Common use of Begrunnelse Clause in Contracts

Begrunnelse. Begrunnelsen for at det rutinemessig bør være en tidsdifferanse mellom når et tegnings- eller innløsningskrav må være framsatt for å få første kurs som settes, og kursberegningstidspunktet, er at forvaltningsselskapet i enkelte situasjoner kan trenge en viss tid til å foreta de handlene i verdipapirmarkedet som nettotegningen eller nettoinnløsningen i det enkelte fond tilsier. Dette vil særlig være viktig på dager der likviditeten i de verdipapirmarkeder et fond investerer i er unormalt lav. Problemstillingen er i prinsippet den samme ved store netto tegninger i fondet, men har nok i første rekke relevans i forhold til en situasjon med stor netto innløsning. Dersom et innløsningskrav kan framsettes helt fram til (eller like før) kursberegningstidspunktet, og få tildelt denne kursen, løpes det en risiko for at det ikke vil være tilstrekkelig tid til å gjennomføre nødvendig salg av verdipapirer for å kunne møte netto innløsningen i fondet den aktuelle dagen. I et fallende marked vil det innebære risiko for en begunstigelse av den som innløser på bekostning av fondets øvrige andelseiere. Det er derfor viktig at forvaltningsselskapet har nok tid til normalt å kunne selge eller kjøpe de nødvendige verdipapirene som nettotegningen tilsier før fondets kurs fastsettes. Behovet for gode rutiner på dette området vil særlig være til stede i situasjoner der unormal stor netto innløsning faller sammen med unormal lav likviditet i de verdipapirmarkeder fondet er investert i. Hensynet til konsistens og robusthet tilsier at rutinene i det enkelte selskap bør være de samme uavhengig av andelseiernes atferd og markedsforholdene i verdipapirmarkedet. Det inngir tillit når samme tegnings- og innløsningsrutiner kan praktiseres både i normale og mer unormale situasjoner. Det vil i prinsippet kunne variere mellom ulike verdipapirfond hva som er «rimelig tid» mellom tegnings- og innløsningsfristen og kursberegningstidspunktet. For eksempel vil fondets forvaltningsstil, spredningen på fondets investeringer og likviditeten i de verdipapirer/markeder fondet er investert i kunne ha betydning for den tidsfristen som forvaltningsselskapet setter. For fond med utenlandske investeringsmandater vil det (så lenge forvaltningsselskapet holder vanlige norske kontoråpningstider) på grunn av tidssoneforskjeller kunne gå opp til et døgn fra tegnings- og innløsningsfristen til tidspunktet som bestemmer markedsverdien til de verdipapirer fondet er investert i. For eksempel vil et fond som investerer i det japanske markedet ofte sette tegnings- og innløsningsfrist innenfor forvaltningsselskapets norske kontortid, selv om markedsverdien på fondets investeringer, og dermed fondets kurs først bestemmes ved børsslutt i Japan, dvs. om morgenen dagen etter (norsk tid). For fond i fond må fristen for tegninger og innløsninger fastsettes slik at hovedfondet rekker å gjennomføre de nødvendige transaksjoner for å få samme dags kurs i det (de) underliggende fond(ene).

Begrunnelse. Begrunnelsen for at det Dersom forvaltningsselskap rutinemessig bør være en tidsdifferanse mellom når et tegnings- eller innløsningskrav må være framsatt for å få første gir kurs samme dag som settestegningen skjer, og kursberegningstidspunktet, er at forvaltningsselskapet i enkelte situasjoner kan trenge en viss tid til å foreta de handlene isolert sett plasserer i verdipapirmarkedet som nettotegningen eller nettoinnløsningen i det enkelte fond tilsier. Dette vil særlig være viktig på dager der likviditeten i de verdipapirmarkeder et fond investerer i er unormalt lav. Problemstillingen er i prinsippet den samme ved store netto tegninger i fondet, men om fondet allerede har nok i første rekke relevans i forhold fått tilgang til en situasjon med stor netto innløsning. Dersom et innløsningskrav kan framsettes helt fram til (eller like før) kursberegningstidspunktet, og få tildelt denne kursentegningsbeløpet, løpes det en permanent risiko for at det oppstår et tap dersom det skulle vise seg at kunden ikke vil være tilstrekkelig tid til å gjennomføre nødvendig salg av verdipapirer eller kan betale for å kunne møte netto innløsningen de andeler som er tegnet. Tapet vil oppstå dersom fondet i fondet den aktuelle dagen. I et fallende marked blir tvunget til å reversere allerede inngåtte handler fordi enkelte som har tegnet andeler ikke gjør opp for seg. Risikoen for at dette kan skje vil være langt større når fondets nettotegning er knyttet til få, men store tegningsbeløp, enn det innebære risiko for en begunstigelse vil være når nettotegningen er akkumulert av den som innløser på bekostning av fondets øvrige andelseieremange små. Det er derfor viktig i bransjens felles interesse at forvaltningsselskapet har nok tid til normalt å kunne selge eller kjøpe de nødvendige verdipapirene som nettotegningen tilsier før fondets kurs fastsettes. Behovet for gode rutiner på dette området vil særlig være til stede i situasjoner der unormal stor netto innløsning faller sammen med unormal lav likviditet i de verdipapirmarkeder fondet er investert i. Hensynet til konsistens og robusthet tilsier at rutinene i det enkelte selskap bør være de samme uavhengig av andelseiernes atferd og markedsforholdene i verdipapirmarkedetforvaltningsselskap har etablert rutiner som eliminerer eller sterkt reduserer sannsynligheten for at slike situasjoner som beskrevet over skal kunne oppstå. Det inngir tillit er samtidig av felles interesse at selskapenes rutiner fastsettes slik at de ikke må endres i takt med skiftende forhold i verdipapirmarkedene eller i fondets nettotegning. Ved tegninger som involverer mange små beløp er sannsynligheten svært liten for at samtlige eller en vesentlig andel av kundene ikke kan eller vil betale for de andeler som er tegnet. For mindre tegningsbeløp er det derfor lagt opp til at selskapene kan gjøre unntak fra hovedprinsippet om at kurs først skal gis når fondet har fått tilgang på tegningsbeløpet, eller det er tilfredsstillende sikkerhet for at fondet vil få tilgang på pengene. Det enkelte forvaltningsselskap bør definere grensen for hva som er å forstå som et «mindre tegningsbeløp». Ved interne fondsbytter (dvs. flytting fra fond A til fond B der begge er forvaltet av samme tegnings- forvaltningsselskap) vil det kunne være forsvarlig å gi kurs den samme dagen i begge fond – selv om innløsningsbeløpet først vil være på fond Bs konto typisk to til tre dager senere. Forutsetningen for dette er at byttet skjer i én ordre (dvs. at ordre om innløsning skjer samtidig med tegningsordre). Det er videre en forutsetning at den/de blankett(er) som benyttes i forbindelse med fondsbyttet utvetydig gir uttrykk for at innløsningsbeløpet skal betales direkte fra fond A til fond B og innløsningsrutiner kan praktiseres både at fond A er inneforstått med dette. Et konkursbo vil ikke kunne annullere et fondsbytte som anses som gjennomført. Blanketten(e) som benyttes ved fondsbyttet bør inneholde en fullmakt fra kunden til forvaltningsselskapet til å besørge hele transaksjonen gjennomført. Ved tegninger fra offentlige pensjonsmyndigheter som svenske PPM («Premiepensjonsmyndigheten») må det legges til grunn at det foreligger tilfredsstillende sikkerhet for at fondet vil få tilgang på tegningsbeløpet. Tilsvarende gjelder også ved tegninger fra unit-linked, og ved tegning fra aktiv forvaltning som inngår i normale og mer unormale situasjonersamme juridiske enhet som fondsforvaltningsselskapet. Det vil også kunne være forsvarlig å fravike hovedprinsippet om at fondet må ha fått tilgang på tegningsbeløpet før kurs kan gis, dersom det kan bekreftes at tegningsbeløpet vil bli kreditert fondet konto. Dette kan for eksempel skje ved at forvaltningsselskapets bankforbindelse bekrefter at betalingstransaksjonen tilknyttet tegningen er meldt inn i prinsippet kunne variere mellom ulike verdipapirfond hva som bankenes betalingssystem. I de tilfeller forvaltningsselskapet gir kurs før fondet har fått tilgang på tegningsbeløpet, er «rimelig tid» mellom tegnings- og innløsningsfristen og kursberegningstidspunktetdet altså en forutsetning at det foreligger tilfredsstillende sikkerhet for at fondet vil få tilgang på tegningsbeløpet. For eksempel vil fondets forvaltningsstil, spredningen Samtidig er det viktig at tegningsbeløpet er på fondets investeringer og likviditeten konto innen oppgjørstiden i de verdipapirer/markeder fondet er investert i kunne ha betydning for den tidsfristen som forvaltningsselskapet setter. For fond med utenlandske investeringsmandater vil det (så lenge forvaltningsselskapet holder vanlige norske kontoråpningstider) på grunn av tidssoneforskjeller kunne gå opp til et døgn fra tegnings- og innløsningsfristen til tidspunktet som bestemmer markedsverdien til de aktuelle verdipapirer fondet er investert i. For eksempel vil et fond som investerer i det japanske markedet ofte sette tegnings- og innløsningsfrist innenfor forvaltningsselskapets norske kontortid, selv om markedsverdien Dersom pengene ikke er på fondets investeringerkonto når verdipapirtransaksjonene (som fondet har foretatt som følge av tegningen) skal gjøres opp, og dermed fondets kurs først bestemmes ved børsslutt i Japanvil dette (på marginen) måtte finansieres gjennom at fondet trekker på sin kontantbeholdning eller sine lånefasiliteter. Dette bør som en hovedregel ikke skje. Dersom en slik situasjon likevel oppstår, dvs. om morgenen dagen etter bør de kostnader som påløper som følge av dette (norsk tid). For fond i fond må fristen for tegninger og innløsninger fastsettes «lånekostnadene») dekkes av andelseieren som har forårsaket situasjonen slik at hovedfondet rekker å gjennomføre de nødvendige transaksjoner for å få samme dags kurs eksisterende andelseierne i det (de) underliggende fond(ene)fondet holdes skadesløse.