Naturmangfold. Sweco har vurdert konsekvenser for naturmiljø innenfor planområdet: Naturverdiene er først og fremst knyttet til naturtypen Gammel høgstaudegråorskog langs Svarttjernbekken. Naturtypen har en viktig økologisk funksjon som leveområde og spredningskorridor for en rekke plante- og dyrearter. Naturtypen er sterkt redusert etter tidligere inngrep (se illustrasjon nedenfor). Naturtypen er gitt verdi B (viktig) på grunn av godt utviklet skogtilstand, med opphopning av død ved, god størrelse og rik flora med innslag av edle løvtrær. Tilstanden vurderes moderat. Raviner, slik som denne naturtypen ligger i, har generelt en viktig geomorfologisk og økologisk funksjon. Opprinnelig naturtype gråor-heggeskog (grønn skravur), slik den går fram av Naturbase, og kartlagt rest av naturtypen (rød stiplet linje) etter inngrep og utbygginger utført den senere tid. Kilde: Økologisk grunnkart med påtegning av Sweco, Vedlegg «Rapport naturmiljø» Naturmangfoldet på kollen sør i planområdet vurderes å ha en viss verdi i form av rester av relativt artsrik «hverdagsskog» i et område som er i stor utbygging. Lørenskog stasjonsby og Snø skisenter har på få år transformert et naturområde til bolig og næring. Rester av naturlig vegetasjon i utbyggingsområder har gjerne viktige funksjoner som refugier for overlevelse og spredning av plante- og dyrearter. Tidligere rødlistede treslag; alm og ask, er ikke gjenfunnet og det er heller ikke registrert nye rødlistede arter. Se utdypende redegjørelse i vedlegg «Rapport Naturmiljø».
Naturmangfold. Intet 0 Intet 0 Lite neg 0
Naturmangfold. Skogsområdene er preget av løvskog og gran, samt berggrunn med tynt jorddekke. Fjellskjæringene er godt mosegrodde. Veglinja grenser inn til leveområde for villrein. Det er mye hjort i området, og det har vært mange hjortepåkjørsler på eksisterene veg. Lokale kilder trekker fram områdene sør og nord for Lunde som spesielt farlige mht påkjørsler. Dette bekreftes også av fallviltstatistikk. Det er spesielt rundt profil 3480-3750 det skjer hjortekryssinger. Hjorteviltulykker de siste 20 år.
Naturmangfold. Mål for anleggsperioden: • Arealforbruk til midlertidige anlegg og tiltak begrenses så langt som det er mulig. Anleggsaktiviteten/prosjektet skal i minst mulig grad bidra til arealtap og ødeleggelse i Skilbreidvatnet eller andre områder som er viktig for naturmangfold. • De biologiske forholdene i kryssende vassdrag skal ikke forringes. • Natur, vegetasjon og vassdrag skal bevares mest mulig uberørt gjennom anleggsperioden. Her legges det særlig vekt på bevaring av kantvegetasjon langs elver og bekker i anleggsområdet, samt ivaretakelse av bunnsubstrat i bekker som legges om. • Redusere tilslamming av bekker og elver. • Unngå spredning av fremmede skadelige arter. Mål for driftsfasen: • Ikke forringe verdifulle naturområder som et følge av prosjektet. • Eventuelle masseutskiftninger i myrområdet skal ikke påvirke grunnvannstanden over tid Kulturarv Mål for anleggsperioden og driftsfasen: • Anleggsaktiviteten/prosjektet skal medføre minimale negative konsekvenser for kulturminner. • Det skal ikke skje utilsiktede inngrep i områder med kulturminner/kulturmiljø. • Etablere rutiner for prosess ved påvisning av automatisk fredede kulturminner.
Naturmangfold. 7.3.1 Naturmangfoldlovens §§ 8-12
Naturmangfold. Dagens forhold: Virkninger av forslaget:
Naturmangfold. Området er registrert som et sørvendt berg- og rasmarkområde, og som en lokalt viktig natur- type. En av artene som er registrert her, er ikke registrert ellers i kommunen. Arter som grågås, ærfugl, teist og gråmåke er vanlig her ute. Det er også registrert to yngleområder for oter. Hubro er også observert på Årøya. Det er ingen registrerte verneområder på øya. Det utarbeides egen KU for naturmangfold (land og sjø).
Naturmangfold. Ubetydelig konsekvens Positiv konsekvens (+ +) Noe negativ konsekvens (–) Noe negativ konsekvens (–)
Naturmangfold. Tiltak for å hindre spredning av fremmede arter. Ja, gjennom krav om driftsplan i punkt 2.1, bokstav b og 2.2.1, bokstav b i reguleringsbestemmelsene.
Naturmangfold. Naturmangfoldloven stiller krav om at prinsipper i lovens §§ 8‐12 alltid skal legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet, herunder regulering etter plan‐ og bygningsloven. Forholdet til Naturmangfoldloven er vurdert i eget kapittel 11 Naturmangfold.