Delårsrapporter Eksempelklausuler

Delårsrapporter. Alle tre brukergruppene i studien bekrefter at de bruker kvartalsrapporter og delårsrapporter mye, i tillegg til årsrapporten for å få informasjon om leieavtaler. De bekrefter alle at det er viktig informasjon som gis. Rapportene er avgjørende for at relevant informasjon skal kunne deles med markedet og alle skal få tilgang på lik informasjon. Delårsrapportering etter IFRS følger IAS 34. Standarden sier at rapporten skal gi en forklaring av hendelser som er vesentlig for brukerens forståelse av endringene i finansiell stilling og inntjening sammenlignet med sist avlagte årsregnskap. Rapporten skiller seg derfor vesentlig fra notekravene som gjelder for komplette regnskap. Dette påpeker også brukerne vi har intervjuet. Aksjeanalytikeren har ikke behov for mer informasjon utover det som er tilgjengelig. Han jobber i en bransje hvor endringene i løpet av året ikke nødvendigvis er like store, til forskjell fra kredittanalytikeren. Delårsrapporten fokuserer kun på nye aktiviteter og hendelser, og gjentar ikke informasjon som tidligere er rapportert (IAS 34). Om det ikke har skjedd noe særlig for selskapet i løpet av året, vil det gjenspeile seg i delårsrapporten. Statusoppdateringene i delårsrapportene bidrar likevel til at det er mindre sjanse for at selskapene holder tilbake relevant informasjon. - Kredittanalytiker Hvor detaljert hver rapportene er, opplever brukerne kommer an på bransjen selskapet opererer i. Kredittanalytikeren nevner de store sesongvariasjonene i landbrukssektoren sammenliknet med dagligvarehandel sektoren. I regnskap hvor det er store sesongvariasjoner er det viktig å få innsikt i endringene. Aksjeanalytikeren påpeker videre at endringene som skjer hos en varehandelsbedrift med flere hundre butikker i løpet av et år, er vanligvis relativt små, i det store bildet. Både aksjeanalytikeren og kredittanalytikeren sier at de i utgangspunktet får den informasjon de har behov for på dette tidspunktet. Långiver bekrefter også at de får den informasjonen de trenger per kvartal, men ikke på grunn av opplysningene i rapportene. Uavhengig av hva som står i rapportene er informasjonsbehovet til långiver dekket på grunn av innsiderlister og muligheten til å spørre om mer informasjon. Långiver påpeker at de legger merke til mangler, og ofte må spørre om mer informasjon. Dette samsvarer med funn Finanstilsynet har innhentet. De påpeker at det gis lite informasjon om leieavtalene i delårsrapporteringen (2020, s. 5). Et av eksemplene på dette er at ingen a...

Related to Delårsrapporter

  • Rapportering Dokumentasjon på at kontraktens kvalitetskrav er oppfylt, skal leveres byggherren fortløpende. Eventuelle avvik skal tydelig fremgå av entreprenørens kvalitets- dokumentasjon. Avviksmeldinger og endringsforslag leveres byggherren på egne skjema, jf. kap. A1. For hver kalendermåned skal entreprenøren levere en statusrapport. Denne skal som et minimum redegjøre for fremdriftsmessig status iht. gjeldende fremdriftsplan. Dette gjelder også økonomisk og kvalitetsmessig status samt en redegjørelse for HMS og ytre miljø. Statusrapporten skal inneholde samleskjema på utført material- og massekontroll, geometrisk kontroll, og «som utført»-målinger.

  • Midlenes anvendelse og fordeling Fondsstyret fastsetter for hvert år de beløp som forskuddsvis skal avsettes til fellesformål som en finner det ønskelig å støtte. Fondets øvrige midler disponeres - med en halvpart til hver - av spesialutvalg oppnevnt av hver av de to hovedorganisasjonene. Det utarbeides spesialvedtekter for disse utvalgs virksomhet. Næringslivets Hovedorganisasjon og Landsorganisasjonen i Norge holder hverandre gjensidig underrettet om de planer spesialutvalgene har for midlenes anvendelse og for hvilke tiltak som har vært gjennomført. Alle bedrifter som innbetaler til fondet, skal etter nærmere fastsatte regler ha adgang til å delta i tiltak som finansieres av fondets midler.

  • Overenskomstens omfang Partene lokalt har ansvar for å definere hvem overenskomsten skal gjelde for. Det samme gjelder partene der det forhandles om revisjon av overenskomster som er etablert i medhold av unntaksregelen i hovedavtalens § 4 annet og tredje ledd (A2 i område 10). Overenskomsten bør ikke omfatte ledelsen eller ansatte som har til oppgave å være arbeidsgiveres representant i forhandlinger.

  • Interessekonflikter Foretaket er forpliktet til å treffe egnede forholdsregler for å unngå at det oppstår interessekonflikter mellom Foretaket og kunder, og kunder i mellom. Foretaket har retningslinjer for å håndtere og forebygge interessekonflikter. En summarisk versjon av retningslinjene er tilgjengelig på Foretakets hjemmeside. Retningslinjenes formål er å sikre at virksomhetsområdene i Foretaket opererer uavhengig av hverandre slik at Kundens interesser ivaretas på en betryggende måte. Særlig vil Foretaket vektlegge at det foreligger tilfredsstillende informasjonssperrer mellom avdelinger for rådgivning eller tilrettelegging og andre avdelinger, samt mellom aktiv porteføljeforvaltning og den ordinære meglingen i Foretaket. Foretakets organisering samt de særskilte taushetspliktbestemmelser som gjelder, kan medføre at Foretakets ansatte som har kontakt med Kunden ikke kjenner til eller kan være forhindret fra å benytte informasjon som foreligger i Foretaket selv om informasjonen kan være relevant for Kundens investeringsbeslutninger. I enkelte tilfeller vil Kundens kontaktperson(er) i Foretaket ikke ha anledning til å utøve rådgivning med hensyn til bestemte investeringer. Foretaket kan i slike tilfeller ikke gi begrunnelse for hvorfor det ikke kan gi råd eller utføre en bestemt ordre. Foretaket og dets ansatte kan ha egne interesser i relasjon til de handler Xxxxxx vil foreta. Dette kan blant annet følge av: 1. rådgivning eller tilretteleggeroppdrag for det aktuelle investeringsobjekt, 2. garantistillelse eller deltagelse i fulltegningskonsortier, 3. market-making, systematisk internalisering og annen egenhandel, 4. rådgivning og utførelse av ordre for andre kunder, 5. upubliserte investeringsanbefalinger (analyser) utarbeidet av Foretaket, 6. ansattes egne posisjoner.

  • Etterbelastning Kortholder kan etterbelastes for visse krav som har oppstått i tilknytning til hotellopphold, billeie eller lignende, dersom kortholder ved bestillingen av tjenesten eller avtalen med brukerstedet har akseptert dette eller blitt gjort oppmerksom på kortutsteders rett til slik etterbelastning. Dette gjelder også bestilte varer, tjenester reiseopphold eller lignende som ikke blir benyttet av kortholder. Slik etterbelastning skjer på grunnlag av avtalen om hotellopphold, billeie eller lignende og skjer uten at kortholder på ny avgir personlig sikkerhetsinformasjon eller signatur. Brukersteder i Norge er forpliktet til å gi/sende forhåndsvarsel til kortholder om etterbelastning som ikke skjer i umiddelbar tilknytning til bruken av betalingskortet.

  • Kontraktsvilkår 1.Fjordkrafts avtalekategorier

  • Avgrensning Overtidsarbeid skal innskrenkes mest mulig. Bestemmelsene gjelder kun for arbeidstakere i heltidsstillinger. Deltidstilsatte har likevel krav på overtidskompensasjon dersom de pålegges å arbeide utover det som er fastsatt for full stilling per dag (dog minimum 6 timer dersom arbeidstiden varierer fra dag til dag) eller per uke. Deltidstilsatte utbetales godtgjøring for forskjøvet arbeidstid, jf. pkt. 6.8. For øvrig vises til pkt. 6.3 og arbeidsmiljøloven § 10-6.

  • Generelle bestemmelser Samboer er likestilt med ektefelle/registrert partner. Som samboer regnes person som har hatt samme bopel som den ansatte i minst 2 år (registrert i folkeregistret) eller som har samme bopel og felles barn med arbeidstaker. Partene på den enkelte bedrift treffer nærmere avtale om retningslinjer for praktisering av ordningen med velferdspermisjon. Dersom annet ikke uttrykkelig fremgår av den enkelte bestemmelse ovenfor, gis velferdspermisjon for nødvendig tid inntil en dags varighet, betalt med ordinær lønn. Bestemmelsene i dette bilaget om permisjon med lønn gjelder for inntil 10/12 dager avhengig av om arbeidstaker har 5 eller 6 dagers arbeidsuke.

  • Kontraktsbestemmelser Avtaleforholdet reguleres av vedlagte kontraktsvilkår; Statsbyggs generelle og spesielle kontraktsbestemmelser for konsulentoppdrag (K-boka basert på NS 8402), jf. vedlegg. Statsbygg har i sine kontraktsbestemmelser inntatt krav til gjengs lønns- og arbeidsvilkår for arbeidstakere som utfører arbeid iht. våre tjenestekontrakter og bygge- og anleggskontrakter, samt krav til dokumentasjon og sanksjoner i samsvar med forskrift av 08.02.08 nr 112 om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter. Merk også at faktura og kreditnota skal sendes elektronisk til Statsbyggs fakturamottak i samsvar med standarden Elektronisk handelsformat (EHF), fastsatt av Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet. Faktura og kreditnota skal formidles via aksesspunkt i meldingsformidlerinfrastrukturen som forvaltes av DIFI.

  • Alminnelige bestemmelser 1. Arbeidstiden må ikke overstige de grenser som er fastsatt i arbeidsmiljøloven og denne avtale. Det er adgang til å avtale gjennomsnittsberegning i samsvar med reglene arbeidsmiljøloven § 10-5. 2. Den faste ordinære arbeidstid på den enkelte dag legges sammenhengende, med mindre partene i den enkelte bedrift er enige om en annen ordning. 3. Det er av avgjørende betydning at man på den enkelte bedrift oppnår en større fleksibilitet med hensyn til når arbeidet skal utføres, og at man opprettholder, og om nødvendig øker driftstiden, samt sikrer en effektiv og rasjonell utnyttelse av arbeidstiden. Det forutsettes at partene på den enkelte bedrift bestreber seg på å øke produktiviteten. 4. Der partene lokalt er enige om det, kan det som en forsøksordning iverksettes bedriftstilpassede ordninger som går ut over overenskomstens bestemmelser for så vidt gjelder arbeidstid og godtgjørelse for dette. Slike ordninger skal forelegges NJ og MBL.