Innleiing. Etter kommunelova §14-2 har kommunar og fylkeskommunar plikt til å vedta reglar for finansforvaltninga (finansreglement). Kommunelova § 14-13 angir bestemmelsar om finans – og gjeldsforvaltninga, rapportering og dokumentasjonskrav overfor avtaleparten. At kommunane skal forvalte finansielle midlar og gjeld på ein måte som ikkje inneber vesentleg finansiell risiko, blant anna slik at påløpte forpliktelsar kan betalast ved forfall, er teke inn i kommunelovas § 14-1, 3. ledd. Utover dette er det viktig at et reglementet er tilpassa den kompetanse og den ressursbruk som ein anser det naturleg for ein kommune å bruke på finans- og gjeldsforvaltninga. Forskrift 18.11.19 nr. 1520 om garantiar og finans- og gjeldsforvaltning i kommunar og fylkeskommunar kapittel 2 sett krav: • til innhaldet i finansreglementet • om kvalitetssikring av finansreglementet og rutiner for finans- og gjeldsforvaltninga • til innhaldet i kommunedirektørens rapportar til kommunestyret og fylkestinget. Kva reglementet skal innehalde er nærare omskrive i § 14-13: Før kommuner og fylkeskommuner inngår avtaler, skal de dokumentere overfor avtaleparten at avtalen ikke innebærer vesentlig finansiell risiko i strid med § 14-1 tredje ledd. Finansreglementet skal ivareta grunnprinsippet i målsettingane i kommunelova om å leggje til rette for ei forvaltning som gjev til tillit gjennom høg etisk standard og rasjonell og effektiv forvaltning av dei kommunale fellesinteressene. Gjennom plikta til å utarbeide et finansreglement er ansvaret for forvaltninga lagt til kommunestyret. I dette ligg at kommunestyret må ta stilling til kva som vil være tilfredsstillande avkastning utan vesentleg risiko, samt ansvaret for å følge opp forvaltninga av finansielle midlar og gjeld. Dei generelle krava er viktig for å bevisstgjere kommunane i høve risiko og eigarskap til forvaltninga av finansområdet. Det er lagt til grunn at det må gjerast lokale vurderingar av risiko og forsvarleg handsaming innan finansområdet, på same vis som for økonomiområdet. Reglene for kva finansreglementet skal omfatte, er avgrensa til å gjelde forvaltning av langsiktige og kortsiktige finansielle midlar, samt likviditet og gjeld. Lånte midlar skal over tid gi lågast mogleg totalkostnad innafor definerte krav til refinansieringsrisiko og renterisiko, medrekna behovet for føreseielege lånekostnader. Forbodet mot å inngå avtalar som fører med seg vesentleg finansiell risiko gjeld og for låneavtaler. Sjølv om alminnelige låneavtalar i seg sjø...
Innleiing. Fotball er ei stor idrettsgrein som vert utøvd over heile verda (Lesjø, 2008). Sentralt innan idretten er å sikre seg og vidareutvikle dei største talenta. Både nasjonalt og internasjonalt er fotball ein omfattande idrett og forretning som involverer mykje pengar, administrasjon, lokalitetar og anlegg, betalte trenarar og spelarar, og internasjonal utveksling av spelarar. Klubbar i ulike divisjonar har ulik profil på korleis klubben vert driven og korleis til dømes dei økonomiske vilkåra spelar inn. Likeins vil den historiske tradisjonen til ein klubb vere med å forme drifta i dag. Slik er det også med Sogndal Fotball. Sogndal idrettslag var danna i 1926. Framveksten av Sogndal Fotball har nær tilknyting til den øvrige samfunnsutviklinga i Sogndal. I 1972 fekk bygda Lærarskule og i 1986 starta Høgskulen opp idrett og administrasjon som studieretning (Yttri, 2008). I 1976 kvalifiserte Sogndal seg til Cup-finalen på Ullevaal Stadion. Spelarane var hovudsakleg frå Sogn og Fjordane og spelte til vanleg i 3.divisjon. Leiinga i Sogndal Fotball bestemte seg på 1980-talet at Sogndal skulle vere den klubben i Noreg som skulle vere best på talentutvikling (Husabø, 2013). I 1982 spela Sogndal for fyrste gong i 1.divisjon i fotball. Framover hadde laget ein lokal profil, og i ein seriekamp i 1990 var ni av tolv spelarar frå Sogn og Fjordane. Spelarar frå ni av dei 26 kommunane var representerte i ein seriekamp mot Hødd for Sogndal (Fretland, 1991). Sogndal Fotball har fram til dei siste åra prioritert å hente lokale spelarar framfor å hente spelarar frå andre områder av Noreg eller frå andre land. Slik sett har dei unge lokale talenta hatt med seg ein identitet på å vere frå Sogn og Fjordane, og dei held ved like denne identiteten ved å spele på ”Fylkeslaget”. Utviklinga av eigne spelarar resulterte i at Sogndal på 1990-talet var den norske klubben som leverte flest spelarar til dei aldersbestemte norske landslaga (Husabø, 2013) . Fotballen har frå 1980-talet vore ein maktfaktor i Sogndal. Identiteten som fotballbygd vaks fram, noko som samfunnsmessig viste seg ved at ein prioriterte idrettsanlegg framover skule, barnehage, samferdsel, bibliotek og samfunnshus (Goksøyr & Olstad, 2002). I følgje Xxxxxxx (2008) fekk småstadar idrettsmessige fortrinn ved å ha utdanningstilbod. Utdanningstilbod i Sogndal gjorde til at ungdomen kunne vere lengre i bygda, og bygda vart meir attraktiv for folk frå andre stadar. I oppgåva vår vil vi sjå på kva faktorar i dag som påverkar loka...
Innleiing. Bakgrunnen for rundskrivet er ILO-konvensjon nr. 94, om arbeidarklausular i offentlege arbeidskontraktar, som skal sikre like arbeidsvilkår uavhengig av nasjonalitet. Konvensjonen gjeld løn og arbeidsvilkår for arbeidstakarar som utførar oppdrag for statlege styresmakter og har som formål å sikre like arbeidsvilkår uavhengig av nasjonalitet. Noreg har ratifisert konvensjonen og har såleis ei folkerettsleg plikt til å syte for at innhaldet i konvensjonen blir etterlevd. I samband med utvidinga av EØS til 28 land, vart særleg skilnader i lønsforhold aktualisert. Regjeringa avgjorde difor å påleggje statlege etatar å følgje føresegnene i konvensjonen gjennom eit rundskriv.
Innleiing. Når statlege styresmakter sett bort arbeid, krev konvensjonen at kontraktane inneheld klausular som sikrar arbeidstakarane løns- og arbeidsvilkår, som ikkje er dårlegare enn dei som gjeld for same type arbeid innanfor same distrikt. I og med at kontraktklausulane skal gjerast gjeldande for underleverandørar og underentreprenar, må klausulane gjennomførast også i slike avtalar. Kravet om gjengs løn er kjerna i konvensjonen. Nedanfor er det gjort nærare greie for lønsvilkår og supplerande krav til oppdragsgjevarar og leverandørar etter konvensjonen.
Innleiing. Xxxxxx Eiendom, org nr. 917 290 814, er morselskap for følgende to selskaper: • Xxxx Xxxxxx Auto AS, org nr. 965 633 782 • Xxxxxx Last og Buss AS, org nr. 993 309 680 Alle disse selskapene er lokalisert i Haugesund. I tillegg til å være morselskap, driver Xxxxxx Eiendom med utleie av noen boliger. Xxxx Xxxxxx Auto driver med nybilsalg av Mercedes og Smart, og bruktbilsal. Salet gjelder både person- varebil og lastebil. Dei driv også merkeverksted for Mercedes. I forbindelse med verksteddriften drives det også med korttidsutleie av biler til verkstedkunder som erstatning for bil som er til reparasjon. Xxxxxx Last og Buss AS driver med detaljhandel og reparasjoner av lastebil og Buss. Dette er virksomhet som ikke drives av Bilholding og således ikke påvirkes av foretakssammenslutningen.
Innleiing. Vedlegg VIII
Innleiing. Som økonomistudent er eg interessert i korleis verksemder bør organisere seg og kva val dei bør ta med omsyn til sine målsettingar. Eg har difor forska på eit tema som kjem innunder dette. Eg ynskte å finne ut kva føretaksform som lønner seg med omsyn til skattebehandling. Eg har då fått innsyn i rekneskapen til ei verksemd som driv innan transportnæring, som eg må halde anonym i denne oppgåva. Dette temaet er svært dagsaktuelt, då det er viktig å vite korleis ulike verksemder bør tilpasse seg skattesystemet. Dette kan vere nyttig og interessant kunnskap å ha innsikt i når ein kjem ut i arbeidslivet, spesielt med omsyn til bedriftsrådgjeving.