Innleiing Eksempelklausuler

Innleiing. Xxxxxx Eiendom, org nr. 917 290 814, er morselskap for følgende to selskaper: • Xxxx Xxxxxx Auto AS, org nr. 965 633 782 • Xxxxxx Last og Buss AS, org nr. 993 309 680 Alle disse selskapene er lokalisert i Haugesund. a) Xxxxxx Eiendom, org nr. 917 290 814 b) Xxxxxx Auto AS, org nr. 965 633 782 c) Xxxxxx Last og Buss AS, org nr. 993 309 680
Sample 1
Innleiing. Etter kommunelova §14-2 har kommunar og fylkeskommunar plikt til å vedta reglar for finansforvaltninga (finansreglement). Kommunelova § 14-13 angir bestemmelsar om finans – og gjeldsforvaltninga, rapportering og dokumentasjonskrav overfor avtaleparten. At kommunane skal forvalte finansielle midlar og gjeld på ein måte som ikkje inneber vesentleg finansiell risiko, blant anna slik at påløpte forpliktelsar kan betalast ved forfall, er teke inn i kommunelovas § 14-1, 3. ledd. Utover dette er det viktig at et reglementet er tilpassa den kompetanse og den ressursbruk som ein anser det naturleg for ein kommune å bruke på finans- og gjeldsforvaltninga. Forskrift 18.11.19 nr. 1520 om garantiar og finans- og gjeldsforvaltning i kommunar og fylkeskommunar kapittel 2 sett krav: • til innhaldet i finansreglementet • om kvalitetssikring av finansreglementet og rutiner for finans- og gjeldsforvaltninga • til innhaldet i kommunedirektørens rapportar til kommunestyret og fylkestinget. Kva reglementet skal innehalde er nærare omskrive i § 14-13: Før kommuner og fylkeskommuner inngår avtaler, skal de dokumentere overfor avtaleparten at avtalen ikke innebærer vesentlig finansiell risiko i strid med § 14-1 tredje ledd. Finansreglementet skal ivareta grunnprinsippet i målsettingane i kommunelova om å leggje til rette for ei forvaltning som gjev til tillit gjennom høg etisk standard og rasjonell og effektiv forvaltning av dei kommunale fellesinteressene. Gjennom plikta til å utarbeide et finansreglement er ansvaret for forvaltninga lagt til kommunestyret. I dette ligg at kommunestyret må ta stilling til kva som vil være tilfredsstillande avkastning utan vesentleg risiko, samt ansvaret for å følge opp forvaltninga av finansielle midlar og gjeld. Dei generelle krava er viktig for å bevisstgjere kommunane i høve risiko og eigarskap til forvaltninga av finansområdet. Det er lagt til grunn at det må gjerast lokale vurderingar av risiko og forsvarleg handsaming innan finansområdet, på same vis som for økonomiområdet. Reglene for kva finansreglementet skal omfatte, er avgrensa til å gjelde forvaltning av langsiktige og kortsiktige finansielle midlar, samt likviditet og gjeld. Lånte midlar skal over tid gi lågast mogleg totalkostnad innafor definerte krav til refinansieringsrisiko og renterisiko, medrekna behovet for føreseielege lånekostnader. Forbodet mot å inngå avtalar som fører med seg vesentleg finansiell risiko gjeld og for låneavtaler. Sjølv om alminnelige låneavtalar i seg sjø...
Sample 1
Innleiing. Bakgrunnen for rundskrivet er ILO-konvensjon nr. 94, om arbeidarklausular i offentlege arbeidskontraktar, som skal sikre like arbeidsvilkår uavhengig av nasjonalitet. Konvensjonen gjeld løn og arbeidsvilkår for arbeidstakarar som utførar oppdrag for statlege styresmakter og har som formål å sikre like arbeidsvilkår uavhengig av nasjonalitet. Noreg har ratifisert konvensjonen og har såleis ei folkerettsleg plikt til å syte for at innhaldet i konvensjonen blir etterlevd. I samband med utvidinga av EØS til 28 land, vart særleg skilnader i lønsforhold aktualisert. Regjeringa avgjorde difor å påleggje statlege etatar å følgje føresegnene i konvensjonen gjennom eit rundskriv.
Sample 1
Innleiing. Når statlege styresmakter sett bort arbeid, krev konvensjonen at kontraktane inneheld klausular som sikrar arbeidstakarane løns- og arbeidsvilkår, som ikkje er dårlegare enn dei som gjeld for same type arbeid innanfor same distrikt. I og med at kontraktklausulane skal gjerast gjeldande for underleverandørar og underentreprenar, må klausulane gjennomførast også i slike avtalar. Kravet om gjengs løn er kjerna i konvensjonen. Nedanfor er det gjort nærare greie for lønsvilkår og supplerande krav til oppdragsgjevarar og leverandørar etter konvensjonen.
Sample 1
Innleiing. Som økonomistudent er eg interessert i korleis verksemder bør organisere seg og kva val dei bør ta med omsyn til sine målsettingar. Eg har difor forska på eit tema som kjem innunder dette. Eg ynskte å finne ut kva føretaksform som lønner seg med omsyn til skattebehandling. Eg har då fått innsyn i rekneskapen til ei verksemd som driv innan transportnæring, som eg må halde anonym i denne oppgåva. Dette temaet er svært dagsaktuelt, då det er viktig å vite korleis ulike verksemder bør tilpasse seg skattesystemet. Dette kan vere nyttig og interessant kunnskap å ha innsikt i når ein kjem ut i arbeidslivet, spesielt med omsyn til bedriftsrådgjeving.
Sample 1
Innleiing. Fotball er ei stor idrettsgrein som vert utøvd over heile verda (Lesjø, 2008). Sentralt innan idretten er å sikre seg og vidareutvikle dei største talenta. Både nasjonalt og internasjonalt er fotball ein omfattande idrett og forretning som involverer mykje pengar, administrasjon, lokalitetar og anlegg, betalte trenarar og spelarar, og internasjonal utveksling av spelarar. Klubbar i ulike divisjonar har ulik profil på korleis klubben vert driven og korleis til dømes dei økonomiske vilkåra spelar inn. Likeins vil den historiske tradisjonen til ein klubb vere med å forme drifta i dag. Slik er det også med Sogndal Fotball. Sogndal idrettslag var danna i 1926. Framveksten av Sogndal Fotball har nær tilknyting til den øvrige samfunnsutviklinga i Sogndal. I 1972 fekk bygda Lærarskule og i 1986 starta Høgskulen opp idrett og administrasjon som studieretning (Yttri, 2008). I 1976 kvalifiserte Sogndal seg til Cup-finalen på Ullevaal Stadion. Spelarane var hovudsakleg frå Sogn og Fjordane og spelte til vanleg i 3.divisjon. Leiinga i Sogndal Fotball bestemte seg på 1980-talet at Sogndal skulle vere den klubben i Noreg som skulle vere best på talentutvikling (Husabø, 2013). I 1982 spela Sogndal for fyrste gong i 1.divisjon i fotball. Framover hadde laget ein lokal profil, og i ein seriekamp i 1990 var ni av tolv spelarar frå Sogn og Fjordane. Spelarar frå ni av dei 26 kommunane var representerte i ein seriekamp mot Hødd for Sogndal (Fretland, 1991). Sogndal Fotball har fram til dei siste åra prioritert å hente lokale spelarar framfor å hente spelarar frå andre områder av Noreg eller frå andre land. Slik sett har dei unge lokale talenta hatt med seg ein identitet på å vere frå Sogn og Fjordane, og dei held ved like denne identiteten ved å spele på ”Fylkeslaget”. Utviklinga av eigne spelarar resulterte i at Sogndal på 1990-talet var den norske klubben som leverte flest spelarar til dei aldersbestemte norske landslaga (Husabø, 2013) . Fotballen har frå 1980-talet vore ein maktfaktor i Sogndal. Identiteten som fotballbygd vaks fram, noko som samfunnsmessig viste seg ved at ein prioriterte idrettsanlegg framover skule, barnehage, samferdsel, bibliotek og samfunnshus (Goksøyr & Olstad, 2002). I følgje Xxxxxxx (2008) fekk småstadar idrettsmessige fortrinn ved å ha utdanningstilbod. Utdanningstilbod i Sogndal gjorde til at ungdomen kunne vere lengre i bygda, og bygda vart meir attraktiv for folk frå andre stadar. I oppgåva vår vil vi sjå på kva faktorar i dag som påverkar loka...
Sample 1

Related to Innleiing

  • Etterbelastning Kortholder kan etterbelastes for visse krav som har oppstått i tilknytning til hotellopphold, billeie eller lignende, dersom kortholder ved bestillingen av tjenesten eller avtalen med brukerstedet har akseptert dette eller blitt gjort oppmerksom på kortutsteders rett til slik etterbelastning. Dette gjelder også bestilte varer, tjenester reiseopphold eller lignende som ikke blir benyttet av kortholder. Slik etterbelastning skjer på grunnlag av avtalen om hotellopphold, billeie eller lignende og skjer uten at kortholder på ny avgir personlig sikkerhetsinformasjon eller signatur. Brukersteder i Norge er forpliktet til å gi/sende forhåndsvarsel til kortholder om etterbelastning som ikke skjer i umiddelbar tilknytning til bruken av betalingskortet.

  • Innledning I forbindelse med lønnsoppgjøret 1988, ble ordningen med Avtalefestet pensjon (AFP) etablert. Formålet var å gi ansatte i tariffbundne bedrifter muligheten til, etter nærmere regler, å fratre med førtidspensjon før oppnådd pensjonsalder etter folketrygden. Stortingets vedtak om ny alderspensjon i folketrygden fra 2010 (utsatt til 2011) forutsatte at øvrige deler av pensjonssystemet ble tilpasset den nye reformen. På denne bakgrunn ble LO og NHO i tariffoppgjøret i 2008 enige om at daværende AFP- ordning skulle avløses av en ny AFP- ordning tilpasset regelverket i den nye alderspensjonen i folketrygden. Partene har lagt til grunn Regjeringens standpunkt om at AFP videreføres i form av et nøytralt livsvarig påslag til alderspensjonen i folketrygden. Valgfritt uttakstidspunkt er i utgangspunktet fra 62 år, og de månedlige pensjonsutbetalingene reduseres ved tidlig uttak og øker ved senere uttak. Den nye AFP – ordningen kan kombineres med arbeidsinntekt uten at AFP-pensjonen avkortes. Med en slik utforming vil AFP, sammen med ny alderspensjon i folketrygden, bidra til å nå de sentrale målene for pensjonsreformen. Staten yter løpende tilskudd knyttet til AFP-ordningen til arbeidstakerne/pensjonistene tilsvarende halvparten av ytelsen fra arbeidsgiverne, eksklusive utgifter til kompensasjonstillegget som finansieres fullt ut av staten.

  • Inn– og uttreden av Sluttvederlagsordningen Tilsluttet Sluttvederlagsordningen blir bedriften fra det tidspunkt tariffavtale hvor Sluttveder- lagsbilaget til LO⁄NHO inngår, trer i kraft. Det påhviler den relevante tarifforganisasjon å foreta tilmelding og kontrollere at vilkårene for deltakelse er tilfredsstilt. Bedrifter som er blitt medlem må opprettholde sitt medlemskap så lenge betingelsene for medlemskap etter tariffavtalen er tilstede. Ved oppsigelse av tariffavtalen i tariffperioden gjelder premieplikten til Sluttvederlagsordningen likevel alltid ut tariffperioden. Dette gjelder likevel ikke frivillig tilmeldte bedrifter – jfr. pkt. 2.1, bokstav e – som kan tre ut med umiddelbar virkning. Premie betales frem til uttredelsesdato. Dersom vilkårene for deltakelse ikke lenger er oppfylt, påhviler det den relevante tariff- organisasjon umiddelbart å melde fra til Sluttvederlagsordningen. Xxxxxxxxxx tilmeldte bedrifter kan på eget initiativ tre ut av Sluttvederlagsordningen når de måtte ønske. I de tilfeller hvor bedriften er tilsluttet en arbeidsgiverorganisasjon skal denne anses for relevant tarifforganisasjon. For øvrig foretas tilmelding av den aktuelle arbeidstaker- organisasjon.

  • Reklamasjon. Tilbakeføring Bestrider kortholder å ha godkjent en betalingstransaksjon skal kortutsteder dokumentere at transaksjonen er autentisert, korrekt registrert og bokført og ikke rammet av teknisk svikt eller annen feil. Bestrider kortholder etter dette å ha ansvar for en betalingstransaksjon etter ansvarsreglene over, skal kortutsteder straks og senest innen utgangen av den påfølgende virkedagen tilbakeføre beløpet og erstatte rentetap fra belastningstidspunktet, forutsatt at kortholder setter frem krav om tilbakeføring uten ugrunnet opphold etter at kortholder ble kjent med forholdet, og senest 13 måneder etter belastningstidspunktet. Plikten til tilbakeføring gjelder ikke dersom kortholder skriftlig har erkjent ansvar for registreringen av transaksjonsbeløpet, eller kortutsteder har rimelige grunner til mistanke om svik og innen fire uker fra mottakelse av skriftlig innsigelse fra kortholder har anlagt søksmål eller brakt saken inn for Finansklagenemnda. Blir saken avvist av nemnda eller en domstol, løper en ny frist på fire uker, fra den dagen kortutsteder ble kjent med avvisningen. Plikten til tilbakeføring etter første avsnitt gjelder ikke for kortholders egenandel på kr 450, med mindre betalingskortet er brukt uten personlig sikkerhetsinformasjon. Tilbakeføringsplikten etter første og annet avsnitt gjelder heller ikke feilregistreringer på brukerstedet som kortholder selv burde oppdaget ved bruk av betalingskortet i forbindelse med betalingen for varen eller tjenesten. Slike reklamasjoner må rettes mot selgeren (brukerstedet). Kortutsteder påtar seg ikke ansvar for kjøpte varers eller tjenesters kvalitet, beskaffenhet eller levering, med mindre annet er bestemt i eller i medhold av lov eller følger av andre bestemmelser i denne avtale. Dersom kortholder mistenker at han er blitt utsatt for et straffbart forhold i forbindelse med registreringen av transaksjonen på betalingskortet, kan kortutsteder kreve at kortholder anmelder forholdet til politiet. Kortholder skal avgi skriftlig redegjørelse overfor kortutsteder om forholdene rundt enhver tapssituasjon. Dersom det etter tilbakeføring blir klart at kortholder likevel er ansvarlig for betalingstransaksjonen, kan kortutsteder foreta retting ved å gjenbelaste kreditten.

  • Sluttvederlagsordningen Styret kan bestemme at Sluttvederlagsordningens administrative oppgaver skal tillegges Slutt- vederlagsordningens administrasjon. Administrasjonen skal i tilfelle være sekretariat for Sluttvederlagsordningen og ivareta administrasjonen av Sluttvederlagsordningen. Administrerende direktør for Sluttvederlagsordningen skal være administrerende direktør også for Sluttvederlagsordningens administrasjon. Administrasjonen skal blant annet på Sluttvederlagsordningens vegne a) forberede sakene som skal behandles av styret, og øvrige organer for Sluttvederlags- ordningen, b) innkreve premier og egenandeler fra bedriftene, c) behandle og avgjøre søknader om sluttvederlag og i denne forbindelse kommunisere med bedriftene, arbeidstakerne og NAV, d) representere Sluttvederlagsordningen i utenrettslige og rettslige tvister med arbeids- takere, foretak, organisasjoner og andre, e) sørge for at rettigheter og plikter etter denne avtale oppfylles i tråd med hoved- organisasjonenes intensjoner. Styret kan gi fullmakt etter pkt. 9.5 til styremedlem eller ansatt i Sluttvederlagsordningens administrasjon. Bestemmelsene i pkt. 6.4 om taushetsplikt gjelder tilsvarende for Sluttvederlagsordningens administrasjon. Administrasjonens kostnader knyttet til Sluttvederlagsordningen dekkes av Sluttvederlags- ordningen.

  • Tilbakebetaling av urettmessig utbetalt sluttvederlag Dersom noen får utbetalt sluttvederlag som følge av at det er gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger eller at situasjonen har endret seg etter at søknaden ble innsendt, vil sluttvederlaget bli krevd tilbakebetalt.

  • Spesielle kontraktsbestemmelser Innhold 1 Samhandlingsprosess 3 2 Kvalitetssikring 3 3 Helse, miljø og sikkerhet (HMS) 4 4 Påslag for byggeplassadministrasjon og fremdriftskontroll av andre entrepriser (se NS 8406, pkt. 16) 6 5 Entreprenørens sikkerhetsstillelse 7 6 Spesielle krav i fremdriftsplanen 7 7 Regulering av tidsfrister for tunnelarbeider 7 8 Dagmulkt 7 9 Entreprenørens krav ved forsinkelser og mangler ved byggherrens leveranser 7 10 Prisregulering 8 11 Faktura 8 12 Heftelser 9 13 Faktura for sluttoppgjør 9 14 Grunnforhold/fjellforhold 9 15 Forbedringer og utviklingsarbeider 9 16 Xxxxx bestemmelser 10

  • Innleie av arbeidstakere Så tidlig som mulig, og før bedriften inngår avtale om å leie inn arbeidstakere i henhold til gjeldende regler i arbeidsmiljøloven kap. 14 (se §§ 14-12 og 14-13) skal omfang og behov drøftes med de tillitsvalgte, jfr. Hovedavtalen § 9-3 – 9-6.

  • Gjennomføring Prinsippene i Hovedavtalens kap. XI legges til grunn for lønnsutbetaling.

  • Alminnelige kontraktsbestemmelser Som alminnelige kontraktsbestemmelser gjelder NS 8406:2009 Forenklet norsk bygge- og anleggskontrakt.