Brukervennlighet. I brukervennlighet ligger god støtte til alminnelig saksgang, samt en realisering av muligheter for automatisering og bruk av nasjonale fellesløsninger. Videre er det fokus på hvordan løsningen understøtter saksgangen som beskrevet for klagenemndene, hvor særlige brukerbehov er trukket frem i kravtabell og brukerscenario.
Brukervennlighet. I en brukervennlig nettløsning kan brukerne lett sette seg inn i og ta i bruk informasjonen og tjenestene som finnes. Brukervennlighet beskriver hvor lett det er for brukerne å sette seg inn i og ta i bruk portalen. Brukerne må lett kunne navigere seg frem mellom ulike elementer i portalen og enkelt kunne samhandle med andre brukere i portalen. Systemet vil være hovedverktøyet for flere brukere og det er derfor avgjørende at systemet er effektivt og logisk å bruke.
Brukervennlighet o Beskriv hvordan standard opp- og nedkobling utføres mellom to lokasjoner av en bruker. Herunder en beskrivelse av oppkobling, stilling av lyd, kamerastyring og nedkobling. o Beskriv mulighet for oppsett av faste møtelokasjoner i directory/adresseregister. o Beskriv hvilke muligheter som fins for sentralisert oppsett/administrasjon av møtelokasjoner.
Brukervennlighet. I denne delen redegjøres det for teori som sier noe om hva brukervennlighet er, hvorfor brukervennlighet er viktig og hva som gjør et system brukervennlig. I vårt tilfelle er systemet en del av et dataprogram. Derfor er teori knyttet til menneske-datamaskin interaksjon særlig interessant. Til slutt vil det redegjøres for teori rundt sammenhengen mellom navigatørens tilvenning til en programvare og situasjonsbevissthet. Definisjonen av brukervennlighet (egentlig brukskvalitet – se terminologi): «I hvilken grad et produkt/system kan bli brukt av spesifikke brukere til å oppnå spesifiserte mål i en spesifikk kontekst, med best mulig effektivitet, effekt og tilfredshet» (ISO 9241 2018). I 1994 rapporterte IMO at minst 75% av skipsulykker i verden kunne knyttes til «human error» (Grech 2008, 7). «Human error» eller menneskelig svikt kan defineres som «an inappropriate or undesirable human decision or behaviour that reduces- or has potential for reducing system effectiveness, safety or performance» (Grech 2008, 18). En tradisjonell oppfatning av menneskelig svikt er at den i seg selv er årsaken til feil, og at denne type svikt oppstår ved en tilfeldighet. Flere granskninger konkluderer derfor med at menneskelig svikt var årsak til den uønskede hendelsen. Xxxxxx Xxxxxx bestrider denne oppfatningen og viser til tre faktorer som er involvert i det han kaller «a new view of human error» (Grech 2008, 18) (oversatt av oppgaveforfatterne): • Menneskelig svikt er ikke årsaken til feil. Det er en effekt av eller et symptom på dypere problem. • Menneskelig svikt er ikke tilfeldig. Det er systematisk tilknyttet til egenskaper ved menneskets redskaper, oppgaver og miljøet det operer i. • Menneskelig svikt er ikke konklusjonen i en etterforskning. Det er utgangspunktet. I punkt to nevnes redskaper, oppgaver og miljø. Altså omstendighetene rundt mennesket. «The sociotechnical system model» er en modell som billedliggjøring individets plass blant 6 andre domener (figur 4). Alle disse domenene påvirker hverandre og vil innvirke på individets handlinger. Modellen bygger på Software Hardware Environment Liveware (SHEL)-modellen som er en del av IMO resolusjon A.884. SHEL-modellen beskriver et system med interaksjon mellom mennesket (liveware), teknologi (hardware), miljø (environment) og prosedyrer (software) (Grech 2008, 20-21). Menneskelige svikt har sammenheng med omgivelsene og omstendighetene mennesket møter, og det er dermed interessant å studere hvordan omgivelsene best ka...
Brukervennlighet. Alle respondentene peker på svakheter ved brukervennligheten til Terrest. Elementer som blir utpekt som en svakhet av alle respondentene er tungvinte menyer og høyt antall tastetrykk for å få en posisjonsløsning. R1 peker på at viktig informasjon ligger skjult bak i menyene og at det er for mange operasjoner som må gjennomføres for å få en posisjon. R2 sier veldig klart «Jeg tenker at det ikke er brukervennlig». Og R1 sier blant annet «De har rett og slett gjort den for tungvint». Både R1 og R2 gir et helhetsinntrykk gjennom intervjuet av at de mener brukervennligheten er dårlig. Dette inntrykket stemmer overens med de innledende undersøkelser, både når det kommer til holdninger til fagpersoner, medkadetter og egneopplevde erfaringer fra bruk R3 vurderer derimot brukervennligheten til å være middels og gir heller ikke gjennom intervjuet et klart inntrykk av at R3 opplever brukervennligheten som et stort problem. R3 anser den største svakheten ved Terrest at posisjonsberegningen stanser idet for mange målinger slettes. R3 kommer også med forslag for å forbedre brukervennligheten, noe som viser at R3 ser et forbedringspotensial. Det er viktig å presisere at R3 forteller i intervjuet at bruken han hovedsakelig kjenner til er bruke av Xxxxxxx for å oppdatere posisjon i CR. Forventningene til brukervennligheten kan være annerledes enn om den ble brukt som selvstendig posisjonskilde. Undervannsbåtene er blitt oppgradert med noe tilleggs-funksjonalitet i Terrest som kan gjøre opplevelsen av brukervennligheten annerledes. Det kan også tenkes at R3, som seiler undervannsbåt med lav operasjonshastighet, har bedre tid til å utføre alle operasjonene som må til for å få posisjonsløsning enn respondentene med bakgrunn fra raskere fartøysklasser. R1 og R2 forklarer begge at de ser brukervennlighetsproblematikken i sammenheng med høyt tidsforbruk ved å gjennomføre målinger. R3 kan på bakgrunn av mer tilgjengelig tid sitte igjen med et inntrykk av at Terrest er effektivt nok, og dermed også mer brukervennlig. Sett opp mot ISO-definisjonen av brukervennlighet, som nevner effektivitet og tilfredshet, fremkommer det tydelig av resultatene i undersøkelsen at Terrest ikke oppleves som brukervennlig, spesielt i bruk ved overflatefartøyene. På en annen side kan opplevelsen av dårlig brukervennlighet være en konsekvens av noe annet enn dårlig brukervennlighet hos systemet alene. Manglende utdanning på Terrest kan føre til at respondentene ikke benytter Terrest på en best mulig måt...
Brukervennlighet. Med tanke på arbeidsbelastning ved drift av anlegget vil det være en fordel med mest mulig automatiserte og brukervennlige løsninger. Oppdragsgiver vil gjøre en skjønnsmessig vurdering av hvor enkelt anlegget er å drifte basert på de følgende punkter som må beskrives i tilbudene: