Naturmangfold. Sweco har vurdert konsekvenser for naturmiljø innenfor planområdet: Naturverdiene er først og fremst knyttet til naturtypen Gammel høgstaudegråorskog langs Svarttjernbekken. Naturtypen har en viktig økologisk funksjon som leveområde og spredningskorridor for en rekke plante- og dyrearter. Naturtypen er sterkt redusert etter tidligere inngrep (se illustrasjon nedenfor). Naturtypen er gitt verdi B (viktig) på grunn av godt utviklet skogtilstand, med opphopning av død ved, god størrelse og rik flora med innslag av edle løvtrær. Tilstanden vurderes moderat. Raviner, slik som denne naturtypen ligger i, har generelt en viktig geomorfologisk og økologisk funksjon. Opprinnelig naturtype gråor-heggeskog (grønn skravur), slik den går fram av Naturbase, og kartlagt rest av naturtypen (rød stiplet linje) etter inngrep og utbygginger utført den senere tid. Kilde: Økologisk grunnkart med påtegning av Sweco, Vedlegg «Rapport naturmiljø» Naturmangfoldet på kollen sør i planområdet vurderes å ha en viss verdi i form av rester av relativt artsrik «hverdagsskog» i et område som er i stor utbygging. Lørenskog stasjonsby og Snø skisenter har på få år transformert et naturområde til bolig og næring. Rester av naturlig vegetasjon i utbyggingsområder har gjerne viktige funksjoner som refugier for overlevelse og spredning av plante- og dyrearter. Tidligere rødlistede treslag; alm og ask, er ikke gjenfunnet og det er heller ikke registrert nye rødlistede arter. Se utdypende redegjørelse i vedlegg «Rapport Naturmiljø».
Naturmangfold. Området er registrert som et sørvendt berg- og rasmarkområde, og som en lokalt viktig natur- type. En av artene som er registrert her, er ikke registrert ellers i kommunen. Arter som grågås, ærfugl, teist og gråmåke er vanlig her ute. Det er også registrert to yngleområder for oter. Hubro er også observert på Årøya. Det er ingen registrerte verneområder på øya. Det utarbeides egen KU for naturmangfold (land og sjø).
Naturmangfold. Skogsområdene er preget av løvskog og gran, samt berggrunn med tynt jorddekke. Fjellskjæringene er godt mosegrodde. Veglinja grenser inn til leveområde for villrein. Det er mye hjort i området, og det har vært mange hjortepåkjørsler på eksisterene veg. Lokale kilder trekker fram områdene sør og nord for Lunde som spesielt farlige mht påkjørsler. Dette bekreftes også av fallviltstatistikk. Det er spesielt rundt profil 3480-3750 det skjer hjortekryssinger. Hjorteviltulykker de siste 20 år.
Naturmangfold. Mål for anleggsperioden: • Arealforbruk til midlertidige anlegg og tiltak begrenses så langt som det er mulig. Anleggsaktiviteten/prosjektet skal i minst mulig grad bidra til arealtap og ødeleggelse i Skilbreidvatnet eller andre områder som er viktig for naturmangfold. • De biologiske forholdene i kryssende vassdrag skal ikke forringes. • Natur, vegetasjon og vassdrag skal bevares mest mulig uberørt gjennom anleggsperioden. Her legges det særlig vekt på bevaring av kantvegetasjon langs elver og bekker i anleggsområdet, samt ivaretakelse av bunnsubstrat i bekker som legges om. • Redusere tilslamming av bekker og elver. • Unngå spredning av fremmede skadelige arter. Mål for driftsfasen: • Ikke forringe verdifulle naturområder som et følge av prosjektet. • Eventuelle masseutskiftninger i myrområdet skal ikke påvirke grunnvannstanden over tid Kulturarv Mål for anleggsperioden og driftsfasen: • Anleggsaktiviteten/prosjektet skal medføre minimale negative konsekvenser for kulturminner. • Det skal ikke skje utilsiktede inngrep i områder med kulturminner/kulturmiljø. • Etablere rutiner for prosess ved påvisning av automatisk fredede kulturminner.
Naturmangfold. 7.3.1 Naturmangfoldlovens §§ 8-12
Naturmangfold. Naturmangfoldloven stiller krav om at prinsipper i lovens §§ 8‐12 alltid skal legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet, herunder regulering etter plan‐ og bygningsloven. Forholdet til Naturmangfoldloven er vurdert i eget kapittel 11 Naturmangfold.
Naturmangfold. Det er ikke stilt krav om at naturmangfold er et tema som skal konsekvensutredes. Naturmangfold‐ loven stiller imidlertid krav om at prinsipper i lovens §§ 8‐12 alltid skal legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet, herunder regulering etter plan‐ og bygningsloven. Planforslaget er i tråd med overordna planer om bymessig sentrumsutvikling på Devoldholmen. Det er derfor allerede besluttet at området skal transformeres og få ny bebyggelse. Ny reguleringsplan medfører at en del enkeltstående gatetrær og noe bymessig beplantning fjernes. Det åpnes for utfylling i sjø for å flytte kaifronten på Nordmørskaia sørover, slik at kaifront kommer ut i havnebassenget på linje med Holmenkaia foran Nordmørsterminalen, administrasjonsbygget til havna. Når det nye byrommet skal opparbeides kan det etableres ny vegetasjon.
11.1 Dagens situasjon – verdisetting av naturmangfold på Devoldholmen Figur 11‐1: Dronefoto av to bergknauser på Devoldholmen, rett nord for planområdet (planområdet til venstre for utsnitt).
I Fosnagata ved butikken Spar, står det et almetre som antas å være plantet ca. 1770. Treet er fredet, og det er det eneste treet som er igjen i området etter bombingen i 1940. Ellers i planområdet er det enkelte gatetrær og noe parkvegetasjon som er etablert som avgrensning mellom ulike trafikkareal.
Naturmangfold. Intet 0 Intet 0 Lite neg 0
Naturmangfold. Vurdering av påvirkning på naturmiljøet har tatt utgangspunkt i det planlagte tiltaket og vurderes etter prinsippene i naturmangfoldloven (NML) med fokus på § 8-12. Denne planen berører få interesser knyttet til naturmangfold. Strekningen går gjennom boligområder og inntil dyrket mark. Verken Naturbase eller Artsdatabanken har spesielle registreringer for området bortsett fra funn av hagelupin som er en fremmed skadelig art. Videre planlegging må ta hensyn til handtering av masser fra området rundt funnsted (se pkt. 6.4). Kunnskapsgrunnlaget etter nml. §8 vurderes å være godt nok med informasjon som foreligger i nasjonale databaser, delvis framkommet med Statens vegvesen sine egne registreringer ved rullering av driftskontrakt for området. Den er under revisjon nå og nye data kan hentes til utarbeidelse av byggeplan. Føre-var-prinsippet vil bli benyttet under håndtering av massene jf. §9 som også vil dekke §§ 11-12 om håndtering av massene. Tiltaket berører ellers ikke spesielle naturverdier eller vannforekomster.
Naturmangfold. Det gjøres oppmerksom på naturmangfoldlovens prinsipper i §§8-12 skal legges til grunn som retningslinjer ved offentlig beslutningstaking, og at vurderingen skal fremgå av beslutningen. Det bes det om vurderinger etter nml §§8-12 innarbeides i planbeskrivelsen, og at det tas hensyn til naturverdier gjennom bruk av arealformål og bestemmelser. Videre opplyses det om at det innen planområdet ikke er kjennskap til at det er registrert arter eller naturtyper som vil være i konflikt med tiltaket.