Betaling for overtidsarbeid Eksempelklausuler

Betaling for overtidsarbeid. Arbeidstaker som omfattes av AML Kap. 10 betales for overtidsarbeid en timelønn pluss et overtidstillegg fastlagt i prosent av timelønnen. Med mindre partene blir enige om noe annet gjelder overtidssatsene nedenfor. Ved fremmøte til overtid etter ordinær arbeidstid skal det betales for minst 2 timer.
Betaling for overtidsarbeid. For overtidsarbeid betales pr. time en timelønn + overtidstillegg fastlagt i prosenter av timelønnen. Det regnes bare med hele og halve timer. Ved fremmøte til overtid etter ordinær arbeidstid skal det betales for minst 2 timer. Timelønnen for den enkelte arbeidstaker beregnes etter følgende formel: Månedslønn
Betaling for overtidsarbeid. Ved arbeidstidsordninger som medfører at enkelte virkedager er arbeidsfrie dager, skal arbeide på disse dager betales med 100% tillegg. 1. Overtidsarbeid betales med 50% tillegg for den første timen etter endt ordinær arbeidstid. Etter denne tid og på lørdager og dager før helligdager etter ordinær arbeidstids avslutning, samt søn- og helligdager betales 100 % tillegg. 2. Det er forutsetningen at skifttillegget skal medtas ved beregning av overtidstillegget. 3. Ved beregning av overtidstillegg ved skiftarbeid skal tariffavtalens arbeidstid for vedkommende skift legges til grunn for utregning av den timelønn som danner grunnlaget for overtidsbetaling. Dette gjelder tilsvarende for godtgjørelsen nevnt under unntaksbestemmelsene til § 23.3. 4. Hvis arbeidstakeren krever hvilepause mellom ordinær arbeidstids avslutning og overtidsarbeidets begynnelse, betales 100% overtidstillegg først etter 1 times overtidsarbeid. Etter kl. 22.00 betales alltid 100% tillegg. 5. Ved ekstraordinær tilkallelse til overtidsarbeid (dag eller natt) garanteres en fortjeneste som minst utgjør betaling for 2 overtidstimer à 100%. (For bedrifter bundet av ATF/NGF-overenskomsten per 31.12.1999, jf. bilag 11, gjelder følgende bestemmelse: Hvis slik ekstraordinær tilkallelse skjer mellom kl.18.00 på lørdager og dager før helligdager og kl. 22.00 på søn- og helligdager, betales 150%). 6. Overtidsarbeid ved arbeidsskift som påbegynnes før kl. 07.00 eller som avsluttes etter kl. 18.00 betales med 100% tillegg. Overtid for lærlinger skal minst lønnes som øvrige ufaglærte i bedriften, dog ikke under overenskomstens minstelønnssats for faglærte. Til disse satser legges overtidstillegget. Overtidsarbeid kan anvendes i den utstrekning og på de premisser som er hjemlet i AML og skal innskrenkes til det minst mulige. Varsel om overtidsarbeid skal som regel gis dagen før overtidsarbeidet skal finne sted. I henhold til AML og Opplæringslova er det ikke tillatt å la arbeidstakere under 18 år arbeide overtid. Det betales 50% tillegg for den første timen. Etter denne tid og på dager før helligdager etter ordinær arbeidstids avslutning, samt søn- og helligdager betales 100% tillegg. Overtidsarbeid for den som bare har fast nattarbeid betales med l00%. Skiftarbeidere som, når de har arbeidet nattskift, må utføre overtid den påfølgende dag, betales med l00 % tillegg til sin personlige timelønn for hel daguke. Omregning fra månedslønn til timelønn gjøres etter følgende formel: Timelønn = Månedslønn + eventu...
Betaling for overtidsarbeid. Overtidsarbeid betales med 50 % tillegg for de 2 første timer etter endt ordinær arbeidstid. Etter denne tid og på lørdager og dager før helligdager etter ordinær arbeidstids avslutning, samt søn- og helligdager betales 100 % tillegg. Ved overtidsarbeid skal lærlingene minst lønnes som øvrig ufaglærte i bedriften.
Betaling for overtidsarbeid. Arbeidstaker som omfattes av Arbeidsmiljølovens kap. 10 betales for overtidsarbeid en timelønn pluss et overtidstillegg fastlagt i prosent av timelønnen. Med mindre partene blir enige om noe annet gjelder overtidssatsene nedenfor. Ved fremmøte til overtid etter ordinær arbeidstid skal det betales for minst 2 timer.
Betaling for overtidsarbeid. Arbeidstaker som omfattes av arbeidsmiljøloven kap. 10 betales for overtidsarbeid en timelønn pluss et overtidstillegg fastlagt i prosent av timelønnen. Med mindre partene blir enige om noe annet gjelder overtidssatsene nedenfor. Ved fremmøte til overtid etter ordinær arbeidstid skal det betales for minst 2 timer. - for alle overtidstimer i tidsrommet kl. 0600 til 2100. - for overtidstimer på virkedager i tiden mellom kl. 2100 og 0600. - på søn.- og helligdager og på dager før søn.- og helligdager etter ordinær arbeidstids slutt, med mindre partene blir enige om noe annet. - fra kl.1200 på lørdager hvis 5 dagers uke med lørdagsfri er innført. For skiftgående personell betales for de to første timene etter kl. 21.00, 50 % tillegg og deretter 100 % tillegg.
Betaling for overtidsarbeid. For overtidsarbeid betales timelønn + et overtidstillegg. Arbeidstaker som møter til overtidsarbeid – uten at dette er i tilknytning til oppsatt arbeidstidsordning – skal få betalt for minimum to timer. Overtidstillegg betales med 50 % unntatt for følgende timer: 100 % - på søndager og helligdager, 1. og 17. mai - på lørdager og dager før helligdager etter kl. 13.00 - på virkedager i tiden mellom kl. 21.00 og kl. 08.00

Related to Betaling for overtidsarbeid

  • Overtidsarbeid Godtgjøring etter § 5 betales ikke under overtidsarbeid.

  • Ansvar for premieinnbetalingen Arbeidsgiveren har – uavhengig av om vedkommende blir krevd eller ikke – selv ansvaret for at premien blir betalt som fastsatt.

  • Fakturering og betaling (se NS 8406 pkt. 23.3)

  • GODTGJØRELSE FOR HELLIGDAGER OG 1. OG 17. MAI A-ordningen

  • Utbetaling til søker Om vilkårene for rett til sluttvederlag er til stede, skal utbetaling fra Sluttvederlagsfondet skje så raskt som mulig etter at fratredelsen har funnet sted. Krav på sluttvederlag kan ikke overdras til andre. I tilfeller hvor bedriften selv plikter å utbetale sluttvederlaget – jfr. pkt. 7. 2, men unnlater å betale ut sluttvederlaget som forutsatt, har arbeidstakeren krav på betaling direkte fra Sluttvederlagsordningen. I så fall overtar ordningen arbeidstakerens krav mot bedriften.

  • Tilbakebetaling av urettmessig utbetalt sluttvederlag Dersom noen får utbetalt sluttvederlag som følge av at det er gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger eller at situasjonen har endret seg etter at søknaden ble innsendt, vil sluttvederlaget bli krevd tilbakebetalt.

  • Utsetting av arbeid og entrepriselignende ordninger Så tidlig som mulig, og før bedriften inngår avtale med underleverandør om utsetting av arbeid skal behov og omfang drøftes med de tillitsvalgte, jfr. Hovedavtalen § 9-3 – 9-6. Bedriften har ansvar for å påse at underleverandør bedriften inngår avtale med har arbeidsavtale med sine ansatte i hht forskrift om utsendte arbeidstakere (2005-12-16-1566 § 2). Dersom underleverandør som bedriften har inngått avtale med, benytter seg av underleverandør må denne/disse underleverandører påta seg tilsvarende forpliktelse overfor sine ansatte. Bedriften skal på anmodning fra de tillitsvalgte dokumentere lønns- og arbeidsvilkår som er gjeldende hos underleverandør når underleverandørs ansatte arbeider innen sokkelavtalenese virkeområde pkt 1. Ved bedrifter som jevnlig benytter underleverandører oppfordres de lokale parter til å utarbeide egne rutiner til bruk i slike sammenhenger.

  • Utbetaling fra bedriften Dersom bedriften er blitt krevd, men likevel skylder premie for 2 år eller mer, plikter bedriften selv å utbetale sluttvederlaget om en ansatt oppfyller vilkårene for rett til sluttvederlag etter denne avtale. Sluttvederlaget skal også i slike tilfeller utmåles etter bestemmelsene i denne avtale. Bedriften kan også pålegges å utbetale sluttvederlaget til en arbeidstaker som har rett til sluttvederlag etter denne avtale, om bedriften har unnlatt å melde arbeidstakeren inn i arbeidstakerregisteret.

  • Utbetaling Godtgjørelsen betales senest 2. lønningsdag etter helligdagen. For de helligdager som regnes som en enhet betales den senest 2. lønningsdag etter henholdsvis 2. påskedag og nyttårsdag. Opphører tjenesteforholdet før dette tidspunkt, utbetales godtgjørelsen sammen med sluttoppgjøret.

  • Opprettholdelse av produksjon, produktivitet og effektiv arbeidstid Det forutsettes at partene på den enkelte bedrift bestreber seg på å øke produktiviteten. Så vidt mulig bør arbeidstidsforkortelsen ikke medføre oppbemanning. I forbindelse med arbeidstidsreduksjonen er hovedorganisasjonene enige om å iverksette en rekke tiltak med sikte på å bedre bedriftenes produktivitet. Det vises til organisasjonenes utredning om arbeidstiden av 6. januar 1986. I Hovedavtalen har Næringslivets Hovedorganisasjon og Landsorganisasjonen i Norge utformet bestemmelser som tar sikte på å legge forholdene best mulig til rette for samarbeid mellom bedriften, tillitsvalgte og de ansatte. Hovedorganisasjonene understreker betydningen av at partene i praksis følger disse bestemmelser. I forbindelse med arbeidstidsreduksjonen vil hovedorganisasjonene med sikte på å dempe den økonomiske belastning spesielt peke på at man på den enkelte bedrift må samarbeide om tiltak for å øke effektiviteten, redusere produksjonsomkostningene og bedre bedriftenes konkurranseevne. Hovedorganisasjonene viser til det samarbeid som har vært gjennomført i forbindelse med tidligere arbeidstidsreduksjoner. Resultatet av dette samarbeidet har vært positivt og er av stor betydning for å sikre bedriftenes konkurranseevne og skape sikre arbeidsplasser. Også ved denne arbeidstidsreduksjonen vil hovedorganisasjonene oppfordre partene til å drøfte utnyttelsen av arbeidstiden. Partene bør undersøke om arbeidstiden blir effektivt utnyttet i alle arbeidsforhold og eventuelt iverksette tiltak for å oppnå dette. For øvrig må partene i sine bestrebelser ha oppmerksomheten vendt mot tekniske nyvinninger som kan gi bedre produksjonsresultater og innebære en forbedring av arbeidsmiljøet. De effektiviseringstiltak som gjennomføres, må harmonere med kravene til et godt arbeidsmiljø. Xxxxxxx og sikkerhet er viktige momenter ved behandlingen av spørsmålet om en effektiv utnyttelse av arbeidstiden.