Eustress og distress Eksempelklausuler

Eustress og distress. I dagens samfunn blir stress ofte omtalt som noe som kan oppleves både positivt og negativt (Xxxxxx, 1996, s. 14). En form for stress er livsviktig for organismen, og i noen situasjoner kan opplevelsen av stress være en fordel (Xxxxx, 1978). Dette kan være situasjoner hvor man trenger å yte maksimalt, og hvor stress kan være med på å skjerpe sansene, øke motivasjon og forbedre ytelsesevnen. En slik form for stress kalles eustress (Xxxxxx, 1996, s. 15). Eksempler på situasjoner hvor man kan oppleve eustress kan være om man skal i et jobbintervju og opplevelsen av stress gjør at man stiller forberedt til å vise seg fra sin beste side. Eller om en soldat skal ut på oppdrag og har behov for å være skjerpet og yte sitt beste. Eustress kan også oppleves i forbindelse med første date, eller om du treffer en god venn du ikke har møtt på lenge. Man får mer energi, økt fokus og har bedre forutsetninger for å mestre situasjonen. Den «negative» formen for stress kalles distress (Xxxxxx, 1996, s. 16). Det er gjerne denne typen folk flest assosierer med begrepet stress. Denne formen for stress oppstår ofte som følge av kroniske påkjenninger som tidsfrister og oppgaver som oppleves som krevende grunnet tidspress eller kompetansemangel. I motsetning til eustress vil distress ofte være energitappende og ødeleggende for både fokus og motivasjon, samt gi en følelse av at man ikke er i stand til å håndtere påkjenningen. Den positive opplevelsen av stress vil derimot også kunne få en negativ effekt dersom stresset blir kronisk og belastningene virker uunngåelige (Xxxxxx, 1996, s. 17). Individet vil gå tom for energi og ressurser ved langvarige belastninger (Xxxxx, 1978, s. 37). Dette vil også være gjeldende ved hendelser som trigger eustress. Positivt stress kan altså gå over til å bli negativt om man ikke får anledning til å koble av og hente seg inn igjen. Det skilles mellom ytre og indre stressorer eller belastninger. «Jeg blir stresset av å møte på store hunder» er et eksempel på stress som følge av en ytre stressor. Her vil den ytre belastningen være store hunder, og det å forholde seg til disse vil føre til en stressreaksjon hos individet. En indre stressor vil derimot være egne tanker, bekymringer og indre press i en situasjon. For eksempel: «Jeg burde ha lest til eksamen, men jeg må også dra og handle. Og jeg må også lufte hunden og jeg kommer ikke til å rekke alt». Som nevnt om distress og eustress kan slike tanker gi en positiv og prestasjonsfremmende effekt dersom m...

Related to Eustress og distress

  • Valutahåndtering og veksling Handel i terminmarkedet foregår i Euro. All fysisk leveranse faktureres i NOK med mindre annet er avtalt. Ved konvertering benyttes Nord Pools vekslingsrate. Fjordkraft har avtale med Statkraft Energi AS om handel av kraftkontrakter, veksling av valuta og terminsikring av valuta.

  • Fakturering og betaling (se NS 8406 pkt. 23.3)

  • Tildelingskriterier Tildelingen skjer på basis av hvilket tilbud som har det beste forholdet mellom pris og kvalitet, basert på følgende kriterier:

  • Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris Rørkryss, plasstøpte 1 *** Spesiell Beskrivelse *** c) Før legging av rørene, skal det kontrolleres at avrettingslaget/fundamentet er komprimert som foreskrevet. I kuldeperioder skal grøftebunn og sider beskyttes mot tele, og det skal påses at grøftebunnen er fri for tele, snø og is før legging av trekkerør som skal innstøpes. Betongen må være slik at den lett fyller alle hulrom mellom rørene. Betongen skal vibreres forsiktig med stavvibrator med maks diameter 25mm. Ved støping av kanal må det tas hensyn til faren for oppflyting av kanalpakken. Ved flere høyder må det derfor støpes i to etapper der første støpeetappe går like over nederste rørlag. Betongen kan ikke tippes fra bil og direkte ned på rørpakken. Skal det støpes i flere omganger, må neste etappe utføres når betongen har tilstrekkelig fasthet til å holde de øvrige rørene på plass. Det er viktig at det ikke blir liggende/hengende betong utover kanalen i toppen. (betongvinger). Betongen skal herde i minimum 1 døgn før gjenfylling. Dersom dette utføres på trafikkbelagt vei, må kjøreplater legges mens betongen herdes. Tykkelse på kanalen skal være 10cm rundt hele kanalen. Terminering av kanalrør i kummer utføres i henhold til standardtegninger 76.13. 44.411 Kabelkanal inntil 2 stk Ø110 mm rør 1 *** Spesiell Beskrivelse *** m 70 Sted 1: Tuneveien x Fv. 118

  • Stedfortredertjeneste i høyere lønnet stilling Ved pålagt stedfortredertjeneste i høyere lønnet stilling utbetales etter en ukes sammenhengende tjeneste den høyere stillings lønn fra første dag når vedkommende overtar stillingens fulle arbeids- og ansvarsområde. Ved beordring til høyere lønnet stilling, men hvor vedkommende ikke utfører alle de arbeidsoppgaver eller er pålagt hele det ansvar som er tillagt stillingen, kan det etter drøftinger med tillitsvalgte avtales en passende godtgjøring.

  • Saksansv. UTAV-UTES-TKJ Dokumenttype U Arkivsak/doknr. 18/15650-4 Sakstittel Dok.dato 03.12.2018 Bygningsnr 187946646 Enovatilskuddet: Luft- Mottaker Xxxxx Xxxxxxxx til-vann-varmepumpe Dokumenttittel Arkivkode 1-N1-NYSOK; Godkjent søknad 2-N2-PRENOK; 3-N3-VLVENMFOO3

  • Sluttdato mindre enn ett år før ordinær pensjonsalder Inntrer sluttdato mindre enn ett år før ordinær pensjonsalder for stillingen, skal sluttvederlaget sammen med sosiale ytelser, så som arbeidsavklaringspenger, uførepensjon, etterlattepensjon, førtidspensjon eller dagpenger, ikke overstige den nettolønn arbeidstakeren ville ha fått ved å fortsette i arbeidet til fylte 67 år. Den som har sykepenger frem til pensjonsalder, har ikke krav på sluttvederlag. Tilsvarende begrensninger gjelder også når pensjonsalderen er lavere enn 67 år. Bestemmelsen i første avsnitt gis da virkning i året før vedkommende kan ta ut alderspensjon.

  • Lovvalg og verneting Avtalen er underlagt norsk rett og partene vedtar Oslo tingrett som verneting. Dette gjelder også etter opphør av avtalen.

  • Støtte til livsopphold ved utdanningspermisjon Partene viser til Handlingsplan for kompetanse fra tariffoppgjøret 1998, Arntsenutvalgets innstilling D6 og Riksmeklingsmannens møtebok for lønnsoppgjøret 1999. Alle arbeidstakere har fått en individuell rett til utdanningspermisjon ved lov vedtatt av Stortinget i 1999, arbeidsmiljøloven kap. VIII A. Rettighetene til utdanningspermisjon sikrer likebehandling av alle arbeidsgivere og arbeidstakere. Ansvaret for å dekke utgiftene i forbindelse med kompetanseutvikling for arbeidstakere avhenger av formålet med det enkelte tiltak: Utdanning i tråd med virksomhetens behov skal dekkes av den enkelte virksomhet Utdanning som bygger på lov om rett til utdanningspermisjon må finansieres på annen måte, f.eks. gjennom Statens Lånekasse. Dersom man deler den siste gruppen inn i to, kan det skilles mellom følgende utdanningskategorier og finansieringsansvar: Dette må finansieres gjennom ordninger som f. eks. Lånekassen. Ansvar for finansiering av livsopphold under permisjon for denne gruppen er uavklart. Partene er enige om at etablering av ordninger for støtte til livsopphold for gruppen under punkt 2 gjennom tariffoppgjørene, vil legge ensidige byrder på tariffbundne virksomheter. Det må derfor være en forutsetning at en eventuell slik ordning bygger på like rettigheter og plikter for hele arbeidslivet både i privat og offentlig sektor, og gjelde alle arbeidstakere og arbeidsgivere, jf. kravet om allmenngjøring i Handlingsplanen fra 1998. Partene mener derfor at utviklingen av ordningen må skje i et samspill mellom arbeidslivets parter og de politiske myndigheter. Partene er enige om at det må utredes nærmere hvordan støtteordning til livsopphold under utdanningspermisjon, jf. pkt. 2 ovenfor, kan utformes. Det vises til brev av 9. mai 2000 fra Statsministeren til Riksmeklingsmannen. Partene forutsetter at VIRKE gis deltakelse i det utredningsarbeid som vil bli igangsatt i hht. ovennevnte brev.

  • Leverandørens tekniske og faglige kvalifikasjoner Krav Dokumentasjonskrav