Biologisk mangfold. I område med naturtyper og leveområder av regional og nasjonal betydning skal kommunen praktisere en restriktiv forvaltningspraksis i forbindelse med behandling av søknader etter plan- og bygningsloven og lov om motorferdsel i utmark. Forvaltning tilknytta skogbruksloven, jordlova med tilhørende forskrifter, bør også hensynet til det biologiske mangfoldet ivaretas.
Biologisk mangfold. Entreprenør skal være spesielt oppmerksom ved graving i områder med betydning for biologisk mangfold. Du kan søke deg frem til registrerte forekomster av prioriterte naturtyper, kulturlandskap og artsdata i Naturbasen til Miljødirektoratet: Ta kontakt med Fredrikstad kommune v/Miljø og landbruk eller TD Park om du er i tvil.
Biologisk mangfold. Grunnområdene på Nagløyri er viktige for dyre- og planteliv og analysen anbefaler båndlegging til naturvernformål 100 meter ut i sjøen. Grunnområdene sør for Barsnes (sør for Skakkhaugen til Vandaneset) er på kartet avmerket som gyte, oppvekst og biotopvernområde. Grunnområde på Nagløyri (5) er sikret med hensynssone «bevaring av naturmiljø» (brakkvassdelta). Det er også en hensynssone rundt Vandaneset (sør for Barsnes) (6) for «bevaring av naturmiljø» (strandeng og strandsump). ✓
Biologisk mangfold. Grunnområdene rundt Fimreiteholmane er vist som gyte, oppvekstområde/biotopvern. Det er lagt ut en hensynssone for «bevaring av naturmiljø» fra strandsonen rundt Fimreiteholmene (7). I tillegg er det en ✓ båndleggingssone etter lov om naturvern rundt hver av holmene. Det er også lagt ut til «fiske» rundt begge holmene. Fimreite bør ikke tilrettelegges for økt ferdsel og friluftsaktiviteter på grunn av naturreservatet rundt Fimreiteholmane, og at grunnområdene er de størst viktigste våtmarkene i kommunen. Det er gitt dispensasjoner til forlenging av eksisterende trebrygge, oppretting av felles kaistruktur og båtopptrekk i grunnområdene (8), og det har dermed blitt tilrettelagt for økt ferdsel. ✗ Vinesholmane er vist som båndleggingsområde på illustrasjonskartet. Holmene må senere reguleres til landskapsvernområde og område på land til nytt «friluftsområde». Sjøen rundt holmene bør vises som «båtutfarts-, fiske- og friluftsområde». Det er lagt ut til «friluftsområde» rundt Vinesholmene (9). Det er også lagt en hensynssone rundt holmene for «bevaring naturmiljø» (for biologisk mangfold og andre viktige forekomster). ✓
Biologisk mangfold. Hagelin er viktig for biologisk mangfold (marine arter, god sjøørretbiotop). Området er merket som gyte-, oppvekst- og biotopvernområdet i analysen. Hagelin (4) er lagt ut til arealformål «bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone». Det er ikke dukket opp naust, moloer eller andre tiltak som kunne forstyrret området. ✓
Biologisk mangfold. Tidligere Røyken kommune vedtok enstemmig å bygge regulerte parkeringsplasser på det gamle jernbanesporet i Spikkestad. Nedenfor vises arealene som er avsatt til formålet. Arealet er i dag å betrakte som et grøntdrag. Prosjektet benytter ikke hele arealet og vil kun berøre treklyngen som er lokalisert mellom turveien og Industriveien. Det er ikke registrert sårbare arter innenfor berørt område, men det vil likevel gjennomføres en nærmere kartlegging før oppstart av fysiske arbeider. Gjennomføring av prosjektet vil tilføre området grøntarealer i form av park rundt Spikkestad kulturkirke, trerekke langs Industriveien, gatetun med trær, samt trerekker langs Teglverksveien.
Biologisk mangfold. Ved mistanke om/bekreftet hekking kan det gis SMIL-midler til tilrettelegging for åkerriksa. Tiltakene kan være kompensasjon for utsatt slått eller åkerriksevennlige slåttemetoder og for å sette igjen areal som ikke høstes. Gjennom SMIL-midlene kan det gis tilskudd til bekjempelse av følgende fremmede arter: • Kjempespringfrø • Kjempebjørnekjeks • Andre arter kan vurderes – ta kontakt med kommunen Ved bekjempelse er det viktig å følge råd som beskrevet i faktaark fra Fagus, se faktaark for bekjempelse av kjempespringfrø og bekjempelse av kjempebjørnekjeks. Ved bruk av plantevernmidler er det viktig å overholde reglene for oppbevaring og bruk, se Mattilsynet. Mange gårdsdammer ble opprinnelig gravd ut for å sikre tilgang til vann for husdyra. Redusert husdyrhold og krav om sikring av dammene i brønnloven fra 1957 medførte at mange av gårdsdammene ble fylt igjen. Områder i og rundt gårdsdammen er viktige for biologisk mangfold. På grunn av stort tilsig av næringsstoffer har mange av dammene grodd igjen eller er sterkt dominert av noen få arter. Skjøtsel er derfor nødvendig for å øke artsmangfoldet i dammen. For å opprettholde opprinnelig flora og fauna bør utgraving av dammen helst skje på høsten, og gjerne ved at halvparten av dammen graves ut av gangen. Jordekantene har blitt mer viktig for de pollinerende insektene etter som mange arealer har vokst igjen med kratt og trær mens jordekantene jevnlig blir ryddet. Sprøyting og gjødsling av kantsonene vil medføre at plantearter som ikke er kilde for nektar og pollen dominerer. Arealer med blomstrende vegetasjon som rødkløver, tjæreblomst, kløver, jonsokblom med flere holdes best vedlike ved å gjennomføre en slått når de fleste blomstene er avblomstret, dvs. i slutten av juli/begynnelsen av august. (Kilde: Norsk landbruksrådgiving). Gjennom regionalt miljøtilskudd kan det gis tilskudd for å så pollinatorvennlige frøblandinger og for å skjøtte pollinatorvennlige soner på jordbruksareal. Tilskuddet gis pr. meter sone på fulldyrka jord under marin grense og skal dekke tapt avling og produksjonstilskudd i tillegg til kostnadene ved etablering og skjøtsel av disse sonene. Gjennom SMIL-ordningen kan det gis tilskudd til etablering av soner for pollinerende insekter utenfor dyrka jord. Det kan gis tilskudd til skjøtsel av alleer og enkelttrær.