Effektivitetsgevinster. Selv om et bedriftserverv fører til eller forsterker en vesentlig begrensning av konkurransen, kan Konkurransetilsynet ikke gripe inn mot ervervet hvis dette ikke samtidig er i strid med lovens formål om effektiv bruk av samfunnets ressurser. Dette kravet innebærer at Konkurransetilsynet ikke kan gripe inn mot et erverv som vil føre til samfunnsøkonomiske kostnadsbesparelser som er større enn det samfunnsøkonomiske tapet som oppstår ved at ervervet begrenser konkurransen vesentlig. Det sentrale er altså om ervervet medfører effektivitetsgevinster som kan oppveie tapet som følge av den vesentlige konkurransebegrensningen. For det første må det klargjøres om eventuelle bedriftsøkonomiske effektivitetsgevinster også vil være samfunnsøkonomiske effektivitetsgevinster. For eksempel regnes stordriftsfordeler, rasjonaliseringsgevinster og samproduksjonsfordeler som slike gevinster. Det må imidlertid dreie seg om nettogevinster for partene. Kostnadsbesparelser som medfører et tilsvarende tap for andre innenlandske aktører, regnes ikke som en samfunnsøkonomisk effektivitetsgevinst. Gevinstene må videre komme som en følge av ervervet. Dersom det er sannsynlig at gevinstene kunne blitt realisert uavhengig av ervervet, vil de ikke bli tatt hensyn til. Spørsmålet om Statkrafts erverv av TEV gir effektivitetsgevinster drøftes i kapittel 6.
Effektivitetsgevinster. Et bedriftserverv kan være motivert ut fra muligheten til å realisere effektivitetsgevinster og/eller strategiske gevinster for de involverte selskaper. Kostnadsbesparelser som innebærer realøkonomisk gevinst, vil i utgangspunktet også være en samfunnsøkonomisk gevinst. Med realøkonomisk gevinst menes at en gitt mengde varer eller tjenester kan produseres med lavere ressursinnsats enn tidligere, eller at produksjonen kan øke med gitt ressursinnsats. Gevinster som følge av økt forhandlingsstyrke, eller at ervervet gjør det mulig for bedriftene å vri etterspørselen mot egne varer og tjenester, regnes normalt ikke som samfunnsøkonomiske gevinster. Samfunnsøkonomiske gevinster kan også være knyttet til reduksjon av et eventuelt eksisterende effektivitetstap. Kun samfunnsøkonomiske gevinster som er ervervsspesifikke, dvs. gevinster som er avhengige av at ervervet finner sted for å bli realisert, er relevante ved tilsynets vurdering av ervervet. Gevinster som vil eller kan bli realisert selv om ervervet ikke finner sted, vil ikke bli tatt hensyn til. Dette gjelder for eksempel effektivitetsgevinster som ville kunne realiseres gjennom et annet erverv, gjennom å kjøpe informasjon eller lignende. Statkraft forventer at samordningen av TEVs virksomhet med egen virksomhet på sikt vil gi betydelige synergieffekter. Statkraft påpeker at avtalen med TEV i liten grad legger begrensninger på hvordan selskapet skal drives videre, og at Statkraft derfor står fritt til å velge de løsningene som gir de beste og mest effektive løsningene for selskapet som helhet. […]63 Den rådende oppfatningen i forskermiljøene er at synergier i produksjon av vannkraft er små.64 Lokaliseringen bestemmes av naturgitte forhold, og drift av vannkraftverk er i liten grad arbeidskraftintensiv. Dette vises klart ved de lave direkte variable kostnadene som er knyttet til produksjon av vannkraft. Likevel er det sannsynlig at et mindre produksjonsselskap kan få betydelige gevinster ved å legge sin virksomhet inn i et stort selskap som Statkraft. Ikke minst vil den lille produsenten få del i den kompetanse og det analyseapparat som den store aktøren rår over, og dermed kunne øke lønnsomheten ved sin produksjon. Det er imidlertid ikke dokumentert at det eksisterer en åpenbar sammenheng mellom størrelse og lønnsomhet blant vannkraftprodusenter i Norge. Det er grunn til å tro at en samordning av virksomhetene til Statkraft og TEV vil generere visse effektivitetsgevinster, selv om Statkraft i liten grad dok...
Effektivitetsgevinster. (32) Dersom foretakssammenslutningen vil føre til eller forsterke en vesentlig begrensning av konkurransen, må det videre avklares om foretakssammenslutningen medfører effektivitetsgevinster som kan oppveie eventuelle negative virkninger av foretakssammenslutningen, jf. formålsbestemmelsen i konkurranseloven § 1. Mulige effektivitetsgevinster drøftes i kapittel 7.3 nedenfor.
Effektivitetsgevinster. (128) Ettersom transaksjonen uansett ikke vil kunne ha negative virkninger på konkurransen gis det kun en overordnet beskrivelse av de medfølgende effektivitetsgevinstene. Etter Onninens oppfatning vil transaksjonen medføre følgende gevinster: • ; ; • ; og • . •
Effektivitetsgevinster. Dersom det er ønskelig at EFTAs overvåkningsorgan fra første stund30 vurderer om det er sannsynlig at de effektivitetsgevinster som foretakssammenslutningen genererer, vil øke den nye enhetens evne og vilje til å handle konkurransefremmende til fordel for forbrukerne, gi en beskrivelse av og legg ved dokumentasjon for hver effektivitetsgevinst (herunder lavere kostnader, innføring av nye produkter og forbedringer av tjenester eller produkter) som partene forventer at den planlagte foretakssammenslutningen vil medføre for alle relevante produkter.31 For hver påstått effektivitetsgevinst oppgi:
Effektivitetsgevinster. For å vurdere om inngrepsvilkårene i krrl. § 3-11 er oppfylt må Konkurransetilsynet vurdere hvilke effektivitetsgevinster ervervet medfører. Partene hevder at dersom TV2 ikke hadde inngått avtale med CDN, ville de ha måttet foreta vesentlige investeringer i tekniske løsninger for Satellittkortet dersom det skulle tilfredsstille kravene til kryptering etc på en slik måte at videre drift av Satellittkortet hadde vært mulig. En slik investering vil ifølge partene alene utgjøre en kostnad (en engangsutgift, det antas at driftskostnadene ved et oppgradert kort vil være tilnærmet lik kostnadene ved å drive det gamle kortet) på nærmere (Opplysninger unntatt offentlighet er gitt i pkt 5 i vedlegg 3) Et alternativ ville vært å kjøpe smartkort-tjenester fra både ViaSat og CDN. Partene har ikke gitt noe anslag på kostnadene ved en slik løsning. Tilsynet vil nedenfor forsøke å gi et estimat på kostnadene ved distribusjon av TV2s sendinger over satellitt på både CDN og ViaSats smartkort. (Opplysninger unntatt offentlighet er gitt i pkt 6 i vedlegg 3) Etter Konkurransetilsynets vurdering blir nettobesparelsen ved ikke å oppgradere Satellittkortet dermed ca 13 millioner kroner. Tilsynet legger til grunn at disse besparelsene kan regnes som en samfunnsøkonomisk gevinst av ervervet.
Effektivitetsgevinster. Den foreslåtte transaksjonen vil medføre betydelige kostnadssynergier som et resultat av at overlappende supportfunksjoner kan elimineres, antallet ingeniørtimer kan reduseres gjen- nom standardisering og redusert arbeid grensesnittarbeid, og gjennom sammenslåing av geo- grafisk overlappende kontorer o.l. (slik også nærmere beskrevet i Vedlegg 3 og 4 til denne meldingen). Det vil ikke redegjøres ytterligere for effektivitetsgevinstene som vil oppstå som et resultat av den foreslåtte transaksjonen, ettersom transaksjonen uansett ikke vil medføre begrens- ning av konkurransen etter konkurranseloven § 16.
Effektivitetsgevinster. Koordinerte effekter Ensidige effekter Avhjelpende tiltak
Effektivitetsgevinster. Ettersom foretakssammenslutningen uansett ikke vil kunne ha negative virkninger på konkurransen gis det kun en overordnet beskrivelse av de medfølgende effektivitetsgevinstene. Etter Frydenbø Bils oppfatning vil transaksjonen medføre følgende effektivitetsgevinster: • • •
Effektivitetsgevinster. Ettersom foretakssammenslutningen ikke vil kunne ha negative virkninger på konkurransen som effektivitetsgevinstene skal måles opp mot, gjøres det ikke nærmere rede for eventuelle effektivitetsgevinster.