Forbrukarens angrerett etter gjeldande norsk rett. Der forbrukaren utøvar angrerett i høve til kjøpsavtala, ”skal” kredittavtala som blei gjeve for å finansiere vara, opphevast vederlagsfritt, jf. angrerettlova § 17 fyrste og andre ledd og § 11. I § 17 andre ledd er det forutsett at kredittavtala kom i stand etter avtale mellom seljar og kredittytar. Dette trepartsforholdet tilsvarar såleis avtaler om tilknytta kreditt etter direktivet. Ordlyden i § 17 fyrste ledd fyrste punktum er klarare enn artikkel 15 nr. 1. Kredittavtala etter norsk rett må opphevast. Det vil seie at angreretten automatisk har verknad for kredittavtala og forbrukaren kan ikkje velje om han vil halde fram med kredittavtala.150 Som nemnd, vil forbrukaren i dei fleste tilfelle ønske å tilbakebetale kreditten. Sidan eg i punkt 7.1 la til grunn at forbrukaren på bakgrunn av artikkel 15 nr. 1 har høve til å halde ved lag kredittavtala til tross for at han går frå kjøpsavtala, kan det hevdast at det ikkje er fult samsvar mellom norsk rett og direktivet. I angrerettlova § 17 fyrste og andre ledd er det lovfesta at oppheving av kredittavtala skal skje vederlagsfritt for forbrukaren. I artikkel 15 nr. 1 er det ikkje nærare reglar om kven av partane som skal bere eventuelle kostnadar ved at kredittavtala blir oppheva. Det er difor mogeleg forbrukaren har betre vern 149 Lilleholt (2009) Samtale 19.11.09. 150 Ot.prp.nr.36 (1999-2000) etter gjeldande norske reglar. Det kan difor stilast spørsmål om gjeldande norsk rett på dette punktet kan vidareførast. Vurderingstemaet er om lovgjevar har fridom til å vidareføre gjeldande rett, slik at kredittavtala automatisk skal opphevast samt at kredittavtala skal opphevast vederlagsfritt ved utøving av angrerett i høve til kjøpsavtala. I artikkel 15 nr. 1 er det ikkje nærare fastlagt verknaden utover at forbrukaren ikkje skal vere bunden av avtale om tilknytta kreditt. Det fylgjer både av harmoniseringsprinsippet i artikkel 22 nr. 1 og fortala punkt 9 fjerde punktum, at nasjonal lovgjevar har fridom til å fastsette reglar når tilfellet ikkje er regulera i direktivet. Det tilseier at det nasjonal lovgjevar har fridom til å fastsette dei nærare verknadane ved utøving av angreretten og gjeldande norsk rett kan vidareførast. Dei danske forarbeida151 og Rott 152 legg òg til grunn at lovgjevar har full fridom til å avgjere nasjonal lovgjeving i høve til angrerett.
