Common use of Forskrifter Clause in Contracts

Forskrifter. − Forskrift 20. juni 2012 nr 627 om gjennomføringen av fordeling av skatt mv. mellom skattekreditorene. Lovens kapittel 8 angir hovedreglene om hvordan den felles innkrevde skatt, medlemsavgift til folketrygden mv. skal fordeles mellom staten, fylket, kommunen og folketrygden Skattekreditorer(skattekreditorene). Fordelingen er en konsekvens av fellesinnkrevingen av skatt og avgifter til folketrygden. Fordeling vil si å fordele innbetalt skatt og avgift i skatteregnskapene til skattekreditorene. Netto innbetalinger (innbetalinger minus utbetalinger) blir fordelt (utbetalt) til skattekreditorene ved utgangen av hver periode (måned). Til bruk ved fordelingen beregnes Fordelingstallfordelingstall, dvs. den prosentvise andel av skatt og avgift som den enkelte skattekreditor skal ha. Det beregnes egne fordelingsprosenter for henholdsvis personlige- og upersonlige skattytere, for hver kommune og for hvert enkelt inntektsår. I §§ 8-1 til 8-3 er det regulert hvordan denne fordelingen skal skje og hva som skal være grunnlag for beregning av fordelingstall. Nærmere regler om fordelingen er gitt i forskrift 20. juni 2012 nr. 627 om gjennomføringen av fordeling av skatt mv. mellom skattekreditorene Fordelingsforskriften(fordelingsforskriften). Denne viderefører forskrift 18. desember 2008 nr. 1432 om gjennomføringen av fordeling av skatt mv. mellom skattekreditorene. Fordelingsforskriften er gitt som egen forskrift, og ikke som en del av skattebetalingsforskriften, da den bærer preg av å være av mer administrativ karakter. Videre inneholder kapitlet bestemmelser om deponering av skatt og trygdeavgift samt bestemmelser om overføring av skatt og trygdeavgift til fremmed stat. Kapittelet er en videreføring av reglene i kap. VIII samt deler av §§ 40 og 38 A i skattebetalingsloven av 1952. Fordeling av innbetalt skatt fra personlig skattytere er regulert i første ledd. Paragraf 8-1 første ledd sier innledningsvis hvem som er skattekreditorer for skatt og avgift fra personlige skattytere, dvs. hvem som skal få andel av skatt fra disse, nemlig staten, fylkeskommunen, kommunen og folketrygden. Videre sies at det er resultatet av den samlede fastsatte skatt som er grunnlaget for beregning av fordelingstall. Det er dette som viser hva som er fastsatt skatt på den enkelte skattyter, dvs. hva som er fastsatt kommune-/fylkesskatt, toppskatt til staten, fellesskatt til staten, medlemsavgift til folketrygden, formuesskatt til kommunen, formuesskatt til staten mv. Innbetalingene til skatteregnskapet gir egentlig ingen informasjon om dette. Rent praktisk skjer beregningen ved at ulike fastsatte skatter på alle skattytere i kommunen summeres opp til totaler for kommunen. Deretter beregnes hvor stor prosentvis andel fastsatte skatter til kommunen utgjør av totalt fastsatt skatt for kommunen. Tilsvarende gjøres for de andre skattekreditorene (fylket, staten og folketrygden). Disse fordelingstallene (i prosent) legges så inn i skatteregnskapet for det enkelte inntektsår, og alle innbetalinger fra personlige skattytere fordeles så etter disse prosentsatsene. På den måten sikrer man at de ulike skattekreditorene får en riktig andel av den skatt (og avgift) som faktisk blir innbetalt. Innbetalinger vedrørende personlige skattytere som inngår i fordelingen er primært forskuddstrekk fra arbeidsgiverne (inklusive forskuddstrekk overført fra/til andre kommuner i den såkalte RAFT-rutinen i skatteregnskapet (RAFT – Regnskapsføring Av ForskuddsTrekk), forskuddsskatt fra personlige skattytere, og innbetalt restskatt etter avregningen. Tilsvarende vil utbetaling av tilgodebeløp etter avregning redusere det beløp som skal fordeles. Fordelingen av innbetalt skatt fra upersonlige skattytere er regulert i annet ledd. Også § 8-1 annet ledd gir innledningsvis en opplisting av hvem som er skattekreditorer. For skatt fra upersonlige skattytere er dette staten, det felleskommunale skattefondet, fylkeskommunen og kommunen. Folketrygden er ikke skattekreditor for skatt fra upersonlige skattytere, da disse ikke skal svare medlemsavgift til folketrygden. Det felleskommunale skattefondetDet felleskommunale skattefondet kom inn som skattekreditor i skattebetalingsloven av 1952 ved lovendring av 10. desember 2004, med virkning for skatt fra og med inntektsåret 2005. Bakgrunnen var et ønske om å gjeninnføre kommunal skatt fra upersonlige skattytere (selskaper). Fra og med 1999 har alle skatteinntekter fra upersonlige skattytere (selskaper mv.), med unntak av naturressursskatt fra kraftverk, tilfalt staten. I skatteloven ble det derfor inntatt bestemmelser om skatt til et felleskommunalt skattefond. Og i skattebetalingsloven § 44 nr. 1 første punktum ble det tatt inn bestemmelser om det felleskommunale skattefondet som egen skattekreditor. Bestemmelsen ble videreført i skattebetalingsloven av 2005 i § 8-2 annet ledd. Som følge av arbeidet med et nytt inntektssystem for kommunesektoren valgte regjeringen, etter regjeringsskiftet høsten 2005, å utrede kommunal selskapsskatt på nytt. Det ble senere bestemt at den kommunale selskapsskatten igjen skulle avvikles, og ved lovvedtak av 12. desember 2008 ble bestemmelsene om det felleskommunale skattefondet tatt ut av skatteloven, med virkning fra inntektsåret 2009. Se nærmere om dette i St.prp. nr. 1 (2008–2009) og i Ot.prp. nr. 1 (2008–2009) Skatte og avgiftsopplegget 2009 – lovendringer. Skattebetalingsloven er imidlertid så langt ikke endret i tråd med dette. Det fastsettes likevel fordelingstall også for upersonlige skattytere. Dette som følge av naturressursskatt til kommune og fylkeskommune, som fastsettes på eiere av kraftverk, jf. skatteloven § 18-2. Det beregnes derfor hvor mye fastsatt naturressursskatt til kommune og fylkeskommune utgjør av den samlede fastsatte skatt for kommunen fra upersonlige skattytere. Naturressursskatt fastsettes for om lag 225 kommuner. I landets øvrige kommuner er fordelingsprosenten til staten 100 prosent vedrørende upersonlige skattytere.

Forskrifter. − Forskrift 2021. juni 2012 nr 627 om gjennomføringen av fordeling av skatt desember 2007 nr. 1766 til utfylling og gjennomføring mv. mellom skattekreditorene. Lovens kapittel 8 angir hovedreglene om hvordan den felles innkrevde skatt, medlemsavgift til folketrygden mv. skal fordeles mellom staten, fylket, kommunen og folketrygden Skattekreditorer(skattekreditorene). Fordelingen er en konsekvens av fellesinnkrevingen av skatt og avgifter til folketrygden. Fordeling vil si å fordele innbetalt skatt og avgift i skatteregnskapene til skattekreditorene. Netto innbetalinger skattebetalingsloven (innbetalinger minus utbetalingerskattebetalingsforskriften) blir fordelt (utbetalt) til skattekreditorene ved utgangen av hver periode (måned). Til bruk ved fordelingen beregnes Fordelingstallfordelingstall, dvs. den prosentvise andel av skatt og avgift som den enkelte skattekreditor skal ha. Det beregnes egne fordelingsprosenter for henholdsvis personlige- og upersonlige skattytere, for hver kommune og for hvert enkelt inntektsår. I §§ 815-1-1 til 815-3 1-4. Skatter og avgifter skal som den klare hovedregel betales, enten det skjer frivillig eller etter tvangsinnfordring. Lempning er et unntak fra denne hovedregelen. Med lempning av et krav menes at skatte- og avgiftsmyndighetene godtar annet enn full betaling av kravet ved forfall, enten ved at det regulert hvordan denne fordelingen skal skje og hva som skal være grunnlag innrømmes betalingsutsettelse eller ved at kravet settes ned. I visse tilfeller kan disse tiltakene kombineres. Skattebetalingsloven § 15-1 regulerer lempning av hensyn til skyldneren. Vilkårene for beregning slik lempning fremgår av fordelingstall. Nærmere regler om fordelingen er gitt i forskrift 20. juni 2012 nr. 627 om gjennomføringen av fordeling av skatt mv. mellom skattekreditorene Fordelingsforskriften(fordelingsforskriften). Denne viderefører forskrift 18. desember 2008 nr. 1432 om gjennomføringen av fordeling av skatt mv. mellom skattekreditorene. Fordelingsforskriften er gitt som egen forskrift, og ikke som en del av skattebetalingsforskriften, da den bærer preg av å være av mer administrativ karakter. Videre inneholder kapitlet bestemmelser om deponering av skatt og trygdeavgift samt bestemmelser om overføring av skatt og trygdeavgift til fremmed stat. Kapittelet er en videreføring av reglene i kap. VIII samt deler av §§ 40 og 38 A i skattebetalingsloven av 1952. Fordeling av innbetalt skatt fra personlig skattytere er regulert i bestemmelsens første ledd. Paragraf 8-1 første Bestemmelsens annet og tredje ledd sier innledningsvis angir hvem som er skattekreditorer for skatt kompetent myndighet i saker om lempning etter første ledd. Avgjørelsesmyndigheten er i hovedsak lagt til innkrevingsmyndighetene. Skatte- og avgift fra personlige skattytere, dvs. hvem avgiftskrav som skal få andel av skatt fra disse, nemlig staten, fylkeskommunen, kommunen kan søkes lempet er angitt i skattebetalingsloven § 1- 1 annet og folketrygden. Videre sies at det er resultatet av den samlede fastsatte skatt som er grunnlaget for beregning av fordelingstall. Det er dette som viser hva som er fastsatt skatt på den enkelte skattyter, dvs. hva som er fastsatt kommune-/fylkesskatt, toppskatt til staten, fellesskatt til staten, medlemsavgift til folketrygden, formuesskatt til kommunen, formuesskatt til staten mv. Innbetalingene til skatteregnskapet gir egentlig ingen informasjon om dette. Rent praktisk skjer beregningen ved at ulike fastsatte skatter på alle skattytere i kommunen summeres opp til totaler for kommunen. Deretter beregnes hvor stor prosentvis andel fastsatte skatter til kommunen utgjør av totalt fastsatt skatt for kommunen. Tilsvarende gjøres for de andre skattekreditorene (fylket, staten og folketrygden). Disse fordelingstallene (i prosent) legges så inn i skatteregnskapet for det enkelte inntektsårtredje ledd, og alle innbetalinger fra personlige skattytere fordeles så etter disse prosentsatseneskattebetalingsforskriften §§ 1-2-1 og 1-2-3. På den måten sikrer man Dette innebærer at de ulike skattekreditorene får en riktig andel av den skatt (renter, omkostninger og avgift) som faktisk blir innbetalt. Innbetalinger vedrørende personlige skattytere som inngår gebyrer til kravene nevnt i fordelingen er primært forskuddstrekk fra arbeidsgiverne (inklusive forskuddstrekk overført fra/til andre kommuner i den såkalte RAFT-rutinen i skatteregnskapet (RAFT – Regnskapsføring Av ForskuddsTrekk), forskuddsskatt fra personlige skattytere, og innbetalt restskatt etter avregningen. Tilsvarende vil utbetaling av tilgodebeløp etter avregning redusere det beløp som skal fordeles. Fordelingen av innbetalt skatt fra upersonlige skattytere er regulert i annet ledd. Også § 81-1 annet ledd gir innledningsvis en opplisting av hvem kan lempes etter § 15-1. Videre er forsinkelsesavgift, tilleggsskatt, tilleggsavgift og tilleggstoll omfattet. Bestemmelsen kommer også til anvendelse på ansvarsbeløp etter kap. 16, jf. § 16-1 annet ledd annet punktum. Tilbakesøkingskrav er etter § 1-3 å anse som skatte- og avgiftskrav, og kan dermed også lempes etter § 15-1. En endelig avgjørelse om å sette ned eller frafalle skatte- og avgiftskrav som nevnt i § 1-1 annet ledd bokstav a kan først treffes når fastsetting er skattekreditorerforetatt, jf. For skatt fra upersonlige skattytere er dette staten, det felleskommunale skattefondet, fylkeskommunen og kommunen. Folketrygden er ikke skattekreditor for skatt fra upersonlige skattytere, da disse ikke skal svare medlemsavgift til folketrygden§ 15- 1 første ledd tredje punktum. Det felleskommunale skattefondetDet felleskommunale skattefondet kom inn som skattekreditor i skattebetalingsloven er først da man har en fullstendig oversikt over kravets størrelse. Når det gjelder utsettelse med betaling av 1952 ved lovendring av 10. desember 2004, med virkning for skatt fra og med inntektsåret 2005. Bakgrunnen var et ønske om å gjeninnføre kommunal skatt fra upersonlige skattytere (selskaper). Fra og med 1999 har alle skatteinntekter fra upersonlige skattytere (selskaper mv.), med unntak av naturressursskatt fra kraftverk, tilfalt staten. I skatteloven ble utskrevet forskuddsskatt vises det derfor inntatt bestemmelser om skatt til et felleskommunalt skattefond. Og i skattebetalingsloven skatteforvaltningsloven § 44 nr. 1 første punktum ble det tatt inn bestemmelser om det felleskommunale skattefondet som egen skattekreditor. Bestemmelsen ble videreført i skattebetalingsloven av 2005 i § 89-2 9 annet ledd. Som følge For lempning av arbeidet med et nytt inntektssystem erstatningskrav, se <ZREF RID="15-2.2">. SikkerhetsventilLempning av hensyn til skyldneren er en sikkerhetsventil for kommunesektoren valgte regjeringen, etter regjeringsskiftet høsten 2005, å utrede kommunal selskapsskatt på nytthindre at innfordringen av skyldig beløp får sterkt urimelige utslag. Bestemmelsen skal først og fremst ivareta hensynet til skyldneren ved plutselige og upåregnelige endringer i livssituasjonen. Det ble senere bestemt er derfor bare i unntakstilfeller at skatte- og avgiftskrav kan settes ned eller frafalles eller at betalingsutsettelse kan innvilges. Praksis på området er streng. En liberal lempningspraksis vil kunne svekke den kommunale selskapsskatten igjen skulle avviklesalminnelige betalingsmoral, og ved lovvedtak kan gi uheldige signaler til skyldnere som oppfyller sine forpliktelser. RetningslinjerSkattedirektoratet har med hjemmel i § 15-1 annet ledd annet punktum gitt utfyllende retningslinjer for lempning av 12hensyn til skyldneren i Skattedirektoratets melding av 8. desember 2008 ble bestemmelsene om det felleskommunale skattefondet tatt ut februar 2012 «Lempning av skattelovenskatter og avgifter av hensyn til skyldner» (SKD 3/12). Meldingen behandler bl.a. myndighetsgrenser, med virkning fra inntektsåret 2009. Se nærmere om dette i St.prp. nr. 1 (2008–2009) vilkår for lempning og i Ot.prp. nr. 1 (2008–2009) Skatte og avgiftsopplegget 2009 – lovendringer. Skattebetalingsloven er imidlertid så langt ikke endret i tråd med dette. Det fastsettes likevel fordelingstall også for upersonlige skattytere. Dette som følge av naturressursskatt til kommune og fylkeskommune, som fastsettes på eiere av kraftverk, jf. skatteloven § 18-2. Det beregnes derfor hvor mye fastsatt naturressursskatt til kommune og fylkeskommune utgjør av den samlede fastsatte skatt for kommunen fra upersonlige skattytere. Naturressursskatt fastsettes for om lag 225 kommuner. I landets øvrige kommuner er fordelingsprosenten til staten 100 prosent vedrørende upersonlige skattyteresaksbehandlingsregler.

Forskrifter. − Forskrift 2021. juni 2012 nr 627 om gjennomføringen av fordeling av skatt desember 2007 nr. 1766 til utfylling og gjennomføring mv. mellom skattekreditorene. Lovens kapittel 8 angir hovedreglene om hvordan den felles innkrevde skatt, medlemsavgift til folketrygden mv. skal fordeles mellom staten, fylket, kommunen og folketrygden Skattekreditorer(skattekreditorene). Fordelingen er en konsekvens av fellesinnkrevingen av skatt og avgifter til folketrygden. Fordeling vil si å fordele innbetalt skatt og avgift i skatteregnskapene til skattekreditorene. Netto innbetalinger skattebetalingsloven (innbetalinger minus utbetalingerskattebetalingsforskriften) blir fordelt (utbetalt) til skattekreditorene ved utgangen av hver periode (måned). Til bruk ved fordelingen beregnes Fordelingstallfordelingstall, dvs. den prosentvise andel av skatt og avgift som den enkelte skattekreditor skal ha. Det beregnes egne fordelingsprosenter for henholdsvis personlige- og upersonlige skattytere, for hver kommune og for hvert enkelt inntektsår. I §§ 814-11-1 til 814-3 11-6. Skattebetalingsloven § 14-11 regulerer skattekontorets rett til å stanse bruken av motorkjøretøy. Stansningsretten omfatter retten til å avskilte kjøretøyet og/eller nekte på- eller omregistrering. Isolert sett er det regulert hvordan denne fordelingen skal skje et vedtak om stansning kun en beslutning om bruksbegrensning. Bestemmelsen gir ikke Skatteetaten legalpant i kjøretøyet, og hva innfordringen av selve avgiftskravet som skal være grunnlag for beregning av fordelingstall. Nærmere hjemler stansningsretten må følge de alminnelige regler om fordelingen tvangsinnfordring. Rent faktisk er imidlertid stansningsretten et effektivt middel for tvangsinnfordring. Etter at avskilting er gjennomført, må eieren betale kravet for å kunne bruke kjøretøyet igjen. Videre vil et avregistrert kjøretøy ikke kunne påregistreres, og et registrert kjøretøy ikke kunne omregistreres på ny eier, før det skyldige er betalt. Dette innebærer en kraftig oppfordring til å betale. For krav som ikke er betalt til rett tid, gis skattekontoret rett til å bestemme at bruken av motorkjøretøyet som kravene knytter seg til, skal stanses inntil kravene er betalt. Stansning kan utføres for skyldige krav på årsavgift, vektårsavgift, engangsavgift, omregistreringsavgift eller avgift for urettmessig bruk av merket mineralolje. Bestemmelsen får etter annet punktum tilsvarende anvendelse dersom påbud eller bestemmelser gitt i medhold av motorkjøretøy- og båtavgiftsloven § 1, ikke etterkommes. Disse bestemmelsene er knyttet til pålegg om bruk og godkjenning, montering og kontroll av avgiftsmerker, telleapparater mv. Sistnevnte er en «hvilende bestemmelse». Pålegg som nevnt inngår ikke i gjeldende bestemmelser for motorvognavgiftene. Vedtak om stansning skal varsles, jf. skattebetalingsforskriften § 14-11-1. Varselet sendes sist registrerte eier i motorvognregisteret eller ny eier i henhold til gyldig salgsmelding. Varsel om stansning kan gis samtidig med utsendelse av påkrav. Sistnevnte praktiseres for utskrivingsavgiftene (årsavgift og vektårsavgift). Bestemmelsen i skattebetalingsloven er som nevnt knyttet til at betaling av angjeldende avgifter ikke har skjedd i rett tid. Når det gjelder stansning av kjøretøy, kan Tolletaten, politiet eller Statens vegvesen utføre avskiltingsoppdrag på vegne av bl.a. Skatteetaten.Tolletaten, politiet eller regionvegkontoret kan inndra kjennemerker og vognkort, blant annet der det er fattet vedtak om bruksforbud for kjøretøy som ikke er omregistrert eller for kjøretøy som ikke er i forsvarlig stand, jf. vegtrafikkloven § 36 tredje ledd. Dersom et krav som nevnt i første ledd ikke betales til rett tid, er Vegdirektoratet delegert myndighet til å nekte på- eller omregistrering i Statens vegvesens motorvognregister. Skatteetaten anmoder vegmyndighetene jevnlig om bistand til å etablere en registreringssperre i motorvognregisteret (Autosys). Dette skjer som hovedregel ved maskinelle filoverføringer fra Skatteetatens systemer til motorvognregisteret. Motorkjøretøy som er besluttet stanset, kan avskiltes. Som hovedregel utføres avskilting med bakgrunn i skyldige avgifter av Xxxxxxxxxx. Politi/lensmann, eller annen offentlig myndighet, kan også anmodes om å gjennomføre avskiltingen. Praksis er at avskiltingsoppdrag utføres av politi/lensmann og vegmyndighetene i forbindelse med deres løpende kontrolloppgaver. Oppdrag gjennomføres også for enkeltkjøretøy på konkret oppdrag. Når Skatteetaten har fattet vedtak om stansning, kan Tolletaten eller den som er gitt avskiltingsoppdrag, avskilte kjøretøyet når det påtreffes. Dette er uavhengig av om kjøretøyet er i forskrift 20bruk eller står parkert. juni 2012 nrKjennemerkene skal deretter straks sendes nærmeste regionvegkontor, jf. 627 om gjennomføringen av fordeling av skatt mvskattebetalingsforskriften § 14-11-2. mellom skattekreditorene Fordelingsforskriften(fordelingsforskriften). Denne viderefører forskrift 18. desember 2008 nr. 1432 om gjennomføringen av fordeling av skatt mv. mellom skattekreditorene. Fordelingsforskriften Kjøretøyets eier/bruker skal yte den hjelp som er gitt som egen forskrift, nødvendig for avskiltingsarbeidet og ikke hindre utføringen, jf. skattebetalingsforskriften § 14-11-5. Den som en del ikke yter den hjelp som er nødvendig, risikerer å bli anmeldt for forholdet. Stansningsretten kan utøves overfor eieren av skattebetalingsforskriftenkjøretøyet. Det er eieren som er ansvarlig for at avgiftene omfattet av motorkjøretøy- og båtavgiftsloven blir betalt, da den bærer preg av å være av mer administrativ karakterjf. Videre inneholder kapitlet bestemmelser om deponering av skatt og trygdeavgift samt bestemmelser om overføring av skatt og trygdeavgift til fremmed stat. Kapittelet er en videreføring av reglene i kap. VIII samt deler av §loven § 40 og 38 A i skattebetalingsloven av 1952. Fordeling av innbetalt skatt fra personlig skattytere er regulert i 6 første ledd. Paragraf 8Ved overdragelse av motorkjøretøyet blir også erververen solidarisk ansvarlig med tidligere eier for siste termin av avgiften, jf. skattebetalingsloven § 16-1 første ledd sier innledningsvis hvem som 40. For avgift ilagt for urettmessig bruk av merket mineralolje er skattekreditorer for skatt registrert eier og avgift fra personlige skattyterebruker solidarisk ansvarlige, dvsjf. hvem som skal få andel skattebetalingsloven § 16-41. Motorkjøretøyet kan stanses også overfor de solidarisk ansvarlige. Stansningsretten går imidlertid videre enn dette, slik at skattekontoret i utgangspunktet kan vedta stansning av skatt fra disse, nemlig staten, fylkeskommunen, kommunen og folketrygden. Videre sies at det er resultatet av den samlede fastsatte skatt som er grunnlaget for beregning av fordelingstall. Det er dette som viser hva som er fastsatt skatt på den enkelte skattyter, dvs. hva som er fastsatt kommune-/fylkesskatt, toppskatt til staten, fellesskatt til staten, medlemsavgift til folketrygden, formuesskatt til kommunen, formuesskatt til staten mv. Innbetalingene til skatteregnskapet gir egentlig ingen informasjon om dette. Rent praktisk skjer beregningen ved at ulike fastsatte skatter på alle skattytere i kommunen summeres opp til totaler for kommunen. Deretter beregnes hvor stor prosentvis andel fastsatte skatter til kommunen utgjør av totalt fastsatt skatt for kommunen. Tilsvarende gjøres for de andre skattekreditorene (fylket, staten og folketrygden). Disse fordelingstallene (i prosent) legges så inn i skatteregnskapet for det enkelte inntektsår, og alle innbetalinger fra personlige skattytere fordeles så etter disse prosentsatsene. På den måten sikrer man at de ulike skattekreditorene får en riktig andel av den skatt (og avgift) som faktisk blir innbetalt. Innbetalinger vedrørende personlige skattytere som inngår i fordelingen er primært forskuddstrekk fra arbeidsgiverne (inklusive forskuddstrekk overført fra/til andre kommuner i den såkalte RAFT-rutinen i skatteregnskapet (RAFT – Regnskapsføring Av ForskuddsTrekk), forskuddsskatt fra personlige skattytere, og innbetalt restskatt etter avregningen. Tilsvarende vil utbetaling av tilgodebeløp etter avregning redusere det beløp som skal fordeles. Fordelingen av innbetalt skatt fra upersonlige skattytere er regulert i annet ledd. Også § 8-1 annet ledd gir innledningsvis en opplisting kjøretøyet uavhengig av hvem som er skattekreditorereier eller bruker av kjøretøyet. Dette utgangspunktet må imidlertid modifiseres noe overfor godtroende erververe. Etter fjerde ledd skal godtroervervloven anvendes tilsvarende ved en eventuell ekstinksjon av stansningsretten. Bestemmelsen om godtroerverv er en lovfesting av tidligere praksis. Vilkårene følger av godtroervervloven § 1. Etter første ledd kreves for det første at kjøretøyet har blitt solgt til markedspris, for det annet at den som selger kjøretøyet har rett til å gjøre det (gyldig overdragelse) og for det tredje at kjøretøyet må ha blitt overlevert erververen. At vilkårene er oppfylt, må kunne dokumenteres. Erververen må dessuten ha vært i god tro, jf. godtroervervloven § 1 annet ledd. Av ordlyden fremgår det at mottakeren ikke må forstå at «avhenderen mangler rett og heller ikke burde ha forstått det om han hadde vært så aktsom som det må kunne kreves etter forholdene, tingens art og omstendighetene ellers». Bestemmelsen pålegger erververen en undersøkelsesplikt. Utgangspunktet er hva en normal og redelig person i en tilsvarende situasjon ville foretatt av undersøkelser, basert på tilsvarende foreliggende fakta. Det bør som et minimum kreves at Skatteetaten eller vegmyndighetene kontaktes. For skatt fra upersonlige skattytere er dette statenkrav som ligger som skyldige i motorvognregisteret (Autosys), det felleskommunale skattefondet, fylkeskommunen og kommunen. Folketrygden er ikke skattekreditor vil således stansningsretten aldri kunne ekstingveres ved godtroerverv for skatt fra upersonlige skattytere, da disse ikke skal svare medlemsavgift til folketrygdennoen part. Det felleskommunale skattefondetDet felleskommunale skattefondet kom inn er en skjerpet grad av aktsomhet for profesjonelle parter. Reglene om godtroerverv gjelder uansett ikke overfor personer som skattekreditor i er solidarisk ansvarlige for avgiften etter skattebetalingsloven av 1952 ved lovendring av 10§ 16-40 og § 16-41, slik at solidarisk ansvarlige erververe/brukere aldri vil kunne ekstingvere disse avgiftskravene. desember 2004, Finansdepartementet har med virkning for skatt fra og med inntektsåret 2005. Bakgrunnen var et ønske om å gjeninnføre kommunal skatt fra upersonlige skattytere (selskaper). Fra og med 1999 har alle skatteinntekter fra upersonlige skattytere (selskaper mv.), med unntak av naturressursskatt fra kraftverk, tilfalt staten. I skatteloven ble det derfor inntatt bestemmelser om skatt til et felleskommunalt skattefond. Og hjemmel i skattebetalingsloven § 44 nr. 1 første punktum ble det tatt inn bestemmelser om det felleskommunale skattefondet som egen skattekreditor. Bestemmelsen ble videreført i skattebetalingsloven 14-11 femte ledd gitt nærmere regler for betaling av 2005 i § 8-2 annet ledd. Som følge gebyr til dekning av arbeidet med et nytt inntektssystem for kommunesektoren valgte regjeringen, etter regjeringsskiftet høsten 2005, å utrede kommunal selskapsskatt på nytt. Det ble senere bestemt at den kommunale selskapsskatten igjen skulle avviklesutgifter påløpt ved avskiltingen, og om fremgangsmåten for stansning. For å forhindre avskilting, kan skyldig avgift, tilleggsavgift ved lovvedtak av 12. desember 2008 ble bestemmelsene om det felleskommunale skattefondet tatt ut av skatteloven, med virkning fra inntektsåret 2009. Se nærmere om dette i St.prp. nr. 1 (2008–2009) forsinket betalt årsavgift og i Ot.prp. nr. 1 (2008–2009) Skatte og avgiftsopplegget 2009 – lovendringer. Skattebetalingsloven er imidlertid så langt ikke endret i tråd med dette. Det fastsettes likevel fordelingstall også for upersonlige skattytere. Dette renter betales på stedet til den som følge av naturressursskatt til kommune og fylkeskommune, som fastsettes på eiere av kraftverkskulle forestå avskiltingen, jf. skatteloven skattebetalingsforskriften § 1814-211-3. Kravet kan betales kontant eller med betalingskort. I tillegg må det betales et gebyr som har påløpt i forbindelse med inndragningsarbeidet. Per 1. januar 2017 utgjør gebyret kr 900. Det beregnes derfor hvor mye fastsatt naturressursskatt er kun Tolletaten som kan motta betaling på stedet. Dersom kjøretøyet blir avskiltet, må skyldig avgift, tilleggsavgift ved forsinket betalt årsavgift og renter være betalt før det kan søkes om å få utlevert inndratte kjennemerker og vognkort, jf. skattebetalingsforskriften § 14-11-4. Det er regionvegkontoret som fortar utleveringen. Før utlevering kan skje må det betales et gebyr til kommune vegmyndighetene. Gebyret utgjør per 1. januar 2017 kr 1 540, jf. forskrift 25. januar 1990 nr. 92 om bruk av kjøretøy § 2-34. Skattedirektoratet og fylkeskommune utgjør Tolldirektoratet kan med hjemmel i skattebetalingsforskriften § 14-11-6 gi nærmere bestemmelser til presisering, utfylling og gjennomføring av den samlede fastsatte skatt for kommunen fra upersonlige skattyterebestemmelsene om stansning av kjøretøy. Naturressursskatt fastsettes for om lag 225 kommuner. I landets øvrige kommuner Det er fordelingsprosenten gitt en egen arbeidsinstruks til staten 100 prosent vedrørende upersonlige skattyteretolltjenestemennene til bruk i avskiltingsarbeidet.

Forskrifter. − Forskrift 2021. juni 2012 nr 627 om gjennomføringen av fordeling av skatt desember 2007 nr. 1766 til utfylling og gjennomføring mv. mellom skattekreditoreneav skattebetalingsloven (skattebetalingsforskriften) §§ 7-4-2, 11-1-2 og 11-5-2. Lovens kapittel 8 angir hovedreglene Første ledd fastslår at beløp som er trukket eller innbetalt etter § 5-5 sjette ledd og § 14-6 første ledd skal regnes som deponert inntil spørsmålet om skatteplikten er avgjort. Skattebetalingsloven 5-5 syvende ledd regulerer hvordan forskuddstrekket skal foretas hvis det er utstedt skattekort i flere kommuner. Arbeidsgiveren skal da foreta forskuddstrekk etter skattekortet fra den felles innkrevde skattkommunen som skattyteren mener han skal svare skatt til. Dersom det er utstedt skattekort for skattyter som omfattes av § 2-3 første ledd første eller annet punktum (skattytere som ikke har varig tilknytning til riket og sjømenn bosatt i utlandet), medlemsavgift skal arbeidsgiver likevel foreta forskuddstrekk etter dette skattekortet, uavhengig av om skattyter måtte mene at et annet skattekort burde benyttes. Formålet med reglene om deponering (deposisjon) er å forhindre at skattyter kommer i mislighold fordi det til folketrygden mv. en betalingsforpliktelse er knyttet usikkerhet som skattemyndighetene er nærmest til å bringe klarhet i. Slik usikkerhet kan være knyttet til omfanget av forpliktelsen og/eller til hvor oppgjør av forpliktelsen skal fordeles mellom staten, fylket, kommunen og folketrygden Skattekreditorer(skattekreditorene). Fordelingen er en konsekvens av fellesinnkrevingen av skatt og avgifter til folketrygden. Fordeling vil si å fordele innbetalt skatt og avgift i skatteregnskapene til skattekreditorene. Netto innbetalinger (innbetalinger minus utbetalinger) blir fordelt (utbetalt) til skattekreditorene ved utgangen av hver periode (måned). Til bruk ved fordelingen beregnes Fordelingstallfordelingstall, dvs. den prosentvise andel av skatt og avgift som den enkelte skattekreditor skal haskje. Det beregnes egne fordelingsprosenter for henholdsvis personlige- og upersonlige skattytere, for hver kan være tale om rene dobbeltbeskatningstilfeller hvor det er uklarhet omkring hvilken kommune og for hvert enkelt inntektsårskattyter er skattepliktig til. Dette forekommer ved såkalte bostedstvister. I §§ 8-1 til 8-3 er andre tilfeller kan det regulert hvordan denne fordelingen skal skje og hva som skal være grunnlag for beregning av fordelingstall. Nærmere regler tale om fordelingen er gitt i forskrift 20. juni 2012 nr. 627 om gjennomføringen av fordeling av skatt mv. mellom skattekreditorene Fordelingsforskriften(fordelingsforskriften). Denne viderefører forskrift 18. desember 2008 nr. 1432 om gjennomføringen av fordeling av skatt mv. mellom skattekreditorene. Fordelingsforskriften er gitt som egen forskriftfordelingstvister, og ikke som en del av skattebetalingsforskriften, da den bærer preg av å være av mer administrativ karakter. Videre inneholder kapitlet bestemmelser om deponering av skatt og trygdeavgift samt bestemmelser om overføring av skatt og trygdeavgift til fremmed stat. Kapittelet er en videreføring av reglene i kap. VIII samt deler av §§ 40 og 38 A i skattebetalingsloven av 1952. Fordeling av innbetalt skatt fra personlig skattytere er regulert i første ledd. Paragraf 8-1 første ledd sier innledningsvis hvem som er skattekreditorer for skatt og avgift fra personlige skattytere, dvs. hvem som skal få andel av skatt fra disse, nemlig staten, fylkeskommunen, kommunen og folketrygden. Videre sies at det er resultatet av den samlede fastsatte skatt som er grunnlaget for beregning av fordelingstall. Det er dette som viser hva som er fastsatt skatt på den enkelte skattyter, dvs. hva som er fastsatt kommune-/fylkesskatt, toppskatt til staten, fellesskatt til staten, medlemsavgift til folketrygden, formuesskatt til kommunen, formuesskatt til staten mv. Innbetalingene til skatteregnskapet gir egentlig ingen informasjon om dette. Rent praktisk skjer beregningen kjennetegnet ved at ulike fastsatte skatter på alle skattytere i kommunen summeres opp tvil er knyttet til totaler riktig beskatningssted for kommunenenkelte av skattyters formues- eller inntektsposter. Deretter beregnes hvor stor prosentvis andel fastsatte skatter til kommunen utgjør RenterRentegodtgjørelse ved tilbakebetaling av totalt fastsatt skatt for kommunen. Tilsvarende gjøres for de andre skattekreditorene (fylket, staten og folketrygden). Disse fordelingstallene (i prosent) legges så inn i skatteregnskapet for det enkelte inntektsår, og alle innbetalinger fra personlige skattytere fordeles så forskudd som har vært deponert etter disse prosentsatsene. På den måten sikrer man at de ulike skattekreditorene får en riktig andel av den skatt (og avgift) som faktisk blir innbetalt. Innbetalinger vedrørende personlige skattytere som inngår i fordelingen er primært forskuddstrekk fra arbeidsgiverne (inklusive forskuddstrekk overført fra/til andre kommuner i den såkalte RAFT-rutinen i skatteregnskapet (RAFT – Regnskapsføring Av ForskuddsTrekk), forskuddsskatt fra personlige skattytere, og innbetalt restskatt etter avregningen. Tilsvarende vil utbetaling av tilgodebeløp etter avregning redusere det beløp som skal fordeles. Fordelingen av innbetalt skatt fra upersonlige skattytere er regulert i annet ledd. Også § 8-1 annet ledd gir innledningsvis en opplisting av hvem som er skattekreditorer. For skatt fra upersonlige skattytere er dette staten, det felleskommunale skattefondet, fylkeskommunen og kommunen. Folketrygden er ikke skattekreditor for skatt fra upersonlige skattytere, da disse ikke skal svare medlemsavgift til folketrygden. Det felleskommunale skattefondetDet felleskommunale skattefondet kom inn som skattekreditor i skattebetalingsloven av 1952 ved lovendring av 10. desember 2004, med virkning for skatt fra og med inntektsåret 2005. Bakgrunnen var et ønske om å gjeninnføre kommunal skatt fra upersonlige skattytere (selskaper). Fra og med 1999 har alle skatteinntekter fra upersonlige skattytere (selskaper mv.), med unntak av naturressursskatt fra kraftverk, tilfalt staten. I skatteloven ble det derfor inntatt bestemmelser om skatt til et felleskommunalt skattefond. Og i skattebetalingsloven § 44 nr. 1 første punktum ble det tatt inn bestemmelser om det felleskommunale skattefondet som egen skattekreditor. Bestemmelsen ble videreført i skattebetalingsloven av 2005 reglene i § 8-4 ytes etter skattebetalingsforskriften § 11-5-2. Videre følger det av forskriften § 11-1-2 at beregning av forsinkelsesrenter skal utsettes til etter at endelig beslutning om skattested er truffet i de tilfeller der det er foretatt deponering etter § 8-4. Den skatteoppkrever som mottar en betaling som skal anses deponert, er i henhold til annet leddpunktum pliktig til straks å melde fra om det til skatteoppkreveren for den eller de andre kommunene som er berørt. Som følge av arbeidet med et nytt inntektssystem for kommunesektoren valgte regjeringenDersom spørsmålet om skattested ikke er avgjort innen ordinær avregning, etter regjeringsskiftet høsten 2005skal det i de tilfeller som er nevnt i paragrafen her, å utrede kommunal selskapsskatt på nyttforetas en foreløpig avregning. Det ble senere bestemt at Denne foreløpige avregningen skal skje i den kommunale selskapsskatten igjen skulle avvikleskommunen skattyter mener seg skattepliktig til. Forskuddsbeløp som er godskrevet skattyter i andre kommuner, og ved lovvedtak som ikke vil bli omfattet av 12. desember 2008 ble bestemmelsene om det felleskommunale skattefondet tatt ut godskriving i avregningskommunen, skal overføres til den kommunen avregningen skjer i. Dette fremgår av skatteloven, med virkning fra inntektsåret 2009. Se nærmere om dette i St.prp. nr. 1 (2008–2009) og i Ot.prp. nr. 1 (2008–2009) Skatte og avgiftsopplegget 2009 – lovendringer. Skattebetalingsloven er imidlertid så langt ikke endret i tråd med dette. Det fastsettes likevel fordelingstall også for upersonlige skattytere. Dette som følge av naturressursskatt til kommune og fylkeskommune, som fastsettes på eiere av kraftverk, jf. skatteloven skattebetalingsforskriften § 187-4-2. Det beregnes derfor fremgår samme sted at avregningsoppgaven skal opplyse om at avregningen er foreløpig, og at endelig avregningsoppgave vil bli sendt så snart spørsmålet om rett skattested er avgjort. Blir det avgjort at skattyteren skal skattlegges i en annen kommune enn der det foreløpige skatteoppgjøret er foretatt, skal endelig avregning skje i denne kommunen så snart forskuddsbeløpene er overført dit. I praksis kommer bestemmelsene om deponering sjelden til anvendelse. Dette har bl.a. sammenheng med at både utskriving av skatter og selve gjennomføringen av fastsettingen i dag skjer i sentrale systemer, hvor mye fastsatt naturressursskatt det vil være større sikkerhet for at en unngår slike feilkilder som i sin tid begrunnet den regulering vi fortsatt har beholdt for deponeringstilfeller. Annet ledd gir regler om kommunens frist for å reise søksmål om beløp eller deler av beløp som er deponert etter første ledd. Søksmålsfristen er 6 måneder, regnet fra kommunens skatteoppkrever fikk underretning om at det er foretatt innbetaling eller pålagt trekk for beløpet. Dobbeltutskriving av skatt kan være på det rene tidlig i inntektsåret, men det er lite ønskelig at søksmål reises før man gjennom fastsettingen har fått fastslått at det faktisk er foretatt skattlegging til kommune og fylkeskommune utgjør den ene eller den annen av den samlede fastsatte skatt for kommunen fra upersonlige skattytere. Naturressursskatt fastsettes for om lag 225 to eller flere kommuner. I landets øvrige Det er derfor bestemt i annet punktum at fristen likevel ikke utløper før tidligst 6 måneder etter at utlegging av skattelistene for vedkommende år er kunngjort. Det følger av skatteforvaltningsloven § 15-2 annet ledd at søksmålet skal anlegges mot den eller de andre kommuner som er fordelingsprosenten part i tvisten. Som et alternativ til staten 100 prosent vedrørende upersonlige skattyteresøksmål kan kommuner som er uenig om hvor en skattyters formue og inntekt skal beskattes, i fellesskap kreve at Skattedirektoratet avgjør tvisten med bindende virkning. Dette følger av skatteforvaltningsloven § 15-7.