Innledende bemerkninger. Denne veilederen skal bidra til forståelsen av normalkontrakten. Den utdyper og forklarer nærmere en del av punktene i kontrakten der det er behov for tilleggsinformasjon eller eksempler. Hensikten er at både forfatter og forlag skal få hjelp til å praktisere kontrakten likt, og i størst mulig grad forstå hva som er ment med de ulike bestemmelsene. Nummereringen under viser til punktene i normalkontrakten. Veilederen har rang etter normalkontrakten. I tillegg til veilederen vil alminnelig kontraktsrett og åndsverkloven være viktige kilder til forståelsen og utfylling av normalkontrakten. Normalkontrakten skal i utgangspunktet inngås for alle utgivelser av allmenn sakprosa. I enkelte tilfeller vil det likevel være behov for mer tilpassede avtaler som en følge av verkets karakter eller forholdene rundt tilblivelsesprosessen av verket. Når et eller flere av vilkårene i
Innledende bemerkninger. Koronapandemien hadde en betydelig innvirkning på norsk økonomi og sysselsetting i 2020, med følger også inn i 2021. Pandemien har videre påvirket ulike næringer og sektorer svært ulikt. Kommunesektoren er blitt rammet, blant annet grunnet nedstengning av enkelte tjenester samt at kommunene har fått et betydelig meransvar i håndtering av pandemien lokalt. LO har gjennom sin tariffpolitiske uttalelse krevd at kjøpekraften opprettholdes gjennom årets oppgjør, og at det er viktig at alle grupper inkluderes i en samfunnsmessig fornuftig lønnsdannelse for å motvirke skjevheter. Uttalelsen peker også på at mindrelønnsutvikling i sektorer skal hensyntas. Videre skal tariffkravene prioritere seriøsitet, likelønn og motvirke lavlønn. Til tross for pandemien ble oppgjøret i 2020 i NHO-området høyere enn anslaget for fjorårets ramme. Resultatet i KS-området var på linje med anslått ramme, og har således hatt en mindrelønnsutvikling i 2020 sammenlignet med NHO-området. LO Kommune viser derfor til protokollen fra hovedoppgjøret i KS-området i 2020, hvor det blant annet er enighet om at lønnsutviklingen for NHO-området skal legges til grunn for forhandlingene for 2. avtaleår. Den norske modellen innebærer at resultatet i frontfaget skal være førende for de økonomiske rammene i andre tariffområder. LO Kommunes økonomiske krav er i tråd med frontfagets prinsipper, som ikke hindrer at mindrelønnsutviklingen kompenseres i årets mellomoppgjør, jf. protokollen fra 2020. LO Kommune mener videre kollektive forhandlinger på sentralt nivå med sentrale tillegg er et av de viktigste virkemidlene mot økende lønnsforskjeller mellom grupper og mellom kvinner og menn.
Innledende bemerkninger. Salærrådet vil innledningsvis bemerke at vi i det følgende konsentrerer drøftelsen om de faktorene som etter vårt syn er særlig relevante for salærsatsens størrelse. Dette innebærer at vi ikke kommenterer alle momentene som partene har trukket frem i argumentasjonen. I avsnitt 8 foretar vi en oppsummering og avveining av de relevante elementene i totalvurderingen.
Innledende bemerkninger. Foretaket kan enten gjennomføre oppgjør selv etter bestemmelsene i disse Alminnelige forretningsvilkår, eller formidle handlene videre til et annet verdipapirforetak som vil ta over gjennomføring av oppgjøret av handlene. Ved videreformidling av transaksjoner som vil bli gjort opp av et annet verdipapirforetak vil dette foretakets forretningsvilkår gjelde for gjennomføringen av oppgjøret av handlene.
Innledende bemerkninger. I forrige kapittel har jeg presentert de øvrige tolkningsfaktorene, og vist hvordan disse kan få utslagsgivende betydning. Det sentrale utgangspunktet for Arbeidsrettens tolkning er likevel ordlyden, og retten har gitt uttrykk for at det skal sterke holdepunkter til for å fravike denne. For å vurdere hvilken vekt ordlyden faktisk får i tolkningsprosessen, må man analysere og vurdere tolkningsavgjørelser hvor det forelå holdepunkter som trakk i en annen retning enn ordlyden. Problemstillingen i det følgende er vektleggingen av ordlyd. Vekten vil variere avhengig av det øvrige tolkningsmaterialet i saken. I de fleste av avgjørelsene nedenfor la Arbeidsretten den klare ordlyden til grunn. Det øvrige tolkningsmaterialet er viktig for å se hvorfor og under hvilke omstendigheter ordlyden ble avgjørende. Betydningen av ordlyden viser seg først og fremst ved at det skal mye til for å vinne frem med at det var enighet om en løsning som ikke fremgår av den regulering partene skriftlig har nedfelt. Det er normalt ikke grunnlag for å fravike den løsningen ordlyden tilsier. Videre i dette kapittelet presenterer jeg først ordlyd i møte med henholdsvis tariffhistorien og systembetraktninger. Majoriteten av avgjørelsene behandles likevel i 4.3, som er kalt «Ordlyd og øvrige tolkningsfaktorer». Det presiseres at jeg med «øvrige» ikke avgrenser mot tariffhistorien og systembetraktninger. Argumentkonstellasjonene er gjerne mer sammensatte enn at bare to tolkningsfaktorer står imot hverandre, og det er etter mitt skjønn mest hensiktsmessig å behandle de fleste avgjørelsene samlet. I 4.5 behandles en spesiell problemstilling, som omhandler vektleggingen av ordlyden i de tilfellene den ikke gir uttrykk for en bevisst oppfatning hos partene. Til slutt vil jeg foreta noen sammenfattende synspunkter basert analysene i dette kapittelet.
Innledende bemerkninger. Opprinnelig ble 118 arbeidstakere og 60 selvstendig næringsdrivende ble plukket ut til kontroll, men det viste seg at enkelte ikke hadde arbeidet i kontrollperioden. Det ble gjennomført kontroll av 109 arbeidstakere og 57 selvstendig næringsdrivende.
Innledende bemerkninger. Endringsreglene i kontrakten er et utslag av selskapets overordede interesse i å få levert et byggeobjekt som er i samsvar med hans behov og krav på tidspunkt for levering. Disse endres ofte fra bestilling til levering; det kan være grunnet ny teknologi, eksterne myndighetskrav, ny viten omkring reservoaret som skal utvinnes eller nye materialer, eller andre omstendigheter. Behov for å foreta endringer kommer av at et utbyggingsprosjekt ofte går over flere år, og det kan ofte skje ting som gjør at selskapets krav til kontraktsgjenstanden endrer seg. Men det overordende hensynet bak endringsreglene er likevel at de åpner for et mer fleksibelt kontraktsforhold, ved at de tar hensyn til partenes kommersielle balanse som etableres ved kontraktsinngåelsen.18 Endringsreglene aktiveres av en endringsordre (Variaton Order – VO). Reglene er todelte; på den ene siden regulerer de materielle og prosessuelle vilkår for at endringsordre skal kunne utstedes, og på den andre siden virkninger av at en endringsordre utstedes av selskapet. Selskapet har en rett til å utstede en endringsordre dersom det finner det påkrevd, men de har likeledes en plikt til å utstede den dersom leverandøren krever det i henhold til kontraktens frister. Endringsreglene benyttes ikke bare i de tilfeller hvor selskapet ønsker at leverandøren skal utføre mer eller mindre arbeid enn opprinnelig avtalt, eller ved en forsering av det, de benyttes også i de tilfeller hvor selskapet skal holde leverandøren skadesløs, som etter artikkel 8.3. Regelen om 18 En nærmere redegjørelse av årsaker og behov for endringsreglene finnes i Kaasen (1995)s. 243 flg. endringsordre kan således karakteriseres som leverandørens verktøy som han benytter i kontraktssammenheng for å få justert fremdriftsplanen eller prisen i henhold til endringer av kontraktsarbeidet. Vilkårene for å få endringsordre etter denne bestemmelsen er enten at forhold etter artikkel 8.3 annet ledd xxxxxxx00, eller at det oppstår en forsinkelse som omfattes av tredje ledd.20
Innledende bemerkninger. A. Formålet med dette reglementet er å sikre at konkurranseavvikling under grenseksjonens område skjer i tråd med Norges Danseforbunds formål om at arbeidet i forbundet skal preges av frivillighet, demokrati, lojalitet og likeverd, og at all idrettslig aktivitet skal bygges på grunnverdier som idrettsglede, fellesskap, helse og ærlighet. Reglementet skal legge til rette for at konkurranseutøvere kan delta i konkurranser på likeverdige vilkår.
B. Dette reglementet erstatter følgende tidligere reglement • Fellesreglement for freestyle/discojazz og IDO-grener (april 2017)
C. Dersom dommerne på en konkurranse oppfatter at utøvere bryter med punkter i dette reglementet, vil danseren(e) få en advarsel. Denne formidles fra hoveddommer til klubbens «team captain» (videre benevnt som TC). Advarselen gir utøver mulighet til å rette opp forholdet det gjelder til neste runde. Dersom forholdet ikke rettes til neste runde, etter henstilling eller ved gjentatte/alvorlige overtredelser, vises det til bestemmelsene i dette reglementets kapittel 9, samt NIFs/NDs sanksjonsreglement.
Innledende bemerkninger. A. Inndeling av utøvere i alders- og nivåklasser tar utgangspunkt i at den enkelte utøver skal ha størst mulig glede av å delta på konkurranser/arrangement. Dette innebærer at hver enkelt utøver skal føle mestring ved deltakelse, noe som tilsier at utøveren skal danse med utøvere som er omtrent like gamle og på samme ferdighetsnivå.
B. Utøvere i aldersgruppene under 11 år kan delta på arrangement. Det foretas ikke rangering. Det gis tilbakemelding til trenere for å kunne vurdere nivå.
C. Er deltakerantallet lavere enn to i én klasse, kan den slås sammen med tilsvarende aldersgruppe med annet nivå (maks ett nivå).
D. Elitenivå gjelder fra aldersklassen junior (året utøver fyller 13 år).
Innledende bemerkninger. SB1 Markets kan enten gjennomføre oppgjør selv etter bestemmelsene i disse Forretningsvilkår, eller formidle handlene videre til et annet verdipapirforetak som vil ta over gjennomføring av oppgjøret av handlene. Ved videreformidling av transaksjoner som vil bli gjort opp av et annet verdipapirforetak vil dette foretakets forretningsvilkår gjelde for gjennomføringen av oppgjøret av handlene. Det bemerkes at SB1 Markets ikke håndterer kontanter ved oppgjør av handel med finansielle instrumenter.