Feilretting Eksempelklausuler

Feilretting. 18.1 Feil som ikke er alvorlige og bare angår én kunde vil som hovedregel bli tatt hånd om innen rimelig tid i normalarbeidstiden på virkedager. Leverandøren er bare ansvarlig for feil på Utstyret og den del av Tjenesten som er levert av Leverandøren. Intern kabling i hjemmet (fra hjemmesentral til brukerutstyr) er Kundens ansvar.
Feilretting. Brdy er ansvarlig for vedlikehold og feilretting på tilknytningslinjen til og med første telefonkontakt eller annet tilknytningspunkt (sendeutstyr, i de tilfeller hvor Xxxx er ansvarlig for dette). Xxxxxx er selv ansvarlig for vedlikehold og feilretting på sitt interne nett, samt på utstyr tilknyttet nettet, herunder radioantenne. Dersom Kunden ønsker at Brdy skal utføre vedlikehold og feilretting på slikt utstyr, må dette særskilt avtales. Dersom Kunden melder feil, og det viser seg at årsaken til feilen er i utstyr eller installasjoner levert av andre enn Brdy, kan Brdy kreve betaling fra Kunden for feilsøking/utrykning.
Feilretting. 15.1 Feil som ikke er alvorlige vil som hovedregel bli tatt hånd om innen rimelig tid i normalarbeidstiden på virkedager. Leverandøren er bare ansvarlig for feil på Kundeutstyret, Anlegget og den del av Tjenesten som er levert av Leverandøren.
Feilretting. 6.3 Statusrapporter, der kunden har rapportert feil
Feilretting. Feilretting utføres innenfor avtalt Servicetid. For feilretting av Mindre Feil som vil kunne påvirke Tjenesten i vesentlig grad, skal Leverandøren avtale nærmere tidsrom for feilrettingen (innenfor Servicetiden) med Kunden. Leverandøren forbeholder seg retten til å avvise og lukke feilmeldinger som ikke gir tilstrekkelig informasjon for å gjøre feilsøking. Dersom en Kritisk Feil/Mindre Feil skyldes forhold utenfor Leverandørens ansvarsområde og kontroll, forbeholder Leverandøren seg retten til å belaste Kunden for påløpte kostnader for Feilrettingen dersom ikke kunden har andre dekkende SLA.
Feilretting. Når det gjelder feilretting, må kunden ta stilling til hvor rask reaksjonstid og tilkallingstid som er nødvendig. Kravene til tid bør settes avhengig av hvor kritisk programvaren er for kunden, typisk mellom ½-time og 4 timer for reaksjonstid og det dobbelte for tilkallingstid for A- og eventuelt B-feil. Når feilretting er påbegynt er det også noen frister som partene må ta stilling til; hvilken frist leverandøren bør få for å kunne hevde at kunden har angitt uriktig feilkategori og hvor lang tid leverandøren skal forsøke å reprodusere en feil før tilleggsvederlag kan kreves. Typiske tider vil her kunne variere en del, men er normalt innenfor 8 timer, det vil si en arbeidsdag. Tidsangivelse før tilleggsvederlag kan kreves for reproduksjon av feil er typisk 4-8 timer. Det mest sentrale kravet til tid, som kunden må ha tatt stilling til, er kravet til feilrettingstid. Det er normalt dette kravet det er knyttet sanksjoner til og som dermed er sentralt både i forhold til etterlevelse av kontrakten og for leverandørenes kostnadspåslag for vedlikeholdstjenestene. I utgangspunktet settes kravet til feilrettingstid kun for A-feil, da andre feil normalt kan vente til neste periodiske produksjonssetting. Typisk er kravet mellom 4 og 16 timer (det vil si 2 arbeidsdager) for A-feil. Kunden må akseptere at krav til kort feilrettingstid er kostnadsdrivende, da leverandøren må ha en helt annen beredskap for å kunne være i stand til å oppfylle kravet. For B-feil kan kravene til feilrettingstid variere betydelig. . Kunden bør her også hensynta kapasitet i egen organisasjonen samt hyppighet og rutiner i tilknytning til produksjonssetting. For øvrig må dette også ses i sammenheng med størrelsen på sanksjonene i bilag 6, noe som er omtalt i kapittel 9.
Feilretting. Feilretting vil bli utført i henhold til Xxxxxxx avtalte servicegaranti. Alle felles nettelementer som inngår i tjenesten overvåkes 24 timer i døgnet, og det gjennomføres feilretting på felles nettelementer hele døgnet. Kunde kan avtale utvidet serviceavtale mot vederlag.
Feilretting. BB er ansvarlig for vedlikehold og feilretting på tilknytningslinjen til og med første telefonkontakt eller annet tilknytningspunkt (sendeutstyr, i de tilfeller hvor BB er ansvarlig for dette). Xxxxxx er selv ansvarlig for vedlikehold og feilretting på sitt interne nett, samt på utstyr tilknyttet nettet, herunder radioantenne. Dersom Kunden ønsker at BB skal utføre vedlikehold og feilretting på slikt utstyr, må dette særskilt avtales. Dersom Kunden melder feil, og det viser seg at årsaken til feilen er i utstyr eller installasjoner levert av andre enn BB, kan BB kreve betaling fra Kunden for feilsøking/utrykning.
Feilretting. Feil som påvirker leveranse av en tjeneste til sluttbruker varsles av sluttbruker selv på døgnbemannet vakttelefon 76118010. Abonnentfeil på privat- og bedriftsabonnement rettes på dagtid alle virkedager. For bedriftsabonnementer rettes alle typer feil ut over dagtid på virkedager mot godtgjørelse. Gruppefeil er gjenstand for feilsøking og feilretting utenfor normal arbeidstid. Gruppefeil defineres som 3 eller flere feil rapportert av kunde med samme årsak til feil eller mangler relatert til Trollfjord Bredbånds utstyr eller nett.
Feilretting. Felles for disse situasjonene er at modellen må gjennomgå en prosess (gjerne automatisk, og derfor lite oversiktlig og forutseelig) knyttet til feilretting, for i det hele tatt å kunne benyttes videre i prosjekteringen. Enkelte slike opprettinger kan utføres av operatøren/brukeren selv, noen av support/kompetanse hos selgende leverandør, mens noen modeller må oversendes programvareleverandøren for oppretting. For enkelte modeller vil konklusjonen være at disse ikke kan rettes opp og man må «rygge» tilbake og hente frem sikkerhetskopier av tidligere fungerende versjoner. I en automatisk «audit» / «repair» av modeller er det behov for å kjenne til - hva som forårsaket feilen - hva som gjøres av rettinger i modellfilene i en automatisert prosess - hvordan modellen opptrer som korrigert modell - hvilken påvirkning slike endringer inne i modellen fører til utenfor modellen Brukeren er i all hovedsak avskåret fra å vite eksakt hva som skjer i slike reparasjonsprosesser. Man får gjerne tilgang til dialoger og loggfiler som viser resultatet av prosessen, men tolkningen av dette er ikke mulig for operatøren/brukeren. - Tap av utført arbeide dersom man må «rygge tilbake» til tidligere sikkerhetskopi - Usikkerhet knyttet til innhold i modeller – både geometri og informasjon - Usikkerhet knyttet til videre bruk av modeller – er feilen reelt sett borte - Stopp i modellering og tidstap for fagteam, mens feilretting utføres - Stopp vil kunne påvirke egen og andre fag sin prosjektering - «Cross over»-feil påvirker prosjektering hos ett eller flere andre fag - Stopp i prosjektering vil kunne føre til forskyvning i leveranser ut mot andre parter, f.eks. til bestiller, prosjektledelse, byggeplass etc.