Føretaksmodellen Eksempelklausuler

Føretaksmodellen. Det skal bereknast personinntekt for eigar av enkeltpersonføretak dersom føretaket driv verksemd, jf. Skatteloven § 12-10. Denne blir berekna etter føretaksmodellen, som vil seie at ein blir skattlagt etter resultatet og ikkje kor mykje ein tek ut av verksemda. Modellen legg opp til at eigarar av enkeltpersonføretak skal skatteleggast etter ein skjermingsmetode. Det vil seie at overskotet/den alminnelege inntekta blir skattlagt med nettoskatt, samtidig som det førekjem ein bruttoskatt for næringsinntekta som overstig ei risikofri avkastning på kapitalen (Fallan, 2013. s. 346). Sidan enkeltpersonføretaket ikkje er eit eige skattesubjekt vil personinntekta bli berekna ut i frå ein såkalla kjeldemodell, føremålet til føretaksmodellen med skjermingsmetoden er at risikofri avkastning av den investerte kapitalen i verksemda berre skal skattleggast som alminneleg inntekt. Den delen av inntekta som overstiger den normale avkastninga skal vidare skattleggast som personinntekt (Fallan, 2013, s. 347). Eigaren av eit enkeltpersonføretak blir skattlagt med 28% nettoskatt på alminneleg inntekt, den næringsinntekta som så overstig skjermingsfrådraget vil bli skattlagt med 11% trygdeavgift og maksimalt 12% toppskatt (Fallan, 2013. s. 347). Dette medfører at sjølvstendig næringsdrivande som blir skattlagt etter føretaksmodellen kan få ein maksimal marginalskattesats på 51%. Dette er meir enn for aksjonærar i selskap som maksimalt kan få 48,16%. Årsaka bak dette kan tenkjast å vere at ekstraskattlegginga etter føretaksmodellen gjev eigaren rett til sjukepengar og opparbeiding av pensjonspoeng, medan aksjonærmodellen ikkje gjev ein slik rett (Fallan, 2013. s. 347). For å kunne nytte denne metoden må aktivitetsfaktoren oppfyllast. Det vil seie at det må ligge til grunn ei viss varigheit og eit visst omfang for at aktiviteten skal sjåast på som verksemd etter skatteloven. Her skil ikkje føretaksmodellen mellom passive og aktive eigarar, det betyr at sjølve arbeidet kan vere sett vekk til andre og verksemda kan likevel sjåast på som enkeltpersonføretak (Fallan, 2013. s. 348). Dette fordi at det ikkje skal vere eit skilje mellom avkastning av arbeid og avkastning av investert kapital. Andre vilkår er at verksemda må vere egna til å gje overskot, altså ikkje vere ei såkalla hobbyverksemd, og at aktiviteten må drivast for eigars eiga rekning og risiko (Fallan, 2013. s. 349). Når det gjeld utleikeverksemd så går ein ut i frå at det føreligg næringsverksemd dersom ein leiger ut meir...
Sample 1
Law Insider
+
Microsoft® Word Add-in

Get the Official Word Add-in

Open in AppSource
Add to Word Now

Related to Føretaksmodellen

  • Lønnsbestemmelser Den lønn som omfattes av denne bestemmelsen, er lønn utbetalt fra bedriften til sine arbeidstakere som er omfattet av dette bilaget. Trygdeytelser skal ikke medregnes. Minstesats for lønn fremgår av det til enhver tid gjeldende VTA-bilag til AMB- overenskomsten. For tariffperioden 2020-2022 er minstesats for lønn kr 22,50 pr. time. Uavhengig av type overenskomst bedriften er bundet av, gjelder ovenstående minstesats og ledelsen skal én gang per år drøfte med de tillitsvalgte evt justering av bedriftens lønnsats(er) for de som er omfattet av bilaget.

  • Betalingsfrister, forsinkelsesrente og inkasso Faktura forfaller til betaling i henhold til Fjordkrafts ordinære faktureringsrutiner. Forsinkelsesrente påløper ved betaling etter betalingsfrist angitt på faktura i henhold til Lov om renter ved forsinket betaling av 17. desember 1976 nr. 100 (forsinkelsesrenteloven). Inkasso skjer i samsvar med lov av 13. mai 1988 nr. 26 (inkassoloven). I næringsforhold påløper i tillegg kompensasjon for inndrivelseskostnader i tråd med forsinkelsesrenteloven § 3a. Per 1. januar 2018 er slik kompensasjon på inntil 40 Euro.

  • Omkostninger Omkostninger som Tilbyder pådrar seg i forbindelse med utarbeidelse av tilbud og en evt. presentasjon/demonstrasjon av tilbyders produkter, vil ikke bli refundert.

  • Virkemidler Opplysnings- og utdanningstiltakene, herunder kurs- og skolevirksomhet, skal bl.a. ta sikte på

  • Innledende bestemmelser 1 Formål

  • Alminnelige bestemmelser Som hovedregel gjelder en oppsigelsesfrist på 3 måneder fra og med første dag i måneden etter at oppsigelsen fant sted. Vedrørende eldre arbeidstakere m.v., se arbeidsmiljøloven § 15-3 (3). Dersom arbeidstaker sier opp sin stilling, kan det inngås avtale om fratredelse tidligere enn opprinnelig oppsigelsesfrist dersom forholdene ligger til rette for det. For alle arbeidstakere som uttrykkelig er inntatt med en prøvetid av inntil 6 måneder og for arbeidstakere som er inntatt til å utføre arbeid av forbigående art av inntil 2 måneders varighet, er oppsigelsesfristen 14 dager regnet fra oppsigelsesdagen.

  • Ansvarsbegrensning Bankens ansvar er begrenset til det beløp i norske kroner som er trukket fra kontohavers konto ved transaksjonen. Ved ikke mottatt vare eller tjeneste, er bankens ansvar dessuten begrenset til den ikke mottatte del av ordren. Ved retur av skadet eller feil vare, er bankens ansvar dessuten begrenset til den ubrukte del av varen.

  • Kostnader I tilfelle av force majeure skal hver av partene dekke sine omkostninger som skyldes force majeure- situasjonen.

  • Tilbakebetaling av urettmessig utbetalt sluttvederlag Dersom noen får utbetalt sluttvederlag som følge av at det er gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger eller at situasjonen har endret seg etter at søknaden ble innsendt, vil sluttvederlaget bli krevd tilbakebetalt.

  • Sikkerhetsstillelse Fjordkraft har rett til å foreta kredittvurderinger av kunder og kan avslå/avslutte leveranse dersom det foreligger en saklig grunn. Alternativt har Fjordkraft til enhver tid rett til å skriftlig kreve garanti eller annen sikkerhet såfremt det foreligger saklig grunn. Omfang og art av slik sikkerhet er avhengig av risiko, og besluttes av Fjordkraft alene. Betalingsmislighold eller forventet betalingsmislighold vil alltid være saklig grunn etter denne bestemmelse.