bruker å ha hovedentreprise på grunnarbeid og VA, vi har for eksempel ikke noe egen transport, for den ene dagen trenger vi tre lastebiler og en annen dag treger vi ni.

Kontraktstype: Fikssum tror jeg aldri jeg har skrevet under på, som oftest er det enhetspriser, uansett så er enhetene priset. Vi har hatt noen kontrakter på fastpris, det har hvert fall ikke vært noe suksess for oss, jeg tror ikke det var det for byggherren heller, for da har de ikke mulighet til å gjøre endringer uten at det koster flesk også har de ikke noe innsyn i hva som er inkludert. Om du f.eks. kjøper ett hus av Skanska får de deg til å signere på ett

kjøkken og lik maling i alle rom, da bruker de det samme kjøkkenet hos flere. Dette gjør at de får lavere innkjøpspris og at montering går lettere. Senere kommer det en person med pakkeløsninger, dette er andre alternativer, men her er det blodpriser fordi det må lages nye tegninger og den som er nederst på stigen og skal utføre må få beskjed, det skal igjennom mange ledd og dette er kostbart.

Det er gjerne når man jobber under en totalentreprise at man får betalingsvansker, dette er nok ikke noe fordel for kunden heller.

De som kun skriver redningsarbeid, har nok ikke administrasjon.

Incentiver: Det er dagbøter som gjelder.

Kontrakts bestemmelser: her kommer det alltid tradisjonelle sammen med tillegg, det er snart ikke en byggherre som ikke har unntak. For eksempel kommunen: Byggherrens utilrettmessige brukstillatelse, tar man i bruk noe som ikke er ferdig, har man overtatt ansvaret juridisk, men kommunen vil gjerne forbeholde seg retten til å ta i bruk vann og avløpsanlegg før det er ferdig. Det er heller ingen kommuner som stiller sikkerhet, men vi vet jo at kommunen betaler. Det vi da må gjøre er å lese igjennom kontrakten og komme med unntak i vår tilbud. Ett eksempel fra vår første kontrakt med Entreprenør X hvor vi tok grunnarbeid for ca. 7 mill hvor det sto: ”UE har ansvar og risiko for prosjektering og løsning av hva som er foretatt i tilbudet, alle angitte mengder etc. UE har kun krav på endringsarbeid dersom entreprenør X også får tilsvarende krav godkjent hos byggherren.” Hvordan kan vi ta ansvar for prosjekteringen? Da må jo vi få oversendt hele grunnlaget og beregninger også må jeg gå igjennom dem og stole på at det som står der er rett, men det er ikke det de vil, for jeg har ikke fått noe grunnlag. Kontraktssummen var i utgangspunktet på 1,5 millioner, men det endte opp på 7 millioner. Skriver man under på første kontrakt med Entreprenør X er man dømt til å tape penger.

Et eksempel fra Xxxxx som gikk konkurs, de hadde aldri bygd miljøbygg, så det burde de ikke ha tatt på seg, veggene er jo tre ganger tykkere, det hadde de bommet på. Entreprenør X er derimot god på dette.

Vi vet at vi er gode på grunnarbeid og VA og at vi treffer bra med pris her, men hvis vi begynner å ta på oss gartnerarbeid eller bygging av vei er sannsynligheten stor for at vi bommer på kalkulasjon og på utførelse. Byggherrer er dårlig på å se på omsetningen i forhold til kontraktstørrelsen når de prekvalifiserer, dette er viktig for å vite om firmaet har mulighet til å dekke opp ved tap, når de ikke gjør dette tar de en risiko. Om vi har mulighet prekvalifiserer vi totalentreprenører vi vil jobbe for.

Vellykket

Kontraheringsform: Nå vil jeg skille mellom offentlig og privat, for hos de offentlige kan man utføre direkte kjøp på jobber under 500 000 kr mens ellers er det anbudskonkurranse, nytt av året er at de kan kjøre forhandlinger etterpå. Mens for private er det konkurranse med forhandlinger.

Ytelsesbeskrivelser: Hos det offentlige er det ofte mengdebeskrivelser, men når vi har levert godt til private er det funksjonsbeskrivelser og enhetspriser.

Det er mange ganger vi kunne tenkt oss en funksjonsbeskrivelse, for vi er bedre her enn de som lager mengdebeskrivelsene. Konsulenten gjør ofte mye feilvurderinger, fordi han mangler den erfaringen som vi har. Men vi er livredd for å slippe det ut på markedet, for det offentlig er for dårlig her. Vi mener at de burde gå for funksjonsbeskrivelse og totalentreprise om produktet er vanskelig å beskrive.

Ett eksempel er når vi priser mengdebeskrivelsen av skilting og ser at mye mangler, da har vi endt opp med å skilte for det dobbelte. Vi leverer ett godt produkt, men vi sprenger budsjettet og det er fordi byggherren/totalentreprenøren ikke har forstått oppgaven selv.

Vi ble bedt om å å prise trekking av en vannledning, vi valgte å kjøre kamera igjennom avløpsrøret ved siden av, vi ser at dette og er gammelt. Da vil det lønne seg at vi skifter ut dette samtidig når vi først graver opp, så slipper vi å grave opp igjen om to år.

Insentiver: Dette brukes ikke, men det kunne hvert brukt til å få ned byggetiden, for det er vanskelig å måle kvaliteten på produktet for enten er det godt nok eller så er det ikke det. Enten står vannledningen når den trykktestes eller så gjør den ikke det.

Insentiver i forhold til feilraten kunne kanskje vært noe, men så er det bonus i seg selv og ikke gjøre feil.

Kontraktsbestemmelser: Vi har opplevd mengdebeskrivelser hvor vi skal prise rensk, noe vi ikke aner hva er, det hadde hvert bedre om de brukte postene fra Norsk Standard for da er det definert hva det er. Vi har ikke noe annet valg enn å prise det også får vi ta en avklaring senere, men det er i uklarhet konfliktene ligger og det tar tid å avklare, for alle parter kan krangle om det og det står om mye penger.

Etterfylling av sandkasse kan og være ett problem, hva er bra nok? Når skal de sjekkes og når skal det etterfylles, det står det ikke noe om. Det som er avgjørende er hvor mye is det har vært.

Ikke vellykket

Feilen lå hos meg, jeg skulle aldri gitt pris på ett så tynt grunnlag. Jeg skulle vurdert risikoen. Det var tradisjonelle kontrakts bestemmelser fordi det var for det offentlige, problemet var bare at det var ett ledd i mellom, entreprenøren XXXXX. Jeg skulle ikke brukt tid på å gi pris for jeg skulle sett at dette var noe XXXXX ikke ville få til, men så visste jeg ikke hele bildet, jeg visste ikke at jobben XXXXX gjorde på miljøbyen og gikk dårlig.

Jeg tror alle valgene i en kontraktstrategi kan føre til ett godt produkt, problemet ligger i mangel på forhandling/avklaring av hva som skal bli levert.

Useriøsitet

Vi har jo grønnkortet, nå har man ikke lov til å være på byggeplass uten, men det forteller jo bare at bedriften har betalt skatt og moms. Kommer du på en byggeplass og spør om de som jobber der har lønn, så har de fått beskjed av sjefen sin om hva de skal svare, men det forteller ingenting om hva de egentlig får i lønn. Vi har jo tilfeller hvor de jobber tre uker i

Trondheim så har de friperiode også jobber de gratis igjen. Jeg mener man kunne lagt inn mer info ift. Lønn på magnetstripen på grønnkortet.

Jeg vet ikke om du har fått med deg saken fra industrien hvor de vurderer streik, den går ut på at om du reiser skal du ha 20% tillegg i lønn, men hvilken mulighet benytter firmaene seg av da? De oppretter ett underfirma like ved som de ansetter dem i, og da er de ikke på reise lengre. Er man da useriøs eller ikke? Dette er tilpasning.

Det er ulike grader av useriøsitet, jeg synes flere byggherrer og er useriøs, for de bryr seg kun om pris. Den første kontrakten Entreprenør X sender ut er også useriøs, men det ville og vært useriøst av meg å signere den. Entreprenør X er jo ikke en useriøs aktør, men samtidig gjør de endel som er i grenseland, så lenge det finnes folk som er villig til å signere på det, så vil de operere slik. Det er lovlig, det er lov til å være dum og det er lov å bli lurt. Det er ikke alle som har kompetanse til å se dette og det er et bransjeproblem. Det som er viktig for oss, er å ikke sette i gang med arbeidet før kontrakten er avklart.

Når det gjelder FROST, var det useriøst av byggherren å velge dem og useriøst av XXXXX å gi tilbud.

Det er vanskelig å definere hva som er useriøst, det er mye som ikke er ulovlig i lovverket, men som gjerne burde bli det. Om du snakker med URO-patruljen har de masse eksempler på hendelser de mener er useriøse, noe det dessverre er mange private aktører som benytter seg av. Det går på fagarbeid og HMS, moteringing uten stillas ol.

De skriver jo om sosialdumping i kontraktene.

Det mangler en tredjepartskontroll for det er endel oppgaver som er så avgjørende at de bør ligge hos byggherre, på brann er det for eksempel vanlig, men det burde det være på flere ting. Lovverket burde og endres i forhold til sosialdumping. Det er flere entreprenører som har måttet avslutte forhold med underentreprenører fordi de er tatt på 3. Partskontroll.

For eksempel i forhold til tariffavtalen skal man ha kanaler på sitt eget språk på brakkeriggen, dette er jo ett I-landsproblem, elv om arbeiderne aksepterer at det ikke er parabol så er det en mangel ved kontroll som må ordnes. I dette tilfelle var at det ikke bare til å henge opp en parabol, siden brakkeriggen var i le for signal, måtte de sette opp 100m med kabel for å kunne sette opp parabol.

Vi stiller med kompetente folk som forstår oppgaven, men nå er prisforskjellene blitt så store at det er fristene å velge utenlandsk arbeidskraft, men vi henger fortsatt med. I Oslo eksisterer det snart ikke flere nordmenn på byggeplassene, det trenger ikke være useriøst for det, men de har dårligere arbeidsvilkår, og alt av tillegg som norske arbeidere får, er pakket inn i deres minstelønn, dette er tilpasning og den ser ikke fagforeningen, så nå vil det bli kamp for å tydeliggjøre hva minstelønnen kan inneholde.

For tre år siden sa enkelte totalentreprenører at de ikke skulle ha egne forskalningssnekkere, fordi de har opparbeidet seg for gode arbeidsrettigheter. Men de trenger jo forskalningsnekkere, men nå leies de inn. Men det er ikke nødvendigvis synd, for de unge

som kommer ut nå er ikke nødvendigvis så opptatt av fast ansettelse over lengre tid, plutselig vil dere ut å reise og grunnlønnen er såpass høy at du trenger ikke fast arbeid for å klare seg. Og det er ikke en mangel på forskalingssnekkere, folk står i kø nedover i Europa.

Det skjer en utvikling som mange ikke ønsker, men den er ikke ulovlig. Verden forandrer seg. Ser du prisutviklingen for en sivilingeniører, som er skjermet, har den hvert enorm de siste fem årene, i forhold til andre arbeidsgrupper fordi de ikke er skjermet på samme måte.

Totalentreprenører betaler nå mer per time for de innlede, men det frigir dem fra arbeidsgiver ansvaret.

Vedlegg 4 – Intervju med Trønsdal E Farvehandel AS

3.mai 2016

Bakgrunns spørsmål

- Navn, stilling, antall år i stilling og tidligere erfaring?

Xxxxxx Xxxxxxxx, Daglig leder i 30 år, men har vært i bransjen i 35 år.

- Forretningsområde?

Leverandør av maling, fra en 67 år gammel butikk.

- Antall fast ansatte, innleide og lærlinger i selskapet?

3 fast ansatte, 3 innleide, 0 har xxxxxxx det er bare de siste årene de har startet med butikkfag, vi er sjøllært, vi er to drivere her som har noe som het farvehandlerskolen som var før, hvor man gikk igjennom butikkdrift og alt som har med farge og maling å gjøre, man trenger ikke være malermester her.

- Ca. Årlig omsetning (2015)?

10 mill.

- Xxxxxx kontrakter med entreprenører per år?

Vi skriver ikke kontrakter, men vi gir tilbud til entreprenør hvor vi prissetter prosjektene, er vi gunstig og billigst nok og har god servise så får vi leveransen. Vi har omtrent to slike avtaler i året.

- Omtrent hvor stor er deres største og minste kontrakter?

Vi har en årlig kunde, som kun handler her og han handler for ca 600 tusen i året.

- Sitter dere på mye kontrakts forståelse?

Nei.

- Hva mener du er ett suksessfullt produkt for kunden? (Forklar hva jeg mener: At det både gjelder i prosess og produkt. HMS, rett tid, pris, kvalitet, rom for nye løsninger/innovasjon og fleksibilitet)

Vi er selvstendig og bestemmer hvilke produkter vi skal selge. Så vi handler de produktene og selger de produktene vi mener er best på markedet uavhengig av leverandør.

Normalt

De sjekker oss på service og spesielt prismessig er vi billigst velger de oss om ikke velger de noen andre, vi konkurrer også mot grossistene våre så vi må være smart.

For å kunne konkurrerer mot grossistene våre, må vi få ett visst volum, si at vi har tre prosjekter da kan vi beregne at vi trenger 2000 spann og da vil grossisten gi oss en lavere pris. Men om entreprenøren fra ett av prosjektene går direkte til grossist vil ikke han få samme pris fordi han trenger gjerne bare 200 spann og vil ikke få samme rabatt på dette. Det er bare 8-10 kr forskjell men da får vi anbudet.

Best og verst

Da snakker vi med kunden først, og kunden hører stort sett på oss, for det er vi som sitter på kunnskapen. Vi har alltid såpass kort vei til kunden at vi kan ha direkte kontakt å komme med forslag.

Vi leverer topp kvalitet hele veien, uansett, det er vår strategi. Det kan gjerne være dyrere, men det blir bra.

Useriøsitet

Det er ikke mye useriøsitet i fargehandel bransjen, før var det litt halvveis butikker, men de forsvinner for de får ikke noe fotfeste når de selger dårlige produkter. Men useriøse malere det er det, både utenlandske og norske, men de handler ikke her. For de handler kun det dårligeste og billigste, når de kommer hit så har ofte vi mye høyere kunnskap om produktene enn de har og det liker de ikke så det blir litt krasj.

Useriøse kunder har vi og, for eksempel de som har dårlig betalingsevne, de starter å handle å bygger opp tillitt, men så kommer de en gang og sier de har glemt lommebok og sier at de kommer å betaler i morgen, men så gjør de ikke det.

Etter Schengen-avtalen kom det mye utenlandske arbeidere fra Latvia, Storbritannia, Polen ol. Og velig mange av dem var ufaglærte. Men etter 5-6 år så er disse borte. De polakkene og Litauiske som er her i dag er for så vidt ganske seriøs.

Grep som kan tas for å unngå useriøse aktører: Vi bruker å spørre om firmaattest og bankforbindelse, jeg bruker å spørre etter kontakten deres i banken, sier han at alt er greit så stoler jeg på det. Jeg sjekker og Brønnøysund ol.

Vedlegg 5 – Intervju med Fjeldseth AS

8.april 2016

Bakgrunns spørsmål

- Navn, stilling, antall år i stilling og tidligere erfaring?

Xxxx-X. Xxxxxxxxx Admistrerende direktør I 10 år, har vært I bransjen siden 1988.

- Forretningsområde?

Elektro.

- 115 Antall fast ansatte, 75 med fagbrev og 15 lærlinger.

- Ca. Årlig omsetning (2015)

130 millioner.

- Xxxxxx kontrakter med totalentreprenører per år?

Vi har i snitt ca. 5 større kontrakter på entreprisemarkedet I året.

- Omtrent hvor stor er deres største og minste kontrakter?

Fra 2 til 30 millioner.

- Sitter selskapet på mye kontraktsforståelse?

Ja, vi er godt skolerte på NS og vi bruker mye advokat igjennom arbeidsgiverforeningen vår NELFO.

- Hva mener du er ett suksessfullt produkt for kunden? (Forklar hva jeg mener: At det både gjelder i prosess og produkt. HMS, rett tid, pris, kvalitet, rom for nye løsninger/innovasjon og fleksibilitet)

(Kunden er byggherre/sluttbruker)

Et suksessfullt produkt er levert til rett tid, er innenfor forventningene, krever ikke reklamasjon og sist men ikke minst noe vi tjener penger på.

Prekvalifisering: Jeg har aldri vært borti en formalisert prekvalifisering gjennom totalentreprenør, men mitt inntrykk er at de har endel faste underentreprenører de spør om

pris, gjerne UEer de har jobbet sammen med over tid. Får vi inn forespørsler på jobber via Xxxxxxxxx.xx vet vi at de sender ut til hele markedet.

Tildelingskriterier: 90% går på lavest pris.

Kontraheringsform: Det er kun det offentlige som har anbud, for totalentreprenør er det ofte konkurranse med forhandlinger.

(Entrepriseform: På høyspent kjøper vi tjenester. Vi blir på en måte en total underentreprenør.)

Kontraktstype: Vanligvis fastpris.

Kontraktsbestemmelser: De bruker normalt NS med avvik. Det er sjelden at en NS brukes 100%.

Vellykket: Da har det vært god stemning i prosjektet, med en involverende totalentreprenør, med ryddige fremdriftsplaner. Veidekke er flinke på samhandling. De som bruker LEAN og kan det er det trivelig å jobbe sammen med. Det er noen som bruker LEAN uten å kunne det godt nok, blir ofte en del friksjon på slike prosjekt.

På ett dårligere prosjekt er gjerne veien kontraktsmessig lik, men det er andre ting som skjer og det går ofte på atferd, har man en «krigersk» totalentreprenør som sitter på den ene siden av bordet og skal styre prosjektet 100% da går det ofte galt. Legger man ikke opp til

samhandling får man friksjon, varer disse over tid får man konflikter. Hvordan man kjører prosessene er viktig.

Noen få kjører delte entrepriser med funksjonsbeskrivelser

Incentiver: Fremdrifts incentiver gir masse energi. Garanti incentiver kunne og vært positivt, men vanskelig å få til. Kostnads incentiver kunne også vært en ide.

Document Metadata

Table of Contents

Valg av kontraktstrategi

Document Metadata