Departementets vurdering. Departementet konstaterer at etablering av store reguleringsmagasin har redusert tilgjengeligheten til beiteområdene for villreinen og at anleggsveier, turisthytter og turstier har medført økt ferdsel i fjellområdene med flerårsmagasin i øvre deler av Siravassdraget og Kvinavassdraget. Villrein er tema i flere av uttalelsene, og mange påpeker behov for tiltak for å avbøte negative virkninger av reguleringene og andre inngrep. Villrein er en nasjonal ansvarsart. Fra 2021 er villrein kommet på den norske rødlista for truede arter, med status nær truet (NT). Departementet mener det er rimelig å pålegge regulanten å delta med finansiering av tiltak av hensyn til villrein. Når konsesjonen er gjenstand for revisjon, har myndighetene en mulighet til å sette nye vilkår for å rette opp skader og ulemper for allmenne interesser som har oppstått som følge av reguleringene. Departementet mener at standardvilkårene i utgangspunktet åpner for å pålegge ytterligere utredninger og for å pålegge avbøtende tiltak, dersom ny kunnskap tilsier dette. Usikkerheten om sammenhengen mellom og virkningene av ulike påvirkninger medfører at det ofte ikke er tydelige faglige anbefalinger om hvilke tiltak som kan være aktuelle å pålegge. Etter vassdragsreguleringsloven § 17 kan det også settes vilkår om at konsesjonæren yter tilskudd til et fond som skal fremme blant annet fisk, vilt og friluftsliv i kommunen eller andre særskilte formål. Tilskuddet kan enten skje ved betaling av et passende engangsbeløp eller ved årlige utbetalinger. Departementet mener at det er hensiktsmessig å avsette et beløp for å bidra til forbedring av forholdene for villreinbestanden i området. Regulanten pålegges å bidra med 13,4 mill. kroner til fondet for Setesdal Ryfylke, som skal opprettes, jf. vedtaket om revisjon av konsesjonsvilkår for Tokke-Vinje reguleringen 17.6.2022. Fondet skal forvaltes av en egen styringsgruppe bestående av NVE, miljøforvaltningen, regulanten, de berørte kommunene og eventuelt andre bidragsytere. NVE har fått i oppdrag å samarbeide med Miljødirektoratet om å utarbeide utkast til mandat, som skal godkjennes av departementet. Det forutsettes at tiltakene som iverksettes skal komme den berørte villreinbestanden til gode. Tiltakene som iverksettes må ses i sammenheng med andre prosjekt på villrein i Norge. Ved å avsette midler til et fond vil kostnadene for konsesjonæren bli forutsigbare. Departementet mener at det ikke vil være rimelig å i tillegg åpne for utstrakt bruk av standard...
Departementets vurdering. Departementet mener at en vannbank der vannet benyttes som lokkeflom for å sikre god utvandring av smolt og å bedre oppvandring- og fiskemulighetene er et tiltak som vil bidra til å ivareta laksen i Kvina. Hvis vannet ett år ikke trengs pga. mye nedbør i de kritiske periodene for laksesyklusen kan vannbanken dobles for neste år. XXXXx faglige anbefaling var å opprette en vannbank på 2,7 mill. m3. I vurderingen av vannbankens størrelse ble det tatt utgangspunkt i slipp som sikrer vannføringer på 15 m3/s ved Stegemoen i to døgn og ved tre anledninger i løpet av sommeren. SKK har i søknaden foreslått en vannbank på 4 mill. m3. Utgangspunktet for størrelsen på vannbanken er at det i minst 6 dager i hovedutvandringsperioden for skal gå minst 20 m3/s på lakseførende strekning (målt ved Stegemoen). Etter NVEs syn er ikke 4 mill. m3 noe for mye i et vassdrag som Kvina, men viser til at det er mulighet til å spare vann og omfordele mellom år vil man kunne sikre større vannslipp i de periodene hvor behovet for vann og virkningene av vann er størst. NVE peker på at både NINA og NIVA mener at en smoltvannføring på minst 20 m3/s i tørre år vil være positivt for smolten i Kvina. Departementet vurderer at en vannbank på 4 mill. m3 med mulighet for å spare opptil 20 mill. m3 vil bidra til god utvandring av smolt og å bedre oppvandring- og fiskemulighetene, og slutter seg til den anbefalte størrelsen. Departementet mener at nytten av et slikt tiltak er større enn kostnaden på 4,4 GWh krafttap, sett i sammenheng med at det samtidig gis tillatelse til overføring av Knabeåni og Sollisåna som gir en økt produksjon på over 100 GWh. Dersom ikke overføringen av Knabeåni og Sollisåna realiseres, vil det ikke være et krav om å slippe lokkeflommen. Å øke størrelsen på vannbanken fordi det kan bli økt tilsig i fremtiden, såkalt klimavann, er ikke noe NVE har anbefalt. Departementet slutter seg til NVEs vurdering. Effekten av vannbanken vil kunne evalueres ifm. med at reglementet for Kvina kan vurderes etter 10 år og vannbanken kan evt. justeres dersom ønsket effekt uteblir. Departementet anbefaler at det opprettes et reguleringsråd i tråd med NVEs forslag.
Departementets vurdering. Departementet konstaterer at konkrete krav om magasinrestriksjoner ikke lenger er et krav fra kommunene i revisjonssaken. NVE har heller ikke anbefalt restriksjoner og har lagt vekt på betydningen av regulerbarhet i disse anleggene. SKK har i stor grad foreslått og også gjennomført en rekke alternative, kompenserende tiltak, som bl.a. inngår i avtaledokumentene med kommunene. Dette omfatter bl.a. midler til etablering av flytebrygger for småbåthavner, utbedring av båtslipper osv. NVE har fokusert på SKKs alternative tiltak til strenge begrensninger på magasinbruk, og har ikke sett grunn til å vurdere behov for magasinrestriksjoner nærmere. Departementet er enig i NVEs vurderinger. Vannkraftverk med magasiner og reguleringsevne er viktige for det norske kraftsystemet. Magasiner med stor magasinkapasitet og god reguleringsevne er særlig verdifulle for forsyningssikkerheten. SKKs reguleringsanlegg er svært viktige i det nasjonale kraftsystemet fordi det bidrar med betydelige mengder regulerbar kraft. De har også en sentral beliggenhet med tanke på overføring til kontinentet. Evnen til å håndtere flom ved bruk av magasinene er også viktig. Anleggets magasiner for produksjonsevne, regulerbarhet og evne til flomdemping er av stor betydning.
Departementets vurdering. Departementet vil påpeke at standardvilkåret om naturforvaltning vil kunne brukes til å pålegge fysiske tiltak relatert til rype. Departementet forutsetter at påleggene koordineres, ved at de frivillige undersøkelsene finansiert av konsesjonæren inngår som beslutningsgrunnlag for ev. pålegg om tiltak.
Departementets vurdering. Departementet viser til at tiltak knyttet til båtramper kan være et privatrettslig forhold, men også kan berøre allmenne interesser. Xxxx privatrettslige forhold kan løses gjennom minnelige avtaler mellom berørte parter. Departementet vil i tillegg vise til at Miljødirektoratet kan pålegge tiltak for å sørge for at friluftslivets bruks- og opplevelsesverdier i området tas vare på i størst mulig grad, dersom dette er tiltak som vil komme allmenne interesser til gode.
Departementets vurdering. Departementet viser til at siden konkurranseloven ikke har obligatorisk meldeplikt for bedriftserverv, vil det kunne bli knapp tid til saksbehandling av slike erverv innenfor lovens frister. Dette er en konsekvens av lovens system og setter krav både til Konkurransetilsynet og sakens parter. Departementet er på denne bakgrunn av den oppfatning at det ikke er gitt en uforsvarlig kort frist for merknader til varselet i denne saken. Det føyes også til at en eventuell fristutsettelse med seks måneder, jf. krrl. § 3-11 sjette ledd annet punktum, ikke ville ha vært et aktuelt alternativ i denne saken, som følge av at det ikke foreligger ”særlige hensyn”. Det at fristene blir knappe som følge av at ervervet ikke er meldt slik loven åpner for, er etter departementets oppfatning ikke et grunnlag for fristutsettelse. Når det gjelder anførselen om at partene ikke fikk tilstrekkelig veiledning, viser departementet til at tilsynet er av en annen oppfatning, jf. ovenfor i punkt 2.2. Departementet vil i denne forbindelse blant annet vise til at tilsynet avholdt møte med partene for å orientere dem om status. Videre var Xxxxxxx kopimottaker av henvendelser som ble sendt ut fra tilsynet allerede tidlig i saken. Samlet sett mener departementet derfor at Konkurransetilsynet i tilstrekkelig grad har oppfylt kravene til veiledning i denne saken, jf. fvl § 11. Partene har anført at tilsynet ikke oversendte dokumenter og informasjon til dem under saksforberedelsen, og at de mottok nye opplysninger dels etter at vedtaket ble truffet. Videre mener klager at de heller ikke ble gjort oppmerksom på adgangen til dokumentinnsyn jf. fvl. §
Departementets vurdering. Departementet legger i sin vurdering på dette punkt avgjørende vekt på at det faktisk viser seg, tross at det er høye priser på panelovner i Norge, lave transportkostnader og ingen restriksjoner på import, at nesten 100 prosent av alle panelovner som selges i det norske markedet til henholdsvis proffkunder og vanlige forbrukere, er produsert i Norge. Etter departementets vurdering taler således det eksisterende geografiske salgsmønsteret for elektriske panelovner for at markedet er Norge. Som opplyst av tilsynet, har importerte produktmerker deltatt kun med små prøvepartier på det norske markedet i løpet av de siste årene. Et unntak er LVI AB som har klart å selge elektriske oljefylte veggovner, men ikke elektriske panelovner som er det relevante produktet i foreliggende sak. Klager har opplyst at prisnivået i Norge er 10 prosent høyere enn i Finland, men at dette kan variere blant annet som følge av svingninger i valutakurser. For øvrig har departementet merket seg at klager senere synes å trekke denne opplysningen tilbake. Klager har også opplyst at de norske produsentene i europeisk sammenheng ligger i det øvre kostnadssjiktet. Adax AS bekrefter også dette, men understreker at prisforskjellene var større før enn nå, men at det heller ikke da fant sted import til det norske markedet. Dette viser at selv i dag med relativt store prisforskjeller foreligger det så å si ingen import til Norge av panelovner. Klager synes å være uenig i at elektroinstallatørene er lojale overfor de panelovnproduktene som de allerede benytter i dag. Departementet vil i denne sammenheng vise til at andre aktører har bekreftet at installatørene er tradisjonsbundne og lojale overfor merker og produktvarianter. Det vises til blant annet Adax AS og LVI AB og X.X. Xxxxxx AS. Det vises for øvrig til departementets vurdering i punkt 3.3 ovenfor på dette punkt. Videre vil departementet vise til at poenget ikke er hvorvidt partenes selskap har klart å komme inn på markedet og om produktet Siemens oppfattes som norsk eller ikke. Poenget er at eksisterende geografiske salgsmønstre i denne bransjen faktisk tilsier at det vil være vanskelig for nye utenlandske produsenter å komme seg inn på dette markedet. Fordi at markedet er preget av kort tid mellom bestilling og levering av panelovner, er det, som påpekt av Adax AS, viktig å være fysisk etablert i det norske markedet. Dette kan skyldes temperaturendringer, men også at produksjonen må tilpasses etterspørselen på kort varsel fordi det er k...
Departementets vurdering. Departementet er i likhet med tilsynet av den oppfatning at klager legger en for vid avgrensning av relevant marked til grunn i denne saken. Som det fremkommer ovenfor i punkt 3 og 4 mener departementet at tilsynet har foretatt en riktig avgrensning av relevante produktmarkeder og dets geografiske utstrekning. Med utgangspunkt i tilsynets avgrensning viser beregningene i punkt 5.2 ovenfor at partens markedsandeler i panelovnmarkedet blir på (…)21, og dersom en ser på proffmarkedet alene på (…)22. Beregninger av HHI i proffmarkedet viser at markedskonsentrasjonen var sterk både før og etter Xxxxx erverv av
Departementets vurdering. Departementet finner det sannsynliggjort at det foreligger etableringshindringer som kan hindre nye bedrifter i å etablere seg i proffmarkedet for panelovner. Dette gjelder enten disse tenker å starte opp produksjon i Norge for salg i det norske markedet eller at nye merker kommer inn på markedet ved import. Tilsynet antar at sist nevnte løsning er mest aktuell på det norske markedet. Departementet stiller seg for øvrig noe uforstående til klagers påstand om at tilsynet relaterer sin analyse rundt etableringshindringer til oppstart med helt nye fabrikker i Norge. Det vises her til vedtaket s. 20-24 hvor tilsynet både viser til nye panelovnprodusenter og eksisterende utenlandske panelovnprodusenter som ønsker å komme inn på det norske markedet. Det foreligger etableringshindringer på etterspørselssiden i dette markedet, herunder synes elektroinstallatørene i Norge å være lojale overfor de panelovnprodusentene de allerede
Departementets vurdering. Departementet er i likhet med Konkurransetilsynet av den oppfatning at de påståtte effektivitetsgevinstene i denne saken ikke er tilstrekkelige til å oppveie for de ulemper som ervervet medfører i form av en vesentlig begrensning i konkurransen i det berørte markedet. I tillegg har klager også anført enkelte momenter, (…)54 som departementet i likhet med tilsynet mener ikke skal tas i betraktning ved vurderingen av effektivitetsgevinster. Som påpekt av tilsynet må eventuelle kostnadsbesparelser være samfunnsøkonomiske kostnadsbesparelser som skyldes ervervet, noe som ikke er tilfellet for disse. Departementet finner på denne bakgrunn at det ikke er tilstrekkelige samfunnsøkonomiske kostnadsbesparelser i denne saken som kan oppveie tapet den vesentlige begrensningen i konkurransen medfører. Når det gjelder anførselen om et marginalt dødvektstap, viser departementet til vurderingene i punkt 10.3 nedenfor.