Danmark. I Danmark veileder følgende lover og sekundære forskrifter elektrisitetsmarkedet: • Lov om elforsyning (Lov om elforsyning, LBK nr 119 af 06/02/2020): xxxxx://xxx.xxxxxxxxxxxxxxx.xx/Xxxxx/X0000.xxxx?xx=000000 • Forordning på systemoperatøren og bruk av kraftoverføringsnettet (Systemansvarsbekendtgørelsen, BEK nr 1402 af 13/12/2019) xxxxx://xxx.xxxxxxxxxxxxxxx.xx/Xxxxx/X0000.xxxx?xx=000000 • Sekundær lovgivning i det danske regelverket for elektrisitetsmarked (godkjent av den danske reguleringsmyndigheten): eSett eies av Energinet, Fingrid, Svenska kraftnät og Statnett. Selskapet vil inneha rollen som balanseavregningsansvarlig. Det må merkes at de nasjonale lovgivningene slår fast at de nasjonale TSOene fortsatt har det endelige ansvaret for reguleringsdrift og balanseavregning. Selskapsspråket vil være engelsk, men eSetts kundeservice leveres også på svensk, norsk og finsk. eSetts forhold til markedsaktørene vises i Figur 1.
Danmark. I Danmark er det kun spesialister på utvalgte sykehusavdelinger som kan initiere behandling og utlevere CGRP-hemmere. Samtidig er det en kapasitetsbegrensning ved at maksimalt 600 pasienter kan behandles til enhver tid. Nye pasienter kan kun tas inn dersom eksisterende pasienter tas ut av behandlingsopplegget. Pasienter følger et tydelig definert behandlingsforløp med nasjonale kriterier for oppstart, oppfølgning og seponering ved behandling med CGRP-hemmere, oppdatert 29. juni 2021 (lenke). Det er krav om at behandling med minst ett antihypertensivum og ett antiepileptikum er forsøkt før behandling starter, med andre ord mindre restriktive inngangskriterier enn i Norge. Det er imidlertid innført mer omfattende og presise krav til å undersøke og dokumentere at behandlingen har effekt, både overfor lege og pasient. Klinisk likeverdige legemidler er prioritert ut fra behandlingskostnader over en 17 måneders behandlingssyklus, og per i dag er Aimovig anbefalt som førstevalg hos 85 % av pasientene. Pasientene har ikke rett til å bytte til en annen CGRP- hemmer ved mangelfull effekt. Pasienter som oppnår god effekt, kan allikevel bytte ved bivirkninger, eller dersom det er ønskelig å undersøke om det er bedre effekt av en annen CGRP-hemmer. Ved hvert kontrollbesøk registreres antall dager med migrene, spenningshodepine og kraftig migrene/hodepine, samt dager med inntak av anfallsmedisin for perioden siden siste besøk. En betingelse for at pasienter i Danmark kan få CGRP-behandling på statens regning, er at de må føre hodepinedagbok i fire uker før eventuelt initiering av behandling. Dersom pasientene i denne perioden ikke oppfyller diagnosekriteriene for kronisk migrene, får de ikke CGRP-hemmere. Denne screeningsperioden fungerer som baseline for evaluering av effekt på behandling. Tre måneder etter behandlingsstart skal pasienter som ikke har oppnådd en reduksjon fra baseline på minst 30 % i antall dager med migrene av moderat til sterk intensitet, eller hodepine av sterk intensitet, seponere eller øke intensitet på behandlingen. Jevnlig kontakt mellom klinikk og pasient sikres ved at pasienten kun mottar behandlinger for 3-6 måneder av gangen, og kun frem til 17 måneder etter oppstart. Effekt av behandlingen vurderes ved hvert besøk. Etter 17 måneder skal pasientene ha et opphold i behandlingen på 1 måned for å undersøke fortsatt behov for behandling. Ved måned 18 vil kun pasienter som fortsatt oppfyller diagnosekriteriene for kronisk migrene, uten medikament...
Danmark. Man har ingen regler om frarådningsplikt i Danmark. Bestemmelsen om at en finansiell virksomhet skal handle ”redelig og lojalt overfor sine kunder” vil være det som ligger nærmest en frarådningsplikt, jfr. lov om finansieringsvirksomhed (LBK nr 286 af 04/04/2006) § 43(1). Det følger av kravet til ”redelig forretningsskikk” at finansinstitusjoner har en lojalitetsplikt når de gir råd til forbrukere. Dette innebærer blant annet at forbrukeren skal gis så mye informasjon, samt på en slik måte, at vedkommende kan treffe sin beslutning om å ta opp lån på et velinformert grunnlag.17 Dersom finansinstitusjonen ser indikasjoner på at forbrukeren kan få problemer med å tilbakebetale lånet, skjerpes imidlertid kravet og det kan oppstå en plikt til å fraråde låneopptaket.18
Danmark. Alle avgjørelsene er tilgjengelige på xxx.xxxxxxx.xx [Sitert 04.04.2009] UfR 1982 s.1062 ØL UfR 1998 s.594 VL, publisert i TfS 1998 s.295 flg. UfR 1998 s.597 VL, publisert i TfS 1998 s.355 flg. XxX 1998 s.1137 H (Fodboldselskabet) UfR 2007 s.527 ØL NJA 1947 s.647 NJA 1972 s.609 NJA 1979 s.157 NJA 1987 s.692 NJA 1992 s.375 NJA 1996 s.700
Danmark. Aktieselskabsloven Lovbekændtgørelse nr.483 af 15. november 1985, som ændret senest ved lov nr. 649 af 15 juni 2006. Aktieselskabsloven (AL) [Danmark] Anpartsselskabsloven Lovbekændtgørelse nr.378 af 22. mai 1996, som ændret senest ved lov nr. 650 af 15 juni 2006. Anpartsselskabsloven (ANL) [Danmark] Konkursloven Lovbekændtgørelse nr.588 af 1. september 1986, som ændret senest ved lov nr. 1257 af 23 oktober 2007. Konkusloven (KL) [Danmark]
Danmark. Inspirert av det britiske eksempel ble det i Dan- mark i 2001 framforhandlet et «Charter for samspil mellem det frivillige Danmark/Foreningsdanmark og det offentlige». Avtalen ble inngått mellom represen- tanter for de frivillige organisasjonene, kommunene og amtene og fem departementer. Charteret har først og fremst form som en politisk erklæring. Blant de mer konkrete punktene er imid- lertid en forpliktelse for staten til å vurdere konse- kvensene for frivillig sektor av nye lovforslag mv. Videre heter det også: – «Det offentlige anerkender og støtter den frivilli- ge indsats. Den offentlige støtte skal give vide rammer for det frivillige virke, livet i foreninger- ne og organisationerne – herunder muligheder