We use cookies on our site to analyze traffic, enhance your experience, and provide you with tailored content.

For more information visit our privacy policy.

Bevisbyrden Eksempelklausuler

Bevisbyrden. Bevisbyrden for at det foreligger misbruksatferd fra et dominerende foretaks side, påhviler den parten som gjør misbruket gjeldende. Dette følger av Rådsforordning 1/2003, artikkel 2.238 Her kommer det også fram at det etter unntaket fra forbudet mot konkurransebegrensende samarbeid i artikkel 53(3) er partene i samarbeidet som har bevisbyrden for at unntaksregelen er oppfylt. Spørsmålet blir dermed om det tilsvarende for artikkel 54 og den domstolskapte læren om objektive begrunnelser er slik at det dominerende foretaket har bevisbyrden for at legitime objektive begrunnelser foreligger i det konkrete tilfellet. Dette spørsmålet vil kun bli kort bli berørt, da det i forhold til avhandlingens tema vil føre for langt å drøfte mer kompliserte problemstillinger knyttet til spørsmålet om bevisbyrden. I Aalborg-Portland-saken ble utgangspunktet for bevisbyrden slått fast i tråd med Rådsforodningen, som legger bevisbyrden til den som påberoper misbruksatferden.239 Bevisbyrden for at det forelå objektive begrunnelser for misbruksatferden ble likevel ansett å ligge hos det dominerende foretaket, fordi de faktiske omstendighetene som ble gjort
Bevisbyrden. Etter artikkelens tredje ledd er det leverandøren som skal godtgjøre at de direkte ekstra utgiftene han påføres, skyldes forsinkelse i underleveransen, og at han ikke kunne truffet tiltak som ville forhindret forsinkelsen fra å oppstå. Dette fremkommer uttrykkelig av artikkel 8.3 tredje ledd: ”….i den utstrekning Leverandøren kan bevise....” Som ellers i erstatningsretten, ligger bevisbyrden for at det foreligger årsakssammenheng mellom tapet og forsinkelsen på skadelidte, i vårt tilfelle; leverandøren. Det ligger her et krav til årsakssammenheng mellom forsinkelsen og de utgifter som leverandøren påføres. Dersom leverandøren selv er årsak til forsinkelse i underleveransen, kan han selvsagt ikke kreve å bli holdt skadesløs. Han vil da være ansvarlig etter kontraktens artikkel 8.2, og må bære de ekstra utgiftene selv. Leverandøren må, for å bli holdt skadesløs, bevise at hans utgifter skyldes forsinkelse av underleveransen. Bestemmelsen anvender uttrykket ”i den utstrekning” han kan bevise. Hvor forsinkelsen kun har en årsak, byr ikke dette på særlige problemer. Er årsaken et forhold leverandøren bærer risikoen for, kan han ikke kreve å bli holdt skadesløs. Ved alle andre årsaker kan han kreve sine direkte ekstra utgifter dekket av selskapet. Fullt så uproblematisk er det imidlertid ikke hvis forsinkelsen er et resultat av flere årsaker. Det vil her ofte være vanskelig å knytte opp de enkelte årsaker til de bestemte deler av forsinkelsen. Noen av dem vil være i forhold til elementer som leverandøren bærer risikoen for, mens andre vil tilhøre selskapets risikoansvar. I slike situasjoner vil det praktisk talt være umulig å isolere de enkelte årsakene, slik at en kan beregne leverandørens erstatningskrav. Virkningen av dette er at det er umulig for leverandøren å bevise at hans utgifter skyldes rammeleverandørens forsinkelse, og han vil dermed ikke kunne kreve å bli holdt skadesløs for dem.

Related to Bevisbyrden

  • Tilleggsopplysninger Dersom leverandøren finner at konkurransegrunnlaget ikke gir tilstrekkelig veiledning, kan han skriftlig be om tilleggsopplysninger hos oppdragsgiver ved oppdragsgivers kontaktpersoner. Dersom det oppdages feil i konkurransegrunnlaget, bes det om at dette formidles skriftlig til oppdragsgivers kontaktpersoner. Skriftlig henvendelse om tilleggsopplysninger merkes: og sendes til oppdragsgivers kontaktpersoner pr e-post: xxxxx-xxxxxxxx@xx.xx

  • Virkemidler Opplysnings- og utdanningstiltakene, herunder kurs- og skolevirksomhet, skal bl.a. ta sikte på

  • Reklamasjon. Tilbakeføring Bestrider kortholder å ha godkjent en betalingstransaksjon skal kortutsteder dokumentere at transaksjonen er autentisert, korrekt registrert og bokført og ikke rammet av teknisk svikt eller annen feil. Bestrider kortholder etter dette å ha ansvar for en betalingstransaksjon etter ansvarsreglene over, skal kortutsteder straks og senest innen utgangen av den påfølgende virkedagen tilbakeføre beløpet og erstatte rentetap fra belastningstidspunktet, forutsatt at kortholder setter frem krav om tilbakeføring uten ugrunnet opphold etter at kortholder ble kjent med forholdet, og senest 13 måneder etter belastningstidspunktet. Plikten til tilbakeføring gjelder ikke dersom kortholder skriftlig har erkjent ansvar for registreringen av transaksjonsbeløpet, eller kortutsteder har rimelige grunner til mistanke om svik og innen fire uker fra mottakelse av skriftlig innsigelse fra kortholder har anlagt søksmål eller brakt saken inn for Finansklagenemnda. Blir saken avvist av nemnda eller en domstol, løper en ny frist på fire uker, fra den dagen kortutsteder ble kjent med avvisningen. Plikten til tilbakeføring etter første avsnitt gjelder ikke for kortholders egenandel på kr 450, med mindre betalingskortet er brukt uten personlig sikkerhetsinformasjon. Tilbakeføringsplikten etter første og annet avsnitt gjelder heller ikke feilregistreringer på brukerstedet som kortholder selv burde oppdaget ved bruk av betalingskortet i forbindelse med betalingen for varen eller tjenesten. Slike reklamasjoner må rettes mot selgeren (brukerstedet). Kortutsteder påtar seg ikke ansvar for kjøpte varers eller tjenesters kvalitet, beskaffenhet eller levering, med mindre annet er bestemt i eller i medhold av lov eller følger av andre bestemmelser i denne avtale. Dersom kortholder mistenker at han er blitt utsatt for et straffbart forhold i forbindelse med registreringen av transaksjonen på betalingskortet, kan kortutsteder kreve at kortholder anmelder forholdet til politiet. Kortholder skal avgi skriftlig redegjørelse overfor kortutsteder om forholdene rundt enhver tapssituasjon. Dersom det etter tilbakeføring blir klart at kortholder likevel er ansvarlig for betalingstransaksjonen, kan kortutsteder foreta retting ved å gjenbelaste kreditten.

  • Tilbakebetaling av urettmessig utbetalt sluttvederlag Dersom noen får utbetalt sluttvederlag som følge av at det er gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger eller at situasjonen har endret seg etter at søknaden ble innsendt, vil sluttvederlaget bli krevd tilbakebetalt.

  • Omkostninger Omkostninger som Tilbyder pådrar seg i forbindelse med utarbeidelse av tilbud og en evt. presentasjon/demonstrasjon av tilbyders produkter, vil ikke bli refundert.

  • Virkeområde Opplysnings- og utdanningstiltakene, herunder kurs- og skolevirksomhet, skal blant annet ta sikte på:

  • Spesielle kontraktsbestemmelser Innhold 1 Samhandlingsprosess 3 2 Kvalitetssikring 3 3 Helse, miljø og sikkerhet (HMS) 4 4 Påslag for byggeplassadministrasjon og fremdriftskontroll av andre entrepriser (se NS 8406, pkt. 16) 6 5 Entreprenørens sikkerhetsstillelse 7 6 Spesielle krav i fremdriftsplanen 7 7 Regulering av tidsfrister for tunnelarbeider 7 8 Dagmulkt 7 9 Entreprenørens krav ved forsinkelser og mangler ved byggherrens leveranser 7 10 Prisregulering 8 11 Faktura 8 12 Heftelser 9 13 Faktura for sluttoppgjør 9 14 Grunnforhold/fjellforhold 9 15 Forbedringer og utviklingsarbeider 9 16 Xxxxx bestemmelser 10

  • Sluttvederlagsordningen Styret kan bestemme at Sluttvederlagsordningens administrative oppgaver skal tillegges Slutt- vederlagsordningens administrasjon. Administrasjonen skal i tilfelle være sekretariat for Sluttvederlagsordningen og ivareta administrasjonen av Sluttvederlagsordningen. Administrerende direktør for Sluttvederlagsordningen skal være administrerende direktør også for Sluttvederlagsordningens administrasjon. Administrasjonen skal blant annet på Sluttvederlagsordningens vegne a) forberede sakene som skal behandles av styret, og øvrige organer for Sluttvederlags- ordningen, b) innkreve premier og egenandeler fra bedriftene, c) behandle og avgjøre søknader om sluttvederlag og i denne forbindelse kommunisere med bedriftene, arbeidstakerne og NAV, d) representere Sluttvederlagsordningen i utenrettslige og rettslige tvister med arbeids- takere, foretak, organisasjoner og andre, e) sørge for at rettigheter og plikter etter denne avtale oppfylles i tråd med hoved- organisasjonenes intensjoner. Styret kan gi fullmakt etter pkt. 9.5 til styremedlem eller ansatt i Sluttvederlagsordningens administrasjon. Bestemmelsene i pkt. 6.4 om taushetsplikt gjelder tilsvarende for Sluttvederlagsordningens administrasjon. Administrasjonens kostnader knyttet til Sluttvederlagsordningen dekkes av Sluttvederlags- ordningen.

  • Sikkerhetsstillelse Fjordkraft har rett til å foreta kredittvurderinger av kunder og kan avslå/avslutte leveranse dersom det foreligger en saklig grunn. Alternativt har Fjordkraft til enhver tid rett til å skriftlig kreve garanti eller annen sikkerhet såfremt det foreligger saklig grunn. Omfang og art av slik sikkerhet er avhengig av risiko, og besluttes av Fjordkraft alene. Betalingsmislighold eller forventet betalingsmislighold vil alltid være saklig grunn etter denne bestemmelse.

  • Reklamasjon Dersom leier ønsker å gjøre misligholdsbeføyelser gjeldende, må han gi skriftlig melding til reder om mangelen innen rimelig tid etter at han oppdaget eller burde ha oppdaget mangelen. Reklamerer leier ikke innen tre år etter levering, kan han ikke senere gjøre mangelen gjeldende. Leier kan gjøre mangelen gjeldende uavhengig av fristene i dette punkt dersom reder har opptrådt grovt uaktsomt eller for øvrig i strid med redelighet og god tro.