Erfaringer. Partene mener at avtalen har ført til en god forankring av samarbeidet i de ulike budsjett og styringsdokumenter i KS og det har etter hvert blitt etablert gode samarbeidsarenaer både sentralt og regionalt. Arbeidet med synliggjøring av gode eksempler fra kommunene kunne ha kommet lenger, men gjennom arbeidet med revidering av KS sin folkevalgtportal vil dette arbeidet komme ett langt steg videre. Gjennom folkevalgtprogrammet vil det også bli utarbeidet et eget temaopplegg om kommunen som landbrukspolitisk aktør i samfunns- og næringsutviklingen. Samarbeidet om utvikling av indikatorer og egen funksjonskonto i KOSTRA som kan måle kommunenes innsats på området er godt i gang. KS har prioritert nettverksbygging og kontakt med fylkesmennene og kommunene i avtaleperioden. Dette har gitt kunnskap om ulike utfordringer, god oversikt og grunnlag for mer systematisk arbeid sammen med kommunene om kommunenes rolle som landbrukspolitiske aktører. KS har lagt vesentlig vekt på å synliggjøre landbruksområdet i kommunenes helhetlige samfunnsutviklerrolle. Integrering av landbruk i øvrig nærings- og samfunnsutvikling har vært sentralt. Gjennom deltagelse i Livskraftige kommuner (jf. samarbeidsavtalen mellom KS og MD) er det fra KS sin side lagt vekt på å se sammenhengen mellom miljø og landbruk og se de ulike satsingene i sammenheng. Arbeidet er i startfasen og må fortsatt følges opp for å få satt landbrukets kopling til miljø mer på dagsorden. Det har vært ett tett og godt samarbeid mellom partene i forbindelse med forberedelsene til overføring av ansvar for veterinærdekning og veterinærvakt fra staten til kommune. Kommunene tar over ansvaret fra 1.1.08, men overføringen av oppgaven vil kreve fortsatt mye kompetanseoverføring og videre samarbeid.
Erfaringer. Avtalen har virket i ni måneder. Den har bidratt til å systematisere samarbeidet mellom KS og KD i arbeidet med Barnehageløftet. De mest aktuelle sakene har vært målet om full barnehagedekning og klargjøring av rollen som barnehagemyndighet. Det etableres for tiden rekordmange barnehageplasser i kommunene. KS og KD har oppfordret til smidig samarbeid i saker knyttet til barnehageutbygging både i kommunene og i statlige instanser. Kommuner i vekstområder gir tilbakemelding om et godt samarbeid med fylkesmannsembetene. Flere av disse kommunene har også utviklet gode modeller for samordning mellom sektorene internt i kommunen for å sikre en raskest mulig etablering av nye barnehageplasser. Bl.a. i brev, i møter og på konferanser har partene rettet fokus på kommunenes arbeid for å oppnå og opprettholde full barnehagedekning. I dette arbeidet er samarbeidet mellom kommunene og private barnehageeiere sentralt, og i denne sammenheng er mønsteravtalen mellom KS og Private Barnehagers Landsforbund et viktig verktøy. Det er arrangert konferanser, samlinger og møter der forsknings- og utviklingsarbeid er presentert og gode erfaringer delt. For å bidra til å klargjøre statens og kommunenes roller på barnehageområdet har det i tillegg til drøftinger på samarbeidsmøter, vært tema på konferanser og det er utarbeidet veiledningsmateriell. Begge parter har vært på kommunebesøk der barnehageutbygging, kvalitet og statlige virkemidler har vært drøftet. Formålet har vært å bidra til full barnehagedekning og å spre gode ideer. Partene har bidratt til å bedre kompetansen og kvalitetsutvikling i sektoren ved hjelp av arbeid i ulike nettverk og ved utarbeidelse av strategi for kompetanseutvikling og strategi for rekruttering av førskolelærere til barnehagesektoren. Det er utarbeidet temahefter og veiledere for å ivareta og videreutvikle barnehagens kvalitet og kommunen som barnehagemyndighet. 3 effektiviseringsnettverk (om lag 20 kommuner) i regi av KS har fokus på barnehager i 2007, og da i særlig grad fokus på utbygging av barnehagesektoren. De ti største kommunene (ASSS-kommunene), som dekker 1/3 av landets befolkning, har også et fast barnehagenettverk med blant annet utbygging som et sentralt tema. I årets budsjett ble det innført et nytt tilskudd til faste plasser i midlertidige lokaler. Når full barnehagedekning er oppnådd er det varslet at det skal innføres en rett til plass i barnehage og rammefinansiering.
Erfaringer. Avtalen er nettopp undertegnet.
Erfaringer. NVE har benyttet avtalen ved 6 større flom- og skredhendelser fra 2015 Laserskanning og/eller flyfotografering, ortofoto og evt. digitalisering flomareal Kartverket sendt prisforespørsel til minst 3 firmaer har vært raske til å følge opp med igangsettelse Normalt er fly-tjenester tilbudt av firma for datainnsamling Flom i Utvik 24 juni 2017 – Bestilling av både ortofoto og laserskanning Utløp Brulandselva 2013 Utløp Brulandselva 2017 Lysarkene er laget av Xxxxx Xxxxx, NVE Utløp Storelva Med skyer Sørlandsflommen høst 2017 – ortofoto og vannkant – kun Tovdalselva (Kristiansand) ble flyfotografert pga. været Under flommen 2017 Flyfoto 2018 Flaum i Mørkrisdalen 14. oktober 2018 Avtalen om flybåren datafangst i krisesituasjonar: aktivert 15.10. Flydato: 26.10 Laserdata og førebelse flyfoto var klare 1.11 Ortofoto på Norge i bilder 15.11 Lysark er laget av Xxxxx Xxxxxxxx, NVE Region Vest Ved samanstilling av tidlegare laserdata med nye etter flaumen får vi visualisert kvar det har skjedd erosjon (mørkare felt) Prosjektering – masseberekning mellom nytt og gamalt terreng Laserscanning etter flaumen Scanning frå 2012 Prosjektering – ortofoto som kartbakgrunn gir god oversikt Kombinert anleggsveg og støttefylling Reetablering av veg og vegskråning (Statens Vegvesen) Fylling og steinlag for å leie elva på «rett veg» Perspektivskisse – prosjektering av tiltak basert på terreng frå laserskanninga Innspill til diskusjon Geovekst-forum Forespørsel til firmaer bør inkludere muligheter også for å benytte helikopter og/eller drone til laserskanning og flyfotografering etter behov I tilfeller med for lavt skydekke til ordinær flyvning I årstider der firmaene normalt har satt flyene på bakken for vinteren
Erfaringer. Erfaringene fra kommunene som har brukt KS sine maler og opplegg er i all hovedsak meget positive. For kommunen er dette viktige suksesskriterier: • Det må settes av tid for prosjektleder og nøkkelpersonell i kommunen • Kommunen må opptre som profesjonell kontraktspart og være nøyaktig og formell i viktige faser • Grunnlagsdataskjema for hvert bygg må fylles ut nøyaktig • KS-modellen og dokumenter bør følges uten stor forandringer • Kommunen bør evt sørge for leie inn kompetanse for å matche entreprenørene ved viktige milepæler i prosjektet Dersom disse punktene ivaretas av kommune er modellen meget effektiv og med liten risiko for kommunen, sammenlignet med en tradisjonell gjennomføring av tiltak. Både KS og Enova anbefaler bruk av EPC-modellen og har gjennomført EPC-kurs over hele landet.