Produktmarkedet Eksempelklausuler

Produktmarkedet. Utgangspunktet for avgrensningen av det relevante produktmarkedet er i hvilken grad etterspørrerne, til dekning av et bestemt behov, anser varer eller tjenester som substituerbare. Jo bedre substitutt en vare eller tjeneste er til produktet eller tjenesten vi ser på, desto større sannsynlighet er det for at varen eller tjenesten inkluderes i det relevante produktmarkedet. Substituerbarheten angir i hvilken grad en kjøper, for sin behovstilfredsstillelse, vil gå over til å etterspørre andre produkter dersom prisen på et produkt øker. Dette vil særlig avhenge av produktenes egenskaper, bruksområder og priser. Ervervet omfatter virksomheter som driver med produksjon, distribusjon og salg av elektrisk kraft. Elektrisk kraft omsettes i ulike markeder som vi kort skal redegjøre for nedenfor.
Produktmarkedet. Drøftingen tar utgangspunkt i tradisjonell konkurranseanalyse. Det første trinnet i en slik analyse er vanligvis å avklare om ulike produkter er direkte substitutter sett med brukernes øyne. I trinn to rettes fokus på å avklare om produktene potensielt kan komme i konkurranse med hverandre, selv om de ikke kan karakteriseres som direkte substituerbare. Definisjonen av produktmarkedet består av de produkter kundene anser som substituerbare, det vil si at de har omtrent samme funksjon, pris og andre egenskaper som tilfredsstiller kjøperens behov. For å bestemme produktmarkedet tas det ofte utgangspunkt om brukerne av ett produkt vil bytte til andre produkter dersom det skjer en liten, men vesentlig, og varig prisøkning. Dersom brukerne velger å bytte, vurderes produktene som substituerbare, dersom prisøkningen kun medfører lavere forbruk foreligger det ulike former for innelåsning. Med kundenes øyne har i utgangspunktet gass og fornybar varme overlappende anvendelser i den forstand at begge deler kan benyttes som energibærer for oppvarming av hus og næringsbygg. Fornybar varme kan produseres i sentrale varmesentraler og distribueres via fjernvarmenett. Sluttbrukerne kan knytte seg til dette nettet og ta ut varme innendørs via vannbårne varmesystemer eller ventilasjonsanlegg. Tilsvarende kan naturgass distribueres via lokale rørnett, og sluttbrukerne kan bruke gass som en varmekilde distribuert i bygninger via vannbåren varme eller ventilasjon. Gass og fjernvarme kan derfor i utgangspunktet utgjøre et felles produktmarked. Med en slik markedsdefinisjon vil i tillegg alt annet energiforbruk som benyttes til oppvarming inngå i det samme relevante markedet. Et viktig begrep i den kvantitative analysen er derfor teknisk potensial, dvs. hvor stor andel av det totale energiforbruket som faktisk kan substitueres med fornybar varme og naturgass. Definisjonen av det tekniske potensialet tar nettopp utgangspunkt en identifikasjon av anvendelser der gass og varme er substitutter, mot hverandre og mot etablerte energisystemer. Det foreligger mange ulike produkter på oppvarmingsmarkedet, men en del av alternativene forutsetter spesielle installasjoner hos kunden. Dette kan gi opphav til at å definere all energi til oppvarming blir en for vid markedsavgrensing. Fjernvarme, oljekjeler, gasskjeler, biokjeler, el­kjeler o.l. forutsetter vannbårne varmesystemer. Brukerne som benytter panelovner til oppvarming, må foreta betydelige investeringer for å kunne benytte fjernvarme o...
Produktmarkedet. Utgangspunktet for avgrensningen av det relevante produktmarkedet er i hvilken grad etterspørrerne, til dekning av et bestemt behov, anser varer eller tjenester som substituerbare. Jo bedre substitutt en vare eller tjeneste er til produktet eller tjenesten vi ser på, desto større sannsynlighet er det for at varen eller tjenesten inkluderes i det relevante produktmarkedet. Substituerbarheten angir i hvilken grad en kjøper, for sin behovstilfredsstillelse, vil gå over til å etterspørre andre produkter dersom prisen på et produkt øker. Dette vil særlig avhenge av produktenes egenskaper, bruksområder og priser.

Related to Produktmarkedet

  • Virkeområde Opplysnings- og utdanningstiltakene, herunder kurs- og skolevirksomhet, skal blant annet ta sikte på:

  • Kontraktsbestemmelser Avtaleforholdet reguleres av vedlagte kontraktsvilkår; Statsbyggs generelle og spesielle kontraktsbestemmelser for entrepriser (Entrepriseboka basert på NS 8406), jf. vedlegg. Statsbygg har i sine kontraktsbestemmelser inntatt krav til gjengs lønns- og arbeidsvilkår for arbeidstakere som utfører arbeid iht. våre tjenestekontrakter og bygge- og anleggskontrakter, samt krav til dokumentasjon og sanksjoner i samsvar med forskrift av 08.02.08 nr 112. I våre kontraktsbestemmelser er det også inntatt et krav om at norske entreprenører og underleverandører som skal utføre arbeid i Norge iht denne kontrakten skal være tilknyttet en offentlig godkjent lærlingordning ved oppstart av kontraktarbeidet, dersom det finnes slik ordning for det fag kontrakten gjelder for. Entreprenøren forplikter seg dessuten til jevnlig å ta inn lærlinger i sin virksomhet under kontraktens løpetid. Entreprenøren skal ved kontraktssignering fremlegge dokumentasjon på at bedriften er en offentlig godkjent lærebedrift eller dokumentere at denne plikten vil bli oppfylt senest ved oppstart av kontraktarbeidet. Merk også at faktura, kreditnota og purring skal sendes elektronisk til Statsbyggs fakturamottak i samsvar med standarden Elektronisk handelsformat (EHF), fastsatt av Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet.

  • Kompetanseutvikling Partene er enige om at det ved den enkelte virksomhet skal utvikles og holdes ved like en systematisk plan for kompetanseutvikling. Planen skal ta utgangspunkt i en vurdering av kompetansebehovene som er nødvendige for at også ansatte skal kunne løse de oppgaver virksomheten står overfor, og skal beskrive de konkrete tiltakene for kompetanseutvikling Kompetanseplanen bør: − ajourholdes årlig − motivere til faglig utvikling − inneholde planer for gjennomføring av kompetanseutviklingstiltak for den enkelte medarbeider

  • Sikkerhetsstillelse Fjordkraft har rett til å foreta kredittvurderinger av kunder og kan avslå/avslutte leveranse dersom det foreligger en saklig grunn. Alternativt har Fjordkraft til enhver tid rett til å skriftlig kreve garanti eller annen sikkerhet såfremt det foreligger saklig grunn. Omfang og art av slik sikkerhet er avhengig av risiko, og besluttes av Fjordkraft alene. Betalingsmislighold eller forventet betalingsmislighold vil alltid være saklig grunn etter denne bestemmelse.

  • Faktura Fakturaen skal, dersom annet ikke er avtalt, inneholde følgende informasjon: • Navn på bestillende enhet • Bestillingsnummer • Antall enheter • Pris • Leveringstidspunkt • Leveringssted Det skal ikke beregnes noen form for gebyr eller tillegg ved fakturering. Dersom ikke annet er avtalt sendes en faktura per bestilling. Faktura og fakturagrunnlag skal være oppsatt iht. prisbetingelser i avtalen og på en måte som gjør det kontrollerbart uten vesentlig ressursbruk fra Kundens side. Dersom Kunden ikke godkjenner fakturaen, skal dette meddeles Leverandøren uten unødig opphold og Kunden har krav på ny faktura med nytt forfall. Vesentlige og/eller gjentatte feil ved fakturering ansees som mislighold av avtalen.

  • Omkostninger Omkostninger som Tilbyder pådrar seg i forbindelse med utarbeidelse av tilbud og en evt. presentasjon/demonstrasjon av tilbyders produkter, vil ikke bli refundert.

  • Lønnsbestemmelser Den lønn som omfattes av denne bestemmelsen, er lønn utbetalt fra bedriften til sine arbeidstakere som er omfattet av dette bilaget. Trygdeytelser skal ikke medregnes. Minstesats for lønn fremgår av det til enhver tid gjeldende VTA-bilag til AMB- overenskomsten. For tariffperioden 2020-2022 er minstesats for lønn kr 22,50 pr. time. Uavhengig av type overenskomst bedriften er bundet av, gjelder ovenstående minstesats og ledelsen skal én gang per år drøfte med de tillitsvalgte evt justering av bedriftens lønnsats(er) for de som er omfattet av bilaget.

  • Innledende bestemmelser 1 Formål

  • Avropsberättigade Med Avropsberättigade avses myndigheter under regeringen, stiftelser och andra organisationer med anknytning till staten samt organisationer inom övrig offentlig förvaltning som har rätt att avropa från Ramavtalet jämlikt 5 kap 2§ LOU. Även Avropsberättigade är i den meningen parter i Ramavtalet.

  • Dagarbeid Hovedorganisasjonene anbefaler at arbeidstiden fordeles på 5 dager i uken såfremt saklige grunner ikke tilsier en annen ordning, og at arbeidstidsforkortelsen gjennomføres med en ½ times forkortelse av den daglige arbeidstid. Det kan også bli spørsmål om andre løsninger, eksempelvis: