Forbrukeravtaler. En forbrukeravtale inngås mellom en forbruker og en profesjonell part. Den vanligste avta- len som inngås er kjøpsavtaler. I lovgivningen er det utviklet lover som skal beskytte for- brukerens interesse overfor den profesjonelle part. Det finnes derfor preseptoriske bestem- melser som et beskyttelsesvern for forbruker, dog er det avtalefrihet med hensyn til varen eller tjenestens egenskaper.40Forbrukeren er som regel den svakere part, og som hovedregel er det fysiske personer som blir regnet som forbruker. Kjøpet skal gjelde for private formål. Det vil si at det ikke kan være kjøp som gjøres i næring. Dette vil ikke bli ansett som for- brukeravtaler. Avtaler mellom to private parter vil heller ikke bli sett på som en forbruker- avtale. I dagens samfunn finnes det muligheter for kjøp utenfor fast utsalgssted, for eksempel kjøp på internett. Derfor er angrerettloven til for å reversere kjøpet dersom man angrer. Forbru- kerkjøpsloven av 21. juni 2002 nr.34 skal regulere kontrakten mellom en forbruker og en som driver i næring ved kjøp av løsøreting og andre formuesgoder. Avhendingsloven regu- lerer forbrukerkjøp av boliger, mens kjøpsloven regulerer de kjøpene som ikke omfattes av de lovene nevnt ovenfor. Det vil si kjøp mellom to næringsdrivende eller private personer. 41I forbrukerkjøp er de sentrale forpliktelsene for selger å kunne oppfylle med rett ting som er salgsgjenstanden, til rett tid og sted. Kjøperen forpliktelser er å kunne oppfylle med beta- ling og yte medvirkning ved oppfyllelsen av kjøpet. Alle disse pliktene er utslag av den alminnelige lojalitetsplikten i kontraktsforhold. En sentral lovfestet bestemmelse som kan sies å være bygd på lojalitetsplikten er fraråd- ningsplikten etter finansavtalelovens § 47. Bestemmelser om frarådningsplikt finnes også i
